Hjem Blogg

Glassrekkverk som kan bli vindskjerm

Foto av hev-senk glassrekkverk
Her ser du hvordan Wind-Dam dekker flere behov samtidig. Foto: Wind-Dam

CG-Glass & Fasade AS lanserer et nytt rekkverkssystem med en spesiell hev-senk funksjon. Gjennom å kunne heve eller senke en av to glassruter kan man veksle mellom å bruke systemet som rekkverk og vindskjerm. Eller begge deler.

Kristiansand-selskapet var på leting etter et glassrekkverk uten horisontale profiler, som også kunne oppfylle funksjonskravene til rekkverk, og samtidig ha en integrert heve- senke funksjon, skriver selskapet i en pressemelding.

Gjennom partnerskap med det polske selskapet Wind-Dam kan nå sørlendingene tilby drømmeproduktet til det norske markedet.Systemer består av stolper med braketter for side- eller toppmontering.

 

Foto av hev-senk glassrekkverk
Rekkverksstolpen har en integrert stolpe for vindskjermen. Foto: Wind-Dam

Innfesting av glassene i rekkverksdelen skjer med klemmer i forkant av stolpene. Ikke noe hokus pokus der, altså. Vindskjermen kan også monteres på stålplater dersom borring i fliser og brostein ikke er mulig.

Det smarte er at de samme stolpene har et innvendig hulrom, der man finner en integrert stolpe for vindskjerm, som kan heves eller senkes med et svært så enkelt håndgrep.

Glasset i denne stolpen er innfestet i et spor i fremkant, et par centimeter bak den bærende stolpen.

Heve-senke funksjonen utføres ved hjelp av gassfjærer. Fjærene utløses, og hever og senker glassfeltet ved å gi glasskanten et enkelt trykk.

Innfrir alle krav

Installasjoner av denne typen kan monteres på bakkenivå så vel som på steder med høydeforskjeller på mer enn 50 centimeter.

– Glassene i rekkverksdelen leveres alltid med herdet og laminert 11,5 millimeter glass med polerte kanter. Den øvre delen har 6 millimeter herdet glass som standard. Stolper og glass er testet for vindlaster og vi kan dokumentere at produktet tåler 190 sekundmeter i senket posisjon og 120 meter i sekundet i hevet posisjon. Wind-Dam er også testet for horisontale laster og tåler store temperaturforskjeller – og til og med sandstormer, sier Rita Moland Flesner i CG Glass & Fasade.

Bruksområdene for Wind-Dam er tilsvarende alle typer rekkverk. Men vindskjermfunksjonen åpner for at man kan tilby økt personkomfort på uteplasser, restauranter og i hotellers uteområder.

Produkter lanseres i disse dager og bedriften har stor tro på sitt produkt. Nå skal markedsarbeidet intensiveres, og jakten på forhandlere pågår.

Fornybart på Rånåsfoss Kraftstasjon

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Maskinhallens smijernsvinduer er byttet ut med aluminiumsvinduer. Foto: Adam Stirling

I Nes Kommune, øst i Viken, finner vi fantastiske Rånåsfoss Kraftstasjon. Siden 1922 har verket hentet ut fornybar energi fra vannføringen i Glomma. 100-åringer må pleies med omsorg. Siste innsats er fornying av 14 smijernsvinduer i den nedlagte maskinhallen til Rånåsfoss I.

Tekst: Harald Aase

En drømmereise med helikopter kunne vært en tur fra Sarpefossen, nordover langs Glomma, videre over Mjøsa.

Deretter kunne man følge Gudbrands-dalslågen til Otta, en svipptur over til for eksempel Glåmos, med Kuråsfossen Kraftstasjon som inngår i UNESCO-verdensarv «Røros bergstad & Circumferensen».

Videre kan Glomma følges nedover Østerdalen på tilbaketuren.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Dronene fungerte som helikopter. Men man kan selvfølgelig skue kraftstasjonen både fra båt og den vestlige elvebredden. Foto: Adam Stirling

Turen hadde brakt deg over de fleste av Glommavassdragets 112 kraftverk. Mange arkitektoniske perler med majestetiske glassfasader og fantastiske vinduer i vinkelstål.

Rånåsfoss Kraftstasjon er en av de mange perlene, som, dessverre, kanskje ikke får den oppmerksomheten de fortjener.

Særtrekkene på bygningene i elva i Nes er en gigantisk Pilkington Planar-fasade fra utbyggingen som kalles Rånåsfoss III, og 14 buede jernvinduer med fasetterte sprosser. Vinduene ligger nesten helt ned i vannkanten og bringer lyset inn i kraftstasjonens første maskinhall, som nå er 100 år gammel.

Fra stål til aluminium

Kraftselskapene har historisk sett vært flinke til å investere i utbygging, og å rehabilitere sine bygninger. Kraftverkene i Rånåsfoss er bygget i tre epoker; Rånåsfoss 1: 1918-1922. Rånåsfoss II: 1983. Rånåsfoss III: 2010-2016.

Rånåsfoss II og III er i drift.

Rånåsfoss I har i dag status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Maskinhallen. Foto: Adam Stirling

En viktig del av kulturminnet er altså den gamle maskinhallen. Maskinhallens smijernsvinduer er nå byttet ut med aluminiumsvinduer.

I normal synsavstand ser man at vinduer, glass og profiler er nye. Uttrykket er imidlertid godt bevart. Først når man ser nøye etter og føler på materialene, merkes aluminiumens åpenbare skille fra stål.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Foto: Adam Stirling

DVS Entreprenør

DVS Entreprenør, som renoverer blant annet fasader og vinduer, sto bak prosjektering og renoveringsprosjektet for maskinhallen i Rånåsfoss I.

Byggherren Akershus Energi og Vann-kraft AS ønsket å ivareta utseende på bygget, men også begrense energikostnader ved oppvarming i de store, bakenforliggende lokalene.

I tillegg ønsket man å sikre bygget, da de gamle vinduene var i veldig dårlig tilstand.

Valget falt på karmprofil og sprosseprofil med utstikker i det nye Sapa Vintage systemet og 3-lags energiglass.

Systemet kan i prinsippet brukes for alle typer vinduer og gjerne i kombinasjon med åpningsvindu eller -dør. På Rånåsfoss er det 14 enkeltvinduer som i ett tilfelle har kombinasjon med en sidehengslet dør.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Aluminiumssystemet, som erstattet de gamle smijernsrammene, åpnet for at man kunne opprettholde den originale døra i kortveggen ut mot elva. Foto: Adam Stirling

Hvert av vinduene, buede i toppen, består av 24 glassfelt. De fleste i rektangulær form, men Vintage-systemets fleksibilitet har gjort det mulig å gjenskape en perfekt bue med 8 mindre glassfelt.

– De gamle elementene ble ikke laget med tanke på varmetap og var kun laget i smijern og 1-lags glass. Ved utskifting av vinduer og dørfelt ønsket vi å tilby en løsning som var mest mulig identisk med eksisterende utsende, men som var energibesparende. Det var også søkelys på tettesjikt mellom vinduer og konstruksjon med tanke på fuktproblemer, da det blir utsatt for store ytre påkjenninger på grunn av nærheten til vannet og vibrasjon i bygget, sier Einar Fredrikstad, prosjektleder hos DVS Entreprenør.

