Schüco har sammen med Vetrotech Saint-Gobain testet fasadesystemet FW 50+ FR 60 med Contraflam 60-3.
Det skandinaviske markedet opplever en økende etterspørsel etter store glassformater i EI 60-klassifiserte påhengsfasader, skriver Schüco i en pressemelding.
Derfor besluttet Schüco Norge og Vetrotech Saint-Gobain Nordic & Baltic, med H-Fasader Glassteam som utførende produsent, å planlegge og gjennomføre tester som kunne utvide eksisterende klassifisering: Utover større formater var muligheten til å benytte ulike oppbygginger av glasset samt å kunne erstatte glass med isolerte panelfelt viktige momenter i prosjektet.
Elementene ble planlagt etter standarden for påhengsfasader, EN 1364-3, som krever at fasaden prøves fra inn- og utside, og de ble i samråd med testlaboratoriet Efectis Nederland AS utformet for i størst mulig grad å kunne dekke opp ulike element- og glasstyper.
Grunnet pandemi-situasjonen kunne ikke H-Fasader Glassteam bli med til Nederland og delta i montasjen.
Med en godt forberedt forsendelse av delkomponenter ble denne i stedet ivaretatt av en lokalt basert Schüco fasadeentreprenør, og med støtte i Schüco- og Vetrotech-kolleger i Nederland.
Testene ble gjennomført 03.- og 04. november 2020 og de gikk begge over all forventning.
– Selv med svært gode forberedelser er branntester alltid risikosport. Vi hadde selvsagt tro på at dette skulle resultere i beståtte tester, men begge prøvingene overgikk med god margin hva vi hadde forventet, forteller Thomas Aasen, Schüco Norge.
Den første prøvingen med branneksponering mot fasadens utvendige side ble avsluttet først etter 100 minutter uten svikt i integritet og stråling, og med temperaturoverskridelse først etter 76 minutter.
Prøvingen mot fasadens innside ble avsluttet etter 76 minutter uten svikt i integritet og stråling. Isolasjonskriteriet ble overskredet etter 74 minutter.
Åpner for utvidete anvendelsesmuligheter
De gode resultatene har resultert i muligheten for en direkte anvendelse av enkelt- og isolerglass i formater inntil 1500 x 3000mm, samt tette paneler i veggfelt og ved dekkeforkant.
Solid overtid under begge prøvinger vil i tillegg åpne for utvidete anvendelsesmuligheter gjennom en EXAP-klassifisering (extended application of fire resistance test results).
Pilkington AviSafe™ er utviklet for å redusere antall fuglekollisjoner. Det unike UV-mønstrede belegget bryter ned speilbildet på glasset så fuglene kan se at foran er det et fysisk hinder.
Speilbildet av vegetasjon, himmel eller f. eks.andre bygg er villedende og kan resultere i fuglekollisjoner. Flyvende fugler kan ikke benytte visuelle grenser som vinduskarmer ol. for å se glassets plassering slik et menneske kan, skriver Pilkington i en pressemelding.
Fugler kan se lys i det ultrafiolette området, til forskjell fra mennesker. Derfor gjør belegget på Pilkington AviSafe™ glasset mer synlig for fugler, samtidig som det forblir estetisk tiltalende fra utsiden. Fra innsiden er belegget mye mindre synlig enn andre løsninger.
I en isolerrute benyttes glasset med belegget på side 1. Det vil si på utsiden av det ytre glasset. Dette gjør produktet så effektivt som mulig og forstyrrer speilbildet så fuglen ser at foran er det et hinder.
Funksjon og fordeler
Kan potensielt redde milliarder av fugler hvert år.
Glasset klarer testen som måler fuglens opplevelse når den flyr mot reflekterende overflater.
Opprettholder god gjennomsikt.
Estetisk utseende utenifra.
Belegget er knapt synbart innenifra i motsetninger til andre løsninger.
Tilgjengelig i opptil 6000 mm x 3210 mm.
Tykkelse: 4-10mm (12 mm kun på forespørsel)
Holdbart belegg, på 1 side.
Kan kombineres med andre produkter for å oppnå flere fordeler som energibesparing, solbeskyttelse, sikkerhet- og sikringsglass samt støybeskyttende glass.
Klarte WIN Testen
Pilkington AviSafe™ ble utfordret av Martin Rössler ved Hohenau fuglestasjon i Østerrike og klarte WIN testen – en prosess som nøyaktig måler oppførselen til fugler som flyver mot glassrefleksjoner.
Pilkington AviSafe™ vant også British Glass Innovative Solutions` prisen i 2018.
For Hardanger Glass og Lås (HGL) har de to Woodnest-hyttene vært et spektakulært, spesielt og spennende prosjekt. – Konstruksjonen er spesiell. Hvert glass er laget etter unike mål. Vi hadde utfordringer knyttet til hvordan vinduene skulle monteres, men det gikk overraskende bra, forteller glassmester Jostein Kaland i Hardanger Glass og Lås.
Tekst: Guro Waksvik Foto: Sindre Ellingsen
Trehyttene har en formidabel utsikt over Hardangerfjorden. Etter en anbudsforespørsel fra Røynstrand Entreprenører AS fikk Hardanger Glass og Lås oppdraget.
– Vi fikk ansvaret for glasset. Faglig sett er det vanskelig å gi garantier i et prosjekt der du ser at glassmontasjen kan by på problemer. Vi måtte ta forbehold, og det er ikke alltid like populært. Ryker det en glassrute, er det ikke så enkelt å skifte den. Helikopter og ti meter med stillas er dyrt, slår Jostein Kaland fast.
De store utsiktsglassene på 4,2 kvadratmeter og 145 kilo stiller høye krav til sikring av hyttene. Foto: Sindre Ellingsen
Hyttene er høyt oppe i hvert sitt tre, og det vil hele tiden være bevegelse. Været spiller en vesentlig rolle. Men også bevegelse innenfra. Er det to personer i hytta, vil du merke det så snart en av dem beveger på seg. Glasset skal tåle vibrasjoner i bygget.
– Det kan komme stormkast og annet ekstremvær inn i fjorden. Er ikke hyttene ekstra sikret da, kan det bli problemer med glassene. Spesielt de store utsiktsglassene i front. De er på 4,2 m² og veier 145 kilo, forteller glassmester Thor-André Aase.
Hytta er avstivet med wirer i treet. Noen står på hele året, og flere settes opp gjennom vinterhalvåret og ved varslet ekstremvær.
Utradisjonell montering
Det er 15 vinduer i hver hytte. Det er brukt standardglass i soverommet og på toalettet. Alle de andre målene er unike.
Det er flott utsikt til Odda og Hardangerfjorden. Foto: Sindre Ellingsen
– Det var en himla jobb å tegne og nummerere hver glassrute. Det er ikke 90 grader noe sted. Etter at Pilkington hadde levert tegninger gjorde vi et kontrollmål. Det viste seg at to av wirene til hytta var fjernet, så vi måtte gjøre alle målene på nytt, forteller Kaland.
