Skipet i Bergen: Baugen – utfordringer på rekke og rad

Bolseth Glass måtte utvikle en helt ny metode for 3D-modellering for den karakteristiske baugen på Skipet. Teknisk leder Nils Landa forteller at modellen ble bygget opp fra grunnen i AutoCAD.

Tekst: Otto von Münchow. 

Dette ble gjort ved å importere dekkekanter, søyler, aksesystem, tilsluttende fasader mot øst og vest, samt innvendige senterlinjer i vertikale fasadeprofiler fra arkitektens 3D-modell.

Foto av Skipet i Bergen
Baugen med angivelse av øst og vest, samt vertikalprofilene nr. 2, 11 og 20 som vist i tegning 3. Foto: Otto von Münchow

– Senterlinjer for horisontale fasadeprofiler, med referansepunkt på innside glass, ble plassert i samme kotehøyde som korresponderende profiler på tilsluttende fasader, forklarer han til Glass & Fasade.

Illustrasjon av fasadeprofil av baugen på Skipet i Bergen

 

Illustrasjon av fasadeprofil av baugen på Skipet i Bergen

Han forteller videre at knekk- vinkelen mellom glass og vertikale fasadeprofiler styres av fasadens form, og er ulik på hver side av profilen. Vinkelen varierer både horisontalt langs fasaden og vertikalt i fasadens høyde for hver vertikal fasadeprofil.

I det valgte fasadesystemet kan knekkvinkelen være minimum 80 og maksimum 100 grader, altså vende 10 grader innover eller utover. For å klare det kravet roteres hver vertikalprofil i 3D-modellen slik at maksimal vinkelendring blir lik i underkant og overkant av fasaden, se tegning 3. Det er verken mulig eller ønskelig å ha 90 grader i underkant og 110 grader i overkant.

Illustrasjon av fasadeprofil av baugen på Skipet i Bergen
Tegning 3.

– Når senterlinjer og rotasjoner på profiler er definert legges det inn omriss av profiler og glass. Dette gjøres etappevis ved å starte med vertikalprofiler på hver side av en glassmodul, og fortsette med mellomliggende horisontale profiler og glassruter, opplyser Landa.

Da kan man fortløpende kontrollere fasadens geometri. Utfordringen er å plassere og koble profiler og glass helt riktig i forhold til hverandre slik fasadesystemet til Schüco krever. Dette for å sikre at fasaden blir byggbar og at den oppnår de spesifiserte tekniske og arkitektoniske egenskapene.

Ikke minst er det viktig at man kan hente ut presise produksjonsmål for profiler og glass, samt hvor mye hver glassrute skal bøyes.

– Prosjekteringen av Baugen var meget utfordrende og tok flere måneder. En standard fasade i samme størrelse, hvor Schüco sin programvare SchüCal kan benyttes, tar normalt noen få dager. Så vi snakker om betydelige ekstra ressurser og kostnader til prosjektering.

Det kan tilføyes at Autodesk Revit, som arkitekt benyttet i sin 3D-modellering, mangler funksjoner som gjør det mulig å modellere denne type fasade som underlag for vår produksjon.

Kaldbøyd glass

Landa forklarer videre at kaldbøying utføres ved at man «trykker inn» et av glasshjørnene når de monteres i fasadeprofilene på byggeplass. Fasadeprofilene er på forhånd plassert og festet til byggets dekkekanter etter teoretiske mål fra 3D-modellen.

Når glassruten bøyes på plass og festes til fasadeprofilene blir den ikke lenger en plan flate.

Den får en dobbelkrummet overflate. De største rutene trykkes inn maksimalt 50 millimeter og de mellomste rutene maksimalt 25 millimeter. Dette kan i ugunstige tilfeller gi så høy permanent spenning i glasset at det overstiger bruddspenningen i vanlig ubehandlet floatglass, og alle tre glasslagene ble derfor herdet.

Montering av glassfasaden ble utført på vinterstid. For å unngå ugunstig belastning på glassrutens kantforsegling og laminatfolie under montering, ble rut-ene lagret i temperatur høyere enn 10 grader. Ruter med størst kaldbøying ble i tillegg lagret horisontalt og forhåndsbøyd ved å belaste aktuelt hjørne.

Kaldbøyingen medfører at glasslagene vil skli i forhold til hverandre. Den ytre ruten får størst bøyeradius under innbøyingen, endekanten trekker seg tilbake, og «drar» forseglingen med seg. Dette gir en stor skjærbelastning på kantforseglingen.

– For å unngå at forseglingen bryter sammen, og isolerruten ødelegges, må silikonforseglingen dimensjoneres for spenningen som opptrer. Dette ble utført av SIKA sin internasjonale serviceavdeling på bakgrunn av glassoppbygging, mål og maksimale innbøyinger fra vår 3D-modell, forklarer Landa.

– Denne prosessen var tidkrevende, og løsningen er kostbar.

Illustrasjon av fasadeprofil av baugen på Skipet i Bergen

Her kan du laste ned pdf med høyoppløste tegninger

Fakta om baugen

  • Dobbelkrummet Curtain-Wall bygd i Schüco fasadesystem FWS 60.
  • Utoverhengende fasade med varierende helning. Det starter fra øst med fem grader avvik fra loddlinjen, øker til åtte grader midt på, og trappes ned til loddrett fasade mot vest.
  • I horisontalplanet er fasaden sammensatt av rette linjer og buer som endrer seg etter høyden.
  • Buelengde i underkant er 23,5 m og i overkant 26,0 m.
  • Høyden er 17,2 m og arealet er 425 kvadratmeter.
  • Fasaden er sammenhengende i fire etasjer, men vertikalprofiler skjøtes for hvert etasjeskille.
  • 198 stk. glassruter, alle med ulik fasong og mål. Ingen rektangulære ruter.
  • Alle ruter kaldbøyes ved at et hjørne «trykkes inn» under montasjen på byggeplass, fra noen få millimeter til 50 mm.
  • 312 stk. fasadeprofiler med ulike lengder og kappvinkler.
  • Glass i vindusdel er 3-lags med U-verdi 0,6 W/m2K og g-faktor 0,38. I isolerte tettfelter foran dekkekanter og søyler er det 3-lags emaljert glass med farge RAL 1011.

LES OGSÅ: Skipet i Bergen – Et treskip på land

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...