Vinduene og dørfelt ble prosjektert og produsert av Nordan AS. Systemleverandøren Sapa bisto på den tekniske siden.

Foto av Ole Petter Mandt og Øyvind Gismervik
Ole Petter Mandt og Øyvind Gismervik har prosjektert de nye vinduene i maskinhallen på Rånåsfoss I. Foto: Adam Stirling

– Vinduene ble levert i rammer. Vi måtte sette sammen i system og montere glasspakninger og glasslister i etterkant. Tettesjikt og beslagsløsninger i overganger fra vinduer til konstruksjon ble laget nytt, forklarer han.

Fakta

  • Prosjekt: Rehabilitering vinduer Rånåsfoss Kraftverk I
  • Byggherre: Akershus Energi og Vannkraft AS
  • Bygg og Prosjektleder: Ole Nordal
  • Entreprenør: DVS Entreprenør
  • Prosjektansvarlig: Einar Fredrikstad
  • Produsent: NorDan AS
  • Prosjektleder: Ole Petter Mandt
  • Systemleverandør: SAPA
  • Prosjektbistand: Øyvind Gismervik
  • Profilsystem: SAPA 1086 Vintage
  • Glass: 3-lags isolerglass med energibelegg
  • Blikkenslager: Aurskog Høland Blikk og Ventilasjon

Rånåsfoss kraftverk

  • Byggeår: Kraftverkene er bygget i tre epoker. Rånåsfoss I: 1918-1922. Rånåsfoss II: 1983. Rånåsfoss III: 2010-2016.
  • To av opprinnelig tre kraftverk på Rånåsfoss er i drift.
  • Rånåsfoss II og III elvekraftverk i Glomma, Nes kommune i Viken fylke, (tidligere Sørum). Til sammen har disse to kraftverkene en årsproduksjon på 560 GWh. Det gamle, nå nedlagte Rånåsfoss I, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.
  • Før utbygging var Rånåsfossen et 1,5 kilometer langt elvestryk i Glommavassdraget.
  • Utbyggingen av den første stasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam, en 45 meter lang valseluke, og to sektorluker med lengde 50 meter. Sistnevnte luker var den gang Europas største i sitt slag.
  • Dammen på Rånåsfoss er også forsynt med eget tømmerløp (for tømmerfløting) og fisketrapp.
  • Flomavledningsevnen gjennom damlukene er ca. 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).
  • Eier av Rånåsfoss kraftverk er Akershus Energi AS.

Glommavassdraget

  • Omfang: Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver.
  • Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen.
  • Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Viken (Østfold). Det er i alt 112 store og små kraftverk i Glomma og Gudbrandsdals- lågen med sideelver. Disse hadde i 2019 en samlet maskininstallasjon på 2770 MW (megawatt) og en midlere årsproduksjon på 12 659 GWh (gigawatt-timer). Dette utgjør 9,3 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon (GWh).
  • Kilde: snl.no

Wergeland hageby vant Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021

Foto av Wergeland hageby
Wergeland hageby – Vinneren av Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021. Bilde: Domantas Stukas

Juryen skriver: “et eksempel på et svært vellykket fortettingsprosjekt i et sentralt etablert boligområde i nær tilknytning til bybanestoppet og lokalsenteret”.

Det er ellevte gang Bergen kommune deler ut Arkitektur- og byformingsprisen. Årets vinner er boligprosjektet Wergelandsalléen 1 og 3, Wergeland hageby, skriver Bergen kommune på sine hjemmesider.

Prisen ble delt ut under Byutviklingskonferansen 26. november.

Felles- og uteområder

Wergeland hageby ligger i et sentrumsnært boligområde med bebyggelse i kulturmiljø fra 1920- og 30-tallet med mange, større villaer. To av disse er erstattet med fem flermannsboliger med til sammen 11 boenheter. Disse har også tilhørende utomhus- og parkeringsanlegg samt felles sykkelverksted, felleslokale, felles drivhus og to frittstående sportsboder.

Husene er plassert rundt et felles tun, beplantet med pryd- og nyttevekster som juryen mener vil gjøre det felles uteområdet til en frodig oase.

Arkitekt og landskapsarkitekt er Tag Arkitekter AS, og byggherre er Webu 2 AS.

Juryen skriver at Wergeland hageby er et eksempel på svært vellykket fortetting ved Bybanen. Et godt sted særlig for barnefamilier, framhever juryen, som viser til kvaliteter som blant annet:

  • God utnyttelse av en unik utsikt til tre av Bergens syv fjell.
  • God formgivning og fargebruk.
  • Sosiale møteplasser for beboerne.

Les også: Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2020

Hederlig omtale

Arkitektur- og byformingsprisen skal gå til dem som gjennom prosjektutvikling bidrar til å skape økt kvalitet til våre bygde omgivelser og som kan vise til konkrete og gode resultater. Nominerte prosjekter må ha vært ferdige i løpet av de tre siste årene.

I tillegg til vinneren, velger juryen å gi hederlig omtale til disse prosjektene:

Eikåsen 8A & 8B. Eplehagefortetting: «Tre hus tett i tett»

  • Byggherre: Hanne Tønseth og Bernt Jacob Pettersen
  • Arkitekt: Hlm arkitektur as

Vaskerelven 8, Kulturhuset i Bergen

  • Byggherre: Bergen Kulturhus AS
  • Arkitekter: En til En Arkitekter AS
  • Landskapsarkitekter: En til En Arkitekter

Solheimsgaten 5, Skipet

Foto av Skipet i Bergen
Skipet har en bueform inn mot det som skal bli et nytt parkområde på den tidligere verftstomten. Foto: Otto von Münchow
  • Byggherre: GC Rieber Eiendom AS
  • Arkitekter: Paal J Kahrs Arkitekter AS og Holon Bergen AS
  • Landskapsarkitekt: Smedsvig Landskapsarkitekter AS

Les også: Skipet i Bergen: Et treskip på land

Les også: Skipet i Bergen: Baugen – utfordringer på rekke og rad

Rådet for byforming og arkitektur har i år bestått av Knut Harald Opheim, Gunn Nordal, Toe Helge Valen og Siri Skjold Lexau.

Nybygg med 75% resirkulert aluminium

Foto av bygget Storebotn 9.
Storebotn 9 stod ferdig i oktober 2022, og er bekreftet med miljødeklarasjonen Environmental Product Declaration (EPD). Foto: Holvik Glas

I Storebotn 9 er både fasade, dører og vindu av resirkulert aluminium.

Rett etter innkøyrsla til Storebotn Næringspark, på Kleppestø (20 minutt frå Bergen) har det reist seg eit stort og flott bygg, som JMN – plan og arkitektur AS står bak.

Storebotn 9 består av i augefallande glasfasadar, og er godt synleg, skriver Holvik Glas i en pressemelding.

Jan Magnus Nilsen (JMN) og familien hadde eigd den flotte tomta i 10 år, før dei endeleg kom i gang med bygging i 2021. Det var SPZ Bil som utløyste byggestart, då dei kjøpte underetasjen i forretningsbygget.

Bygget som stod ferdig i oktober 2022 rommer mellom anna WOW frisør og rådgjevingsfirmaet Advisor West

Entreprenør for bygget er Fauskanger bygg.

