Et blikk inn i fremtiden for den norske solbransjen

Utviklingstakten i solbransjen så høy at det er nødvendig å oppdatere «Veikart for den norske solbransjen mot 2030».

Tekst: Erik Stensrud Marstein

Forskningssenteret FME SUSOLTECH, også kjent under sitt fulle navn «Research Center for Sustainable Solar Cell Technology», samler de ledende forskningsmiljøene og en rekke av de mest sentrale selskapene i Norge. I tillegg til Institutt for Energiteknikk (IFE), som er senterets vertsinstitusjon, er NBMU, NTNU, SINTEF, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo alle medlemmer i senteret.

For et par år siden lanserte FME SUSOLTECH i samarbeid med Solenergiklyngen «Veikart for den norske solbransjen mot 2030» som tidligere har blitt omtalt i Glass og Fasade.

Selv om mange hovedtrekk fra dette veikartet står seg godt er utviklingstakten i solbransjen så høy at er nødvendig å oppdatere veikartet. I det følgende ser vi på noen av de viktigste problemstillingene og mulighetene solbransjen står ovenfor fremover.

1: Billigere og bedre solcellepaneler

Hjertet i ethvert solkraftverk er selve solcellepanelet. Teknologien for fremstilling har fortsatt betydelig rom for forbedring, og solcellepaneler blir litt mer effektive hvert år. I løpet av de neste ti årene kan vi forvente en virkningsgradsøkning på relativt sett 10%, det vil si at solcellepaneler som i dag ligger på 20% når 22% virkningsgrad i løpet av et tiår.

Den største usikkerheten i denne sammenhengen er de såkalte tandemsolcellene, de absolutt mest effektive solcellene noensinne fremstilt. Bruken av tandemsolceller har hittil vært begrenset av høye kostnader. Det er imidlertid mye internasjonal forskning og flere industrielle løp på gang som forsøker å ta versjoner av slike solceller til markedet.

De strenge testregimene for solcellepaneler som er nødvendige for å sikre lang levetid gjør at det fortsatt kan ta noe tid før dette skjer. Og disse er essensielle. Et solcellepanel har i dag ofte en garanti på mellom 20 og 30 år, for å sikre dette utsettes solcellepaneler for en lang rekke krevende tester før de kan tas ut i markedet.

2: Tilgang til nye arealer

Solbransjen setter rekorder i installasjonsrater hvert år for tiden, både globalt, i EU og i Norge. Hjemme er solbransjen på vei mot en dobling i installasjonsrate i forhold til fjoråret. Til tross for dette vil dette gi oss en andel solkraft i den norske elektrisitetsmiksen (kWh) på beskjedne 0,4%.

Til sammenlikning er flere Europeiske land på rask vei fra 15 – 20% solkraft i sin elektrisitetsmiks. Tilgang til egnede arealer er en stadig større begrensning i flere land. På grunn av dette forventer vi et økt fokus på løsninger som muliggjør utbygging av solkraft andre steder enn på bakke.

Solkraftverk på tak er selvsagt viktige og er en av de mest konfliktfrie måten å etablere kraftproduksjon på i dag. Her er mulighetene for utrulling av solkraftverk fortsatt enorme.

Blant de mest spennende alternativene arealene er de som muliggjøres gjennom flytende solkraftverk (FPV), bygningsintegrerte solkraftverk (BIPV), solkraftverk tilpasset aktivt landbruk (agri-PV) og infrastrukturintegrerte solkraftverk, for eksempel over parkeringsplasser (IIPV). Alle disse segmentene kan bli betydelige i årene som kommer. Dette vil skape næringsmuligheter. Norske bedrifter og forskningsmiljøer er involvert i alt dette.

3: Tilgang til nett en stor begrensning

En annen konsekvens av rekordrask utbygging er større begrensninger knyttet til integrasjon av solkraft i nettet. Det er viktig å sikre samfunn og industri tilgang til strøm til en fornuftig pris til enhver tid uansett om solen skinner eller vinden blåser.

I tillegg er det viktig å sikre kraftkvalitet, som for eksempel spenning og frekvens som begge kan påvirkes av variabel produksjon og variable laster dersom man ikke er forberedt. Også dette er et felt i enorm utvikling.

For Glass og Fasade er det viktigst å nevne at bygg og koordinerte samfunn av bygg kan være en viktig nøkkel. Alene eller sammen forventes bygg å bidra med lokal kraftproduksjon på fasade og tak, bidra med fleksibel energibruk og muliggjøre energilagring både i bygget og i en tilhørende flåte av elektriske biler. Bruken av batterier i solkraftverk av ulike størrelser vokser svært raskt internasjonalt.

4: Bærekraft blir stadig viktigere

Allerede i dag installeres anslagsvis 2 millioner solcellepaneler hver eneste dag ett eller annet sted i verden. Dette er et enormt antall som i dag bidrar med sårt tiltrengt kraft.

Etter solkraftverkenes lange levetid må vi imidlertid ha en plan for å håndtere resirkulering og gjenbruk. Også dette er et felt i rivende internasjonal utvikling. Også her vil utfordringene lede til betydelig næringsutvikling. Og også her er norske bedrifter og forskningsmiljøer svært gode.

I sin siste tildeling av EU-prosjekter for resirkulering av solcellepaneler fikk koordinatorer fra Norge ikke mindre enn to store søknader innvilget.

Selv ikke forskere kan spå. Imidlertid er flere ting klart. For det første fortsetter solbransjen sin enorme globale vekst, noe som gir verden sårt tiltrengt kraft og samtidig skaper enorme næringsmuligheter.

Videre vekst vil lede til flere store utfordringer som vil måtte finne løsninger. Hver og en av disse vil igjen være grunnlag for ny næring. Fremtiden ser med andre ord ut ganske lys ut for tiden, bare man har solbriller på…

Om forfatteren

Artikkelen er skrevet av Erik Stensrud Marstein, forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo. Direktør i FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring. Glass og Fasadeforeningen har siden oppstarten vært en av senterets viktige partnere. Som en del av samarbeidet formidler vi sentrale utviklingstrekk innen solenergi.

Stadig flere får nei til innglassing

Eiendomsforvalter André Kobberdal i BOAS Eiendom mener innglassing vil gi beboerne i Enoks vei 39 økt trivsel, og mener at kommunens avslag med henvisning til Plan og bygningslovens § 29-2 om visuelle kvaliteter ikke er godt nok. Illustrasjon: Lumon

De siste årene har mange fått avslag på innglassing av balkonger i forbindelse med rehabiliteringer. I hovedsak vises det til Plan- og bygningslovens § 29-2 om visuelle kvaliteter. En av dem som stiller seg undrende til dette, er eiendomsforvalter André Kobberdal. – Våre faglige og gode argumenter ble ikke hørt.

Tekst: Guro Waksvik

André Kobberdal er eiendomsforvalter i BOAS Eiendom, og har ansvar for forretningsførsel og drift av en rekke eiendommer. Blant annet Enoks vei 39 i Oslo. Bekkelaget og Ormøy menighet eier bygget, som ble satt opp på 1980-tallet. Det er på tide med rehabilitering. Blant annet dreier det seg om råteskader.

– Prosessen startet internt for flere år siden. Vi engasjerte etter hvert glassrådgiver Linda Lyse i Lumon som har kompetanse på glass, og ba om hjelp til å begrunne søknaden til Plan og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune, forteller Kobberdal.

