Større vinduer vil gi fasaden en ny identitet. Illustrasjon: Lund + Slaatto Arkitekter
AF Gruppen har inngått en samspillsavtale med Linstow AS v/ Platou Eiendomsinvest 206 AS om rehabilitering av Akersgata 13-15 / Tollbugata 32 i Oslo.
Prosjektet omfatter sammenslåing og totalrehabilitering av eiendommene i Kvadraturen i Oslo, med et planlagt tilbygg i eksisterende bakgård. Etter sammenslåing og tilbygg vil kontorbygget være på over 15 000 m² BTA, med utadrettet virksomhet på gateplan, skriver selskapet i en pressemelding.
Kontrakten gjennomføres som en samspillsentreprise i to faser, hvor andre fase gjelder utførelse. Dersom endelig kontrakt for utførelse signeres, vil kontraktsverdien tas inn i ordrereserven. Forventet byggekostnad er på ca. MNOK 480.
Det planlegges større endringer i byggets fasade, med utvidelse av vinduer og god materialitet som vil løfte byggets uttrykk og gi det en sterk visuell identitet. Etter transformasjonen er målet at eiendommen skal oppleves som en attraksjon i byen. Arkitekt i prosjektet er Lund+Slaatto Arkitekter.
– Dette er et omfattende og komplekst prosjekt, og en god kombinasjon av nybygg og rehabilitering. Vi ser frem til et spennende samarbeid med Linstow, og gleder oss til å bidra med bærekraftig ombygging for å ta vare på det som allerede er bygget, sier Eirik Wraal, konserndirektør i AF Gruppen.
Bygget skal BREEAM-sertifiseres og har som mål å oppnå Energiklasse A. Det legges stor vekt på bærekraftig materialbruk og fleksible løsninger.
– AF Gruppen har tilbudt et meget godt kvalifisert team, som har lang og bred erfaring med store og kompliserte rehabiliteringsprosjekter, særlig med samspill som gjennomføringsmodell. Vi er sikre på at AF Gruppen har den kompetansen og gjennomføringsevnen vi trenger for dette prosjektet, og ser fram til å komme i gang med samarbeidet sier Gunnar Fredriksen, prosjektdirektør i Linstow.
Samspillet starter umiddelbart etter signering og planlagt byggestart er i 1. kvartal 2024.
WICONA og SAPA er varemerker eid av Hydro. Begge har tilbyr nå byggsystemer i aluminium som produserer profiler til dører, vinduer og fasader i 100% resirkulert aluminium – Hydro CIRCAL 100R.
Det nye resirkulerte materialet er produsert av 100% aluminium fra forbrukerskrap. Dette betyr at det er mulig å spesifisere profiler med nesten null karbonavtrykk (0,5 kg CO2e/kg aluminium i gjennomsnitt). Det laveste i verden, skriver selskapet i en pressemelding.
Det norske aluminiumkonsernet Hydro er i dag den eneste produsenten i verden som kan levere resirkulert aluminium fra forbrukerskrap med et karbonavtrykk nær-null.
Konsernet har etablert sin egen gjenvinningskanal. Dormagen-anlegget i Tyskland samler inn aluminium fra vinduer og fasader fra bygninger som demonteres. Profilene deles opp og separeres fra eventuelle fremmede og ikke-metalliske materialer, før aluminiumet strimles i små biter. Disse «aluminiumbrikkene» sendes deretter til Hydros anlegg i Clervaux (Luxembourg), hvor de produseres til lavkarbon pressbolter – Hydro CIRCAL 100R og 75R.
Ny teknologi gjør at den riktige legeringen kan identifiseres nøyaktig, noe som støtter produksjonen av denne konstruksjonskvaliteten med 100% resirkulert aluminium, og således unngår tilsetning av primæraluminium.
Dette innovative fremskrittet, og nøkkelen til suksessen, er utviklet ved å bruke kunnskapen fra produksjonen av Hydro CIRCAL 75R – et aluminium som inneholder minimum 75% resirkulert forbruksskrap fra utrangerte produkter. Hydro CIRCAL 75R har vært tilgjengelig siden 2019.
SAPAs ekstruderingsanlegget i Toulouse, og WICONAs ekstruderingsanlegg i Bellenberg (Tyskland), er i ferd med å levere sine første prosjekter i henholdsvis Paris og Augsburg. Til disse to prosjektene er det produsert totalt 130 tonn Hydro CIRCAL 100R aluminiumprofiler.
Med et samlet karbonavtrykk på kun 65 tonn gir dette en reduksjon på 800 tonn sammenlignet med karbonavtrykket til standard aluminium produsert i Europa.
Team TAG Arkitekter, nå Sweco Architects, har vunnet parallelloppdraget om detaljregulering av R. Kjeldsbergs eiendommer på Sluppen.
– Vi ønsker å skape en levende og attraktiv bydel der det er godt å bo. Bærekraftige og klimatilpassede løsninger som ivaretar biologisk mangfold, samt god mobilitet der det er lett å bevege seg vil ha ekstra fokus, sier Bente Bolme Aasetre, prosjektleder for parallelloppdrag og kommende detaljregulering, i en pressemelding.
Juryen skriver blant annet at TAG Arkitekter med sitt prosjekt LøsSluppen har gitt et «ytterst sympatisk forslag til hvordan en ny bydel med gode boligkvaliteter kan løses på Sluppen. Deres konsept om ParkLiv, ByLiv og BakgårdsLiv illustrerer en god grunnleggende forståelse for grunnkvaliteter i byutvikling. Dette understøttes fint i behandlingen av torvet som samler byliv og parkliv, og beskyttes og aktiveres av et aktivitetshus og bydelsbibliotek».
Videre skriver de blant annet at konseptet er fleksibelt og robust, og at teamet har vist seg som både allsidig og kompetente, og ikke minst lydhøre i dialogen som har vært gjennom parallelloppdraget.
Dette har de klart uten at det har gått på kompromiss med deres eget konsept, og vurderes viktig med tanke på det fremtidige arbeidet.
– Vi er utrolig fornøyde med å ha vunnet dette oppdraget. Til sammen har vi vært en gruppe på fire personer som har vært med på prosjektet. I tillegg har vi brukt ressurser fra ulike deler av TAG, som nå er en del av Sweco Architects, ved behov. Det er et stort prosjekt som vi gleder oss til å komme i gang med. Det blir ekstra stas å gjøre dette som del av Swecos nye divisjon, Sweco Architects, sier Aasetre.