Holvik Glas har levert alt av fasade, dører og vindu i Wicona Circal til det flotte bygget, som viser godt igjen i bakkane opp til Storebotn.

Hydro CIRCAL er aluminium av høg kvalitet laga av minst 75% resirkulert aluminium frå tidlegare brukte byggevarer.

Foto av Hydro CIRCAL
Hydro CIRCAL er et høgkvalitetsaluminium produsert med minst 75% resirkulert aluminium frå tidligare brukte byggevarer. Foto: Hydro

Hydro CIRCAL har eit karbonavtrykk mellom dei lågaste i verda: 2,3 kg CO2 per kilo produsert aluminium.

Produksjonsprosessen er sertifisert av en uavhengig tredjepart (DNV-GL), bekreftet med miljødeklarasjonen Environmental Product Declaration (EPD).

Nytt bygg med de nyeste standardene innen bærekraft

Foto av Alf Berckes vei 22

I Alf Bjerckes vei 22 har Aspelin Ramm fått bygget et av Norges grønneste kombinasjonsbygg, tegnet av Nordic Office of Architecture.

Aspelin Ramm har som mål å bidra til bærekraftig byutvikling, noe som kommer tydelig frem i dette prosjektet, skriver Schüco i et nyhetsbrev.

Bygget som befininner seg på Brobekk i Oslo, er på hele 29.500 kvadratmeter og er blitt Motek og Ahlsells nye hjem.

Blomstereng og bikuber på taket er kanskje ikke det man forventer å finne på bygg i et industriområde, men når man går for miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent, Energiklasse A, settes fokus på bærekraft og miljø.

Foto av Alf Berckes vei 22

Stort og innholdsrikt

Kontor- og logistikkbygget er både innholdsrikt og stort. Svært strenge miljøkrav og mange ulike rom og arealer har krevd mye av alle utførende parter. På det meste var det rundt 180 personer samtidig på byggeplassen.

Bygget er på fire etasjer og 400 personer har nå fått sin arbeidsplass her. Det er satt av god plass til både parkering og sykkelparkering på utsiden av bygget. Det er etablert hele 87 elbilladere og 8 lastebilladere i tråd med miljøprofilen.

Aspelin Ramm har lagt lista høyt for å reise et bygg i henhold til de nyeste standardene innen bærekraft. Alf Bjerckes vei 22 har blitt et kontor- og logistikkbygg som både ansatte og kunder setter pris på og kan være stolte av.

Logistikk med grønn profil og bærekraftsfokus

Det klimavennlige nybygget i Alf Bjerckes vei 22 er oppført på en fossilfri byggeplass og rommer kontorer, opplæringsfasiliteter, butikk og lager. Bygget er forankret i en grønn profil og tilfredsstiller BREEAM-NOR Excellent og Energiklasse A.

Foto av Alf Berckes vei 22

Fasadeplater, heller, stålbjelker og betong er gjenbrukt fra to bygg som opprinnelig sto på tomten.

Knust betong er benyttet som del av overbygg av veier og plasser. Gjenbruk av betong er brukt til asfaltering ved inngangsparti og terskler i regnbed.

Det mest iøyenfallende er det grønne taket. Her er det sikret overvannshåndtering med eget regnvannsreservoar til vanning og rengjøring av uteområder.

Foto av Alf Berckes vei 22

Det grønne taket har et biomangfold og det er anlagt blomsterenger, sedum og bikuber. I tillegg er det tilrettelagt med turstier, treningssoner, store takterrasser og sosiale områder.

En solcellepark som dekker et årlig forbruk på 220 000 kwh er også montert på taket og sikrer energi til alle byggets funksjoner.

Arkitektur og design

Alf Bjerckes vei 22 er en totalentreprise med A Bygg Entreprenør AS som utførende entreprenør og Nordic Office of Architecture som utførende arkitekt.

Bygget er oppført i betong og stål, og integrert i det eksisterende landskapet. For å skape liv i et ellers industrielt miljø er det benyttet hengende stålfasader med gullfargede lameller i ulike retninger. Dette gir kledningen en gyllen tone som endres i takt med lyset.

Foto av Alf Berckes vei 22

Lokalene er funksjonelle og fleksible med forholdsvis røffe og holdbare overflatematerialer. Inne har man benyttet en kombinasjon av dempet belysning og punktbelysning for å skape en lun atmosfære.

Det er lagt vekt på å trekke inn mest mulig dagslys ved å benytte transparente glass og glassfasader. Store takhøyder og vegger med levende vegetasjon bidrar til å skape gode arbeidsforhold.

Schüco dører, vinduer og glasstak fra Bolseth Glass

Schüco partner Bolseth Glass har stått for leveranse av dører, vinduer og glasstak i prosjektet. Produktene er nøye tilpasset og dimensjonert etter laster og statikk.

Arkitektonisk var det et ønske om noen etasjehøye fasader, mens andre steder skulle det være mer standard vindusflater. Arkitektene hadde et gjennomarbeidet konsept som viste seg å stemme godt med løsningene som er benyttet.

Foto av Alf Berckes vei 22

Da det er et veldig stort bygg ble glasstak benyttet for å gi lys inn til arbeidslokaler som er plassert inn mot midten uten tilgang til yttervegger. Glasstakene er i tillegg oppdimensjonert i kraftige profiler for å unngå bærende stål under.

Dette ble både penere og gunstigere prismessig. Det er også levert brann- og komfortventilasjon gjennom luker i takene for å sikre godt inneklima.

Fakta

  • Prosjekt: Alf Bjerckes vei 22
  • Hvor: Alna, Oslo
  • Schüco Partner: Bolseth Glass
  • Arkitekt: Nordic Arkitekter
  • Byggherre: Aspelin Ramm
  • Entreprenør: A Bygg Entreprenør AS
  • Byggtype: Næringsbygg
  • Fotograf: bygg.no v/Arve Brekkhus
  • Ferdigstilt: 2022
  • Sertifiseringer: BREEM-NOR Excellent
  • Schüco Produkter: FWS 50, AWS 70.HI, ADS 70.HD, ADS 80 FR 30, FW 50+ BF

LINK er arkitekten bak Norges største byutviklingsprosjekt

Render av Fjordbyen
Strandpromenade. Illustrasjon: Link Arkitektur

Planforslaget for Fjordbyen Lier-Drammen om utvikling av 940.000 bebygget areal er nå overlevert til Lier Kommune for behandling.

Fredag ble forslaget til områdereguleringsplan for Fjordbyen Lier-Drammen overlevert for behandling i kommunen. LINK Arkitektur vant sammen med Multiconsult og WSP tilbudskonkurransen i 2018. LINK har hatt ansvar for planarbeid, utviklingen av bykonseptet, arkitektur og landskapsarkitektur, skriver selskapet i en pressemelding.

Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 700.000 kvm bolig, 200.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg som vil romme 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser.

Render av Fjordbyen
Skyline. Illustrasjon: Link Arkitektur

Utviklingen av Fjordbyen Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge. Oppdraget har som mål å bli et forbildeprosjekt for bærekraftig byutvikling på internasjonalt nivå. Fjordbyen skal bli attraktiv, urban og bærekraftig – et sted der folk, fjord og fremtid møtes. Områdereguleringen er utarbeidet for oppdragsgiver EIDOS Eiendomsutvikling.