Søknaden ble sendt PBE i juni 2022. Både Kobberdal og Lyse så for seg at den ville bli godkjent.

– Etter 12 uker kontaktet de oss, og anbefalte oss å trekke tilbake søknaden. De begrunnet det med at søknaden trolig ville bli avvist. Vi besvarte kommunens anmodning om å trekke søknaden med å supplere med flere momenter vi mener ville være en fordel for bygget, sier Kobberdal.

Kort tid etterpå kom avslaget. Tilsynelatende uten at kommunen hadde tatt hensyn til argumentene.

Lys og trivsel

Bygget ligger ved en nokså trafikkert vei med busstopp rett utenfor, og med skole, barnehage og flerbrukshall tett på.

– Selv om fartsgrensen er lav, er det relativt mye støy. Innglassing skjermer mot støy, noe som er en fordel for beboerne.

Bygget inneholder utleieleiligheter for seniorer og et seniorsenter. Mange bruker bygget daglig.

– Vi mener vårt forslag vil gi beboerne en bedre bokvalitet. Ved å fjerne eksisterende betongkasser og rekkverk i tre vil det bli økt lysinnslipp. Balkongen vil enkelt kunne åpnes opp eller stenges igjen etter eget ønske. Vi diskuterte også dette med kulde. Ved å lukke igjen på kalde dager blir leilighetene mer energieffektive.

Innglassing vil også medføre forlengelse av leiligheten med et større areal beboerne kan bruke på ulike tider av året. I dag er det store integrerte blomsterkasser i betong på balkongen. Høyden tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet.

– Med tanke på økt sikkerhet mener vi det er viktig med et høyere rekkverk. For seniorer som har besøk av barnebarn kan det føles utrygt ettersom høyden på rekkverket er lavere enn dagens krav. For å gjøre bygget attraktivt og sikkert for fremtiden vil vi gjøre noe med dette, sier Kobberdal.

Foto av Enoks vei 39 — Bygget fra 1980-tallet har blomsterkasser i betong og rekkverk i tre. Å fjerne disse i forbindelse med rehabilitering vil gi økt lysinnslipp og reduksjon av støy. Men kommunen sier nei. Foto: Therese Myklebust

Visuelle kvaliteter

Kobberdal synes ikke kommunens henvisning til Plan- og bygningslovens § 29-2 om visuelle kvaliteter er godt nok.

– Det er kommunens skjønn som skal legges til grunn, og det virker ikke som de har tatt hensyn til våre faglige begrunnelser. Vi synes det var veldig rart. Blir arbeidet utført profesjonelt vil det bli fint. Slik jeg ser det blir ikke byggets visuelle kvaliteter forringet, snarere tvert imot, sier Kobberdal.

I området rundt Enoks vei er det en stor andel bygninger med innglassete balkonger. Bygget vil ikke skille seg ut. Han synes det er rart med avslag ettersom andre bygg i området har fått tillatelse.

– Vi hadde anledning til å klage på avslaget, med tre ukers klagefrist, men valgte å ikke klage. Årsaken var at vi allerede hadde gitt kommunen mange gode faglige begrunnelser for hvorfor søknaden burde bli godkjent. Når de allerede fra starten av hadde sin klare mening om at søknaden ikke ville bli godkjent, så vi det ikke hensiktsmessig å bruke mer tid og penger på å kjøre prosessen videre. Det virket som om kommunen hadde tatt en endelig beslutning uansett. Vi har ikke gitt opp, men er usikre på veien videre, sier André Kobberdal.

Innglassing avslås oftere

Linda Lyse har vært involvert i mange prosjekter i flere kommuner i Viken, Oslo og Østfold som har fått avslag, og opplever at det strammer seg til overalt.

– Spesielt de siste tre årene har jeg sett en tendens til at stadig flere får avslag på søknad om innglassing i forbindelse med rehabiliteringer, forteller Lyse i Lumon.

Hun har ingen forklaring på hvorfor, og klarer ikke å forstå argumentene som kommer i retur fra kommunene.

– Det gjør oss forvirret. Plan- og bygningslovens § 29-2 om visuelle kvaliteter brukes som argument. Den er basert på skjønn.

I forbindelse med den planlagte rehabiliteringen av Enoks vei 39 i Oslo kommune er Lyse engasjert som glassfaglig rådgiver for eiendomsforvalteren BOAS Eiendom på vegne av Bekkelaget og Ormøy menighet.

– Vi ble bedt om å trekke tilbake søknaden. Vi valgte å legge ved tilleggsopplysninger knyttet til argumenter kommunen brukte samt uttalelser fra beboere, byantikvaren og eiendommens styre. Vi hadde gjort en grundig jobb, som var faglig godt fundert. Endelig avslag kom etter kort tid. Våre faglige gode begrunnelser ble ikke hørt, forteller Lyse.

Dempet støy og mer lys

– I avslaget bruker kommunen dårligere lysinnslipp som argument. De mener lysforhold har stor betydning for menneskers helse og trivsel, og det er vi selvsagt enige i. Men i dag er det en blomsterkasse i betong og et rekkverk i tre som holder på å råtne. Verken betong eller tre slipper inn lys, sier Lyse.

Kommunen refererte til TEK17 § 13-7 om lys: Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys. Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys.

– Vi er helt enige, men kommunen mener innglassing svekker bokvaliteten i bakenforliggende rom på grunn av mindre lysinnslipp. Du trenger ikke være ekspert på glass for å forstå at glass slipper inn mer lys enn betong og tre.

I avslaget viser kommunen også til uheldige refleksjoner i glasset.

– Vi søkte om helt klart glass, ikke foliebelagt eller farget isolerglass. Det er lite lysrefleksjoner i enkeltglass. Dette forklarte vi i tilsvaret, men fikk ingen kommentarer. De tok heller ikke hensyn til vårt argument om demping av støy.

Hun mener de mange avslagene de siste årene strider med dagens byggeskikk. I dag tegner arkitektene mye med glass.

– Jeg samarbeider ofte med arkitekter som ønsker glass. Vi bor i Norge med mye vær og vind, og vi ønsker å benytte balkongen mer.

Glass er miljøvennlig, vedlikeholdsfritt, gjenbrukbart og slipper inn lys som fører til trivsel, slår Lyse fast.

Gir færre tillatelser

– Det er riktig at vi har skjerpet inn ved behandlingen av innglassing av balkonger. Det er ikke slik at vi er kategorisk imot innglassing, men innglassing av balkonger vil i mange tilfeller gi en negativ visuell effekt på fasadene. I tilfeller hvor vi ser at det er akseptabelt, gir vi tillatelse, sier enhetsleder Jon Erik Reite Bang i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Foto av innglasset balkong — Foto: Lumon

Han sier seg enig i at glass er mer gjennomsiktig enn betong og tre, men det vil forutsette jevnlig vask og vedlikehold for å bevare et godt lysinnslipp.

– Balkonger uten innglassing vil ikke ha et slikt behov for vedlikehold. Luft er fortsatt enda mer gjennomsiktig enn glass, sier han.

I saken i Enoks vei 39 har etaten forholdt seg til illustrasjonene som ble sendt inn i bygge- saken.