Før monteringen ble glass og stillas fraktet opp med helikopter. Monterings-materiell og mindre verktøy ble båret opp i ryggsekkene til de spreke montørene. Da selve monteringen begynte, klaffet det godt med alle glassene. Alle glassene er montert fra utsiden.
– Den spesielle konstruksjonen gjorde at vi måtte finne en utradisjonell måte å montere glassene på. Vi brukte en god gammeldags løsning med Y-profiler i topp, slike som ble brukt på aluminiumssystemer før, sier Aase.
Faglig stolthet
Glasset dyttes opp og fuges. Klemlist og foring er av gummi. I hyttene er det vertikale ribber fra taket og ned. Glassene er limt fast mot ribbene på innsiden. I topp og i bunn er de skrudd fast. Glassene er limt slik det gjøres i busser.
– Vi har faglig stolthet og interesse, og ville gjøre vårt beste for å få det til. Det er et spennende prosjekt å være med på. Det var mange utfordringer, men vi fikk det til. Vi har hele veien hatt god dialog med arkitektene. De har kommet med forslagene, og bedt oss som fagfolk om å se på om det har latt seg gjennomføre, sier Aase.
Det er brukt 2-lags isolerglass med energibelegg og argon, glasset innerst er i laminert sikkerhetsglass.
Hardanger Glass og Lås (HGL) ble startet av Thor-André Aase i Odda i 2006. I 2011 overtok bedriften Ølen Glasservice, som har lokaler i Ølen. I dag er det totalt 10 ansatte. HGL er godkjent opplæringsbedrift. HGL leverer og monterer i dag alt innen glass, lås og beslag.
Bedriften disponerer egen kai og et stort kaiområde med enkel tilgang fra hovedveien.
Lageret inneholder verksted for glassarbeid og annet arbeid som krever gode arbeidsforhold. Bygget rommer også en stor hall for lager og er tilpasset truck. For spesielle prosjekter har HGL hele landet som arbeidsområde.
Fasaden i glass kombinert med shingel av kjerneved av furu gir de små skogshyttene et helt spesielt uttrykk.
I det nye hovedkvarteret til JM AB ønsket man å finne løsninger for solskjerming som går minst mulig på bekostning av dagslys og utsikt.
Tekst: Harris Poirazis, CEO ved Inform Design, og Erik Tideholm, prosjektleder JM.
Selskapet JM AB er en av Nordens ledende prosjektutviklere av boliger og boligområder. Nå skal de skal samle ansatte under ett tak på Solna, like utenfor Stockholm.
JMs nye hovedkvarter Karlbergs Strand. Foto: JB
Prosjektet har fått navnet K1 Karlbergs Strand, og er på 30 000 kvadratmeter inkludert garasjer. Den seks etasjer høye bygningen vil få LEED Platinum-sertifisering. Et godt inneklima og mye dagslys har stått høyt på prioriteringslisten.
Noen av fasilitetene ellers er eget treningssenter, eget padleanlegg, et taklandskap med utendørs sauna og yoga samt en restaurant. I samarbeid med fasadeentreprenøren UPB og Wingårdhs Architects har over 80 aktører vært involvert i å utvikle smarte løsninger for bygget. Inform Design er rådgivere innen fasader, bygningsfysikk og inneklima, og har bidratt til å finne løsninger for dagslys og solskjerming.
Fordeler og ulemper ved bruk av klart glass
Klart glass slipper inn mye lys, og i teorien vil utstrakt bruk av klart glass i en bygning føre til gode dagslysforhold.
Det er ikke alltid dette stemmer like godt i praksis. Bruk av klart glass med høy lystransmisjon vil kunne bety:
Høyt innslipp av dagslys medfører økt soleksponering.
Økt soleksponering fører til hyppigere bruk av solskjerming (innvendig eller utvendig) for å unngå overoppheting.
Hyppigere bruk av innvendig solskjerming gir mindre dagslys, spesielt i årstider med et høyt dagslyspotensial.
På solrike dager vil behov for hyppigere bruk av innvendig solskjerming redusere utsikten.
Konsekvenser
I stedet for å levere et bygg med godt dagslysinnslipp og gode utsiktsforhold, kan man ende opp med et bygg der den innvendige solskjermingen stadig er i bruk.
Det oppstår et avvik mellom den arkitektoniske hensikten og de reelle ytelsene, og man ender opp med et bygg med lavere kvalitet enn forventet.
1 av 6
Figur 1: Klart glass gir høy soleksponering.
Figur 2: Klart glass kan føre til økt bruk av innvendig solskjerming.
Figur 3: Godt dagslysinnslipp når innvendig solskjerming ikke er i bruk.
Figur 4: Redusert dagslysinnslipp ved bruk av solskjerming.
Figur 5: God utsikt når innvendig solskjerming ikke er i bruk.
Figur 6: Bruk av solskjerming vil redusere eller blokkere utsikten.
Fast utvendig solskjerming
Fast utvendig solskjerming vil gi delvis skjerming av fasaden. Hvor stor denne effekten er avhenger blant annet av i hvilken retning fasaden er plassert, og utforming og størrelse på installasjonene.
På K1 var hensikten med fast utvendig solskjerming å redusere bruken av innvendig solskjerming (Figur 9).
For å teste ut dette lagde man en fysisk modell i et materiale med en lys farge og
55 % refleksjon (se Figur 7).
1 av 5
Figur 7: Modell av fasaden
Figur 8: Uten fast utvendig solskjerming er det behov for innvendig solskjerming.
Figur 9: Fast utvendig solskjerming vil redusere bruk av innvendig solskjerming.
Figur 10: Enkel fasade.
Figur 11: Fasade med fast utvendig solskjerming.
Korrekt modellering
Det finnes ulike programmer man kan bruke for å beregne solens ytelser på fasaden time for time. For en plan fasade er dette en ganske enkel beregning (Figur 10).
En mer avansert fasade som for eksempel en dobbeltfasade, eller en fasade med fast utvendig solskjerming (Figur 11), stiller større krav til programvarens evne til korrekt modellering. Her kan ulik programvare gi varierende resultater.
Nøyaktig gjengivelse er også viktig for å få korrekte beregninger av bygningens kjølebehov.
Eksakte beregninger
Fast utvendig solskjerming vil gi ulike deler av vinduet skygge i løpet av en dag.
Et eksempel på dette er Figur 12. De fire røde prikkene illustrerer beregninger basert på sensorer på vinduet.
Figur 12: Beregninger basert på sensorer på vinduet.
I en slik simulering vil man få resultater som viser både overdreven bruk av solskjerming og mangelfull solskjerming, alt etter hvilket tidspunkt det er på dagen.
For å forutsi solstrålingen time for time bruker Inform Design metoden «Dynamic Thermal Modelling» som også tar hensyn til bygningens geometri.