– Dette har vært et fantastisk spennende prosjekt å jobbe med. Det har vært fire morsomme, utfordrende og lærerike år. Jeg er svært stolt av resultatet og den formidable innsatsen til alle som har vært involvert i rådgivergruppen fra LINK Arkitektur, Multiconsult og WSP, sier prosjekteier Camilla Aakre i LINK Arkitektur.

De viktigste byutviklingsgrepene har vært:

Blågrønne kvaliteter

  • Fjordbyen skal gjenspeile landskapet byen ligger i. Blågrønne strukturer skal være svært fremtredende i Fjordbyen og opptar en naturlig del av byrom og uteoppholdsareal. Blågrønne kvaliteter skal ivaretas gjennom flere undertemaer som blant annet håndtering av flom og overvann, ivaretakelse av biologisk mangfold og utforming av uteoppholdsareal.

Bebyggelse og byrom

Render av Fjordbyen
Boligbebyggelse. Illustrasjon: Link Arkitektur
  • Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter byformer og bebyggelsestypologier. Mot vest skal det være høyt, tett og urbant, med høy konsentrasjon av kontor, næring og handel. Møt øst skal det være lavere bebyggelse, med mulighet for egen hage og umiddelbar tilgang på sjø og naturområde. Tømmerøya og Gilhusøyene skal by på spektakulære boliger og byrom ved vannkanten.

Mobilitet

Render av Fjordbyen
Kanalen. Illustrasjon: Link Arkitektur
  • Fjordbyen får et robust programmert mobilitetsskjelett, med egen adskilt gate forbeholdt superbuss og myke trafikanter. Nullvisjonsmålet legger tydelig føringer for utforming av gangbare nabolag og nærhetsbyer. Programmet beskriver blant annet ulike retningslinjer for ulike trafikant-grupper, og hvordan de ulike gatesnittene skal løses.

Drift og teknisk infrastruktur

  • Drift og teknisk infrastruktur er helt sentralt for å nå de ambisiøse bærekraftsmålene som er formulert for Fjordbyen. Dette handler om gjenvinning, gjenbruk og renovasjon for å minimere Fjordbyens utslipp og karbonfotavtrykk.
Render av Fjordbyen
Byutvikling. Illustrasjon: Link Arkitektur

Marit Justine Haugen – mellom kunst og full kontroll

Foto av «Terskel»
«Terskel» er bygget opp av tolags glass med 30 centimeter mellom lagene. Det skaper dybde og større overlapping i fargene. Foto: Jiri Havran

– Glass er arkitektens beste virkemiddel for å muliggjøre den mentale og fysiske nærheten til det som er ute. Glass er en nødvendighet. Vi mennesker er skrudd slik sammen at vi oppsøker utsyn, sier arkitekt og kunstner Marit Justine Haugen.

Tekst: Guro Waksvik

Vi møter arkitekten via teams fra Tel Aviv. Hun har en fot godt plantet i begge land, og pendler mellom byggeplasser, jobben ved Universitetet i Tel Aviv og arkitektkontoret i Oslo.

Foto av Marit Justine Haugen
Marit Justine Haugen. Foto: Privat

– I Midtøsten er overgangen mellom inne og ute mer flytende. Ingen har hørt om trelagsglass med argongass. U-verdier på glass er ikke kommet hit ennå. Glassets funksjon er å sperre vind og vann ute, men ikke kulde, sier Marit Justine Haugen i Haugen/Zohar Arkitekter (HZA).

Hun er oppvokst i Oslo og i Israel, i stadig bevegelse fra Groruddalens kulde til kibbutzens varme og vice versa.

Fargespill og refleksjoner

Fra tid til annen får arkitektene i HZA kunstneriske oppdrag. Ett av dem er «Terskel», en installasjon i et uterom knyttet til Huseby skole i Oslo.

– Det er fint for oss arkitekter å få denne typen oppdrag. Vårt fag er så langsomt. Av og til liker vi slike øvelser, hvor avstanden fra idé til utførelse er kort. Da får vi kontinuitet i forståelse av vår egen prosess, forteller Haugen.

«Terskel» er et bygningsintegrert verk som tar tak i et stykke av gjerdet rundt skolegården. Med hjelp av 52 glasslameller transformeres det til en fargerik og gjennomskinnelig overgang. Det er brukt det samme tektoniske prinsippet som i gjerdet mot veien, som fungerer som støybarriere.

Foto av «Terskel»
«Terskel». Foto: Jiri Havran

– Oppdraget gikk ut på å gjøre noe med gjerdet. Vi åpnet opp deler av det og erstattet det med glass. Vi ville vi ha noe fargerikt som i samspill med sola kunne lage fine variasjoner og refleksjoner på asfalten i skolegården, forteller hun.

Det er brukt herdet laminert glass 16 mm fra Modum med Vanceva-folie, nøye testet for å se hvordan plassering og forskyvning av fargefilmene skaper de ønskede refleksjonene. «Terskel» er bygget opp av to lag, som støygjerdet, med 30 centimeter mellom lagene. Det skaper dybde og større overlapping i fargene.

– Opprinnelig var det en gammel portal i gjerdet med trær på begge sider, som en kort allé. Mot sør skaper glassflatene et fargerikt skyggespill på asfalten, som gir refleksjoner gjennom døgnets tider og fremstår ulikt avhengig av sollys og skydekket. Det kan fungere som et solur. En merverdi kan være at læreren tar med seg klassen ut for å lære om soluret. Fargelære og lysets refleksjoner kan være et annet tema, sier Haugen.

«Terskel» ble fullført i 2017. Oppdragsgiver var Kulturetaten i Oslo.
– Bilister i kø på veien langs gjerdet får noe vakkert å se på. Det er en verdi i seg selv.

Senter for samtidskunst i Lillestrøm

Foto av Nitja-senteret
Nitja-senteret for samtidskunst på Lillestrøm. Foto: Nils Vik

HZA vant konkurransen om nytt senter for samtidskunst, Nitja-senteret, i Lillestrøm.

– Bygget er et visningssted for kunst. Da er det i utgangspunktet ikke aktuelt med vinduer i en såkalt «White Cube». Men vi ville ikke ha en hermetisk lukket andre etasje, og sto på litt for å få inn et stort vindu mot togstasjonen. Det var dessuten viktig for oss å åpne bygget mot alle fire sidene, med en solid og stor glassfasade mot parken, forteller Haugen.

Nitja-senteret, som offisielt ble åpnet i 2021, framstår som en åpen paviljong i en park. Folk må gå inn i parken for å komme seg inn i bygget. Det grepet er arkitektene fornøyde med.

– Vinduer ønsker velkommen og forbipasserende ser at det er aktivitet inne i kunstsenteret. Vi laget en lang benk ved vinduet ut mot Kirkegata, godt egnet for studenter.

Foto av Nitja-senteret
Nitja-senterets fasade i hvit aluminium med bølgende, stående sinuskurver har et mykt uttrykk. Arkitektene ønsker å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunst. Foto: Einar Aslaksen

En del av visningsrommet for kunst skal egentlig være helt lukket. Den endelige løsningen ble et kompromiss med kuratoren.