– Vi mener at vedtaket er riktig. Det bygger i det vesentlige på det visuelle. Vedtaket i saken 202209758 kan leses i vår innsynsløsning. I vedtaket sier vi blant annet at fasaden vil endre karakter og bli en monoton glassfasade. Livet og variasjonen i fasaden blir betraktelig redusert.

Når det gjelder sikkerhet, viser han til at balkongene oppfylte kravene til sikkerhet den gang de ble bygget.

– Vi er ikke imot at sikkerheten på balkongene styrkes, men vi mener at dette kan gjøres på andre måter enn å bekle det vesentlige av fasaden i glass, sier Reite Bang.

Ikke møtt vrangvilje

Arkitekt Geir Brændhaugen synes Plan- og bygningslovens § 29-2 om visuelle kvaliteter ofte åpner opp for en særdeles subjektiv behandling.

– Da er det veldig vanskelig. Får du en etat over i det sporet er det så godt som umulig å få de ut av det. Alle bygg og situasjoner er forskjellige, men i mange tilfeller er det fullt mulig å glasse inn. Ja, det endrer byggets visuelle kvaliteter, og det kan være positivt. Dessuten kan det absolutt forbedre beboernes bokvalitet.

Brændhaugen har jobbet med innglassing i minst 30 år, og har aldri møtt vrangvilje fra PBE i forbindelse med innglassing av balkonger, verken i nyere prosjekter eller rehabiliteringer.

– Derimot har vi opplevd at de har vært for liberale. I ett tilfelle dreide det seg om et borettslag der innglassing var tilvalg. Dette var vi negative til. Vi mente de måtte velge enten-eller for å få en enhetlig fasade. At noen velger og andre ikke gjør fasaden rotete.

Brændhaugen var partner og leder av JAF Arkitektkontor på Gjøvik, som ble en del av Norconsult høsten 2021. Erfaringene han deler er fra tiden i JAF.

– De sakene jeg har jobbet med har ofte dreid seg om bygg som allerede har vært prosjektert med mulighet for innglassing. Hvis vi mener det har vært faglig forsvarlig og fornuftige grep i forhold til estetikk, har vi fått det gjennom i kommunen, forteller Brændhaugen.

I noen tilfeller har han jobbet med innglassing i forbindelse med rehabiliteringer. Det har ikke vært innsigelser fra kommunen.

– Det dreide seg om noen borettslag bygget på 50-tallet med begrenset balkongstørrelse. Vi gjorde noen justeringer for å få større plass og glasset inn.

Støytiltak

De siste 5-6 årene har han erfart at innglassing fortrinnsvis har vært brukt som et støytiltak.

– Det er krav om soverom på stille side, og at uteplasser skal ha lavere støynivå. Vi har klart å lage forskriftsmessige støyforhold fra uteplass ved å glasse inn balkonger, forteller han.

Strengere brannkrav og forskrifter om sprinkling gjør innglassing vanskeligere i de tilfellene der det ikke har vært sprinklet fra før.

– I nyere prosjekter har vi jobbet med tørrsprinkling som forberedende tiltak, slik at det ligger til rette for eventuell innglassing senere.

Selv om det stort sett har gått på skinner, har han opplevd at kommuner har stilt særkrav.

– De vil se hvordan bygget skal se ut, og da holder det ikke med tegninger. De har krevd god visualisering, noe som har ført til ekstra arbeid.

Brændhaugen har hatt et mangeårig samarbeid med Sagstuen Glass på Gjøvik.

Glasset som kan redde milliarder av fugler

Foto av utsiktstårn — Det nye utsiktstårnet i Solina i Polen befinner seg i et område med 130 forskjellige fuglearter. Derfor var det høyt prioritert å finne glass-løsninger som beskytter fuglene. Foto: Tadeusz Poźniak

Det fuglesikre glasset utviklet av Pilkington er belagt med vertikale linjer som reflekterer UV-stråling. De fleste fuglesorter vil se det, og styre unna. Anett Karlsson i Pilkington Floatglas i Sverige tror glasset blir en suksess og at etterspørselen vil øke.

Tekst: Guro Waksvik Foto: Tadeusz Poźniak

Kollisjon mellom fugl og glass er et stort problem. Refleksjoner og speilbilder av landskap med vegetasjon misleder fuglene til å fly rett inn i glassflater, og mange mister livet.

– Fugler har godt syn i UV-spekteret, i motsetning til oss mennesker. Fuglene ser de smale vertikale stripene og oppfatter det som noe de ikke skal fly inn i, forteller salgsleder og teknisk rådgiver Anett Karlsson.

Lang prosess

Prosessen med å lage glasset har tatt tid. Utviklingsavdelingen i Pilkington fant etter hvert fram til et holdbart belegg som fungerer.

– Belegget er plassert på utsiden av det ytterste glasset. Det er holdbart. Man kan pusse og behandle glasset på vanlig måte. Glasset kan også herdes og lamineres uten at det går ut over belegget, sier Karlsson.

Belegget kan kombineres med andre produkter for å oppnå fordeler som energisparing, solbeskyttelse, sikkerhet og støybeskyttelse.

– Vi mennesker vil så vidt se stripene fra en viss vinkel på nært hold. På avstand kan vi knapt se det. Innenfra ødelegger ikke belegget for utsyn.

Perfekt i naturen

Glasset gikk gjennom og besto WIN testen – en prosess som måler hvordan fugler reagerer når de flyr mot glassrefleksjoner. Glasset vant prisen British Glass Innovative Solutions i 2018.

– Vi har presentert glasset på flere messer, og arkitektene har vist stor interesse. De synes det er fantastisk at det er kommet et slikt glass. Det passer perfekt for bygg tett på naturen, i et bymiljø er det sjelden nødvendig. Vi må alltid tenke rett glass på rett sted, understreker hun.

I Tyskland diskuteres det om sammenhengende glassflater på over 20 kvadratmeter skal forbys. Eksperter estimerer at cirka 115 millioner fugler dør årlig i Tyskland på grunn av kollisjon med glass.

– I denne diskusjonen blir fuglesikre glass viktig. Flere store glass- og fasadeforeninger har engasjert seg. Alle er enige om å beskytte fuglene mot kollisjon, og viser til det fuglesikre glasset og andre effektive tiltak i store glasskonstruksjoner.

Hun vet ikke om andre land har tilsvarende lovforslag oppe til vurdering.

– Men vi vet at det foregår en del lobbyvirksomhet. Det er svært sannsynlig at det vil komme anbefalinger i byggeforskriftene for å beskytte våre fugler, sier Karlsson.

I tillegg til Pilkington, tilbyr de fleste store glassprodusentene fuglesikre glass med ulike teknologi.

Flott referanseprosjekt i Polen

– Glasset er relativt nytt, og vi har ikke så mange referanseprosjekter ennå. Her i Sverige har vi bare noen små testprosjekter, men i Polen har vi et stort prosjekt, forteller Karlsson.

Solina er et populært turistmål, og er kjent for store åpne vann og skogkledde høyder. Det er ikke bare turistene som liker seg i området. 130 forskjellige fuglearter holder til her, i tillegg til trekkfuglene som slår seg ned i perioder på sin ferd mellom nord og sør.

Omgivelser med mye skog øker risikoen for kollisjon med glass.

– Derfor var det høyt prioritert å finne glassløsninger som beskytter fuglene. Det er brukt 1500 kvadratmeter av det fuglesikre glasset på gondolstasjonen og utsiktstårnet, forteller Karlsson.

