Hjem Blogg

Verdensrekord for ny vietnamesisk glassbru

Foto av Glassbro

Guinness rekordbok har bekreftet at Bach Long i Vietnam er verdens lengste glassbru.

Brua ble innviet i april, og befinner seg i den nordvestlige provinsen Son La, Vietnam, skriver vitrumlife.it på sine hjemmesider.

Bach Long, som kan oversettes til «Hvit drage», har en total lengde på 632 meter.

342 meter består av en sti som slynger seg tett inntil fjellveggen før en 290 meter lang glassbru krysser dalen mellom to topper. Panoramautsikten over den frodige regnskogen er mildt sagt fantastisk.

Illustrasjon av Bach Long

Rekord skal bli turist-magnet

Brua er et resultat av et felles samarbeid mellom lokale myndigheter og et fransk byggefirma. Hensikten er å gjenopplive vietnamesisk turisme som ble sterkt påvirket av den globale pandemien.

Dette er den tredje glassbrua som er bygget i landet, men tallmessig mest imponerende.

Den forrige rekordholderen var kinesiske Guangdong på 526 meter.

Glassets bidrag

Opp til 450 personer kan krysse brua samtidig takket være et glassgulv av forsterket herdet glass.

De laminerte glassene består av flere lag med SGP-folie (SentryGuard Plus) som hovedsakelig brukes i områder som er utsatt for orkaner og sykloner. Dette gir glasset en enorm styrke.

Øverst er det printet et lag med keramiske frit for å gjøre glassene sklisikre.

Fotokilde: facebook.com/caukinhbachlongmocchauisland

Viktoriansk bygning bedret energiytelsen med smarte glass

Foto av BAFTA
BAFTA jobber for å støtte og fremme neste generasjons utøvere innen de kreative bransjene. Foto: ©Luca Piffaretti

Restaureringen av hovedkvarteret til British Academy of Film and Television Arts (BAFTA) i London krevde en en ekstraordinær smart glassløsning.

Det ikoniske bygget er en arkitektonisk perle fra 1883, designet av den engelske arkitekten E. R. Robson, skriver nettstedet glassonweb.com.

London-baserte Benedetti Architects har stått for oppgradering og utvidelse av bygget som ligger på 195 Picadilly.

Foto av dynamisk glasstak i BAFTA
To restaurerte viktorianske glasstak har blitt hevet, og oppgradert med smarte glass. Foto: ©Luca Piffaretti

Med blant annet ny bankettsal og kino, bar, restaurant, møterom, to ekstra kjøkken og to terrasser med utsikt over Piccadilly og St. James kirkegården, har byggets kapasitet blitt fordoblet.

I løpet av oppussingen ble to originale glasstak gjenoppdaget. I 1975 ble disse dekket til for å skape et mørkt rom der man kunne ha en 227-seters kino.

– Vår idé om å utvide toppetasjen ved å heve og gjenopprette disse fantastiske «tapte» viktorianske glasstakene var hovedgrunnen til at BAFTA valgte oss, sier Renato Benedetti, direktør i Benedetti Architects.

Foto av dynamisk glasstak i BAFTA
©LucaPiffaretti

– Vi visste at dette ville kreve en ekstraordinær smart glassløsning. Etter hvert som designet vårt utviklet seg, ble det snart klart at dynamiske glass var det eneste glasset som var i stand til å løse våre tekniske og perseptuelle utfordringer.

De 82 smarte glassene har et elektrisk ledende belegg hvor gjennomsiktigheten av folien reguleres med elektrisk spenning.

Glassene har dermed integrert solskjerming. Rutene, som har ulike former og størrelser, ble spesialprodusert og installert i glasstakene.

Foto av dynamisk glasstak i BAFTA
©LucaPiffaretti

Redusert kjølebehov

De smarte glassene bidrar også til å redusere energiforbruket, og har bidratt til et forbedret Energiytelsessertifikat, Energy Performance Certificate (EPC),

– Denne viktorianske bygningen med gammel teknologi og originale funksjoner gav oss en høy EPC-vurdering før rehabiliteringen, sier Pauline Campbell, BAFTAs eiendomssjef.

– Med de nye glasstakene justeres solskjermingen automatisk, noe som resulterer i et redusert kjølebehov. Vi har oppnådd UK EPC-rating på B48, tilsvarende et nytt bygg.

LES OGSÅ: Dynamiske glass i klimanøytral skole

Form, farge og tekstur på bygningsintegrerte solcellepaneler

Foto av BIPV i Copenhagen International School
I Copenhagen International School spiller solceller en definert rolle i byggets arkitektoniske uttrykk. Foto: Shutterstock

I dag er det mulig å fremstille relativt effektive solcellepaneler med nær sagt ethvert visuelt uttrykk. Dette gir store muligheter for bygningsintegrasjon.

Tekst: Erik Stensrud Marstein

I det siste har solkraftdebatten skiftet gir. De høye kraftprisene ført til en helt ny bevissthet rundt strømregningen. Dette gjør at rekordmange nordmenn nå installerer solcelleanlegg på takene sine.