– Et vindu er som en gest til byen, et «hei» til menneskestrømmen fra stasjonen. Det er viktigere enn et hermetisk lukket hvitt rom. Dette løste vi med en blenderfunksjon innenfra, som kan brukes når det vises videokunst. Plassering av kunsten i rommet ellers må tilpasses.

Fasadekledningen er i hvit aluminium med bølgede, stående sinuskurver med varierende utslag. Haugen mener det gjør bygget feminint.
– Siden dette er et prosessbygg for kunst, ønsket vi å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunsten, som et sceneteppe, et mykere uttrykk.

Gull-lakkerte aluminiumsplater markerer inngangen til bygget og vindussmygene. Trappegelenderet er også gullfarget. Fasaden tar opp i seg noe av fargene fra de eldre nabobyggene.

Foto av Nitja-senteret
Kafeen på Nitja-senteret. Foto: Istvan Virag

– I kafeen er det mye glass som gir åpenhet mot parken. Det er som å sitte i en paviljong. Et eget rom for barn er alltid fullt. Der har kunstnere aktiviteter med barna, mens foreldrene ser kunst eller sitter i kafeen.

Senteret og den omkringliggende parken er sentralt plassert i Lillestrøm, tett på rådhuset, jernbanestasjonen og byens hovedgate. HZA mottok Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris for Nitja i 2021.

Transformasjon langs Akerselva

I samarbeid med Oslo Works vant HZA konkurransen om utviklingen av Christian Krohgs gate 2 ved Akerselva.

Tomta er preget av forskjellige bygninger fra ulike tidsepoker, og representerer en viktig del av byens industrihistorie.

Prosjektet vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Sirkulære prinsipper for byutvikling står sentralt i prosjektet.

– Det er et sympatisk prosjekt som handler om hvordan man transformerer et kulturminne for ny bruk i sentrum. Et snitt gjennom tomta, med Akerselva på den ene siden og Christian Krohgs gate på den andre siden, er unikt og viser hvordan den gamle Reimfabrikken var avhengig av Akerselva. For oss er det viktig å kombinere nytt og gammelt, og gi en opplevelse av kontrastene. Å polere gamle perler er å satse på arkitektur som opplevelse, sier Haugen.

Den eksisterende bygningsmassen består av tre deler tegnet av tre forskjellige arkitekter i tre ulike epoker. Det eldste fra 1899, det nest eldste fra 1930 og det nyeste fra 1946. I det eldste lå Den Norske Remfabrik, som flyttet inn i Christian Krohgs gate 2 da bygget var nyoppført. Fabrikken produserte lærreimer og andre lærvarer.

Bilde av Christian Krohgsgt 2
Utviklingen av Christian Krohgs gate 2 vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Prosjektet er et samarbeid mellom Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works

– Den gamle fabrikken lå på en unik tomt, og som andre produksjonslokaler langs elva ga grobunn for mer og mer industri og en sterkere byutvikling i Christiania.

Prosjektet er en del av FutureBuilt-portfolien, et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

– Vi er i en god prosess med Riksantikvaren om hvordan transformasjon og byreparasjon kan gå hånd i hånd på en bærekraftig måte. Vi vil redusere utslipp av CO2, og skal bevare store deler av bygningsmassen, forteller hun.

Bygget fra 1946 mot Christian Krohgs gate får et tilbygg på tre etasjer. Dette grepet muliggjør dybdeforskjeller og oppbygging som gir takterrasser i alle retninger med kvelds- eller morgensol. Urbant jordbruk kan testes ut for å se om det kan bidra til nærmiljøet.

Kulturminner

Gammelt og nytt om hverandre. Arkitektene vil ha fasader slik de var i etterkrigstiden, preget av nøkternhet.

– Vi har studert hvordan et nytt moderne påbygg skal sammenfalle med den forseggjorte fasaden fra 1899, med detaljer, tegl og dekorasjoner. En del av oppgaven er å kombinere nytt glass med gammelt glass og ny fasade med gammel fasade, alt innenfor reglene om bevaring. Det er kjempegøy. Vi skifter ut glassene, men bevarer karmene og uttrykket.

Fasaden fra 1930 skal gjenskapes og åpnes opp med mer glass. Det skal bli et kontorbygg med utadrettede funksjoner i de to nederste etasjene mot gata og elva.

– Vi ønsker oss kreative produksjoner som handler om vann. Drømmen vår er at Akerselva trebåtforening vil leie lokaler her. Tenk om vi kunne få trebåtproduksjon ved Akerselva igjen.

I et historisk perspektiv har elva hatt stor betydning. De eldre byggene hadde plattformer og trapper som forbandt bygningsmassen med elva. Båttrafikken spilte en viktig rolle både for handel og frakt.

– Det gir mening å bevare, polere på kulturminner, ta vare på historien og fortelle den videre på en ny måte. Det skaper en by.

Oppstart på byggeplass skal etter planen skje i 2024.

Nasjonal turistvei

Foto av Ureddplassen
Ureddplassen. Foto_ Steinar Skaar/Statens Vegvesen

HZA er ett av flere arkitektkontorer som er prekvalifisert til å tegne for Nasjonal turistveg. De står bak det mye omtalte toalettbygget på Ureddplassen på Helgeland, som av britisk presse ble utropt til verdens flotteste utedo. Nå er arkitektene i gang med et nytt, Madland havn på Jæren i Rogaland.

– Madland havn er en røff lokal fiskerhavn fra 30-tallet, som ble brukt av fiskere som kjente forholdene. Det er værhardt, og krevende å komme inn den smale passasjen mellom de to moloene, forteller hun.

Illustrasjon av "Lanternen"
«Lanternen». Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Prosjektet omfatter et servicebygg og en stormhytte. Servicebygget ligger på et platå litt fra havet, og gir et fint skue over skiftende lysvariasjoner.

– Lyset på Jæren er skiftende og helt spesielt.

Stormhytta har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Den ligger tett på havet og legger til rette for at besøkende kan sitte trygt og skjermet mot stormen.

– Vi har valgt store fasader i glass. De fleste som kommer til Madland vil oppleve vær og vind. Det er spektakulært.

Illustrasjon av Stormhytta på Madland
Stormhytta på Madland havn på Jæren har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Hytta ligger tett på havet. Store fasader i glass gir utsyn til spektakulære værforhold. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Servicebygget skal være i tråd med kriterier for Nasjonal turistveg. Det skal tilrettelegges for utsikt, informasjonsformidling, parkeringsplasser, bobilplasser, avfallssortering og rast, og et eget toalettbygg.

Rundt glassboksen som inneholder toalett og service-funksjonen bygges et sjikt av spesialstøpte, hule betongformasjoner. Disse skal slippe sollys inn og kunstig lys ut, som en lanterne.

– I toalettbygget vil vi bringe tilbake lanternen, som fiskerhavna manglet. Vi støper grønne betongsteiner og legger de på hverandre for å skape en slags lampeskjerm. Innenfor lampeskjermen er det en glassboks som lyssettes innenfra.

Byggene er under oppføring nå. I området er det vrakrester fra 1960. Det er viktig at byggene ikke kommer i konflikt med kulturminner nedgravd langs den gamle Kongevegen.

– Det er et spesielt sted å tegne. Du ser de flotte konturene av Norge, sørover og nordover.