For å få mest mulig presise testresultat inkluderes også meteorologiske data i modellen. Denne metoden har vist seg å redusere avvikene mellom simuleringer og reelle ytelser.
Figur 13 viser forskjellen på bruk av solskjerming basert på transmittert solinnstråling kontra tilfeldig solinnstråling.
Dagslys og solskjerming i atrium
I K1-bygningen er det et atrium som strekker seg fra første til sjette etasje. Øverst er det et glasstak med solbeskyttelsesglass som bidrar til lys og varme i rommet. For å unngå overoppheting, men samtidig tillate godt med dagslysinngang testet man ut hvilken type solbeskyttelsesglass som best vil innfri kravene.
Lufttemperatur ved ulike nivåer
Å lage en korrekt modell av et atrium kan være en kompleks oppgave.
Figur 14: Innendørs lagdeling av lufttemperatur for årets varmeste time. Real-life scenario fra 11. juni kl. 14.00.
For å velge hvilken type solbeskyttelsesglass som skal brukes må man ta hensyn til (a) laginndelingen av temperaturen i de ulike etasjene, (b) luftutveksling mellom atriet og de tilstøtende områdene og (c) konsekvens av den direkte solstrålingen. For klart glass vil slippe inn mye dagslys, men kan forårsake overoppheting.
For mørkt glass eller glass med høy refleksjon vil gi god kontroll på solinnstrålingen.
Samtidig vil det slippe inn mindre dagslys av god kvalitet, noe som reduserer fordelene ved glasstaket.
1 av 6
Figur 15: Laginndeling av temperaturen (høyere temperatur i de øverste etasjene enn i de nederste)
Figur 16: Luftutvekslingen vil gå i begge retninger i de tilstøtende områdene.
Figur 17: Solinnstrålingens innvirkning på tilstøtende områder.
Figur 18: Operativ temperatur i 6. etasje.
Figur 19: Operativ temperatur i 5. etasje.
Figur 20: Operativ temperatur i 4. etasje.
Risiko for overoppheting
I løpet av dagen vil soleksponeringen gjennom takvinduet varme opp luften i atriet og i de tilstøtende områdene.
Figur 18, 19 og 20 viser den operative temperaturen (frekvens av operativ temperatur høyere enn 28 °C) i de tilstøtende områdene for fjerde, femte og sjette etasje. Som forventet øker effekten av solinnstrålingen i de øverste etasjene. Når man tar høyde for økt lufttemperatur, øker risikoen for overoppheting. I disse områdene ble det derfor anbefalt lokal solskjerming.
Potensielle dagslysfordeler
For å se hvordan de ulike solbeskyttelsesglass vil påvirke dagslysinngangen i de ulike nivåene i atriet, ble det foretatt sammenliknende analyser. Figur 21 viser dagslysfordelene ved å bytte ut et trelags solbeskyttelsesglass 50/22 med lav lystransmisjon, med et trelags solbeskyttelsesglass 60/28 med høyere lystransmisjon.
Et klarere glass gir større dagslysfordeler, og anbefales dermed, så fremt dette ikke bidrar til økt risiko for overoppheting i atriet og de tilstøtende områdene.
Figur 21: Relativ DA 100-økning når man går fra trelags solbeskyttelsesglass 50/22 til 60/28.
Fakta Inform Design
Etablert i 2017
Rådgivere innen fasader, bygningsfysikk og inneklima
Utleiehyttene Woodnest ligger i et bratt terreng like utenfor Odda sentrum. Foto: Sindre Ellingsen
De to små Woodnest-hyttene i hvert sitt grantre 4-5 meter over bakken, vekker stor oppmerksomhet. Ved å la glasset følge konstruksjonen rundt hele hytta, blir opplevelsen av å bo høyt oppe i en trekrone helt spesiell.
Tekst: Guro Waksvik Foto: Sindre Ellingsen
Glass kombinert med shingel av kjerneved av furu gir de små skogshyttene et særegent uttrykk. Noen mener de likner på en kongle, andre sier de minner mer om en ugle med fjær.
– Opprinnelig var vårt viktigste motiv et stort frontvindu med utsikt. Underveis i prosessen da den radielle konstruksjonen kom på plass, ble konseptet endret. Vi valgte å la glasset følge konstruksjonen rundt hele hytta. Det gir godt utsyn over skogen i alle retninger, forteller seniorarkitekt Dag Strass i arkitektfirmaet Helen & Hard i Stavanger.
Glasset følger konstruksjonen rundt hele hytta. Foto: Sindre Ellingsen
I konseptet ble det viktig å finne et slankt og karmløst fasadesystem som kunne festes inn i og tilpasses treribbene uten å forstyrre det visuelle uttrykket.
– Vi hadde et innledende møte for å høre glassmesterens anbefalinger om systemer og detaljer før vi valgte løsninger.
I et prosjekt hvor det meste er helt nytt, er det mange utfordringer. Det var en vanskelig konstruksjon å finne en god løsning på. Hvordan skulle man klare å ta alle kreftene fra hytta ned i ett enkelt og ganske slankt tre. Design- og arkitekturmagasinet Dwell kåret nylig Woodnest-hyttene til vinneren av kategorien «small spaces» i en årlig designkåring. Dwell er et av de viktigste designmagasinene i det amerikanske markedet, med omtrent en halv million unike månedlige brukere.
– Veldig hyggelig. Det er alltid stas med priser og anerkjennelser, sier Strass.
Komplisert konstruksjon
Byggherre Kjartan Aano hadde en idé om å få satt opp noen trehytter for utleie, og kontaktet arkitektene i Helen & Hard.
– Han har en lidenskapelig interesse for trehytter. Da han kontaktet oss, hadde han allerede sett seg ut hvilke trær han ønsket å bygge i.
Hyttene er bygget rundt stammen på et grantre, flere meter over bakken. For å klare å realisere prosjektet ble det konstruert et stålrør med større diameter enn stammen. Stålrøret ble delt i to, satt sammen igjen rundt stammen og spent fast med wirer samt til gangbroen omtrent ved hyttas gulvnivå.
Stålrør og wirer har vært viktig for konstruksjon og forankring av hyttene. Foto: Sindre Ellingsen
– Det vil si at vi har en helt stiv «ryggrad» i hytta, som hele trekonstruksjonen er festet i. Treet kan faktisk svaie litt inne i stålrøret. Det løser også tettingsproblematikk, slik at rennende vann langs stammen og kald luft kan flyte fritt inne i røret.
Shingelen er produsert av NoLimitation, et selskap arkitektene i Helen & Hard ofte samarbeider med.
– De gir en meningsfull arbeidshverdag til mennesker som har hatt utfordringer med rus, psykiatri eller kriminalitet, forteller Strass.
Flere hytter under planlegging
Hyttene ligger i bratt terreng, omtrent 30 minutters gange fra Odda sentrum. For å sikre hyttene er det i tillegg til flere permanente wirer, lagt til rette for å sette opp ekstrawirer for vintersikring og ekstremvær.