Grev Wedels plass 9 har nylig blitt renovert, og fått nytt glasstak. Det ytterste glasslaget har monokrystallinske solceller som dekker 25 % av glassoverflaten. Strømproduksjon fra solcellene i glasset er estimert til ca. 10.000 Kilowatt timer pr år. Foto: Adam Stirling
Det er en forventning i både Norge og Europa til at solcelleanlegg i bygg skal spille en stadig viktigere rolle i energisystemet. En stor andel av disse anleggene vil monteres utenpå allerede eksisterende tak og vegger.
Tekst: Erik Stensrud Marstein
Dette er en god løsning som kan gi økt kraftproduksjon til konkurransedyktige priser med lite konflikt knyttet til utbygging. Det er imidlertid mulig å oppnå enda flere fordeler enn dette med mer skreddersydde løsninger for bygg.
Integrasjon av solcellepaneler i bygningselementer gjør det mulig å redusere mengden materialer som brukes, i tillegg til kostnader og tid forbundet med selve installasjonen. Dette kan bidra til å gjøre solkraft både mer attraktivt, bærekraftig og konkurransedyktig.
Fellesbetegnelsen for denne typen løsninger er bygningsintegrert PV, eller BIPV.
Silisiumbasert solcellepanel
Før vi ser på noen av mulighetene som begynner å dukke opp i markedet, tar vi et lite blikk på hvordan vanlige solcellepaneler ser ut. Solkraftmarkedet er i dag komplett dominert (~95 %) av silisiumbaserte solcelleteknologier.
I disse teknologiene lages solcellene av mer eller mindre firkantede silisiumwafere, noe som gir solcellepanelene sitt karakteristiske uttrykk. De enkelte solcellene kobles sammen i et kontaktnett.
Rundt solcellene og kontaktene finner vi et gjennomsiktig laminat som bidrar til å holde solcellene skjermet.
Forsiden, altså siden som vender mot solen, er dekket av glass. Baksiden er enten laget av glass eller et polymermateriale (backsheet). Denne stabelen rammes til slutt inn i aluminium og en koblingsboks monteres på. Det er svært strenge krav til både materialvalg, design og karakterisering av disse solcellepanelene før de blir sertifisert og klare for salg. Produktkvalitet og effektivitet er svært viktig for lønnsomme solcelleanlegg.
Konvensjonelle silisiumbaserte solcellepaneler har i dag effektiviteter opp mot eller til og med over 20 %.
I tillegg til et behov for en slik høy virkningsgrad er det også helt essensielt at solcellepanelene produserer som forventet gjennom hele sin lange levetid på 20-30 år.
Det finnes i dag flere milliarder slike solcellepaneler installert rundt om i verden; det er med andre ord en stadig mer velprøvd teknologi vi kjenner godt.
Konvensjonelle silisiumbaserte solcellepaneler er velegnet for installasjon i både store og små solcelleanlegg. Men, de er ikke i utgangspunktet skreddersydd for å være bygningselementer.
Det finnes i dag mange eksempler på solcellepaneler som faktisk er integrert i bygningselementer. Noen av disse er nære slektninger til de ovennevnte solcellepanelene. Det er mulig å kjøpe silisiumbaserte solcellepaneler med andre former, ulike farger, bilder og teksturer.
Det er flere svært gode eksempler på integrasjon av slike modifiserte solcellepaneler i bygg, også i Norge, både i tak, fasader, carports og rekkverk.
Det er flere fordeler med denne fremgangsmåten. En er et at selve grunnteknologien er velkjent, noe som er et godt utgangspunkt for å forenkle sertifisering og sikre både høy virkningsgrad og lang levetid.
Ved å farge enten glass eller laminatmaterialene kan man drastisk endre det estetiske uttrykket. Dette kan imidlertid gå på bekostning av virkningsgrader.
Når det er sagt, selv den minst ideelle fargen, hvit, kan oppnås med løsninger som fortsatt gir mer enn 60 % av opprinnelig produksjon.
Dersom mindre elementer skal fremstilles, blir fort solcellenes størrelse en utfordring. Det finnes i dag teknologier for å dele opp silisiumbaserte solceller i masseproduksjon. Dette har gjort det mulig å utvikle solcellepaneler som kan innlemmes i mange ulike former, blant annet i tilpassede takstein.
Ved å bruke tynnfilmteknologier har det vært mulig å integrere solceller i et enda større spekter av materialer, fra glass og keramer til metaller og plastmaterialer.
Det er i dag til og med selskaper som utvikler gjennomsiktige solcellevinduer basert på såkalte luminescente solarkonsentratorer (LSC). I disse vinduene fanges deler av sollyset opp av materialer som igjen stråler ut lys som plukkes opp av solceller montert i vindusrammene. Det er med andre ord enormt mange muligheter.
I Norge finnes det flere selskaper som har sett disse, og som er produsenter av BIPV-produkter. For eksempel Skarpnes, som fremstiller solcelletaksteinen Ovati, og Apollotech, som fremstiller et stort utvalg av BIPV-paneler til bruk i fasader og rekkverk.
Viktige utfordringer
Til tross for at mulighetene er store står denne delen av solbransjen foran flere viktige utfordringer. En er knyttet til sertifisering og produktkvalitet. Det stilles store krav til dokumentasjon i solbransjen, og prosessene som skal til for å få papirene i orden er krevende og dyre. Dette er en utfordring for mindre produktvolumer. Det blir veldig viktig å sikre og dokumentere god kvalitetskontroll for nye BIPV-produkter for å sikre gode installasjoner og fornøyde kunder.
En annen utfordring er kostnadsnivået. Produsentene av BIPV-produkter jobber fortsatt med å få opp produksjonsvolumene som er selve nøkkelen for fremstilling av billige solcellepaneler av høy kvalitet.
Til tross for disse utfordringene tror vi at BIPV kan muliggjøre enda mer attraktive solcelleanlegg, og samtidig være nøkkelen til reduserte kostnader og økt bærekraft.
Erik Stensrud Marstein er Forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energi- teknikk (IFE), Professor II i solcelle-teknologi ved Universitetet i Oslo og Direktør i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology).
FME SUSOLTECH er et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring.
Dronning Mauds Gate 15 trengte et energiløft med oppgraderte fasader. Foto: Andrius Gudelis
Kontorbygget Dronning Mauds gate 15 i Oslo viser hvordan et bevaringsverdig bygg kan energioptimaliseres og tilfredsstille gjeldene tekniske krav og arbeidsmiljøfaktorer.