Sjøredningsskolen i Horten

I 2017 flyttet Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter inn i nytt og oppgradert anlegg på Noatun i Horten, og tok de første skrittene mot å bli et av Europas ledende knutepunkter innen maritim sikkerhet. Nå skal anlegget utvides med tre nye bygg.

– Vi vant konkurransen, og er stolte av å tegne for Redningsselskapet. Det er et veldig viktig prosjekt. Nå har vi tre bygg under oppføring. Et overnattings- senter for kursdeltakere, en multihall og et kontorbygg, forteller Haugen.

Illustrasjon av Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter i Horten
HZA har tre bygg under oppføring i Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter på Noatun i Horten. Ideen er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Ideen med campus er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg.

– I overnattingsbygget er det mye glass. Vi tenker at noe av det som er fint med å være på kurs, er sosialt liv på campus før og etter undervisningen. Vi har valgt åpenhet og glass fra soverommene, som kan stenges ved hjelp av gardiner og andre tekniske muligheter for å skjerme privatlivet på kveldstid. Vi ser lys gjennom glasset ut mot fellesskapets terrasserte sitteplasser.

Dørene i fasaden går ut til en felles samlingsplass. I «multihallen» er det et spesialkonstruert basseng som skal brukes til øvelser under spesielle forhold med mørke, røyk, vind og bølger. Bygget blir nesten som en lukket boks. De tre byggene skal ferdigstilles i 2024.

Kunst og arkitektur

Etter fullført arkitektutdannelse fortsatte Haugen med kunststudier, en litt uvanlig kombinasjon.

– I kunstverdenen lærer vi å omfavne tvilen og være i prosess. Det er fin lærdom og en øvelse på å ikke alltid ha kontroll.

Arkitekttilværelsen handler om å løse konkrete utfordringer med to streker under svaret i samarbeid med andre fagdisipliner. Kunsten er fri. I mitt virke utfyller de hverandre og skaper balanse i måten å praktisere på, forteller Haugen.

På kunsthøyskolen i Oslo tok hun blant annet et år med etsing og litografi. Å jobbe med stein og metall i manuelle prosesser tiltalte henne.

– Munchs trykkpresse var donert til litografistudentene. Vi dyptrykket etsinger med Munchs trykkpresse med manuell muskelkraft. Det var et annerledes og fint år.

Fakta

  • Navn: Marit Justine Haugen
  • Alder: Født i Oslo, 1973
  • Stilling: Sivilarkitekt, billedkunstner, daglig leder i Haugen/Zohar Arkitekter AS etablert i Oslo i 2008, underviser i arkitektur ved Universitetet i Tel Aviv
  • Utdanning: NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstakademiet i Jerusalem
  • Annet: Tidligere ansatt i Arkitektskap AS
  • Aktuell: Trives i grenselandet mellom kunst og arkitektur – som utfyller hverandre og skaper balanse

Fakta

  • Firma: Haugen/Zohar Arkitekter (HZA)
  • Etablert: 2008 i Oslo av arkitektene Marit Justine Haugen og partner Dan Zohar.
  • Ansatte: Ni ansatte, som engasjerer seg i alt fra små private boliger til store offentlige prosjekter innen urban design og kunst.
  • Priser: HZA har deltatt under arkitekturbiennalen i Venezia to ganger, og har mottatt flere priser. Blant annet Arkitekturprisen 2017 for U31, Bærum kommunes arkitekturpris 2021 for Sandvika elvepromenade og Statens byggeskikkspris for Ålgård sentrumsutvikling i 2019.

VIA Vika har blitt nominert til prestisjetung fasade- og ingeniørpris

Foto av VIA Vika
Via Vika har blitt nominert til to kategorier i The Façade Design and Engineering Awards. Foto: Andrius Gudelis

Det ikoniske kontorbygget, Via Vika i Oslo, er nominert til den internasjonale prisutdelingen The Façade Design and Engineering Awards.

For fasadeentreprenøren Staticus Norge AS er dette en stor milepæl, da Via Vika har vært et av deres mest komplekse prosjekt til nå, skriver selskapet i en pressemelding.

Det er også det første og eneste bygget i Nord-Europa som bruker dobbelfasadeteknologien Closed Cavity. Det har blitt anerkjent av den internasjonale fasadebransjen.

The Façade Design and Engineering Awards, er Storbritannias mest prestisjefylte prisutdeling for fasadebransjen, arrangert av The Society of Facade Engineering (SFE) som ble dannet i 2004 som et felles initiativ av CIBSE, IStructE og RIBA.

Via Vika har blitt nominert i de to kategoriene årets internasjonale prosjekt – innovasjon og årets internasjonale prosjekt – nybygg.

Det er fasadeentreprenøren Staticus Norge AS som har produsert, levert og montert 20.000 kvadratmeter med fasade til det store kontorbygget i Oslo, i tett samarbeid med totalentreprenør Veidekke og det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen Architects.

Via Vika eies av Storebrand Eiendom AS og Aspelin Ramm AS.

Ny teknologi

Dobbeltfasade er en helt ny teknologi i Nord-Europa. Via Vika er på mange måter et unikt bygg i Oslo, og er et av Staticus sine mest komplekse prosjekter til nå.

Kontorbygget som ble ferdigstilt i 2021 kombinerer både dobbeltfasade og enkeltfasade. Det gjør Via Vika til det første og eneste bygget i Nord-Europa som bruker dobbelfasadeteknologien Closed Cavity.

Foto av VIA Vika
Fasadeentreprenøren Staticus Norge AS har produsert, levert og montert 20.000 kvadratmeter med fasade. Foto: Andrius Gudelis

– Under utformingen av Via Vika fikk vi noen helt spesielle krav til u-verdi, lydisolering, dagslys, design og persienner som kunne brukes hele døgnet. For å innfri disse kravene var dobbeltfasade den beste løsningen. Closed Cavity fasade er en helt ny teknologi, hvor mellomrommet mellom glassfasadene består av et konstant overtrykk av luft som gjør at du unngår støv, kondens og skitt imellom det innvendige isolerglasset og det utvendige glasset. Denne nye teknologien gjør dobbeltfasadene enklere å vedlikeholde fordi du ikke trenger å rengjøre imellom. Vi har investert mye i produksjonen av denne teknologien, hvor vi blant annet måtte utvikle nytt produksjonsanlegg utstyrt med Dry Air-teknologi, med strenge krav til renhet, sier Ellen Tidemann, Sales Manager i Staticus Norge AS.

LES OGSÅ: VIA Vika – En blendende fasade midt i Oslo

Det er flere som har lagt merke til Via Vika, og nå konkurrerer kontorbygget mot store internasjonale prosjekter i New York, Dubai og Italia om de prestisjetunge prisene til Facade 2022 Design and Engineering Awards.

– Å bli nominert til en internasjonal prisutdeling viser at fasadebransjen anerkjenner den innovative teknologien som er brukt på Via Vika. Via vika er et veldig sentralt bygg i Oslo som har løftet standarden for moderne arkitektur. VIA Vika viser at vi investerer i langsiktighet, kvalitet og innovasjon. En stor takk går til kundene våre som har hatt tillit prosjektet, og alle partnere og kollegaer som har gjort det mulig, forteller Tidemann.