I glassfasadene på gondolstasjonen er glasset brukt i kombinasjon med Pilkington Suncool™ 70/35 og Pilkington Optilam™, som sikrer effektiv varmeisolering, solbeskyttelse og sikkerhet.

God effekt

Pilkington er stolte av å støtte et prosjekt med så høy prestisje, som også bidrar til å ta vare på naturen og det lokale fuglelivet. Glasset har en god effekt i naturreservater med skog og fjell, som i Solina. Men også mange av verdens største byer ligger ved fugletrekk, der høye bygninger med mye glass kan øke risikoen for kollisjoner. Det er arkitektene i Biuro projektowe ANTEMIO i Kraków som har tegnet bygningene.

Foto av fugl med hjelp — Årlig mister millioner av fugler livet i sammenstøt med glass. Illustrasjon: Pilkington

Fakta

Glass: Pilkington AviSafe™
Formål: Glasset er utviklet for å redusere antall fuglekollisjoner.
Teknisk løsning: Et unikt UV-mønstret belegg bryter refleksjonen på glasset slik at fuglene oppfatter det som et hinder. I motsetning til mennesker ser fugler lys selv i det ultrafiolette området. Derfor er belegget på Pilkington AviSafe™-glasset mer synlig for fugler, samtidig som det er estetisk tiltalende fra utsiden. Fra innsiden er belegget mye mindre synlig enn andre løsninger. For det menneskelige øye avhenger synligheten av mønsteret av synsvinkelen og lysforholdet.
Bruksområder: Laget for store glassfasader, vinduer og dører, og innglassete gangbroer. I et isolerglass benyttes glasset med belegget på utsiden av det ytre glasset. Dette gjør produktet så effektivt som mulig, og forstyrrer speilbildet slik at fuglen ser at det er et hinder. Glasset kan potensielt redde milliarder av fugler hvert år. Vi gjør oppmerksom på at alle de store globale glassleverandørene har utviklet belegg som skal sikre at fugler ikke kolliderer med glass.

Vi gjør oppmerksom på at alle de store globale glassleverandørenehar utviklet belegg som skal sikre at fugler ikke kolliderer med glass.

Ny bydel på Fornebu med skyhøye klima- og miljøambisjoner

Skanska har signert samspillskontrakt med Bærum kommune for Tårnkvartalet på Fornebu. Prosjektet har svært høye klima- og miljøambisjoner med mål om å kutte utslippene med 50% sammenlignet med dagens praksis.

Prosjektet består av en 10-parallell ungdomsskole og et folkebibliotek ved Flytårnet på Fornebu. Her skal det også bygges idretts- og kulturfunksjoner, aktivitetstilbud til ungdom, helsestasjon og nærmiljøsenter, skriver Skanska i en pressemelding.

Fornebu er under utvikling og vokser til å bli en spennende ny bydel i Bærum. Derfor er det behov for både nye skoler og områder som kan brukes til ulike sosiale og fysiske aktiviteter.

Kommunen ønsker å legge til rette for bygg og utearealer som er tilgjengelige og inkluderende, som bidrar til å skape et trygt nærmiljø og godt nabolag.

– Vi ser frem til i felleskap å finne bærekraftige løsninger for Tårnkvartalet som bidrar til gode tjenester for innbyggere og møter nullutslippsambisjonene for Fornebu, sier Torge Railo, direktør for Bymiljø og eiendom i Bærum kommune.

Skyhøye klima- og miljøambisjoner

Både Bærum kommune og Skanska har høye klima- og miljøambisjoner, og arbeider aktivt for å bidra til at Norges mål om utslippskutt skal nås. Ett av hovedmålene i kommunens klimastrategi er at Fornebu skal etableres som nullutslippsområde innen 2027. Dette gjenspeiles også i prosjektet.

Tårnkvartalet har en ambisjon om å bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt og er utpekt som et pilotprosjekt i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer, også kjent som FME ZEN.

Som Forbildeprosjekt er det et mål å flytte grenser og være innovasjonsdrivende i byggenæring og byutvikling. En del av dette er å bidra til å redusere klimagassutslippene fra materialer og byggefasen med 50%.

– Vi ønsker oss ambisiøse byggherrer som ønsker å være med på å løse klimakrisen. Derfor synes vi det er flott at Bærum kommune går foran og stiller høye krav til klima og miljø. Gjennom dette prosjektet får vi både bidratt til å kutte utslipp og redusere klimafotavtrykket til kommunen, samtidig som vi gir befolkningen på Fornebu enda bedre tilbud og tjenester. Dette gjør Tårnkvartalet til et svært viktig og givende prosjekt. Jeg er utrolig stolt av det gode arbeidet som teamet vårt har gjort i tilbudsfasen, og nå ser vi frem til å jobbe tett sammen med kommunen, arkitekten og rådgiverne med å utvikle et fantastisk prosjekt med stor samfunnsnytte, sier regiondirektør i Skanska, Terje Nyborg Olsen.

Prosjektet består av 18 800 kvadratmeter med ny bygningsmasse fordelt på flere bygg. Samspillsfasen starter umiddelbart og forventes å vare i omtrent ett år.

Hvis alt går etter planen, settes spaden i jorden sommeren 2024, mens byggene er klare til å tas i bruk høsten 2027.

Diamantpalasset i Ferrara har fått nytt liv med glass

Foto av Diamantpalasset i Ferrara — I Diamantpalasset i Ferrara i Italia har kravene til riktig ressursbruk og klimaendringer krevd forsvarlig bruk av glass. Foto: Marco Cappelletti

Et av renessansens mesterverk, Diamantpalasset i Ferrara i Italia, har fått nytt liv. Arkitektfirmaet Labics står bak transformasjonen, som består av renovering og fornyelse. – For å bevare åpenhet valgte vi store glassflater i gangveien mellom byggene og hagen, forteller arkitekt Maria Claudia Clemente.

Tekst: Guro Waksvik

Bygget fra 1400-tallet er på UNESCOs verdensarvliste, og er i dag et viktig sted for visning av kunst. Ytterveggene består av rundt 8500 hvite marmorblokker med rosa årer, skåret som diamanter. Plasseringen av diamantene varierer, for å skape en visuell effekt av lysrefleksjonene. For arkitektene har det vært spennende og spesielt å jobbe med en bygning av så høy historisk verdi.

– Hvert prosjekt er forskjellig. I dette tilfellet var åpenhet svært viktig for å gi en god passasje gjennom hagen. Store glassflater i gangveien har vært et av de grunnleggende prinsippene for hele prosjektet, forteller arkitekt Maria Claudia Clemente i Labics.

Den lengste gangveien er drøyt 73 meter lang. Den binder sammen palassets to fløyer, og legger til rette for en flott vandring i hagen.

– Vi har brukt laminert sikkerhetsglass. Fordi gangveien fungerer som et klimaanlegg, en slags veranda som kan åpnes helt opp om sommeren, brukte vi ikke doble glass, forklarer Clemente.

Innvendig har bygget en renessansegård med et kloster og en marmorbrønn. Brønner av marmor er typisk for hager i Ferrara.