– Det er også spesifisert en maks vindstyrke hvor det er lov til å ha folk boende der.
Et prosjekt som ligger såpass utilgjengelig til medførte at byggeprosessen, med mye tidkrevende håndverk, tok lengre tid enn forutsatt. Saksbehandling og byggemelding ble en utfordrende og langvarig prosess som tok et år.
– Jeg er veldig fornøyd, og var så heldig å være en av de første som fikk overnatte i en av hyttene. Det var en unik opplevelse og en helt spesiell stemning. Både intimt og varmt, samtidig som det er god kontakt med den spektakulære naturen omkring, forteller Strass.
Vekket oppsikt
Hyttene har vært en suksess, og utleie har gått over all forventning. Hyttene har vekket oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi synes det er veldig kjekt at en liten aktør som satser på noe helt nytt, og som gjennomfører det så skikkelig, får uttelling for pågangsmot og standhaftighet.
Planleggingen av to nye hytter starter i februar. Noen av prinsippene fra de første hyttene skal videreføres. Men i utgangspunktet ønsker arkitektene å lage en helt ny design.
Glasstak må jevnlig vedlikeholdes og rehabiliteres. Foto: Adam Stirling
Nils Torps «sentralhaller» var med å starte en arkitektonisk trend der tilgang til dagslys ble skapt gjennom bruk av store overlysarealer. Glasstakene fikk sin renessanse og utbredelsen er blitt omfattende i moderne arkitektur. Parallelt er behovet for rehabilitering økende.
Tekst: Harald Aase Foto: Adam Stirling
Eiendomsmassen består av både godt vedlikeholdte og velfungerende 30 år gamle glasstakkonstruksjoner og glasstak som lekker som en sil. I begge tilfeller krever takene vedlikehold og rehabilitering.
Prosjektleder for fasader og tak i Glass og Fasadeforeningen, Hans Olav Meen Nilssen, har lang erfaring og han kjenner mange av de store byggeprosjektene i Norge. Han trekker frem Royal Garden i Trondheim som godt eksempel på bygg med varige og gode glasstak.
– To gode eksempler som viser at jevnlig tilsyn og vedlikehold av drenskanaler og utvendig tetting påvirker levetiden på glasstak og fasade, sier Nilssen.
Royal Garden har tre store glasstak over sine karakteristiske glassgårder. I 2014 ble det konkludert med at tak- og fasadesystemet fra 1984 holdt tett og for øvrig var i god teknisk stand. Dog var det behov for å bytte ut flere punkterte glass. Byggeier bestemte seg likevel for å oppgradere bygget. Bytte fra 2- til 3- lags glass medførte vektøkning og behov for å montere nytt profilsystem på eksisterende bæreprofil. Man har bevart det arkitektoniske uttrykket, men samtidig fått betydelige energigevinster.
– Produktutvikling og moderne byggtekniske krav er selvsagt med på å bidra til at rehabiliteringstakten og -behovet øker. Det ser vi blant annet på PwC-bygget i Oslo. Men vi minner om at alle glasstakene fra 1980- og 1990-tallet må etter hvert rehabiliteres. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot både rehabilitering og prosjektering av glasstak, mener Nilssen.
Fagansvarlig i Glass og Fasadeforeningen, Hans Olav Meen Nilssen, har bidratt som uavhengig konsulent for Morten Torp og Elverhøy Aluminium og Glass sitt arbeid med å rehabilitere glasstak på VG-bygget i Oslo. Foto: Adam Stirling
Årsaker til lekkasje i glasstak
Glasstak er generelt konstruert for å drenere vannet i to nivåer.
Hovedvekten av vannet dreneres av takets overflate og ledes videre ned på tilstøtende tak via tilkoblet beslagsløsning. Noe vann vil imidlertid finne veien forbi utvendige gummipakninger og butylforsegling. Dette skal fanges opp av takets innebygde kanalsystem og ledes ut på eget drensbeslag eller membran.
Vannlekkasjer i glasstak kan oppstå av flere årsaker. For eksempel manglende fokus på faglige og materielle grensesnitt, krevende prosjektering, og manglende vedlikehold og aldrende pakninger eller forseglinger.
Feil i grensesnittet
Feil utførelse i grensesnitt mellom fag og materialer er en betydelig kilde til lekkasjer. Ved bruk av aluminiumssystemer i taket beskriver systemleverandørene at PVC, som er et dødt materiale, skal benyttes til utfylling der profilen grenser til tilstøtende konstruksjon eller bygningskropp.
Treverk har blitt benyttet og ofte valgt som et alternativt materiale til utfylling. Treverk er som kjent ikke et stabilt materiale og vil ved uttørring gi for lite press mot klemlist og det kan derfor føre til lekkasjer.
Manglende dialog om komponenter og grensesnitt mellom fagene taktekker, blikkenslager og fasadeentreprenør utgjør også en risiko.
Når fasadeentreprenøren er ferdig med montasjen overlates byggeplassen til taktekker og blikkenslager, som sitter igjen med viktige tilslutningsarbeider. Her skal man velge fugemasser og beslag som er kompatibelt med fasadeentreprenørens materialer.
Glasstak tettet med fugemasse og nye beslag gir i beste fall en midlertidig tetting, men i verste fall tettes drenssystemet. Dermed påføres de innvendige drenskanalene en høyere belastning enn hva de er beregnet for. Kunnskap om prinsippene for oppbygningen av disse systemene er derfor grunnleggende for et vellykket resultat.
Krevende prosjektering
Tidligere produserte man tak i større grad etter manuell prosjektering og produksjonsutstyret hadde begrensninger i hva som kunne flyttes fra tegnebrettet, og inn i automatiske produksjonssystemer.
Glasspartier og bygningsdeler kunne få andre dimensjoner eller form enn hva som er direkte dokumenterbart i forhold til byggtekniske krav. Detaljene i enkelte løsninger burde kanskje aldri vært gjennomført.
I dag prosjekteres og produseres glasstak i hovedsak ved hjelp av digitale hjelpemidler. Være seg systemer for prosjektering (CAD), men også gjennom selve produksjonen med CNC- styrte maskiner. Denne teknologien har økt presisjonen, men også søkelyset på detaljer i løsningene. Dette har ført til at tak i større grad i dag blir levert med en høyere kvalitet enn tidligere. Likevel er det behov for et tverrfaglig samarbeid i tidlig fase, slik at utfordringer kartlegges i prosjekteringsfasen.
Vedlikehold og ettersyn
Levetiden for et isolerglass er 30-40 år. Aluminium holder gjerne enda lenger. Forutsetter vi at både prosjektering og montering er utført forskriftmessig, kan ordinært tilsyn og vedlikeholdsarbeid sikre glasstaket betydelig levetid. Etter bygge- og montasjearbeid kan det ligge igjen spon og annet avfall. Løv og støv fra omgivelsen er også en forurensende faktor. Tilsyn med glasstaket hvert annet år, der man rengjør og reparerer aldrende pakninger og forseglinger, kan forhindre at disse blir skadet av avfall og smuss.
