Et treskip på land

Tilreisende til Bergen sentrum fra sør møtes av et nytt og spennende bygg – i flere henseender. Bygget står der som en skipsportal mot bykjernen, enten du kommer med Bybanen, på vei, sykkel eller er gående. En helt ny metode for 3D-modellering er benyttet for å forme skipets karakteristiske baug.

Tekst og foto: Otto von Münchow

Med baugen vendt mot nord og sentrum, er Skipet det siste tilskuddet til et av Bergens mest ettertraktede sentrumsområder, og byens første kontorbygg med bærende konstruksjon av tre. Okergul og med røde kontrastelementer, stikker Skipet seg frem langs hovedinnfartsåren til Vestlandets hovedstad.

Det buede, utoverhengende fasadehjørnet mot nord skaper en forestilling om baugen på et skip.

Foto av Skipet i Bergen
Den karakteristiske baugen til Skipet som konstruksjonsmessig var en av de største utfordringene. Foto: Otto von Münchow

– Vi er stolte over å ha fått være med og oppføre bygget, forteller prosjektleder Are Bolseth i Bolseth Glass. Han legger til at G.C. Rieber er en nytenkende og dyktig byggherre som er viktig for utviklingen av Bergen.

En utfordrende baug

Fasadeentreprenøren med base i Sandane i Sogn og Fjordane har levert det meste av fasaden, inkludert aluminiumselementer, glass, tettfelt, lameller som er brukt som dekorprofiler på fasaden, samt noen plastelementer.

– Vi har benyttet kaldbøying av elementene på baugen for å få til den karakteristiske buen. Før montering måtte vi utvikle en helt ny metode for 3D-modellering for å gjøre oss i stand til å produsere og montere denne spesielle fasaden.

LES OGSÅ: Baugen: Utfordringer på rekke og rad

Fasaden er bygget på systemer til Schüco. Fasadeelementene er montert og ferdig glasset på fabrikken, transportert til byggeplassen og der heist på plass. Det har vært nøkkelen til å holde den stramme fremdriften. Et sted mellom 70–80 prosent av produksjonstiden har foregått på fabrikken.

Glassene er for det meste soldempende med en U-verdi på 0,55–0,6. Kravet til fasaden har totalt vært en U-verdi på 0,8. De okergule fasadeelementene er laget av emaljert glass og lakkert aluminium.

Referanseprosjekt

Skipet er et stort bygg – på 14.200 kvadratmeter. Bolseth Glass har levert 6–7000 kvadratmeter med fasade. De startet opp den første fremdriftsplanen i januar 2019. Allerede ett år før det ble produksjonen av fasadeelementene satt i gang.

– Det at Skipet har en bærende konstruksjon med massivt tre har i seg selv ikke gitt oss noen spesielle utfordringer, sier Are Bolseth.

– Dette er et stort og viktig referanseprosjekt som vi er stolt av. Et godt samarbeid med byggherre og byggeledelsen har vært avgjørende for å lykkes.

Han understreker at bygget var ekstremt komplekst, ikke minst den før nevnte baugen, og det er ikke bare å hive seg på et slikt prosjekt.

Trehus for miljøet

Byggherre for Skipet er G.C. Rieber, som har stått for en stor del av utbyggingen av verftsområdet innerst i Solheimsviken. Paal J. Kahrs Arkitekter, i samarbeid med Holon Arkitektur, fikk først i oppdrag å prosjektere et tradisjonelt bygg i betong.

På grunn av G.C. Riebers miljøfokus ble arkitekten bedt om å gjøre en parallell prosjektering med utgangspunkt i en trekonstruksjon.

Trekonstruksjonen bød ikke på spesielle utfordringer. Valg av tre gav ikke store differanser verken kostnadsmessig eller tidsmessig. Fordyringen var på to til tre prosent.

Da G.C. Rieber bestemte seg for å gå for en trekonstruksjon hadde en riktignok allerede falt ned på det fasadekonseptet som arkitekten hadde skissert. Det forteller prosjektdirektør Gunnar Hernborg.

Foto av Skipet i Bergen
Prosjektdirektør Gunnar Hernborg i G.C. Rieber konstaterer at når en bygger i tre, vil en gjerne vise det frem. Foto: Otto von Münchow

– Vi hadde en diskusjon om vi heller skulle ha tre i fasaden for å markere det. I stedet bestemte vi oss for å få frem noen av treelementene og så beholde fasadekonseptet. Men når du kommer inn i bygget skal det ikke være tvil om at du er i et trehus, forteller Hernborg.

Det ser en kanskje tydeligst i den store kantinen knyttet til resepsjonen. Alle veggene er kledd i tre. Ikke minst er takhimlingen åpnet opp helt mot konstruksjonsdekket for å vise bærebjelkene, hvordan de henger sammen og gjennom belysning få frem selve konstruksjonen. Det samme grepet er gjort på motsatt side av resepsjonen.

Foto av Skipet i Bergen
Inngangspartiet og resepsjonene som møter besøkende til Skipet. Foto: Otto von Münchow

I kontoretasjene over har en fjernet himlingen ut mot fasaden, som typisk er de områdene der folk sitter og jobber. Det er først og fremst i disse etasjene en ser trekonstruksjonen.