Glass – et viktig materiale

I de gamle vinduene er glassmaleriene bevart. Nye polerte messingportaler er satt inn i begge vinger for å fremheve den romlige kvaliteten av renessansepalasset. Det viktigste grepet i hagen er forbindelsen mellom palassets to fløyer. En trekonstruksjon med vegger i glass strekker seg inn i hagen, og fremhever palassets geometri.

– Glass er et ekstremt viktig materiale. Bare tenk på arkitekturhistorien i det tjuende århundre. Kravene til riktig ressursbruk og klimaendringer krever imidlertid forsvarlig bruk av glass. Glassindustrien må hele tiden være i utvikling for å gjøre glasset enda mer bærekraftig, sier Clemente.

Arkitektfirmaet Labics ble etablert av Maria Claudia Clemente og Francesco Isidori i Roma i 2002. Arbeidet med oppussingen og renoveringen av Diamantpalasset startet i oktober 2020, og ble fullført i februar 2023.

Slottsholmen i Västervik med særegen bærekraftstilnærming innen energi, vannforsyning og materialvalg

Foto av Slottsholmen — Björn Ulvaeus hotell og restaurant Slottsholmen ligger omringet av hav og vann. Byen Vestervik ligger på østkysten av Sverige, og omtaler seg selv som «Skjärgårdsstaden i Småland». Foto: SAPA

På grunn av sin unike selvforsyning har Slottsholmen mottatt en hedersomtale fra Svensk Solenergi der bruken av solenergi til drift av avsaltingsanlegget fremheves.

I 2018 ble Slottsholmen i Västervik kjøpt av ABBA-ikonet Björn Ulvaeus og en nysatsing ble igangsatt. I dag er Slottsholmen omgitt av idyllisk utsikt der en utvidelse av restauranten er tilført.

Nå kan gjestene stille se utover sjøen og nesten føle brisen gjennom de store glasspartiene. Med en langsiktig tilnærming er Slottsholmen nå selvforsynt med energi og vann. De tar også inn lokalt dyrkede råvarer fra lokale gårder og skaper dermed et bærekraftig kretsløp, skriver SAPA i en pressemelding.

Slottsholmen stod ferdig for første gang i 1913, men måtte bygges opp igjen etter en tragisk brann i 1950. To år senere var en ny restaurant ferdig sommeren 1952. Bygningen ble senere revet og fikk sin nye drakt i 2014, slik man kjenner Slottsholmen i dag.

I 2017 ble portene åpnet til det som nå ikke bare er en restaurant, men også et hotell og et sted for arrangementer. I 2018 kjøpte Björn Ulvaeus stedet, og en ny rehabiliteringsprosess tok til.

I dag har restauranten et nytt utendørs/innendørs rom, og det som tidligere kun var ment som uteplass er nå blitt et helårsrom ved hjelp av foldedører.

Helårsrom med fantastisk utsikt

Slottsholmen ligger i vakre og idylliske omgivelser omgitt av sjøen på alle kanter. Foldedørene visker ut grensene mellom inne og ute.

Vi fikk muligheten til å ta en prat med Anna Ulvaeus, daglig leder på Slottsholmen, og spurte henne hva tankene var da de utvidet restauranten til et mer moderne utendørs/innendørs rom.

– Tegneprosessen gikk relativt raskt og samarbeidet mellom de ulike partene fungerte godt og var lokalt, noe som ga prosjektet en mer solid karakter. Det nye utendørs / innendørsrommet har skapt et sted som kan brukes året rundt, der de flotte omgivelsene reflekteres i rommet. På vinteren skapes et koselig miljø der tente lys varmer og gir en familiær følelse mens man ser ut mot den stille havnen. Man får ikke «auditoriefølelsen» man lett kan få i store rom. Her kan rommet åpnes helt opp om sommeren, og nærheten til sjøen blir et faktum. Hele bygget har ulike spesialløsninger der ingenting er som i andre bygg, og understreker hvor unikt Slottsholmen er, sier Anna Ulvaeus.

Med et gjennomtenkt akustisk design kan lyden dempes og ekkoet reduseres drastisk. Derfor behøver ikke gjestene å heve stemmen når de sitter og spiser. Tankene om målgruppen var også noe de måtte teste seg fram til for å finne, forteller Anna Ulvaeus.

De kom frem til at Slottsholmen er et samlingssted hvor folk i alle aldre kan møtes og sosialisere. Her kan man samles til barneselskap, firmamiddager, bursdagsfeiringer med familien og mye mer. Samtidig vokser Västervik, og Anna forteller at de er glade for at de har kunnet bidra til veksten, med omtanke for neste generasjon.

Kortreist og selvforsynt

Slottsholmen er nærmest selvforsynt. Tanken var der helt fra starten av prosessen, sammen med fokus på bærekraft. Med sitt skråtak mot sør er dimensjonene spesielt tilpasset solcellepanelene som forsyner anlegget. Alt vannet hentes fra sjøen og gjøres om til drikkevann via et avsaltingsanlegg. På den måten har hotellet sin egen vannforsyning.

Strømmen fra solcellepanelene produserer energi til avsaltingsanlegget, som igjen gir «solvann» til hotellgjestene.

Når det gjelder valg av råvarer velges alltid lokalt dyrkede og økologiske alternativer når det er mulig. En stor del av Slottsholmens råvarer kjøpes fra lokale gårder, og menyen endres etter sesong. Her sprudler miljø- og bærekraftstankegangen gjennom hele bygget.

På grunn av sin unike selvforsyning har Slottsholmen mottatt en hedersomtale fra Svensk Solenergi der bruken av solenergi til drift av avsaltingsanlegget fremheves.

Materialvalg

Slottsholmen har ikke bare en særegen bærekraftstilnærming innen energi, kortreiste produkter og vannforsyning, men også i materialene som brukes i bygningen.

SAPA har gjennom Østkustens Glas och Montage AB levert foldedøren AMBIAL som er benyttet langs hele restaurantens utvidelse.

AMBIAL er laget av Hydro CIRCAL aluminium, som består av minst 75% resirkulert aluminium fra tidligere brukte vinduer, dører eller fasader som er demontert fra bygninger og så resirkulert.

Omsmelting av aluminium for gjenbruk krever kun 5% av energien som kreves for produksjon av primæraluminium. Sammen med Slottsholmens selvforsyning, kortreiste råvarer og SAPAs bærekraftige materialer, skapes et unikt og fremtidsrettet sted som kan inspirere andre prosjekter til å skape mer bærekraftige kretsløp.

Fakta:

Dører: Foldedør SAPA AMBIAL, SAPA Heve-/skyvedør 2160S
Vinduer: SAPA Vindu 1086
SAPA-produsent: Østkustens Glas och Montage AB
Prosjektleder og designer: TH-Fasader
Fotograf: SAPA

Smakebiter fra solenergi-forskningen

Foto av solcellepanel — Temaet for denne artikkelen er en oppsummering av status for den spennende forskningen i forskningssenteret FME SUSOLTECH. Foto: Adam Stirling

«Research Center for Sustainable Solar Cell Technology», FME SUSOLTECH, samler de ledende forskningsmiljøene og en rekke av de mest sentrale selskapene i Norge. Her kommer enn oppdatering fra forskningssenteret.

Tekst: Erik Stensrud Marstein

I tillegg til Institutt for Energiteknikk (IFE), som er senterets vertsinstitusjon, er NBMU, NTNU, SINTEF, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo alle medlemmer. FME SUSOLTECH lyktes med å få finansiering fra Forskningsrådet tross i hard konkurranse, og kunne starte sin virksomhet i 2017.