EU anslår at omtrent 85 % av bygningsmassen i Europa ble bygget før 2001 og vil stort sett bestå i 2050. For å nå utslippsmålet på 55% innen 2030, peker klimamålplanen på energieffektivitet og renovering som nøkkelen for å lukke energieffektivtetsgapet og bidra til energibesparelser innen 2030.
Mange av dagens bygninger er unike og mangfoldige, men også gamle og ineffektive. Kontorbygget Dronning Mauds Gate 15 gikk under den kategorien og trengte et energiløft, skriver Staticus i en pressemelding.
Prosjektet har bestått av å skifte ut og oppgradere byggets fasader, skape større lysinnsyn og utvide og bygge om deler av 1. etasje.
Det er fasadeentreprenøren Staticus Norge AS som står bak prosjektering, produksjon og installasjon av elementfasadesystemet, i samarbeid med totalentreprenør AF gruppen og arkitektkontoret DARK Arkitekter AS.
Oppgradere eksisterende fremfor å bygge nytt
Fasadene til Dronning Mauds gate 15 hadde behov for rehabilitering og oppgradering grunnet alder og slitasje.
Silje Widing, arkitekt i DARK Arkitekter, mener prosjektet har hatt et høyt ambisjonsnivå for energisparing, varige løsninger og en helhetlig miljøtanke. Hun mener alle i bransjen har et ansvar for å bevare mer av dagens bygninger.
– Med de miljømessige utfordringene verden står overfor er det viktig at alle aktører i bransjen skifter gir og innstilling til hva vi kan utvikle og hvordan vi best kan forvalte det som allerede er bygget. For å bidra til dette er det viktig at noen går foran og viser hva som er mulig – det er mange utdaterte bygg i byen som fortsatt er fullt brukbare og som ved litt forskjønnelse og riktige oppgraderinger kan bli både miljøsmarte, funksjonelle og attraktive igjen, forteller Widing.
Det ligger naturlig begrensninger i hva man kan utforme eller tilføre når et bygg er vurdert som bevaringsverdig av Byantikvaren.
Samtidig mener Widing at et bygg som Dronning Mauds Gate 15 har visse kvaliteter og særpreg som gjør arbeidet spennende.
– Det ble mulig å skape en fasade med ønsket ytelse som samtidig ivaretok balansen mellom videreføring og fornyelse i uttrykket.
Fasadesystemet ble montert som ferdige prefabrikkerte elementer og er godt innenfor dagens krav til U-verdi (u-verdi på tettfelt er ~0,18 W/m2K og u-verdi for glassfelt er ~0,7 W/m2K), lydisolering, dagslys og design.
Det prefabrikkerte fasadesystemet gjorde at det ikke var nødvendig for byggets brukere å flytte til midlertidige lokaler under renoveringen. Foto: Andrius Gudelis
Renovering byr ofte på overraskelser
Utfordringen med renovering er at man ikke vet hvordan tilstanden på eksisterende konstruksjon er før man fjerner gammel fasade.
– Renovering byr gjerne på noen overraskelser og avvik mellom hva som tidligere er tegnet og hva som faktisk er bygget eller bygget om. For å sikre et godt resultat er det viktig at involverte aktører er løsningsorienterte, kreative og fleksible, forteller Widing.
Det familieeide finske selskapet Lumon er verdensledende innen innglassing til balkong- og terrasse.
Plisségardinprodusent Suomen Visor Oy er en del av Lumon konsernet som spesialiserer seg på solskjerming til balkonger, terrasser og vinduer, skriver Lumon Norge AS i en pressemelding.
Tidligere har plisségardiner som er solgt med Lumon sine produkter vært merket som Lumon Blinds, men fra nå vil alle plisségardinprodukter gå under merkevaren Visor. I sammenheng med endringen har Visor-logoen fått en oppfriskning for å tydeliggjøre Visors mål – Alltid i riktig lys – enda bedre.
– Visor har alltid handlet om solskjerming og Visor er allerede et etablert pleissegardinmerke i mange markeder. Lumon derimot er et merke med fokus på innglassing, vedlikehold og reservedeler. Derfor gjør vi Visor til det eneste plisségardinmerkevaren i Lumon Group, forklarer administrerende direktør i Suomen Visor Oy Markku Pulkkinen.
– Vi tror at denne endringen vil gi Visor bedre synlighet globalt. I tillegg til å hjelpe alle til å finne plisségardiner med et smart toveis justeringssystem til både vinduer og innglassing, fortsetter Pulkkinen.
Suomen Visor Oy feiret 50-år
I dag selger Visor plisségardiner som enkelt kan implementeres med innglassing til balkong- og terrasse, samt fastglass, vinduer og dører. Den moderne Visorfabrikken i Finland produserer over 250 000 plisségardiner hvert år, som eksporteres over hele verden fra Sverige til Chile. Begge foto: Lumon
– Visor har en suksessrik historie. Det er ikke alle selskaper som ble etablert for 50 år siden, som fortsatt er i drift den dag i dag. Det har selvfølgelig vært utfordringer, men sammen har vi overvunnet dem, jubler Pulkkinen.
Lumon startet samarbeidet med Visor på 2000-tallet i søken etter de beste plisségardinene til å kombinere med innglassingen. Samarbeidet ble så vellykket at Visor i 2012 ble en del av Lumon Group. Ifølge Jussi Kinnunen, administrerende direktør i Lumon Group, var det at begge er familiebedrifter og har de samme verdiene som førte sammen Visor og Lumon.
– Vi har jobbet med Visor siden 2007. Det har vært flott å følge Visors reise til å bli en av de største og mest innovative plisségardinprodusentene innenlands, samt den kontinuerlige internasjonale utviklingen, sier Kinnunen.
Fakta om Lumon
Lumon produser, selger, leverer og monterer bærekraftige innglassinger til balkong, veranda, altan og terrasse i nordisk design.
Lumon Innglassing produserers i resirkulerbart glass og aluminium. Lumon er en finsk bedrift med datterselskapet i over 20 land, der i blant Lumon Norge AS, som har kontorer og showroom på Hvam utenfor Oslo, i Drammen, samt forhandlerer over større deler av Norge.
Åpent rom mellom stasjonshallen og Østbanehallen, med utsikt mot Hovedøya. Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter/CFM
Bane NOR Eiendom bygger høyt og gjør klart for mange flere passasjerer på Oslo S.