Både under rehabilitering og vedlikehold er målet å bringe glasstaket inn under de systembetingelsene som det er beregnet for. Dette er i seg selv logisk, men likevel ser vi ofte at det, ofte uvitende, syndes mot dette gode prinsipp.
Tretten glasstak på VG-bygget i Oslo er tettet og fungerer nå under alle værforhold. Foto: Adam Stirling
KLP Eiendom tok tak
KLP Eiendom eier VG-bygget i Oslo sentrum som til sammen har 13 glass- tak i ulik utforming. Lekkasjer fra glasstakene har tiltatt de senere årene og det ble i 2020 gjennomført omfattende rehabiliteringsarbeid.
– Lekkasjene har vært forsøkt utbedret flere ganger. Det er blitt gjort flere «brannslukkingsforsøk» gjennom årene. Slike kortsiktige løsninger har egentlig gjort problemene større. Derfor bestemte vi oss for å gå grundigere til verks. Vi ønsket å benytte en uavhengig konsulent til å bidra, og vi gjorde en avtale med Hans Olav Meen Nilssen i Glass og Fasadeforeningen. Tilgang til fagfolk med kunnskap om systemer og komponenter er avgjørende for et godt resultat, sier prosjektleder i KLP Eiendom, Erik Skjønhaug.
For å avdekke hvorfor lekkasjene har oppstått, ble alle beslag, dekklokk og klemlister fjernet.
– Nilssen og Elverhøy Aluminium og Glass fant dermed årsakene. Alle skjøter og fuger ble renset og fuget på nytt. Røyk- og ventilasjonslukene i glasstaket viste seg å være et problem, og der fant man en betydelig del av lekkasjene. Nå er alle 13 glasstakene endelig tette. Samtidig har vi fått med oss en god dose erfaringer, som vi kan bruke når vi skal rehabilitere andre av våre eiendommer, sier Skjønhaug.
Tips for tette tak
Morten Torp og Jan Remy Taaje i Elverhøy Aluminium og Glass AS har ledet arbeidet med å tette lekkasjer og forebygge nye problemer. Selskapet er ikke ukjent med tak som lekker.
– Det siste året har vi vært involvert i flere oppdrag med rehabilitering av gamle glasstak. På generelt grunnlag kan vi si at utfordringene ofte handler om at detaljer i leveransene av taket i utgangspunktet ikke har blitt gjennomført på en tilfredsstillende måte.
– Ved flere anledninger har vi også mottatt rapporter fra diverse konsulentselskaper som påpeker symptomene, kartlegging av vanninntrengning og så videre. Vi har også ved gjentatte anledninger mottatt budsjett på hva det skal koste å tette tak, uten at årsakene til hvordan lekkasjene har oppstått er beskrevet.
– For å kartlegge utfordringene starter vi derfor med å gjennomføre en ny prosjektering av disse glasstakene. Dette er et møysommelig arbeide som må gjennomføres av fagfolk med kunnskap om systemene.
– Vårt tips til alle som skal rehabilitere glasstak er at det blir satt av tid til prosjektering og at denne blir utført nøye. Gjerne i samarbeid med uavhengige organisasjoner som Glass og Fasadeforeningens avdeling for tak og fasade.
– Videre er det viktig at man bruker folk med erfaring og kompetanse slik at man sikrer at utførelse også blir gjennomført etter systemtegninger, men også at tidligere toleransekrav blir sjekket og verifisert gjennom arbeidene. Ofte dukker det opp nye problemstillinger underveis i rehabiliteringsarbeidene som ikke nødvendigvis er synlig ved befaring. Det er viktig at dette identifiseres som feil/avvik på tidligere leveranse og krever utbedring. For å klare å identifisere disse avvikene kreves det kunnskap om systemene, sier Jan Remy Taaje.
Innos har utviklet en unik teknologi som kobles i parallell med inverteren og kan sende energi til taket som igjen smelter snøen. Foto: fusen.no
Solceller og solcellepaneler kan smelte snø på tak. Teknologien løser problemene med at tung snø er til fare for at bygg kollapser, samtidig som taket kan utnyttes til kortreist fornybar energiproduksjon. Teknologien er utviklet av INNOS og har navnet Weightwatcher.
Norske tak og bygg er ikke alltid så solide som vi liker å tro. I 2014 monterte FUSen det første store takmonterte anlegget i Norge, hos ASKO Øst. Prosjektet var et pionerarbeide for norsk solbransje. I prosjektet var snølasten for bygget en av problemstillingene, og der ble løsningen å ikke fylle taket for tett med solceller, men i stedet ha soner mellom radene slik at snørydding er mulig når det kreves. ASKO Øst tak
En full utbygging av takene, hvor taket kan fylles fullt med solceller til tross for at bygget er dårlig dimensjonert, er en bedre løsning. ASKO Norge ønsket en slik løsning, og det første fullskala pilotprosjektet med solceller med integrert snøsmelting kan sees her.
Flere anlegg har fulgt, og her er film fra driften av anlegget hos Downtown kjøpesenter i Porsgrunn. Anlegget startet opp i 2019.
Snømåking på tak er en jobb man helst vil unngå. Mange mann i arbeid, Mye gåing fram og tilbake, snøskuffer med skarpe kanter, og kanskje snøfresere på taket er ikke en god løsning.
Risiko for skader på taket er høy, og HMS for slikt arbeide er også en utfordring. I filmen fra åpningen (ovenfor) ser man at en bryter vris om, og det er en løsning som er mye bedre enn å måke.
Utviklingen av snøsmelteteknologien er gjort av Innos, og FUSen er Innos sin norske partner. Produktene fra Innos leveres også i andre land via partnere.
Kundens forventninger til snøsmelting med solceller
Gode utviklinger av produkter starter med å ta utgangspunkt i kundens problem. De 5 viktigste målene ble identifisert som:
Fjerne snø på taket
Løse vektproblemet av snøfall relatert til underdimensjonerte bygg
Bli kvitt smeltevannet fra taket
Være enkelt i bruk
Ha kontroll over vekten på taket
I tillegg til å oppfylle disse målene skal også andre forhold håndteres:
Investeringskostnadene skal være lavest mulig
Høyest mulig inntekt i form av energiproduksjon fra solenergianlegget
Pålitelig i drift, lang levetid, og lavest mulig driftskostnader
Garantiene for solcellepanelene (25 år) skal være som vanlig.
Fra starten av var det klart at alle kravene skulle oppfylles for å ha en løsning som er god nok.
Funksjonen i snøsmelting med solceller
Kjernefunksjonen er å kunne veksle mellom å produsere solenergi og å smelte snø.