Senteret har finansiering frem til 2025. I det følgende kommer smakebiter på forskningen i alle senterets fire hovedområder.

1. Bærekraftig silisiumproduksjon

Solkraftmarkedet er i dag komplett dominert (~95 %) av silisiumbaserte solcelleteknologier. Silisium er et svært lett tilgjengelig grunnstoff, men det må raffineres før det kan tas i bruk i for eksempel solceller. Norge har verdensledende ekspertise på raffinering av silisium. I FME SUSOLTECH er det første hovedområdet, også kalt arbeidspakken, knyttet til bærekraftig silisiumproduksjon.

Et spesielt fokus er bruken av resirkulerte materialer til bruk i nye solceller. Dette er et viktig tema for både forskningspartnerne og industripartnerne i senteret.

Selskapet REC Solar Norway har, med støtte av senterets forskere, lykkes med å bli det første, og foreløpig eneste selskapet i verden, som i industriell skala klarer å omdanne silisiumavfall fra andre deler av produksjonen til høyverdige silisiummaterialer som er gode nok til å bli brukt i de mest effektive solcellene.

Disse materialene har allerede verdens laveste karbonfotavtrykk. Dette kan få svært stor betydning i årene som kommer.

2. Silisiumwafere av høy kvalitet

Senterets andre arbeidspakke forsker frem ny kunnskap og teknologi for industriell fremstilling av silisiumwafere av høy kvalitet. Fokus har i de siste årene vært på monokrystallinsk silisium.

Denne teknologien har på grunn av en rekke kostnadsreduksjoner i løpet av de siste få årene tatt over den absolutt største andelen av verdensproduksjonen av wafere av silisium, selve grunnlaget for fremstillingen av silisiumbaserte solceller.

I denne omfangsrike arbeidspakken ser man blant annet på selve produksjonsprosessen, nye metoder for modellering og karakterisering av slike wafere, og på materialkvaliteten til de produserte waferene, samt effekten denne har på solcellenes effektivitet.

En av de nye metodene utviklet i FME SUSOLTECH, i samarbeid mellom flere av forskningspartnerne og bedriftene, muliggjør bestemmelser av mengden hydrogen i waferene. Dette er helt essensielt for å forstå og optimalisere flere av prosessene som brukes til fremstilling av solceller, men også for å forstå noen av feilmekanismene vi kan møte i solcelleanlegg i drift.

Dette arbeidet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og ledet til samarbeid med noen av verdens ledende forskningsmiljøer.

3. Høyeffektive solceller og solcellepaneler

Senterets tredje arbeidspakke ser på fremstilling av høyeffektive solceller og solcellepaneler. Et viktig tema som engasjerer flere av forskningspartnerne og bedriftene er bygningsintegrerte solceller, også kjent som BIPV. Dette er en teknologi under utvikling som er godt kjent for Glass & Fasade sine lesere.

I FME SUSOLTECH har vi utviklet nye metoder for å fremstille fargede solcellepaneler, i tillegg til metoder for å modellere fargen til disse solcellepanelene og effektiviteten disse kan oppnå. Senterets optikk- og solcelleeksperter har samarbeidet tett med senterets arkitekter for å få frem en begrenset palett av farger.

Ved å redusere mengden ulike produkter som må til tror vi det er mulig å få til større produksjonsvolumer og lavere kostnader. Paletten som er utviklet passer inn i bybildet i Trondheim. Det kommer stadig flere BIPV-anlegg i Norge, og flere bedrifter tar sikte på produksjon av slike solcellepaneler i Norge.

LES OGSÅ: Form, farge og tekstur på bygningsintegrerte solcellepaneler

4. Sluttbruk og bærekraft

I senterets fjerde og siste arbeidspakke er fokus på sluttbruk av solcelleanlegg i Norge og bærekraft. Blant de spennende forskningstemaene i denne arbeidspakken finner vi blant annet agri-PV, en fremvoksende løsning der man bygger solcelleanlegg som samtidig legger til rette for landbruk.

Vi finner også en aktivitet knyttet til utvikling av nye overvåkningsmetoder for solcelleanlegg basert på fotoluminescens som kan muliggjøre deteksjon av feil i solcelleanlegg i drift.

I tillegg er det en bred aktivitet knyttet til ytelse og degradasjon av solcelleanlegg i Norge. Denne aktiviteten nyttiggjør seg av senterpartnernes gode tilgang til data fra solcelleanlegg. Et viktig funn fra denne aktiviteten de siste årene har vært at solceller i Norge kan degradere saktere enn i andre deler av verden på grunn av vårt skånsomme klima.

LES OGSÅ: Degradasjon – slik måles forventet levetid for solcellepaneler

Betydningen av FME SUSOLTECH

I tillegg til å produsere store mengder forskningsresultater har forskningssenteret FME SUSOLTECH hatt viktig betydning av flere årsaker. En årsak er senterets betydelige utdanning. Senterets fire universitetspartnere har i godt samarbeid med øvrige senterpartnere stått for utdanning av et høyt antall masterstudenter og doktorgradskandidater.

Tilgang på kompetanse er allerede i dag et viktig hinder for mange bedrifter, og bidraget fra FME SUSOLTECH har vært svært viktig. Mange av kandidatene som har tatt sine oppgaver i senteret jobber i dag i ulike deler av solbransjen.

Senteret har også bidratt til å generere et svært stort antall nye prosjekter med industri og forskningspartnere innen de fleste temaene senteret adresserer. Dette har vært veldig viktig for å bygge et stadig større norsk fagmiljø i et felt av økende betydning for samfunnet.

Til sist har senteret bidratt til å opplyse samfunn og offentlig debatt om solkraft og mulighetene denne teknologien har for samfunn og industri, og blant annet utviklet et veikart for den norske solbransjen i samarbeid med Solenergiklyngen.

Senteret har fortsatt to år med finansiering igjen, og det vil komme flere spennende resultater!

Om forfatteren

Artikkelen er skrevet av Erik Stensrud Marstein, forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo. Direktør i FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring. Glass og Fasadeforeningen har siden oppstarten vært en av senterets viktige partnere. Som en del av samarbeidet formidler vi sentrale utviklingstrekk innen solenergi.

Fasader av glass og metall har stort gjenbrukspotensiale

Foto av Kristian Augusts gate 13 — To fasadefelt i glass i inngangspartiet i Kristian Augusts gate 13 er gjenbruk. Denne type glassfasader er godt egnet for de- og remontering. Foto: Adam Stirling

En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer.

Tekst: Thomas Aasen

I en tid hvor klodens etter hvert skrantende helsetilstand legger føringer for menneskelig aktivitet samtidig som vi konstaterer en økende knapphet på metaller og mineraler, har synet på verdien av rivningsmaterialer endret seg.

Komponenter som tidligere endte som fyllmasse eller i en forbrenningsovn sorteres i dag i ulike containere for nytt liv eller videre anvendelse i en eller annen form. Vi snakker om biologiske og tekniske kretsløp avhengig av materialtype.

Produkter med biologisk opphav vil ideelt sett kunne tilbakeføres til naturen, mens metaller, plast og andre industrielt fremstilte materialer bearbeides til bestanddeler egnet for nyproduksjon.