En del av prosjektet Nye Oslo S er et 36 etasjers høyhus og vil gi stasjonen en mer fremtredende plass i byen, skriver Bane NOR Eiendom i en pressemelding.
Bygget er tegnet av det anerkjente arkitektkontoret Reiulf Ramstad Arkitekter i samarbeid med CF Møller Architects og blir kalt Nordisk lys.
«Vi ser for oss at Nordisk lys kan romme både kontorer, hotell og restauranter med en av Oslos flotteste utsikter. I dette bygget kan mellom to og tre tusen mennesker jobbe midt i smørøyet av Oslo og reise miljøvennlig til jobb» forteller prosjektlederene Ellen Haug og Rune Breivik.
På toppen av bygget vil etasjene bli gradvis mindre og ha serveringssteder og utsiktsterrasser tilgjengelig for alle som vil se Oslo ovenfra. De to nederste etasjene skal ha stasjonsfunksjoner, som i dag.
Norges viktigste jernbanestasjon og største knutepunkt
Hver dag reiser 100.000 med tog til og fra Oslo S og antallet reisende øker. Nåskal Norges mest besøkte stasjon få et ansiktsløft.
Stasjonshallen skal få et arkitektonisk løft med nytt tak. Stasjonen vil føles mer åpen med treverk og overlys hvor dagslyset flommer inn. Det blir lettere å finne frem og mer plass til de reisende.
«Nye Oslo S skal bli et godt sted å være, enten du er på vei til toget, går igjennom stasjonen, tar en kaffekopp med en venn eller jobber med å servere folk på farten,» forteller prosjektlederne og fortsetter: «Nye Oslo S skal være en attraktiv og bærekraftig stasjon, som blir en identitetsmarkør for jernbanen, på samme måte som Gardermoen er for luftfarten.»
Østbanens gjemte fasade
Den fredede Østbanen er stasjonens ærverdige ansikt mot byen og besøkstallene øker hvert år. Når Bane NOR Eiendom bygger om Oslo S, vil stasjonshallen møte Østbanehallen i et stort, åpent rom der gjemte, historiske fasader blir en del av rommet.
Bedre kontakt med bylivet
Mot nord planlegger Bane NOR Eiendom ny stasjonsinngang på gateplan som vil bidra til mer byliv i Schweigaards gate. Mot sør vil de lage ny inngang fra Christian Frederiks plass. Med nye innganger vil Oslo S få bedre kontakt med byrommene.
Christian Fredriks plass er en naturlig forbindelse mellom Karl Johansgate og Fjordbyen. Her går tusenvis av mennesker hver dag. Bane NOR Eiendom vil gjøre plassen mer spennende og innbydende.
«Christian Frederiks plass er et stort og luftig byrom foran stasjonen og høyhuset, og setter derfor Nordisk lys i en særstilling sammenliknet med andre høyhusprosjekter i Oslo. Også med tanke på at skyggene vil falle over sporområdet og ikke på plasser eller gater,» sier prosjektlederne.
Miljø og bærekraft
Miljø og bærekraft skal være førende for utviklingen av Nye Oslo S med vekt på gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, miljøteknologi og energieffektivisering. Nordisk lys vil miljøsertifiseres og bygges etter strenge miljøkrav. Samtidig vil hele Nye Oslo S, med stasjonsarealer og Nordisk lys, fremme gange, sykkel og kollektivtransport.
Under stasjonen og Nordisk lys legger Bane NOR Eiendom til rette for fremtidig utvidelse av ny jernbanetunnel under Oslo. Med denne tunnelen blir det mulig å kjøre dobbelt så mange tog gjennom Oslo.
Medvirkning
I 2022 gjennomførte Bane NOR Eiendom en digital medvirkningsundersøkelse der rundt 750 mennesker fortalte hva de tenker om Oslo S i dag og hva de ønsker for fremtidens Oslo S. Øverst på ønskelisten står det at fremtidens Oslo S blir oversiktlig, åpen, trygg og moderne.
Når skjer det?
Bane NOR Eiendom håper å få godkjent planene sine av Oslo kommune og sette i gang bygging i 2025. Da kan Nye Oslo S og Nordisk lys være ferdig i 2029.
FAKTA
Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet i 2014. Nå varsles utvidelse av planområdet med Christian Frederiks plass og arealer på gatenivå under Hotell Opera og Oslo Atrium. Bane NOR Eiendom tar sikte på å sende inn planforslaget til PBE til høsten.
Bane NOR Eiendom planlegger:
Oppgradert stasjonshall
Åpne opp mot Østbanen
Nye innganger både i nord og sør
Høyhuset Nordisk lys
Gjøre klart for ny togtunnel under bygget
Bakgrunn:
Oslo S er Norges viktigste jernbanestasjon og største knutepunkt.
Nye Oslo S er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter
Nordisk lys er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter i samarbeid med CF Møller Architects
Øvrige rådgivere: Bollinger + Grohmann Ing., Multiconsult, Norconsult, WSP, Brekke og Strand, Heisrådgiveren og Asplan Viak.
Oslo S og Østbanehallen omsatte for over en milliard kroner i fjor
Stasjonen har blitt et tryggere sted på grunn av samarbeidet med Kirkens Bymisjon.
Hvordan skal vi tenke sirkulært i glassindustrien?
Tekst: Mikael Ludvigsson
Fossilfrie og sirkulære prosesser symboliserer for tiden troen på fremtiden, og blir sett på som to av de viktigste delene av klimaovergangen.
Hvordan vil denne overgangen utfolde seg for glassbransjen? Kommer de avgjørende stegene til å tas i selve materialet, i produktene eller i forretningsmodellene?
Sirkulære prosesser
En enkel oppdeling av sirkulære prosesser er gjenbruk og resirkulering. La oss også kalle råvarer henholdsvis primær og sekundær.
Primær råvare: Råvarer som brukes for første gang i et produkt. For glass er sand, kalk og soda typiske eksempler på råvarer.
Sekundær råvare: Råvarer som gjenvinnes ved å konvertere det ferdige produktet til råvarer som igjen kan gå inn i produksjonsprosessen. Typiske eksempler er overskuddsmateriale fra floatglassproduksjon og avskjær fra videre bearbeiding av floatglass til for eksempel bygningsglass
Gjenbruk: Bruk av hele eller deler av et produkt i en lignende setting eller i en ny setting.
Resirkulering: Innsamling av produkter som omdannes til sekundære råvarer.
