Veikart mot 2030 for den norske solbransjen

Det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge er enormt. En vellykket utvikling av en bred solbransje kan få store, positive konsekvenser for Norge.

Tekst: Erik Marstein

I desember 2020 presenterte vi i FME SUSOLTECH og Solenergiklyngen rapporten «Veikart for den norske solbransjen mot 2030».

I veikartet forsøker vi å tallfeste betydningen en bred solbransje kan få i Norge, både for næring og samfunn. Veikartet ble utviklet i tett samarbeid med ledende forskningsmiljøer i Norge. Det er basert på mange innspill, møter, spørreskjemaer og øvrig dialog med en lang rekke selskaper fra bransjen. Konklusjonen på arbeidet er klar: vellykket utvikling av en bred solbransje kan få store, positive konsekvenser for Norge.

Internasjonale trender

Basis for analysen i veikartet er de internasjonale trendene og erfaringene høstet derfra.

I verden ble solcelleanlegg med en kapasitet på godt over 110 GWp ble installert i 2019. Installasjonen i 2020 ble også svært betydelig, selv om den endelige tellingen og rapporteringen fra fjoråret fortsatt er i gang.

Den største andelen solcelleanlegg var større solkraftverk, men også solcelleanlegg i bygg utgjorde en betydelig del av volumet.

På grunn av fortsatt fallende priser på solkraft vinner denne formen for energiproduksjon frem i mange markeder. Veikartet legger til grunn at dette også vil skje i Norge.

Solkraft i Norge

Det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge er enormt. Bare i bygg beregner Multiconsult at mer enn 30 TWh kan produseres, IFE anslår et potensial opp mot 50 TWh. Dette er enorme tall, selv om vi neppe ser all denne kapasiteten utbygget.

Dersom vi legger til grunn at samfunnet skal elektrifiseres fremover, både i bygg, transport og industri, viser flere analyser at vi vil trenge betydelig ny kapasitet for produksjon av fornybar kraft i Norge.

Solcelleanlegg i bygg er som oftest både relativt billige, konfliktfrie og raske å installere og kan gjøre et betydelig bidrag i denne sammenhengen. I tillegg til å bidra til å nå målene for norsk kraftpolitikk er solcelleanlegg også miljøvennlige.

En annen viktig driver for utbyggingen av solkraft i Norge er derfor målet om å utvikle en stadig mer miljøvennlig byggenæring. Med strengere miljøkrav for bygg vil bruken av solcelleanlegg øke i svært betydelig grad.

Stort potensiale i solparker

Totalt sett anslår veikartet at vi vil kunne se installasjon av nye solcelleanlegg som kan produsere minst 4 TWh innen 2030 i Norge.

Dette vil da fortsatt utgjøre en relativt liten andel av den totale, norske kraftproduksjonen. Imidlertid antar vi at veksten vil fortsette og dermed gi et betydelig større bidrag innen 2040.

Vi antar at det meste av kapasiteten vil komme på bygg. Imidlertid er det allerede i dag flere initiativer som forsøker å etablere solparker i Norge.

Dette er i dag en betydelig næring i våre naboland og kan gi store mengder solkraft raskt og til svært konkurransedyktige priser. For slike større kraftverk er imidlertid god håndtering av ulike interessegrupper svært viktig: konflikt bremser vekst og utvikling!

Trenger mange installatører

Foto av solcelleinstallatører
Det vil bli behov for mange installatører av solcellepaneler fremover. Illustrasjonsfoto

Sysselsettingen knyttet til installasjon av anlegg i Norge kan bli svært betydelig. Dersom vi når 4 TWh innen 2030, vil det bety at i underkant av 5000 mennesker jobber direkte med installasjon av solcelleanlegg i Norge alene.

Mange av disse vil installere solcelleanlegg som er mer kompliserte enn i dag. Både energilagring og digitale verktøy for smart styring av miljøvennlige bygg blir mer vanlige i årene som kommer.

BIPV og solvarmekomponenter

Veikartet peker i tillegg på ny sysselsetting i to andre deler av solbransjen der vi i dag ser etablering av nye produksjonsanlegg på ulike steder i Norge. Dette gjelder produksjon av solcellepaneler skreddersydd for bygningsintegrasjon (BIPV) og produksjon av solvarmekomponenter.