For økonomisk attraktive materialer etableres det naturlig et marked for videre utnyttelse. I andre tilfeller må det skapes incentiver for at prosesser for resirkulering skal komme i gang.

Produsenter av bygningsglass konstaterer at fremtidig mangel på kvartssand truer produksjonskapasiteten, en situasjon som garantert vil fremme kreativiteten mot en utvikling av prosesser for gjenvinning og ny anvendelse av eksisterende glassmateriale.

Ta vare på produkter som allerede er fremstilt

Når en bygnings bruksegenskaper eller generelle attraktivitet ikke lenger gjør den drivverdig eller økonomisk lønnsom, kan svaret på problemet være ombygging eller riving for å sette opp et helt nytt bygg.

Med mindre byggherren har store personlige miljøambisjoner, vil utelukkende økonomiske aspekter avgjøre fremgangsmåten. «Penga rår» og nyhetsmediene sørger for daglige oppdateringer på at vi er mer enn villige til å sage av grenen vi sitter på så lenge det er penger å tjene.

En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer.

Gode verktøy for miljøsertifisering av bygg verifiserer egenskaper som tiltrekker seg leietakere.

LES OGSÅ: Økende interesse for grønne bygg

Powerhouse Kjørbo markerte seg som et tidlig ombyggingsprosjekt med fokus på ombruk.

Siden har Kristian Augusts gate 13, eller KA 13, kommet til som en virkelig pilot innen gjenbruk der prosessen også er godt dokumentert. I tillegg til utnyttelse av byggets eksisterende kvaliteter ble det hentet rivningsmaterialer og -produkter fra andre bygninger under ombygging.

Her inngikk også vinduer, dører og fasadeelementer. Rapporten beskriver hele prosessen grundig, og generelt kan erfaringene oppsummeres i noen hovedpunkter:

Material- og produktkvalitet er avgjørende for ressursøkonomien. Blant annet viste det seg at trevinduer etter mindre enn 40 års levetid hadde for dårlig treverk for å kunne gjenbrukes
Ombruksmulighetene avhenger av kvaliteten på utført håndverk og ikke minst en gjennomtenkt arkitektur
Selve gjennomføringsprosessen fordrer et aktivt samarbeid mellom ulike aktører
Dokumentasjon av produktenes egenskaper vil være av stor verdi og i enkelte tilfeller strengt nødvendig. Eksempel på slike produkter er dragere og søyler med bærende funksjon eller brannklassifiserte dører.
I tillegg må regelverket tilpasses en fremtid der ombruk vil utgjøre en del av byggeprosessen.

LES OGSÅ: Kristian Augusts gate 13 tildelt Statens pris for byggkvalitet

Elementer av aluminium og glass

Aluminium og flere andre metaller i bruk kan betraktes som en energibank for fremtiden. Spesielt for aluminium krever første gangs fremstilling mye energi, mens materialet siden kan resirkuleres gang på gang med et langt lavere energiforbruk og uten tap av kvalitet.

I motsetning til ombruk medfører imidlertid resirkulering flere energikrevende arbeidsprosesser og transport. Aluminium besitter også fordeler i bruksfasen som påvirker det miljømessige fotavtrykket i positiv retning.

Det kreves ikke vedlikehold med ny overflatebehandling, og et enkelt ettersyn bidrar til å opprettholde opprinnelige brukskvaliteter og ytelser i mange år. Det finnes eksempler på at 40-50 år gamle vinduer fremdeles fremstår som tilnærmet nye.

Utfordringen med eldre produkter er imidlertid at de vanskelig lar seg oppgradere til dagens krav i teknisk forskrift.

Eldre profilsystemer har en enklere oppbygning som ikke tillater dagens glasstykkelser, og med U-verdier opp mot 3,0 W/m²K over profilsnittet oppfylles ikke kravene i teknisk forskrift.

Dagens produkter kan vise til ytelser der ytterligere forbedringer kun vil gi marginale energigevinster, noe som innebærer at de potensielt representerer en bruksverdi langt utover 50 år som legges til grunn i EPD-beregninger.

Foto av betonggulv med gjenbrukte glassbiter — I påstøp på gulv i første etasje og kjeller i Kristian Augusts gate 13 er det blandet inn knust fasadeglass levert av Norsk Gjenvinning. Glasset kom i mange ulike størrelser slik at dette måtte siles og sorteres for hånd før glassbitene med riktig størrelse ble kastet utover flytende påstøp. Totalt er det lagt ca 600 m² glassbetong i 1. etg. og kjeller. Det er brukt ca. 600 kg knust glass. Foto: Adam Stirling

Resirkulering eller ombruk?

Med sitt innhold av verdifulle materialer utgjør bygninger viktige fremtidige råvarekilder. Vi snakker om utnyttelsen av disse som «urban mining».

Grunnet knapphet blir det stadig viktigere å ta vare på materialer som egner seg for et teknisk kretsløp. Minst like viktig vil det være å skape produkter som varer, der økt levetid i bygningen eller demontering og gjenbruk utsetter behovet for resirkulering.

Planlegging for et langt liv fordrer at hele bygningen planlegges og designes for potensielle bruksendringer og alternative anvendelser av arealene. Fasader, vinduer og dører av metall og glass er langt på vei tilpasset modifisering og oppgradering ved at glass og tette isolerte felt kan skiftes ut, eventuelt erstattes med åpningsbare vinduer.

Beslagskomponenter kan skiftes ut, oppgraderes og eksempelvis tilføres økt motstand mot innbrudd.

LES OGSÅ: Sintef lanserer ombruksveileder

Et modul-tenkesett i planlegging av formater og etasjehøyder for fasadeelementer vil gjøre det enklere å gjenbruke komponenter i en annen bygning. Vinduer vil forholdsvis enkelt kunne tilpasses ny anvendelse etter demontering.

Dører bør med tanke på formater også være egnet, men endrete krav til lås og beslag kan by på utfordringer. Systemleverandørene vil med nye designkonsepter kunne legge til rette for enklere og estetisk akseptable løsninger.

Påhengsfasader, særlig i elementutførelse, åpner for at selve rammestrukturen skal kunne benyttes videre og tilpasses nye arkitektoniske uttrykk. Varierende etasjehøyder og ulike vindlaster legger føringer for anvendelsen, men et målrettet design kombinert med produktutvikling vil kunne bidra positivt til utvidete muligheter for ombruk.

Oppsummering

Økonomi er avgjørende for valgene som blir tatt. Å bygge nytt eller rehabilitere med nye og skreddersydde løsninger er enklere enn å planlegge for ombruk og tilgjengelige komponenter.
Markedet har over mange år dyrket konsum av produkter med nærmest tidsinnstilt levetid og høy omløpshastighet. Flere ser imidlertid at hensyn til miljø og bærekraft er i ferd med å bli business, og ulike aktører er i ferd med å posisjonere seg for et marked i endring.
Økt fokus på ombruk, lengre levetid, vedlikehold og reparasjoner fordrer et endret tenkesett og nye forretningsmodeller.
Aktører som tar imot, reparerer, eventuelt restaurerer, modifiserer og oppgraderer ulike produkter vil bli viktige.
Systemleverandører vil måtte legge til rette for lagerhold av erstatningskomponenter på en annen måte enn i dag.
Et konsept basert på leasing av fasaden, der leverandøren beholder eierskapet og sørger for vedlikehold og oppgradering, har eksistert over noe tid.
En slik forretningsmodell utvidet til spesialisering innen håndtering av gjenbrukskomponenter vil kunne representere et nytt og etterspurt forretningsområde.
Eksisterende strukturer motsetter seg som alltid endring, men knapphet på råvarer vil kunne tvinge fram en endring vi bør ønske velkommen.