Kvalitetssikring av primærråvarer er velkjent. Glass, metaller og lignende bestilles i henhold til forskjellige kvalitetsklassifiseringer, og ulike produkter krever ulike renhetsklassifiseringer.
Derimot er kvalitetssikring av sekundære råvarer en stor utfordring i det sirkulære samfunnet.
Returordninger
Her trenger vi kanskje at glassindustrien går foran og tør benytte seg av sekundære råvarer. Eksempelvis som Saint-Gobain gjør i Sverige. Der etableres det nå en returordning som sikrer at floatverkene får utskiftet bygningsglass tilbake for å gjenvinne i smeltene.
I Norge har gjenvinning i hovedsak handlet om at avskjær fra bearbeiding blir til isolasjon av typen glassvatt.
Glass og Fasadeforeningen, Fasader og Glass AS, Glava AS, Norsk Gjenvinning AS, Grieghallen AS og Bergens Glassmesterlaug har gått sammen om et pilotprosjekt som sikrer at glass fra Grieghallen blir 100% gjenvunnet til bruk i isolasjon. Foto: A7 Print
Produsentene av denne isolasjonen skriker etter mer. 90 % av alt utskiftet bygningsglass i Norge havner på deponi. Glass og Fasadeforeningen viser MOT og har satt i gang ulike piloter i rehabiliteringsprosjekter der utskiftet glass havner i egne containere for videreforedling til sekundær råvare for glassvattprodusentene.
I Sverige har glassmesterkjeden Ryds Glas AB lansert «SKAVANK». Dette er et gjenvinningsprosjekt som skal utnytte avskjær fra produksjon, glass som har fått en mindre skade eller feilbestillinger. Istedenfor å knuse og gjenvinne til glassvatt eller resirkulere brukes glasset i sin opprinnelige form til andre byggeprosjekter enn opprinnelig tenkt.
Mot til tålmodighet
Kvalitetssikring og sertifisering av sekundære råvarer vil bli en betydelig del av sirkulærøkonomien.
En overgangsprosess krever mot til tålmodighet. Vi må presse på i alle ledd av verdikjeden for å gjennomføre prosessen, fra gjenvinningsstasjonene til produksjonen, og sist, men ikke minst, oss selv. Det er ikke sikket mottakelsen blir positiv; vil kundene stille seg skeptisk til eller omfavne det sekundære råmaterialet?
Floatglass resirkuleres stående og på separate paller. Det kastes ikke i deponi. Det er her prosessen med gjenvunnet og gjenbrukt floatglass begynner.
Mot til å gjenbruke
I 2022 ble det startet opp to renoveringsprosjekter i Växjö i Sør-Sverige.
Bytte av 2.000 koblede vinduer (2 x enkeltglass uten energibelegg) i løpet av 6 måneder. Til sammen utgjør dette 4.000 m² glass, 2.000 vindusrammer, 8.000 meter inne og ute, 8000 hengsler, 8000 beslag etc. etc.
Helrenovering av et boligområde med til sammen 3.000 vinduer i løpet av 5 år. Det vil si ca. 60 vinduer per måned med tilsvarende koblede vinduer som i (1), men her består dette av 6.000 m² glass, 3.000 vindusrammer, 12.000 meter tetningslister, innvendig og utvendig isolasjon, 12.000 hengsler, 12.000 beslag etc. etc.
Det som slår meg er hvordan vi skal utvikle de tekniske løsningene for å ta hånd om slike tilfeller som eksemplene (1) og (2). De er like, men likevel ulike.
For å kunne gjenbrukes vil de kreve kompetanse innen vinduer og glass, sortering, struktur og lagringskapasitet.
ALT skal gjennomgås og havne på riktig hylle i en gedigen lagstruktur. – Skal det repareres, resirkuleres eller gjenbrukes?
Beslutning på beslutning som medfører kvadratmeter og kubikkmeter i lagringskapasitet.
I dialog med boligeieren får vi også vite at det er 1.000 badekar, 1.000 vaskeservanter, 1.000 toalettseter etc. som ikke oppfyller moderne standarder. Dette er ressurser som vi må kunne dra nytte av.
I stedet for å kategorisere det som søppel og bruke det som fyllmasse bør det tas vare på og bli ressurser i fremtidens sirkulære samfunn.
Når det gjelder glass som materiale, må vi gå tilbake til det fysiske utgangspunktet og tenke utover funksjon.
Hvordan kan glasset resirkuleres eller gjenbrukes? Vi må ta hensyn til og sikre at sekundært råmateriale har god nok kvalitet til å bli inkludert i et nytt intelligent produkt.
Mot til å tørre
Tidlige brukere (early adopters) er personer som er nysgjerrige, og både tør og er villige til å prøve ut ny teknologi før den er testet og veletablert. De velger nysgjerrighet fremfor fornuft.
Jeg tror fremtiden krever at vi alle blir litt teknisk tidlig-brukere, men med mot til å ta vare på det som kan brukes til andre ting. Den enes søppel er den andres skatt.
Vi må ha mot til å spørre naboen, kollegaen eller bransjen om de kan gjøre nytte av det vi ikke lenger har bruk for.
Den sirkulære konteksten krever også nye faglige roller og kompetanser. Opplæring av sirkulære «superkrefter» blir en forutsetning for å resirkulere.
Hva inneholder vinduer fra 40-, 50- eller 60-tallet, og hva kan de brukes til?
Glassets sirkulære levetid er mye mer enn bare glass. I de fleste moduser har glasset vært en del av et produkt som inneholder tre, metall, plast eller gummi.
Mot i produksjon og tilvirkning
På en messe om «Tre og teknologi» i Gøteborg så jeg en spiker laget av sammenpressede avfallsbiter av bøk.
Skutt med spikerpistol i en furu- eller granplanke førte den høye hastigheten gjennom det myke treet til at ligninet i treplanken «smeltet» og limte trespikeren.
En ny metode i den moderne produksjonsprosessen der nye muligheter møter tradisjonelt håndverk.
Jeg elsker de som har mot til å utvikle ny teknologi. De tar utgangspunkt i en kreativ tanke og gir ikke opp før de har realisert idéen, og lar seg ikke stoppe av andres motforestillinger.
Hva blir den neste teknologiske utviklingen og det neste teknologiske fremskrittet? Hvilken tradisjonell metode kan for eksempel kombineres med energieffektive belegg eller med dynamisk solskjerming?
Det er viktig at vi tar utgangspunkt i eksisterende teknologi og finner nye anvendelsesområder. Utfordringen blir å kombinere den på riktig måte.