Når lys treffer solcellepanelene produserer anlegget energi fra sola, slik som alle solenergianlegg fungerer.
Det spesielle er at Innos sin teknologi kobles i parallell med inverteren og kan sende energi til taket som igjen smelter snøen. Denne teknologien er unik.
Kjernefunksjonen i anlegget er et resultat av en betydelig FoU innsats, og i tillegg kommer arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre alt som skal til for at kundene skal få alle sine forventninger oppfylt. Her i denne bloggen skal utviklingen av kjernefunksjonen i snøsmeltingen beskrives.
Innos lab utvikling av snøsmelting
Hovedtrinnene i utviklingen har vært fokusert på å sikre kvalitet for kunden, og at man kan vite at anlegget skal fungere som planlagt i virkelig drift.
Bildet viser et solcellepanel som var dekket av snø, og etter en tid hvor energi er blitt tilført så har snøen smeltet og panelet kommer fram. Her ser vi at kjernefunksjonen kan fungere.
Etter å ha sett at snøsmeltingen fungerer er tiden inne for å teste under tøffere forhold. Anlegget skal også kunne smelte større snølaster.
En test med store snømengder gir god tilbakemelding og interessante målinger. Erfaringene fra test og målinger var viktige å få med seg videre i utviklingen.
Et solcellepanel er mekanisk robust men er også en avansert elektrisk konstruksjon, med teknologi og kvantemekanikk hvor det krevdes en Einstein for å forstå alt. Energiproduksjonen fra anlegget skal ikke ta skade og derfor undersøkes også alle de små elektriske komponenter og ytelser på alle nivåer.
Her måles det i klimakammer.
Paneler vil oppleve alt av værforhold, både med og uten is. Mange parametre og sensitiviteter måles og vurderes.
Etter at hypotesen om at solceller kan benyttes for snøsmelting er bekreftet, går Innos i gang med en kritisk aktivitet – sjekke at panelene tåler belastningen.
Her undersøkes panelene med fotoluminescens (FL). De felter og nyanser man ser undersøkes nøye for å sjekke at ingen endringer oppstår og at alle toleranser er som før.
Etter fotoluminescens benyttes infrarøde bilder for å kvalitetssikre varmeutviklingen og aller viktigst, å sikre at ingen deler risikerer å utvikle mer varme enn de tåler.
Når både FL og IR bildene viser at alle forhold er som forventet så kvalitetssikres energiproduksjonen ved å kjøre paneler i en flash-test, hvor effektiviteten til panelet måles. Her skal det ikke være endringer før og etter.
I ovenstående tester og kvalitetssikring pågår et kontinuerlig arbeide for å etablere gode driftsforhold og parametre som gjør at kundens ønsker oppfylles, samtidig som kjernefunksjonen kvalitetssikres.
Når alt er funnet å fungere som forventet, så er tiden inne til å sikre repteterbarheten. Man kan risikere at de paneler som er benyttet i utviklingen ikke var representative og derfor gjentas alle tester på et større antall solcellepaneler.
På dette tidspunkt er Innos sikker på at kjernefunksjonen fungerer. For kunder og partnere, som FUSen, er det viktig å få ytterligere bevis. Derfor engasjeres ekstern FoU for å teste at panelene ikke tar skade når Innos’ utstyr og driftsprosedyrer benyttes. Flere av de ledende produsentene av solcellepaneler gjør egne tester, og bekrefter de resultatene som Innos har.
Når FoU arbeidet på Innos Lab er utført og eksterne sertifiseringer er gjort, så testes anlegget i en fullskala pilot.
Norske og internasjonale universiteter og institutter har vært med i arbeidet.
NMBU, Professor Thies og hans team, har vært spesielt aktive for å teste ut og bekrefte funksjonene. Deres spesialkunnskap om snø og is har vært helt sentral for forståelsen. Med dem har også Universitetet i Innsbruck engasjert seg i arbeidet. Forskningsartikler internasjonalt er publiserte.
IFE og UiO har også studert teknologien nøye. Interessen for løsningene har resultert i en artikkel i Dagens Næringsliv om teknologien.
Internasjonal solenergipresse er også begeistret. PV Magazine er velrennomert både i Europa og globalt, og ga løsningen Gull-plassering. Det er første gang et skandinavisk produkt vinner en slik pris.
I tillegg til utviklingen av kjernefunksjonen kreves det at man utvikler systemet, skaper en god driftssituasjon for kunden, og sikrer kvalitet.
Systemutvikling – Utviklingsløp nr 2
Samspillet mellom alle funksjoner ivaretas av systemutviklingen. Utviklingsløpet er like omfattende og viktig som utviklingen av kjernefunksjonen. Fokus er på kunden og på brukergrensesnittene, slik at anlegget er godt å bruke for de som driter bygget.
Integrasjonen mellom snøsmelting og solenergiproduksjon sikrer at anleggene spiller sammen.
På både AC og DC sidene av anlegget utvikles en robust elektroinstallasjon som håndterer høye effekter i anlegget
Integrasjonen mot styring og driftssystemet i bygget gjør at operatørene i bygget kan ha kontroll over anlegget i sitt eksisterende oppfølgingssystem.
Komplett styring av alle forhold på taket gjør at det er trygghet for at alle områder smeltes og at varmekabler og sluk fungerer som ønsket
Smeltevannet fra anlegget skal være under kontroll slik at ikke issvuller oppstår.
Kartlegging av driftssituasjoner – Utviklingsløp nr 3
Driftssituasjonene setter krav til prosjektering av anlegget. Alle anlegg har de samme grunnkomponenter som benyttes og samtidig gjøres design som er tilpasset hvert enkelt bygg.
Lokale forhold for snømengder varierer. Derfor sjekkes snøstatistikker for området og prosjekteringen sikrer at anlegget dimensjoneres riktig for området
Snøhastighet, og hvor ofte store snømengder oppstår inngår i prosjektering
Takkonstruksjonen undersøkes, så de riktige krav settes og oppfylles.
Konstruksjonen skal ikke utsettes for krefter som ikke tåles.
Smeltesoner i bygget bestemmes. Eventuelle problemer med skjevlast og oppbygging av snøfonner skal kontrolleres.
Kvalitet i totalsystemet – Utviklingsløp nr 4
Anlegget er en installasjon som er en del av bygget og oppfyller en viktig funksjon for bygget. Derfor har driftssikkerhet og funksjon gjennomgått et utviklingsløp fra de små tester og fram til komplette storskala anlegg.
Utviklingen og erfaringene strekker seg nå over 7 år.
Eksterne tester og sertifisering av paneler og driftsmetodikk er utført
FoU institusjoner har vært involvert underveis i utvikling og test
Fullskala pilotanlegg i drift fra 2016, og siden da har tester og utvikling fortsatt
I dag er det 6 anlegg i drift (4 i Norge og 2 utenfor) og etter flere gode vintersesonger har anleggene vist sin pålitelighet og driftssikkerhet
Anleggene oppfyller alle de forventninger som er satt fra kundene.