Et nytt og unikt arkitektonisk uttrykk til området

Foto av VIA Vika
Foto: Andrius Gudelis

Det danske arkitektkontoret Schmidt Hammer Lassen Architects mener Via har blitt et sentralt tverrsnitt og et symbolsk samlingspunkt for nye moderne Oslo.

– Via Vika skulle imøtekomme byggherrens visjoner og være et innovativt kontorbygg som tilfører et nytt og unikt arkitektonisk uttrykk til området.

Dobbeltfasaden fra Staticus bidro til å oppnå et bedre samspill med eksisterende moderne bygninger, i tillegg til store glass med god u-verdi og lydisolering, slik at du får et rolig og behagelig inneklima med naturlig dagslys. Dette er et bygg som forventes å fungere godt i lang tid, og det er det vi jobber for, forteller Sveinung Chercka-Simonsen, Senior Associate og Project Architect i Schmidt Hammer Lassen Architects.

Transformasjon av fabrikker

Skisse av Chokoladefabrikken på Grünerløkka
I Chokoladefabrikken på Grünerløkka er byggets historiske karakter og særegenhet fra ulike perioder bevart. Foto: Henrietta Williams

– Det mest miljøvennlige er å beholde bygninger, der det lar seg gjøre. Det synes vi er interessant. Fabrikkbygninger egner seg veldig godt til ny bruk, sier Ole Wiig i NSW Arkitektur.

Tekst: Guro Waksvik

Et godt eksempel på en fabrikk som har blitt transformert til moderne leiligheter er Rosenhoff fabrikker nord for Carl Berner.

Foto av Rosenhoff fabrikker
Rosenhoff fabrikker nord for Carl Berner fra 1936 inspirerte til utviklingen av et nytt boligprosjekt med 138 leiligheter. Stor takhøyde og store vinduspartier ga leilighetene særpreg. Foto: Trine Thorsen

Bygget er fra 1936, og inneholdt trykkerier fra en viktig industriepoke.

– For oss i NSW Arkitektur var historien en viktig inspirasjon for utviklingen av et nytt boligprosjekt med 138 moderne leiligheter. Stor takhøyde og store vinduspartier, og ikke minst solide konstruksjoner, ga mulighet for å skape spennende nye boliger.

Kontraster

Et annet interessant transformeringsprosjekt signert NSW Arkitektur er Chokoladefabrikken, opprinnelig Bergene sjokoladefabrikk som senere ble en del av Nidar.

– Fabrikken inneholdt bygg fra flere epoker. Et av byggene var for dårlig og måtte rives. De andre er stort sett beholdt, med nye hus imellom.

Foto av Chokoladefabrikken på Grünerløkka
Overgangen mellom det gamle og det nye i Chokoladefabrikken tydeliggjøres av kontrasterende bruk av materialer og friske fargede elementer. Foto: Henrietta Williams

Bygningenes historiske karakter og særegenhet fra ulike perioder er bevart. Samtidig tydeliggjør kontrasterende bruk av materialer og friske fargede elementer overgangen mellom det gamle og det nye.

I dag inneholder det som en gang var en sjokoladefabrikk stor variasjon. Alt fra kokkeskole og designfirmaer til boliger i alle mulige størrelser.

Skisse av Chokoladefabrikken på Grünerløkka
Transformasjonen av Chokoladefabrikken på Grünerløkka ble gjort i tett samarbeid med Byantikvaren. Illustrasjon: NSW Arkitektur

– Det er morsomt med bygninger fra mange tidsperioder som samtidig inviterer til vår tidsperiode. Vi fikk et arkitektonisk mangfold du sjelden ser. Vi samarbeidet tett med Byantikvaren, forteller Wiig.

Chokoladefabrikken blir lagt merke til, også i California. NSW ble oppfordret til å melde seg på en konkurranse. Det skulle ikke velges en vinner, og prosjektet havnet i finalen blant 10, som eneste europeiske prosjekt.

LES OGSÅ: Transformasjon og gjenbruk i byutvikling

Transformasjon og gjenbruk i byutvikling

Foto av Glasshuset
Glasshuset er et godt eksempel på transformasjon. Det var en omfattende rehabilitering og ombygging av gården fra 1972. Foto: Francesco B. Saggio

En fabrikk transformeres til moderne leiligheter, et stasjonsbygg blir synagoge. Ved å se på et byggs egnethet er det mange muligheter for gjenbruk, ombruk og transformasjon. Ole Wiig i NSW Arkitektur mener det rives altfor mye.

Tekst: Guro Waksvik

Det morsomste transformasjonsprosjektet han vet om er i Dublin. En avvigslet kirke er i dag bar. Alteret er erstattet med en bardisk, og du kan sitte og nyte din Guinness under et krusifiks.

 

Foto av Ole Wiig
Gründer og arkitekt Ole Wiig ser muligheter i å transformere. Foto: NSW Arkitektur

– Jeg synes man altfor ofte river uten å vurdere ny bruk. Kirken i Dublin er et glimrende eksempel på det motsatte. Kjøp og kast-mentaliteten har truffet boligmarkedet. Dessverre mangler de nye byggene ofte den arkitektoniske kvaliteten. Den drivende faktoren er dessverre nesten alltid bare en ting, profitt, hevder sivilarkitekt og gründer Ole Wiig.

Det bør bygges videre på kvalitet. Det mener han oppdragsgiver, politiker og arkitekt må tenke gjennom.

– Ta for eksempel hoteller. Mange hoteller transformeres i dag til boliger. Det er et godt alternativ til å rive.

Glasshuset

Foto av Glasshuset
Anthon B. Nilsen-bygningeni Oslo hadde opprinnelig gode trappeforbindelser fra hovedinngangen ved hjørnet av Øvre Vollgate og ned til Rosenkrantz gate og Rådhusplassen. Foto: Thomasz Majewski

Et lite men godt eksempel på transformasjon, er rehabiliteringen av Anthon B. Nilsen-bygningen i Oslo.

Det opprinnelig bygget fra 1972 hadde gode trappeforbindelser fra hovedinngangen ved hjørnet av Øvre Vollgate og ned til Rosenkrantz gate og Rådhusplassen. I tillegg ble det laget en trappeforbindelse ned til fortauet i Rådhusgaten.

Foto av Glasshuset
Innvendig i glasshuset. Foto: Francesco B. Saggio

– En trapp fra det ene nivået til det andre var en veldig god idé, men ble fort til et narkoreir. Derfor ble trappen . Da NSW Arkitektur fikk oppdraget med den omfattende rehabiliteringen og ombyggingen av gården, var det et ønske å gjenåpne den stengte trappen, forteller Ole Wiig.

De første skissene ble tegnet for mulige nye formål, både blomsterforretning og kafe, som med fordel kunne utnytte inngangen fra både Rådhusgaten og Øvre Vollgate.

– Hovedtrappen var fortatt i bruk, og gjenoppstod som Blomstertrappen. Den ble oppgradert med nye trinn og kontinuerlig blomsterkasse integrert i rekkverket.

Den andre trappens midtrepos hadde en betydelig utvidelse inn i et teknisk rom som ble flyttet til et annet sted i bygningen.

– I midtreposet fikk vi frigjort plass, og kunne dermed realisere en restaurant med tilhørende bar. Rundt den eksisterende trappen er det et komplett gassvolum, som knyttet to fortausnivåer sammen. Midt i trappen er det en innbydende restaurant; Glasshuset.