Hos RISE Glas har vi for eksempel laminert floatglass med ulike typer byggeplater og treslag. Dette gir oss vegger med eksponert tre beskyttet bak glass, og et materiale som er hygienisk og lett å rengjøre.
Det å kunne betrakte overflater av tre har positiv effekt på mennesker. Pasienter i helsevesenet blir raskere friske, kommer hjem tidligere og føler seg bedre under oppholdet.
Glasset muliggjør en hygienisk overflate som er viktig i et så krevende miljø. Pleie, kjøkken, bad og andre våtrom er typiske miljøer der glass er et utmerket materiale som jeg tror kan brukes mer – på en bærekraftig måte, gjerne basert på gjenbruk.
Mot til å sette i gang
Vi må bruke vårt nyvunne mot og møte utfordringene. Si til dine kollegaer/venner/konkurrenter at nå er det på tide å starte det sirkulære og bærekraftige prosjektet som dere har snakket om så lenge. Fordi vi kan. Fordi vi vil. Fordi vi må. Ta kontakt med dine kolleger eller konkurrenter og si at det er på tide at vi har mot til å gjenskape en hel bransje.
Glasset er 100 prosent resirkulerbart, og ingen annen industri i samfunnet er så godt egnet til å ta det første skrittet som glassindustrien.
Det er glasset som styrer lyset og peker en hel verden i riktig retning. Hvis vi tør å gjøre det, kan det til slutt gå i riktig retning, og vi unngår å komme til vippepunktene som er så uhyggelig nære.
Vi må ha mot til å gjøre en forskjell – mot til å endre – mot til å si at nå er tiden for meg – for deg – for alle.
Fakta om forfatteren:
Mikael Ludvigsson er forsker ved Research Institutes of Sweden (RISE).
Ludvigsson er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk ved Uppsala Universitet og har jobbet som forsker ved RISE, med glass som spesialfelt, siden 2011.
Våghuset består av 264 buede seksjoner i fire ulike profilformer.
Tekst: Melinda Lemke
– Hvert prosjekt har sine utfordringer. Våghuset har lært oss mye om buede glass og profiler, spesielt da de i dette prosjektet er både konkave og konvekse. Det viste seg å være vanskelig å finne en leverandør av glassene som er buet innover (konvekse glass), men det vanskeligste var å blokkere de horisontale profilene i den skarpe radiusen ettersom profilene har en kompleks innside med kamre, isolersteg med mer, sier Tomas Bucas, salgssjef for Norden i Staticus.
Selskapet har levert og montert glassfasaden som er konstruert som ferdige fasadeelementer i Litauen.
– I de buede isolerrutene er det brukt 2-lags glass fordi vi ellers ville hatt problemer med transparens. I de andre isolerrutene er det brukt 3-lags glass, beskriver Tomas videre.
Danske Sjölunds fikk i oppgave å bøye aluminiumsprofilene fra Wicona.
Bucas forteller at prosjekteringen måtte forholde seg til de komplekse kravene til lydreduksjon, varmeisolerende evne (U-verdi), lysrefleksjon (Lt-verdi) og innslipp av solvarme (G-verdi) samt krav om andel resirkulerte materialer, og at alle materialer skulle registreres i «Byggvarubedömningen».
Det unike med fasaden er de flytende overgangene fra rett til konkav til konveks.
– Rette 3-lags glass går over til buede 2-lags glass, der det indre glasset er mindre enn det ytre for å sikre at de passer inn i profilsystemene, kunngjør Robin Dorn hos Flintermann Glasveredelung og Olivier de Rooij ved ACC Glas och Fasadkonsult, og legger til at de konkave og konvekse isolasjonsglassene har et ytre lamellglass (55,2) med solbeskyttelsesbelegg Guardian SNX 60 HT og et indre ekstra klart floatglass (10 mm tykt).
– For å bøye glassene ble teknikken «annealed bending» brukt; «sink-bøying», der glassene varmes opp, men ikke herdes, noe som gir bedre forutsetninger for god optisk kvalitet, utdyper Oliver de Rooij.
Modell 3: Ytre herdet lamellglass med digitaltrykk i fargen RAL 9017 (pos 2),
argonfylt mellomrom og indre herdet Saint Gobain Mirastar (glass med gjennomsyn
fra en side) (66.4 Temp Digi Printed RAL 9017/18 ARG/6 Temp Mirastar)
Arkitekt Mattias Linds hjerte banker for Masthuggskajen som har vært hjemstedet hans i mange år. Her forteller han om prosessen som ledet frem til Våghuset, signalbygget som ble stemt frem som publikums favoritt i den svenske Glasbranschföreningens online-avstemning i forbindelse med det svenske Glaspriset.
Tekst: Melinda Lemke
I 2014 kontaktet NCC meg med et nytt prosjekt i et spennende område i Gøteborg – kvartalet på Masthuggskajen. Jeg kjørte dit med en gang og begynte samme dag. Detaljplanen var ikke klar ennå, så vi og de andre arkitektene og byggherrene startet med å prøve ut hvordan området skulle utvikles og realiseres. Det var på sett og vis et ganske famlende arbeid i starten av en prosess der vi prøvde ut ulike måter å løse oppgaven på.
Ganske snart ble vi klar over at det var viktig å skape en slags karakter som kunne videreutvikles til en personlighet. Dagens utleiemarked av topp moderne kontorlokaler trenger salgbare elementer som tiltrekker seg leietakere. Dermed kommer man raskt frem til dette med karakter og uttrykk, samt hvordan bygningene passer inn i sin kontekst. I dette tilfellet den nye Masthuggskajen ved Linnéstaden, nær Järntorget, med Göta Älv som nabo og bare et kort steinkast fra vollgraven som omgir Gamla Stan. Her finner vi utrolig mye rik historie å la seg inspirere av, så dette er et svært takknemlig sted.
Da prosjektet startet, var tanken at byens nye taubane skulle ha sitt utgangspunkt her. En lav del i midten var tiltenkt taubanestasjonen, og på hver side skulle det være litt større hus. Etter at vi hadde jobbet med prosjektet en god stund, flyttet taubanen ut av området, og ble etter hvert nedlagt fordi den ble for kostbar å realisere. Bygget ser ut som det gjør fordi det er tilpasset taubanestasjonen, og disse forutsetningene er viktige for historien om husets proporsjoner og form.