Erfaring fra snøsmelting med solceller
Snøsmelteanlegget hos Downtown Kjøpesenter ble åpnet i 2019. Her er film fra åpningen.
Nå, i 2021, har det gått 2 år med driftserfaringer.
Downtown er det største anlegget som er bygget med snøsmelting. Her er et gammelt bygg som er endret til å være et kjøpesenter. Det gir spesielle driftsforhold for bygget, og et eksempel er håndteringen av snølasten.
Bildet viser situasjonen når 1 av 4 soner er smeltet. For dette bygget på dette stedet så er en slik oppdeling dimensjonert til å håndtere de forhold som kan oppstå.
Snøvekter er monterte og gir oppfølging av vekten på taket.
Elektromontasjen omfatter alt som skal til for å ta i mot energiproduksjonen og for å levere energi til tak for smelting.
Effekten fordeler seg med 420 kW smelting med solceller og 80 kW smelting med varmekabler. Varmekablene benyttes på noen deler av taket hvor solcellepaneler ikke ble benyttet.
Før en slik installasjon gjøres et betydelig og detaljert arbeide for å sikre at anlegget kan løse de utfordringer som bygget står overfor med snølast.
VIktig for kjernefunksjonen er å dimensjonere for energi og effektbehov, sett opp i mot den snømengden som skal smeltes og hvilket tempo som er nødvendig.
Anlegget benyttes hyppig, og i dagene 10-12 mars 2021 kom et heftig snøfall over området.
På under et døgn falt det opp til 80kg/m2 på bygget.
For driftsavdelingen i bygget er det slike situasjoner som de nå er godt forberedt på. De har overvåkning av snøvekten på taket, de får meldinger fra anlegget når vekten går over visse pre-definerte grenser, og kan enkelt smelte ned ved å vri om på en bryter.
Snøsmeltingen gikk raskt unna. Dagene deretter er solenergiproduksjonen i full gang på rekordtid.
Når snøen er smeltet fra taket vil solenergiproduksjonen komme raskere i gang. Energien som produseres ekstra, fordi snøen er fjernet, tjener inn igjen den energien som er benyttet for å smelte ned.
Totalgevinsten for et slikt anlegg på Downtown består av flere elementer.
Alle bekymringer knyttet til snølast og til snømåking er betydelig redusert. Uten snøsmelting med solceller kunne ikke taket ha vært benyttet til solenergiproduksjon. I sum så har Downtown både fjernet problemer og fått bygget med inn i det grønne skiftet.
Priser for solceller med snøsmelting
Kostnadene ved å installere slike anlegg vises her. Beløpene er naturlig nok anslag da alle anlegg er unike og må prosjekteres og prises individuelt. For å gi en indikasjon på beløp er det skissert to eksempelanlegg. Uforpliktende anslag.
Noen av forutsetningene er
Anlegget er montert på et tak hvor 70% av taket kan dekkes med solcellepaneler
3 smeltesoner er tilstrekkelig for bygget og for snøsituasjonen i området
Komplett anlegg er med, inkludert vektsensorer, overvåkning og integrasjon mot byggets overvåkingsanlegg
Elektrotilkobling til byggets tavler kommer i tillegg, der kan byggene variere
Oppsummering
Innos har laget et produkt som er enkelt å benytte og har den gjennomarbeidede kvalitet som skal til for å fjerne problemer med snølast på tak.
Erfaringer fra driften og installasjoner av anleggene er gode, og kundene blir kvitt sine problemer.
Mange bygg kan ikke bygge ut med solceller fordi takene ikke er sterke nok. Nå kan slike bygg utnyttes. Utbygging av solenergianlegg med lang varighet og ren energi lar seg derfor gjøre på alle tak.
Jens Hetland har hoppet av en lang karriere i telekom for å drive med fornybar energi og det grønne skiftet i praksis. Han er alltid opptatt av å bygge det perfekte solcelleanlegget til langvarig glede for kunder, klimaet og nærmiljøet.
Slik vil det nye Ibsenbiblioteket se ut når det er ferdigstilt. Illustrasjon: Kengo Kuma & Associates (KKA)/Mad Arkitekter.
Skien bystyre har valgt Kulturkvartalet som lokalisering for Ibsenbiblioteket og bygget «Trekrone» som Skiens nye ikonbygg.
Bygget er designet av Kengo Kuma & Associates (KKA) i samarbeid med Mad Arkitekter.
– Prosjektet «Trekrone» består av et lett tak som svever under trekronene i parken og med glassvegger på begge sider. Prosjektet har plassert seg som en bue mot parken og favner rundt de eksisterende park-trærne under trekronene. Bevegelsene i huset, både de arkitektoniske og fysiske er organisk og langstrakte og bibliotekets brukere beveger seg på slake ramper mellom de åpne etasjene, hvor også biblioteksfunksjoner er plassert. Bygget buer seg rundt de eksisterende trærne og legger seg inntil Ibsenhuset for å skape en sammenheng mellom nytt og gammelt, skriver Skien kommune på sine hjemmesider.
Med «Trekrone» i Kulturkvartalet vil Skien få et nytt ikonbygg, og en attraksjon og som vil bidra til å utvikle Skien som reisemål.
Samtidig ivaretar bygget bibliotekets funksjoner, også som inkluderende møteplass.
– Prosjektet Trekrone vil gi Skien et Ibsenbibliotek som speiler Ibsens verker og en destinasjon til glede for byens befolkning, skriver Mad på sine hjemmesider.
Konkurransen ble utlyst i 2016. To tomter ble valgt og seks arkitektteam sendte inn sine forslag.
Eget formidlingssenter
Fram mot 2028 og det nasjonale dikterjubileet for Ibsens fødsel i Skien etablerer kommunen et nytt Ibsen-formidlingssenter, Sølvåren, integrert i det nye biblioteket.
Trekones arkitektoniske tolkning av «Sølvåren» innebærer en uavbrutt reise mellom bykjernen og biblioteket, hvor øyeblikk for uplanlagte møter og nye perspektiver kan oppstå underveis.
Et utvalg av innganger fra alle retninger og i alle nivåer skal sikre aktive bevegelsesmønstre og naturlige, gode forbindelser.
Sølvåren slynger seg gjennom hele prosjektet i varierende intensitet, og Ibsenformidlingen skal komme til syne overalt. Ved å følge Sølvåren vil man ledes fra parknivået og enten ned i underverdenen eller opp mot høydene og utsikten.
Parken er et av Kulturkvartalets store fortrinn. Ved å la parklandskapet senkes ned under biblioteksbygget og åpne seg mot byen på en ny og inviterende måte, skal parken synliggjøres i bybildet.