Viderefører tretradisjon

Paal Johan Kahrs, daglig leder og prosjektansvarlig i Paal J. Kahrs Arkitekter, forteller at akustikk gir spesielle utfordringer i trekonstruksjoner. Når en først bruker tre, ønsker en også å vise mest mulig av treet, men det er en hard flate. I Skipet er det blitt løst ved å bruke mest mulig akustisk dempende materialer der en likevel har måttet bygge det inn, som for eksempel i himlinger. Også brannteknisk representerer en trekonstruksjon egne utfordringer.

– Vi har hatt gode rådgivere med på begge deler, så det har ikke vært noe problem, sier Kahrs, som legger til at han synes det er fantastisk å bruke tre. For egen del er det ikke minst tilfredsstillende for Paal Kahrs som kommer fra en stor trelastfamilie i byen. Hans tippoldefar begynte trelasthandelen i 1864.

Både miljømessig og opplevelsesmessig blir tre noe helt annet. Men tre gjør det også til et millimeterbygg. Det er snakk om helt andre toleranser i slike konstruksjoner. Alle treelementene, søyler og bjelker kommer i ferdige mål.

Han legger til at når en først falt ned på en trekonstruksjon, er det fulgt opp overalt i bygget, blant annet med gjennomført bruk av tre i interiøret. Man har valgt å fremheve mest mulig av de bærende treelementene, nettopp for å vise at dette er en trekonstruksjon.

Mange ulike fasadeelementer

Førsteetasjen er laget for å kunne se inn i bygget, det skal gi en bedre opplevelse enn en lukket fasade. Ved inngangspartiet kan en se tvers gjennom bygget og ut på andre siden. Noen funksjoner må være lukket, som varemottak, men arkitekten har prøvd å åpne opp så mye som mulig.

En okergul hovedfarge preger bygget over første etasje. Trappehusene er kledd i treverk og holder fast i det store volumet til bygget som gjennomgående elementer i alle etasjene. Horisontale og vertikale lameller skaper lys- og skyggespill og gir liv til fasaden.

Fargevalget er hentet fra fargene på Bryggen, og knytter Skipet til den gamle hansabyen. Som Paal Kahrs peker på, er det nok av grå bygg i området. En rød baldakin på østfasaden, som strekker seg over førsteetasjen, markerer inngangen.

Foto av Skipet i Bergen
Skipet er blitt det første kontorbygget i Bergen med en bærende konstruksjon av tre. Foto: Otto von Müncow

Der tresøylene trekkes ut på utsiden i første etasje er det satt på såkalt offerpanel som enkelt kan skiftes ut etter slitasje fra vær og vind. Deler av fasaden i første etasje er bygget med teglstein satt inn i relieff. Det gir ytterligere liv til en glatt fasade.

Solskjermingen ligger på utsiden av vinduene, gjemt bak fasadestrukturen. Den er lagt med duk i forskjellige fargetoner, de er mørkest nederst og så blir de gradvis lysere for hver etasje. I endegavlen er det satt inn rød solskjerming. I søndre del av Skipet er fasadespilene borte. Her er fasaden markert med røde vindusrammer som gir et vekslende spill.

Første møte med Bergen

Paal Kahrs peker på at det bevisst er brukt mange elementer i fasaden. Han har prøvd å skape liv ved å spille på lys, skygge, farger og speiling i glassflatene. Det er et stort bygg, og det var blant annet en diskusjon om å dele det opp i mindre deler. Det tror Kahrs hadde vært ødeleggende for bygget. I stedet for er det løst ved å lage variasjoner i fasaden. Baugen i Skipet og hotellets høye, rette fasade skaper et spennende rom mellom seg, som blir som en portal inn mot plassen mellom de to byggene.

Paal Kahrs har også tegnet hotellbygget. De skal ha en arkitektonisk sammenheng og spille opp mot hverandre, blant annet ved at treverk og farget glass gjentas og gjenkjennes i begge byggene.

Det er støpt en parkeringskjeller under bygget som har gjort at deler av første etasje har måttet bli løftet opp. Det skyldes grunnen og begrensninger i forhold til havnivået. Endene av bygget er likevel lagt i gateplan.

For Kahrs var det viktig for å få innsyn i bygget og mer direkte kontakt mellom ute og inne der det er størst gangtrafikk.

Han peker på at bygget ligger viktig til i forhold til inn- og utfarten fra Bergen. Skipet blir det første som møter deg på vei ut av byen og den siste markeringen før du kommer inn i sentrum.

– Dette blir et veldig fint bygg. Jeg gleder meg til det blir opparbeidet rundt det, fordi det kommer ikke helt ordentlig frem før alt er ferdig.

Han trekker også frem at det har vært et godt samarbeid med entreprenørene for å finne gode løsninger i et utfordrende bygg.

Bygg som kommuniserer

I likhet med Paal Kahrs peker Gunnar Hernborg i G.C. Rieber på at det er spesielle utfordringer knyttet til lyd og gjenklang på grunn av de harde flatene som tre gir. Det er kompensert for ved å ta i bruk treull i noen av flatene.