Da geometrien var på plass, hadde vi en høyblokk mot vest og en litt lavere mot øst. Gøteborg kommune hadde ønske om stor arkitektonisk variasjon og mix på Masthuggskajen. De mente nabolaget var for stort til å få en enkel utforming. Dermed landet vi på at høyhusene skulle variere i formen, og at den nedre delen i midten skulle ha en helt særegen karakter. Dette ville gi en brokethet og variasjon som ville berike bydelen, og gjøre den spennende og interessant.
Hele den tretten etasjer høye bygningen er kledd i glass med mønster av horisontale bånd, noen ganger i beksvart gjennom farget glass, andre ganger helt transparente. To innganger under bølgeoverhengene ønsker velkommen, og en takpark forbinder Våghuset med nabobygningen Brick Studios. Foto: Anders Bobert
Våghuset har en strategisk beliggenhet med en spektakulær tomt. Byen var ambisiøs helt fra starten, og definerte området som et landemerke. Vi ønsket å gi Göteborg et bygg inspirert av det som er den egentlige grunnen til at byen ligger der den ligger, nemlig møtet mellom elven Göta Älv og havet.
På 1600-tallet, da danskene hadde kontroll over sundet og landeiendommene både i Helsingborg og Helsingør, tok de høy toll på svensk eksport. Det ble ikke mye igjen til den svenske kongen for å kunne bygge opp en krigsmaskin og landets velstand forøvrig. Løsningen ble å kjempe seg frem til en plass på Västsidan med fri seilas vestover. Den beste beliggenheten var en befestet handelsby der elven Göta Älv møter Vesterhavet, og det er grunnen til Gøteborgs eksistens.
Vi ønsket å lage en bygning som er en hyllest til byens opprinnelse. Da vi landet historien likte alle den. Vi begynte å tenke på hvordan vi kunne realisere ideen med utgangspunkt i en blank vannoverflate. Selv om bølger beveger seg, er fremdeles bølgenes overflate blanke. Det første vi bestemte oss for er at glass har egenskaper som ligner på vann.
– Man tror at det er en fast form, men allikevel er det flytende og stadig i bevegelse.
Glasset er helt utrolig! Det er mulig å polere stein eller andre materialer slik at de nesten ser ut som vannoverflater, men vi holdt oss til glasset som har den samme overflaten både der man ser ut og der det er brystninger. Vi hadde også jobbet med glass på en veldig avansert måte tidligere, og følte at vi mestret teknologien godt. For å skape assosiasjoner til vannet konstruerte og testet vi mange ulike løsninger.
Første gang det virkelig dro seg til var da vi fant ut at vi kunne kombinere en helt elementær form, en halvsirkel med en halvsirkel. Geometrien ble utrolig spennende, og veldig abstrahert i forhold til virkeligheten. Vi skulle ikke lage eller etterligne vann, vi ønsket at alle som betraktet bygget skulle få assosiasjoner til vann uten å måtte avbilde det. Jeg tror det er viktig å ikke kopiere inspirasjonskilden, men heller å få folk til å lage seg egne assosiasjoner.
Så snart formen var på plass, innså vi kompleksiteten og hvilken enorm presisjon den ville kreve. Derfor bestemte vi oss for at bølgene kunne pryde den minste fasaden, og at resten av fasadene skulle være enkle for å forsterke bølgeeffekten. Slik oppstod idéen om vindusbånd. Båndene går rundt hele bygningen, bare på noen få steder er de skulpturerte. Bølgen er ingen ting uten resten av båndet – som en kontinuerlig idé rundt hele huset.
Hvis man har sett bølgen én gang, og deretter ser bygget fra andre retninger skal man umiddelbart assosiere at der ligger bygningen med bølgefasaden. Plasseringen av bølgen, vårt store skulpturelle motiv, var viktig.
– Vi innså at det skulle bli en av Göteborgs absolutt mest geometrisk skulpturerte fasade, og kraftfullt i sitt relieff og mønster.
Havnebyer med respekt for seg selv har alltid latt spektakulære gavlmotiver og fantastiske fasader vende ut mot havet. Dermed har ankommende skip fått en vakker mottagelse.
Så også Göteborg, som Amerikahuset, Hertzia-huset og Broströms hovedkvarter. Det var en annen tid, da influenserne kom fra den andre siden av havet, og man sto på kaia for å finne ut hva som skjedde ute i verden. I vår tid befinner influenserne seg i selve byen. Derfor ønsket vi å gjøre stikk motsatt, og vende det vakre inn mot byen og si hei, velkommen til multikulturalismen og mangfoldet vi omgir oss med i dag.
Huset får være med på å fortelle om en historisk utvikling som er veldig relatert til vår tid og konteksten vi lever i. Det er ikke bare et bilde på Göteborgs opprinnelse, men en historie som handler veldig mye om oss i dag, og det synes jeg er mer interessant. Vi kan sende signaler til historien.
Det er som et godt teaterstykke, som å spille et Shakespeare-stykke i dag. Det blir ikke akkurat slik det var da Shakespeare levde, men man tar tak i historien og lar den assosiere seg med nåtiden. Det var slik jeg følte det med retningen på gavlmotivet, det gjorde motivet relaterbart til vår tid.
– Ideen er så tydelig og historien så enkel at alle kjøper den helt momentant.
Siden tomten er et landemerke, var de arkitektoniske kravene fra Göteborg by skyhøye. Da det gikk opp for dem hvilken type arkitektur dette var, ønsket de ikke å påvirke prosessen, men se bygningen ferdigstilt.
De svarte båndene gir en god kontrast til de innvendige, og for det meste lyse, kontorlokalene. Stripene gjør det lettere å oppfatte bølgeformen. Ettersom mønsteret går på tvers av bølgene, blir det større effekt desto høyere kontrast det er mellom vinduene og båndene. Dette brukte vi mye tid på å utforske.
Jeg er svært fornøyd med det møysommelige samarbeidet som førte til et svart pigmentert gjennomfarget glass som det ultimate belegget på de tette båndene, det vil si en glassmasse som er svart på glasset. Båndene vil aldri endre seg og huset forblir slik det er.
Man legger livet sitt i andres hender når man engasjerer seg i slike prosjekter. Ingen av oss på arkitektkontoret kan løse alle tekniske utfordringene alene, bare i samarbeid med andre som er spesialister på sine områder.
Jeg er veldig glad for at vi har vært i gode hender hos en entreprenør og utbygger som NCC, men også for å kunne jobbe med dagens fantastiske fasadeentreprenører.