I baugens fasade er det ingen rektangulære ruter, og alle de 198 glassrutene har unik fasong. Foto: Otto von Münchow
Bolseth Glass måtte utvikle en helt ny metode for 3D-modellering for den karakteristiske baugen på Skipet. Teknisk leder Nils Landa forteller at modellen ble bygget opp fra grunnen i AutoCAD.
Tekst: Otto von Münchow.
Dette ble gjort ved å importere dekkekanter, søyler, aksesystem, tilsluttende fasader mot øst og vest, samt innvendige senterlinjer i vertikale fasadeprofiler fra arkitektens 3D-modell.
Baugen med angivelse av øst og vest, samt vertikalprofilene nr. 2, 11 og 20 som vist i tegning 3. Foto: Otto von Münchow
– Senterlinjer for horisontale fasadeprofiler, med referansepunkt på innside glass, ble plassert i samme kotehøyde som korresponderende profiler på tilsluttende fasader, forklarer han til Glass & Fasade.
Han forteller videre at knekk- vinkelen mellom glass og vertikale fasadeprofiler styres av fasadens form, og er ulik på hver side av profilen. Vinkelen varierer både horisontalt langs fasaden og vertikalt i fasadens høyde for hver vertikal fasadeprofil.
I det valgte fasadesystemet kan knekkvinkelen være minimum 80 og maksimum 100 grader, altså vende 10 grader innover eller utover. For å klare det kravet roteres hver vertikalprofil i 3D-modellen slik at maksimal vinkelendring blir lik i underkant og overkant av fasaden, se tegning 3. Det er verken mulig eller ønskelig å ha 90 grader i underkant og 110 grader i overkant.
Tegning 3.
– Når senterlinjer og rotasjoner på profiler er definert legges det inn omriss av profiler og glass. Dette gjøres etappevis ved å starte med vertikalprofiler på hver side av en glassmodul, og fortsette med mellomliggende horisontale profiler og glassruter, opplyser Landa.
Da kan man fortløpende kontrollere fasadens geometri. Utfordringen er å plassere og koble profiler og glass helt riktig i forhold til hverandre slik fasadesystemet til Schüco krever. Dette for å sikre at fasaden blir byggbar og at den oppnår de spesifiserte tekniske og arkitektoniske egenskapene.
Ikke minst er det viktig at man kan hente ut presise produksjonsmål for profiler og glass, samt hvor mye hver glassrute skal bøyes.
– Prosjekteringen av Baugen var meget utfordrende og tok flere måneder. En standard fasade i samme størrelse, hvor Schüco sin programvare SchüCal kan benyttes, tar normalt noen få dager. Så vi snakker om betydelige ekstra ressurser og kostnader til prosjektering.
Det kan tilføyes at Autodesk Revit, som arkitekt benyttet i sin 3D-modellering, mangler funksjoner som gjør det mulig å modellere denne type fasade som underlag for vår produksjon.
Kaldbøyd glass
Landa forklarer videre at kaldbøying utføres ved at man «trykker inn» et av glasshjørnene når de monteres i fasadeprofilene på byggeplass. Fasadeprofilene er på forhånd plassert og festet til byggets dekkekanter etter teoretiske mål fra 3D-modellen.
Når glassruten bøyes på plass og festes til fasadeprofilene blir den ikke lenger en plan flate.
Den får en dobbelkrummet overflate. De største rutene trykkes inn maksimalt 50 millimeter og de mellomste rutene maksimalt 25 millimeter. Dette kan i ugunstige tilfeller gi så høy permanent spenning i glasset at det overstiger bruddspenningen i vanlig ubehandlet floatglass, og alle tre glasslagene ble derfor herdet.
Montering av glassfasaden ble utført på vinterstid. For å unngå ugunstig belastning på glassrutens kantforsegling og laminatfolie under montering, ble rut-ene lagret i temperatur høyere enn 10 grader. Ruter med størst kaldbøying ble i tillegg lagret horisontalt og forhåndsbøyd ved å belaste aktuelt hjørne.
Kaldbøyingen medfører at glasslagene vil skli i forhold til hverandre. Den ytre ruten får størst bøyeradius under innbøyingen, endekanten trekker seg tilbake, og «drar» forseglingen med seg. Dette gir en stor skjærbelastning på kantforseglingen.
– For å unngå at forseglingen bryter sammen, og isolerruten ødelegges, må silikonforseglingen dimensjoneres for spenningen som opptrer. Dette ble utført av SIKA sin internasjonale serviceavdeling på bakgrunn av glassoppbygging, mål og maksimale innbøyinger fra vår 3D-modell, forklarer Landa.
– Denne prosessen var tidkrevende, og løsningen er kostbar.
Dobbelkrummet Curtain-Wall bygd i Schüco fasadesystem FWS 60.
Utoverhengende fasade med varierende helning. Det starter fra øst med fem grader avvik fra loddlinjen, øker til åtte grader midt på, og trappes ned til loddrett fasade mot vest.
I horisontalplanet er fasaden sammensatt av rette linjer og buer som endrer seg etter høyden.
Buelengde i underkant er 23,5 m og i overkant 26,0 m.
Høyden er 17,2 m og arealet er 425 kvadratmeter.
Fasaden er sammenhengende i fire etasjer, men vertikalprofiler skjøtes for hvert etasjeskille.
198 stk. glassruter, alle med ulik fasong og mål. Ingen rektangulære ruter.
Alle ruter kaldbøyes ved at et hjørne «trykkes inn» under montasjen på byggeplass, fra noen få millimeter til 50 mm.
312 stk. fasadeprofiler med ulike lengder og kappvinkler.
Glass i vindusdel er 3-lags med U-verdi 0,6 W/m2K og g-faktor 0,38. I isolerte tettfelter foran dekkekanter og søyler er det 3-lags emaljert glass med farge RAL 1011.
I Massachusetts i USA har det nylig blitt fremmet lovforslag om at solceller på taket skal inkluderes i nye boliger eller kommersielle byggeprosjekter.
Forslaget er basert på en lignende modell fra California.
Lovforslaget vil gi noen unntak, for eksempel hvis taket er for skyggelagt eller det er installert andre former for fornybar energi i bygget.
Lovforslaget vil også følges opp av endringer i byggeforskrifter slik at bygg blir rigget både for å kunne ha solcellepaneler på taket, og også gi plass til infrastruktur for anleggene.
Lokale energisamfunn
California har, fra 2020, pålagt alle nye bygg på opptil tre etasjer enten å integrere solceller på taket, eller å ta del i en såkalt «community solar contract».
Det vil si at flere innbyggere i et område går sammen om å investere i fornybare energikilder, og deler på energien som produseres.
Solceller eller solfangere
I Norge har man kunnet få støtte fra Enova for å installere solceller på en privatbolig. Støtten har vært på 10 000 kr, men fra 1. juli 2021 settes denne ned til 7 500 kr.
I tillegg utbetales det 1 250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW. Det betyr at man kan få inntil 28.750 kroner totalt hvis man vil satse på egen el-produksjon.