Den norske solbransjen i 2030 vil også bestå av en lang rekke aktører som retter seg inn mot det internasjonale markedet. Det er allerede i dag eksempler på norske installasjonsselskaper som vinner andeler i markedet for solcelleanlegg i bygg i andre land.

I tillegg peker veikartet på store muligheter knyttet til solparker, flytende solkraft, silisiumproduksjon og distribuert solkraft.

Utvikling, bygging, eierskap og drift av større solparker i andre land er allerede den største aktøren i den norske solbransjen, målt etter omsetning. For at denne delen av bransjen skal opprettholde sin markedsandel frem mot 2030 må enorme investeringer til.

Flytende solkraft

Flytende solkraft er en del av bransjen som treffer Norge spesielt godt. Her trengs kompetanse innen både solkraft, vannkraft og maritim teknologi, noe som er godt representert i både selskaper og forskning i Norge.

Flytende solkraftverk er i dag en bransje i rask vekst, noe som skaper store muligheter for denne relativt nye teknologien fremover.

Silisium er hovedbestanddelen i 95 % av solcellepanelene som produseres i dag, og flere norske aktører lykkes i sterk internasjonal konkurranse. Også for denne delen av bransjen er lave kostnader kritisk.

For denne delen av bransjen er imidlertid bærekraftig produksjon også svært viktig. Utvikling av verdens mest miljøvennlige produkter i dette segmentet har ledet til flere kontrakter i utlandet.

Bærekraft er forventet å bli et stadig viktigere konkurransefortrinn i årene som kommer, noe som kan gi grunnlag for vekst.

Potensielle markeder

Distribuert solkraft viser til en del av bransjen som fokuserer på de av oss som ikke har god tilgang på kraft. Bare i Afrika er det 600 millioner mennesker som i dag enten mangler eller har svært mangelfull og dyr strøm.

Analyser viser at hele 75 % av disse bør få kraften sin fra solcelleanlegg og smarte systemer (minigrids). Dette vil være billigere enn å bygge kraftverk og transmisjonsnett. Dette er både en enorm næringsmulighet og et felt der man kan gjøre en enorm forskjell.

Store muligheter, men også viktige barrierer

Totalt sett anslår veikartet at den norske solbransjen kan sysselsette rundt 10 000 mennesker spredt over de ulike delene i 2030.

Den totale omsetningen kan overstige 100 milliarder kroner i året, dersom norske selskaper evner å opprettholde markedsandeler i en internasjonal solbransje i full fart fremover. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv.

Veikartet har identifisert flere viktige hindre for vekst. Et viktig hinder er at kunnskapen om at solkraft faktisk er et relevant alternativ ofte er mangelfull. For å bøte på dette bør man forsøke å sikre solkraftkompetanse når nasjonale strategier for både energi, bygg og næringsutvikling skal legges i Norge.

Foto av lading av elbil
Begrensninger i hva som er tillatt av solcelleanlegg i bygg forsinker veksten i solbransjen. Illustrasjonsfoto

Et annet hinder er at det er flere regulatoriske begrensninger knyttet til utbygging av solcelleanlegg i bygg.

Dette både hva angår størrelse og deling av strøm mellom brukere, som i borettslag og sameier, eller bygg, som i næringsparker, nabolag og bondegårder. Her bør en gjennomgang for å kartlegge og fjerne hindre gjøres, aller helst så fort som mulig.

Et tredje hinder er knyttet til tilgang til kapital. For både industriutvikling, investering i nye solparker og ny teknologi er tilgang til fleksibel og skalerbar finansiering spesielt viktig, kanskje spesielt for risikoavlastning.

Det holder ikke med one-offs! Det er viktig å få på plass stor skala. I tillegg er det viktig å sikre kapasitet til den forventede veksten gjennom både utdanning av kandidater med relevant bakgrunn og ved å opprettholde gode, internasjonalt konkurransedyktige og leveringsdyktige forskningsmiljøer.

Heldigvis er det lite motstand mot solkraft i Norge. Solcelleanlegg på bygg er i dag de mest populære kraftverkene vi har. Det er derfor godt håp om at vi får ryddet hindrene av veien og kan legge til rette for videre utvikling av en svært spennende og viktig bransje.

Om forfatteren

  • Erik Stensrud Marstein er Forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo.
  • Han er også Direktør i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring.

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...