Hvis det er en ting som har overrasket meg, i tillegg til hjerteligheten mellom alle involverte, er det at det er så enormt god presisjon i montering og sluttmontering av kompliserte former som skal matche som et perfekt mønster rundt hele konstruksjonen.
Huset er ytterst velkledd, nesten som en stor stripete dress. Det har en verdighet som er presset til perfeksjon. Men å bare lage en «dress» er uinteressant. Et hus består, akkurat som mennesker, av ben, muskler, nervetråder, kjøtt og blod. Derfor blir interiøret viktig. Med så klare arkitektoniske grep som bølgeformen, er det viktig at det ikke bare blir en gest i stor skala, men at den er lesbar på flere måter.
– Bølgeformen har måttet følge med i detaljene.
De tette delene av fasaden er kledd med 3-lags glass der det innerste glasset er et speilglass. På innsiden av det ytterste glasset er det printet et sort forminsket bølgemønster. Det gir utrolig dybde og dynamikk, og skaper bevegelse når du går forbi fasadene. Alle kontrastmarkeringer er applikasjoner av bølgemønsteret.
Trepanel av ask har blitt frest til profiler som to og to danner en bølge. Svarte og hvite terrazzo-fliser på gulvet i inngangspartiet tegner det samme bølgemøsteret som fasaden. Bølgeformen er gjort lesbar på mange måter, og i forskjellige skalaer og materialer innvendig. Til sammen gir dette en helhetlig opplevelse.
Det sorte båndet i fasaden fungerer også som en ramme som fanger opp den flotte utsikten, både horisonten, litt av himmelen, bybebyggelsen og vannlandskapet. Slik blir det en del av interiøropplevelsen, og dette er det selve glassfasaden som legger til rette for.
Bygningen er BREEAM-sertifisert, og innfrir høye krav til energi. Mye takket være det avanserte glasset i fasaden. Det har svært høy transparens og fargegjengivelse. Det er flott å jobbe med så fine materialer som vi har i dag.
For å lykkes med de tekniske utfordringene utviklet glassleverandøren en prototype i fullskala 1:1 som ble fraktet til byggeplassen. Der hadde vi grundige gjennomganger og kunne analysere alle detaljer og materialer.
Fasaderådgiveren hadde et showroom der vi kunne teste både glassets transparens og fargegjengivelse i full skala. De hjalp oss med beregninger for å optimalisere fasaden slik at bygget oppfyller klima- og energikrav. Disse beregningene ble lagt til grunn for selve arkitekturen.
Det er ikke vi som velger fasadesystemet, det er det glassentreprenøren som gjør. Tidlig i prosessen utforsker vi alltid hva som er mulig å få til. I dette tilfellet realiseringen av en bølgende fasade med fire bølger som også er møblerbare og anvendelige innvendig.
Vi har virkelig utfordret glassentreprenøren og vært nær grensen for hvor smale radier det er mulig å bøye glass og profiler. Til tross for det er passformen og presisjonen fantastisk. Jeg kan ikke finne noe sted hvor det er slurvet med toleranser og montasjer.
Alle hjørner er avrundet for ikke å bryte linjene. Takket være det har vi samme overflate rundt hele bygget, de horisontale båndene henger sammen hele veien, og på den minste fasaden skaper de bevegelse og bølger.
– De øvrige fem fasadene er helt enkle, enklere kan det vel knapt gjøres, men likevel oppleves bygningen som eksklusiv.
Bare ved å runde hjørnene har vi økt valøren på alle fasadene. Hadde vi ikke gjort det, er jeg sikker på at de andre fasadene ville blitt oppfattet som mye enklere og fremfor alt mer trivielle. Det var denne lille justeringen som skulle til for å øke eksklusiviteten vesentlig.
Så fort man bøyer et glass oppstår det spennende refleksjoner av omgivelsene. Vi bøyde glasset veldig mye, deretter bøyde vi det tilbake igjen. Plutselig blir det som speiles på noen av overflatene en gjenspeiling av allerede reflektert overflate. Det er som en velskulpturert bil som er lakkert i en skinnende lakk, gjerne en eldre bilmodell med mye former.
Vi ønsket et hundre prosent blankt materiale på fasadene, ikke bare i vinduene, men også i brystningene. Glass var det eneste materialet vi kunne bruke for å få full uttelling av speilinger og refleksjoner.
Glass er et høyteknologisk materiale. Materialutvikling og måten man jobber med å sammenføye glass med andre materialer er der hvor høyteknologien ligger i dag.
Veldig mye av de høyteknologiske løsningene i dagens konstruksjoner skyldes materialutvikling og måten man jobber med og kombinerer glass med andre materialer.
– Glass har løsninger på mange av de utfordringene som oppstår underveis.
Det er et robust, holdbart og ekstremt slitesterkt materiale. Derfor er det både takknemlig og spennende å bruke glass.
Det er stort fokus på grenseverdier og krav i prosjekteringsprosessen, og det har stor påvirkning på designet. Det synes jeg er veldig bra, og det peker på arkitektoniske løsninger som viser hva som er viktig i dag.
Vår tid er et viktig arkitektonisk tiår. Når man i fremtiden ser tilbake på denne perioden kan man avlese det vi skaper akkurat nå. Vi skal være stolte av at vi har så stort fokus på dagens problemer. Det er mye arbeid å samle kravene til blant annet til solskjerming, lysoverføring og U-verdier, inneklima og energiforbruk. Dette er avanserte spørsmål som det tar tid å imøtekomme, og som påvirker designet. Dette gjør arkitekturen vår bedre og mer interessant.
All bygging i Gøteborg må ta hensyn til mulig betydelig økt vannstand. Kravene har hardnet til og blir bare høyere og høyere. Vi beveger oss mot større robusthet og holdbarhet i forhold til klimaet, noe jeg synes er bra. Man kan bare applaudere at det er slik.
Bølgen kobles ikke bare til vannet, men også til byens «jernvåge» som lå her. Sverige eksporterte mye kobber, jern og andre metaller, og dette måtte veies før det ble lastet på skipene. Den første «jernvågen» lå i Brunnsparken.
På 1800-tallet flyttet den til Järntorget, nøyaktig på det stedet der Våghuset er bygget, og ble en av Göteborgs viktige adresser. Det blir en morsom refleksjon av en idé som forteller en helt annen historie.
Team TAG Arkitekter, nå Sweco Architects, har vunnet parallelloppdraget om detaljregulering av R. Kjeldsbergs eiendommer på Sluppen.
– Vi ønsker å skape en levende og...