LES OGSÅ: Materialbruk i et helhetlig miljøperspektiv

Mary Elizabeths Hospital basert på helbredende arkitektur

Render av Mary Elizabeths Hospital — Renderinger: 3XN

Ordet LEK gir gjenklang i hele bygningen – som er skapt for barn, tenåringer, gravide og deres familier.

Tidligere BørneRiget i København har fått det nye navnet Mary Elizabeths Hospital. Helbredende arkitektur og lekenhet har lagt grunnlaget for det nye sykehusets design, skriver WICONA i en pressemelding.

Grønne oaser strekker seg ut i «fingertuppene», mens «håndflaten» er stedet for sosialt samvær.

Det nye sykehuset får plass til 900 pasienter og 1.200 leger, sykepleiere og andre ansatte.

Utformingen av bygget er basert på en helbredende arkitektur, der fokuset har vært på barnas mulighet til å sosialisere og leve gjennom lek og kreativitet – selv om de er syke.

Arkitektens designbidrag til prosjektet ble kalt «Playfully Logical», og imiterer to hender som strekker sine «fingre» inn i lyset, inn i byen og inn i det grønne. «Hendene» griper hverandre og symboliserer de ulike aspektene av pediatrisk omsorg.

Loungeområder for hele familien og grønne oaser på pasientrommene

«Håndflatene» er realisert i hele bygningen som et sentralt punkt for det offentlige rom. Her finner du hvileområder for hele familien, samt fellesarealer for lek i «håndleddet».

«Fingrene» strekker seg ut mot omgivelsene og åpner opp bygningen på en imøtekommende måte mot byen. I enden av hver «finger» har rommene avrundede hjørner, her er vinterhager som strekker seg til andre etasje og utvikler seg til forskjellige grønne oaser for å møte pasientenes behov.

Hagene vender mot sykehusets omgivelser, som med en transparent fasade rammer inn rommene fra topp til tå.

Her ligger også godt koordinerte pasientrom som er lekent utformet for å stimulere barna. «Fingrene» er designet for å ha minimal gangavstand til de enkelte buktene (hager) med en maksimal avstand på 20 meter – som i et vanlig hus.

Moderne sykehuserfaring

Sykehuset vil fremstå som et landemerke i København med sitt originale utseende og lekne design. Bygget oppfyller mange krav og sikrer et trygt miljø for barn, tenåringer og deres familier, samtidig som det er klinisk effektivt for det medisinske personalet.

Barn vil ikke slutte å leke selv om de er syke, og Mary Elizabeths Hospital oppmuntrer til lek.

Sykehuset er planlagt å åpne i 2024 og vil omfatte:

176 sengeplasser for barn og unge
43 sengeplasser for voksne
15 operasjonsstuer
14 fødestuer
50 pre- og post operative sengeplasser
18 dagplasser for barn og unge
57 ambulerende rom for barn og unge
30 ambulerende rom for voksne
1 diagnosesenter inkl. nukleær diagnostikk

Fakta:

Produsent: SIA Aile Grupa / Laudobelis, Gundars
WICONA-løsninger: Wictec El Evo
Arkitekt: 3XN
Rendering: 3XN

Skal rehabilitere og bygge om Oslo Atrium

Render av nye Oslo Atrium — Oslo Atrium vil få ny, oppgradert fasade. Fotograf: NIELSTORP+ arkitekter

Veidekke inngått kontrakt med Watrium AS om å rehabilitere og bygge om kontorbygget Oslo Atrium i Bjørvika.

Oppdraget gjennomføres som en samspillsentreprise og er verdt om lag 740 millioner kroner ekskl. mva., skriver Veidekke i en pressemelding.

Oslo Atrium ble bygget for 20 år siden for Watrium av Veidekke med NIELSTORP+ arkitekter AS på laget. Det er de samme aktørene som nå skal gjennomføre den betydelige oppgraderingen som tilpasser bygget til dagens situasjon og videreutvikler eiendommen med ytterligere kvaliteter.

– Vi takker så mye for tilliten og oppdraget. Vi har bak oss en grundig og god samspillsfase, og gleder oss til å samarbeide videre med Watrium og brukerne av bygget. Vi setter ekstra pris på oppdraget siden dette er et bærekraftig prosjekt og samtidig den hittil største kontrakten for vår rehab-avdeling, sier avdelingsleder Rune Andersstuen i Veidekke Bygg Oslo.

Ombruk

Oslo Atrium skal bli et bærekraftig næringsbygg som skal miljøsertifiseres etter standarden BREEAM In-Use nivå Very Good.

Ved å rehabilitere dagens bygg reduseres klimagassutslippet med 70 prosent sammenlignet med å oppføre et tilsvarende nytt bygg. Det er gjennomført en ombruks-kartlegging slik at en god del av bygget skal brukes på nytt, også i andre byggeprosjekter i Oslo. I tillegg til fjernvarme blir det nå et stort solcelleanlegg på taket.

– I tillegg til å være et moderne og fremtidsrettet næringsbygg, er ambisjonen vår at Oslo Atrium skal være et attraktivt samlingspunkt for publikum i Bjørvika hvor bruken og atmosfæren skal kunne endres og tilpasses gjennom døgnet, sier Oscar Wilhelmsen, ansvarlig for Watriums eiendomsinvesteringer.

Totalt er det 36.000 m² som skal moderniseres til et topp moderne bygg av ypperste kvalitet, med spisesteder og andre tjenestetilbud på bakkenivå for å bidra til liv i Oslos mest spennende bydel.

Største leietaker blir KPMG som skal flytte inn i tre av etasjene, og på toppen av det hele kommer en nytt spektakulært bygg (UFO) og takterrasse.

Byggearbeidene har startet opp, og planlagt overtakelse i mars 2025.

1: Billigere og bedre solcellepaneler

2: Tilgang til nye arealer

3: Tilgang til nett en stor begrensning

4: Bærekraft blir stadig viktigere

Om forfatteren

Lys og trivsel

Visuelle kvaliteter

Innglassing avslås oftere

Dempet støy og mer lys

Gir færre tillatelser

Ikke møtt vrangvilje

Støytiltak

Lang prosess

Perfekt i naturen

Flott referanseprosjekt i Polen

God effekt

Fakta

Skyhøye klima- og miljøambisjoner

Glass – et viktig materiale

Helårsrom med fantastisk utsikt

Kortreist og selvforsynt

Materialvalg

Fakta:

1. Bærekraftig silisiumproduksjon

2. Silisiumwafere av høy kvalitet

3. Høyeffektive solceller og solcellepaneler

4. Sluttbruk og bærekraft

Betydningen av FME SUSOLTECH

Om forfatteren

Ta vare på produkter som allerede er fremstilt

Elementer av aluminium og glass

Resirkulering eller ombruk?

Oppsummering

Loungeområder for hele familien og grønne oaser på pasientrommene

Moderne sykehuserfaring

Fakta:

Ombruk

Siste innlegg

Innhold