– I samarbeid med de britiske lysdesignerne Speirs & Major fikk vi et nytt og lavmælt landemerke like ved Rådhusplassen, forteller Wiig.

Foto av Glasshuset
NSW Arkitektur samarbeidet med med lysdesignerne Speirs & Major. Foto: Francesco B. Saggio

Gjenbruk på 1860-tallet

Den gamle Størenbanen i Trondheim gikk over gamle Elgeseterbro og inn på Kalvskinnet. Der ble det bygget en flott stasjonsbygning med tilhørende vognhall. Så kom Meråkerbanen. De to ble slått sammen med ny stasjon på Brattøra.

– Vet du hva vognhallen og stasjonsbygningen brukes til i dag, spør Wiig, og fortsetter:

– Det er interessant transformasjon og gjenbruk. Stasjonsbygningen er nå en jødisk synagoge, og i vognhallen holder Frelsesarmeen til. Jeg synes det er fantastisk, og det morsomme er at dette skjedde på1860-tallet. Transformasjon og gjenbruk er ikke nytt. I Trondheim er heldigvis Bakklandet bevart. Wiig var med på å lage bevaringsplanen.

– Det var litt av en kamp. Mange sto på barrikadene. Alt skulle rives. Etter planene skulle det gå motorvei gjennom Bakklandet. Det vekket et voldsomt engasjement.

Allerede før han begynte å studere arkitektur engasjerte han seg i bevaringen av Ilsvikøra i hjembyen.

– Jeg hadde behov for et friår, og jobbet i Morgenbladet mens jeg tok forberedende. Da skrev jeg artikkelen «Ilsvivkøra – en idyll i Trondheim som forsvinner?». Vi kjempet og vant. I dag er Ilsvika en perle.

– Drar du til gamle bydeler i utlandet er det meste er bevart. Slik er det ikke i Norge. Vi har så liten forståelse og stolthet knyttet til historien vår når det gjelder bygningsmiljø. Bransjen gjennomsyres av at det er enklere å bygge nytt enn å tilpasse.

Ta vare på kvalitet

– Ta en bygning å gi den et nytt liv. Tenk nytt, vær bevisst bygningenes egnethet og dropp tanken på å rive. Det er glimrende istedenfor å rive og tenke nybygg, sier Wiig.

Han synes vi er blitt en riveglad gjeng i Norge, til tross for at det er det mest miljøuvennlige vi kan gjøre.

– For all del, jeg har vært med på å rive hus. Men da skal det være en god grunn for å gjøre det.

Bedriften har en egen bærekraftgruppe. Det handler ikke bare om å tenke på miljøvennlige materialer og riktige energikilder, men vel så mye om transformasjon og ombruk.

– Det finnes så mange spennende prosjekter. For eksempel en gammel skolebygning på Værøy i Lofoten. Riv hele skiten, sa flere av dem som bodde på Værøy. Heldigvis kom fylkets kultursjef og stilte spørsmål om hva som egentlig foregikk. Nå blir skolen ombygget til kulturformål. Det er en av de flotteste bygningene fra 60-tallet i Norge.

Foto av skolebygning på Værøy
En gammel skolebygning på Værøy i Lofoten skulle rives. Så grep fylkets kultursjef inn. Nå blir skolen ombygget til kulturformål. Foto: NSW Arkitektur

Gjenbruk av enkelte materialer som for eksempel murstein er tidkrevende og kostbart. Da bør myndighetene inn med støtte. Det er også vanskelig å bruke glass om igjen. Å knuse det for resirkulering går bra.

– Vi har interessant eksempel fra et prosjekt i Oslo. Det var et hus helt uten kvaliteter. En dyktig miljørådgiver fortalte oss at dersom vi knuser betongen og legger den i bunn, fungerer det som varmemagasin for huset.

Engasjert og kamplysten

Som arkitekt kan han tilby alt fra interiør til byplanlegging, stort og lite, nytt og gammelt. Personlig er han mer enn middels engasjert i byutvikling og samfunnet vårt.

– Det som opptar meg mest nå er gjenbruk og transformasjon, det rives altfor mye, gjentar Wiig.

Han har skrevet minst 40 kronikker i Adressa om byutvikling. Nylig holdt han tre foredrag i hjembyen. Wiig mener politikerne må skjerpe seg.
– De river og ødelegger byene sine. Det er historieløst. De er opptatt av to ting, sysselsetting og skatteinntekter, så gir de blaffen i kvalitet, kultur og historie.

– Du har stått på barrikadene lenge. Er det blitt mange kamper?

– Ja, jeg har kjempet mange kamper, og elsker å vinne, konkluderer Ole Wiig.

For NSW står miljø og bærekraft i sentrum. Ombruk og transformasjon utgjør en viktig del av bedriftens virksomhet.

– Det første hotellet vi tegnet var Rica Nidelven i Trondheim. Siden har vi tegnet 10 hoteller. Vi kan foreslå at en fantastisk gammel fabrikk kan bli hotell, for vi har gjort det før. Vi har et bredt spekter. Derfor er det lettere for oss å introdusere temaet i mange sammenhenger, sier Wiig.

NSW Arkitektur har base i Oslo, med kontorer i innlandsbyen Hamar og kystbyen Svolvær. Per i dag er det vel 65 ansatte.

Bedriften er tildelt en rekke priser, blant annet Eiendomsprisen for Abels hus i Trondheim, Betongtavlen tre ganger og ikke minst Houens Fonds pris for terminalbygget på Gardermoen flyplass sammen med andre.

Landsbyarkitekt

Foto av italiensk landsby
Foto: NSW Arkitektur

En italiensk arkitekt Wiig traff i Edinburgh var spesialist på å kombinere gammelt og nytt. Han var involvert i restaureringen av en liten middelalderlandsby nord i fjellene i Italia.

Foto av italiensk landsby
Foto: NSW Arkitektur

– Landsbyen var fraflyttet. Vi hadde ikke hytte i Norge og dro dit for 22 år siden. Vi er der så ofte vi kan, og har kjøpt oss inn i prosjektet. Da min italienske kollega døde for åtte år siden, overtok jeg som landsbyarkitekt. Det samme spørsmålet dukket opp. Hvordan tilpasser vi gammelt og nytt. Det er 70 enheter i landsbyen, 20 bor der permanent, og nede i veien er det restaurant, som er nevnt i Michelin-guiden. forteller Wiig.

 

Fakta

  • Navn: Ole Wiig
  • Stilling: Gründer av Narud-Stokke-Wiig i 1979 – navnet endret til NSW Arkitektur i 2018
  • Utdanning: University of Manchester og Harvard University
  • Annet: President i Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1990 til 1993.
  • Underviser blant annet ved universiteter i Edinburgh, Dublin, Riga, Liguria og Aalborg
  • Aktuell: Det rives over en lav sko – Wiig ønsker mer transformasjon, ombruk og gjenbruk

Siste innlegg

Foto av Wergeland hageby

Wergeland hageby vant Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021

Juryen skriver: “et eksempel på et svært vellykket fortettingsprosjekt i et sentralt etablert boligområde i nær tilknytning til bybanestoppet og lokalsenteret”. Det er ellevte gang...