Foto av Skipet i Bergen
I fasaden mot sør er det satt inn røde vindusrammer for å bryte opp arkitekturen. Foto: Otto von Münchow

– Dette har vært vellykket. Når du jobber med tre, så ønsker du å ta det frem og vise det. Betongen vil du pakke inn, sier han.

Selv om fasaden for det meste har pakket inn trekonstruksjonen, har en valgt å åpne den noen steder med innsyn gjennom store glass som viser kryssøyler som enten er avstivinger eller som får frem det spesielle med trekonstruksjonen. Og så er trappehusene trukket ut og kledd i sedertre. De trekledde trappehusene går igjen i nabobygget, hotellet som fortsatt er under oppføring, og bidrar til å knytte de to bygningene sammen.

– Vi var opptatt av at de skulle snakke sammen og at det skulle være en kommunikasjon mellom dem. Og det som binder dem sammen er jo sedertre, fargen og glass, konstaterer Hernborg.

En balansegang

Hernborg understreker at en har latt arkitekten sette sitt preg på bygget. Det er mange spesielle løsninger, som handler både om bærekraft og estetikk. Han peker også på at bedrifter som leier kontorer, er opptatt av at et bygg er med og fremmer merkevare og gir en identitet.

Han er samtidig klar på at G.C. Rieber er en markedsaktør som må holde seg innenfor byggets kostnadsrammer. Selskapet er fokusert på hvilket segment og hvilke kunder det henvender seg mot, og hva de krever av byggene. Da må det være en viss kvalitet, som han sier.

– Det blir en balansegang mellom god arkitektonisk kvalitet uten for høye kostnader. Skipet er ikke det billigste bygget i byen, men det går absolutt rundt, ifølge Hernborg.

– Med et så sentralt beliggende bygg har du et ansvar. Hver dag kjører det 45.000 forbi her og ser bygget, i tillegg til mange gående og Bybanen som passerer rett forbi, bemerker han.

– Vi hadde en runde med byarkitekten før vi fikk områdetillatelse. Vi gjorde en god del justeringer, spesielt med variasjon i gåhøyde. En som går rundt bygget, vil oppleve variasjon og kan se inn i bygget – vi fikk gode råd fra byarkitekten som førte til forbedringer på fasaden.

Høye bærekraftambisjoner

G.C. Riebers valg av trekonstruksjon har utgangspunkt i at det er et 140 år gammelt, solid selskap som tenker langsiktighet, og bygger næringsbygg for å eie.

Disse byggene skal stå i titalls år. Derfor har en falt ned på en løsning som ligger foran standarden i dag og setter den ti og tyve år frem i tid, både med tanke på miljø og klima.

– Vi har en ambisjon om å være ledende i forhold til bærekraft. I så måte er dette bygget vårt tredje som er Breeam-sertifisert, en ganske bred bærekraftsertifisering som er grunnmuren i vår bærekraftsatsing, forteller prosjektdirektør Gunnar Hernborg.

Foto av Skipet i Bergen
Detaljer av bruken av tre i interiøret. Foto: Otto von Münchow

Totalt co2-avtrykk viktig

Da Skipet skulle planlegges, bestemte G.C. Rieber seg for å spisse satsingen enda et hakk. Hernborg er overbevist om at blant annet totalt CO2-avtrykk på et bygg vil bli mer og mer aktuelt fremover. Da må en se på utslipp både fra anleggsperioden og fra materialene. I så måte er Skipet blitt en tjuvstart på den satsingen.

– Når du skifter konstruksjonsmaterialet fra betong til tre, drar du ned CO2-avtrykket med ca. 50 prosent. Etter hvert vil vi sette alle materialer under lupen. Før var det fokus på hvor lite energi du kan bruke i bygget, nå blir det mer hvor mange CO2-ekvivalenter du slipper ut, sier han.

– For egen del er det veldig kjekt å være med i et selskap som ønsker å strekke seg i den retningen. Det er jo den veien det kommer til å gå.

Godt mottatt

Der en tidligere trakk frem signalbygg, er man nå mer opptatt av hvordan området fungerer og hvordan byggene fungerer sammen med hverandre. G.C. Rieber er opptatt av at Solheimsviken skal gi en merverdi for en kunde som kommer innom. Derfor har en blant annet vært tydelig på at inngangen skal ligge i midten av Skipet med en åpen vertikalakse.

– Vi ønsker å tilrettelegge for de tilfeldige møtene, det å få en hub- eller clustervirkning også med andre bygg i området. Da må ikke hvert bygg stå og trone på sitt, men fungere sammen, sier Gunnar Hernborg.

– Det å bruke tre som overflate er utelukkende positivt og har blitt tatt godt imot av leietakerne, konkluderer Hernborg.

Siste innlegg

Foto av glassfasade

Fasadens ytelser krever helhetlig design

Med fasader, vinduer og dører av aluminium som en ytre værhud er det mulig å møte strenge krav til levetid og enkelt vedlikehold. Metallet...