I følge NVE ble rundt 2400 nye solcelleanlegg med en samlet kapasitet på 45 MWp installert i Norge i 2021. Dette er rundt en fjerdedel av den totale solkraftkapasiteten i Norge, veksten i bransjen går fort.

De aller fleste solcellepanelene i Norge installeres på bygg. Dette gjør det interessant å se på såkalte bygningsintegrerte solcellepaneler, også kjent som BIPV.

Før vi ser nærmere på BIPV er det fristende å se til vårt naboland Sverige, som ligger foran oss i løypa. Ved å se på status i Sverige er det mulig å danne seg et bilde om mulighetene for solkraft også i Norge.

Konkurrerer med strømregningen

I Sverige ble mer enn ti ganger så mye kapasitet installert bare i fjor. Disse solcellepanelene alene vil produsere en halv TWh hvert eneste år fremover. Dette er mye kraft.

Svenske Energiforsk har samtidig vist at solkraft nå er den nest billigste måten å bygge ut ny kraft på i Sverige.

Selv om solcelleanlegg i bygg er dyrere konkurrerer prisen ikke med produksjonsprisen til annen kraft, men med selve strømregningen. Også her konkurrerer solkraft godt i Sverige i dag. Dette viser oss at solkraft nå er konkurransedyktig selv på våre breddegrader. Det er derfor mulig å tro at Norge vil følge etter.

Stort potensiale

Som nevnt er det slik at vi i Norge installerer nær sagt all kapasitet på bygg, som oftest på takflatene.

Tall fra Multiconsult og IFE viser at det er teknisk mulig å få enormt stor kraftproduksjon fra bygg i Norge. Det tekniske potensialet er på mellom 30 og 50 TWh.

Selv om bare en andel av dette realiseres er konsekvensen uansett den samme: det blir svært vanlig å se solcelleanlegg på bygg. Mange vil ligge på flate tak og være ute av syne.

Allikevel er også fasaden spennende for solkraftproduksjon i Norge, solen står lavt her i nord. Men fasaden er synlig for alle og estetikk er viktig. Løsningen på dette kan være BIPV.

Fra portretter til skifer-look

Foto av BIPV-fasade
Oljedirektoratsbygget i Stavanger har BIPV-fasade. Foto: Guro Vaksvik

Gjennom bruk av ulike teknikker kan både solcellene, laminatet og selve glasset i solcellepanelene alle bidra til å skape produkter med et svært bredt spekter av former, farger og teksturer.

De fleste av oss kjenner de vanligste solcellepanelene, der sorte eller mørkeblå solceller ligger på rekke og rad mot en hvit, svart eller gjennomsiktig bakgrunn.

Forskning og utvikling over lang tid har nå gjort det mulig å produsere solcellepaneler med mye større variasjon i uttrykket.

På den ene siden har vi stadig flere godt integrerte, sorte solcelleanlegg, som hos Kiwi Dalgård i Trondheim og Bryseng Skole i Oslo. Det er mulig å kombinere relativt vanlige solcellepaneler for å oppnå slike uttrykk.

Men i Norge finner vi også mer dristige varianter; som den grønne Solsmaragden i Drammen, Oljedirektoratets hvite solcellefasade i Stavanger og den fargede solcellefasaden på Sofienberg Ungdomsskole i Oslo.

Foto av Energibygget i Drammen
Det ble utviklet et eget fasadeprodukt til Solsmaragden i Drammen bestående av to herdede 4 millimeter glass med
laminatfolie, solceller og krympeplast i mellom. Baksiden av det ytterste glasset har et silketrykket grønt mønster. «Solsmaragden» er prosjektert for å levere 106 000 kilowatt timer i året. Foto: Adam Stirling

Et enda mer ekstremt eksempel på hva som er mulig er portrettbildene som sveitsiske CSEM trykket på solcellepaneler. Trykking har også blitt brukt til å gjenskape mer kjente uttrykk på solcellepaneler, slik at de i stor grad ser ut som for eksempel trevegger eller skifer.

Den blå og soldrevne Copenhagen International School er et annet nærliggende eksempel på hvordan solceller ikke bare kan tilpasses til byggets eksisterende uttrykk, men faktisk spille en definert rolle i byggets arkitektoniske uttrykk.

Foto av BIPV i Copenhagen International School
Nanoteknologi er hemmeligheten bak fargespillet i solcellepanelene på Copenhagen International Schools fasade. Fargen på de 12 000 solcellepanelene (6 048 m²) varierer i ulike blågrønne toner, avhenging av vær, lysforhold og vinkler. Foto: Shutterstock

Også vi i FME SUSOLTECH jobber innenfor dette feltet. Senterets forskere har utviklet prosesser og modellverktøy som gjør oss i stand til å fremstille solcellepaneler med et enormt utvalg av farger. Metoden vi bruker går ut på å legge flere tynnfilm- materialer lagvis på toppen av enten solceller eller glass for å få frem den ønskede fargen.

Ved å kombinere tynnfilmmaterialene med teksturer kan vi også påvirke hvordan fargen oppleves fra ulike vinkler. Dette har vært en veldig spennende aktivitet som har stimulert til å utvikle et svært godt samarbeid på tvers av institusjonsgrensene.

Hvis du ønsker deg en lykkelig og kreativ kollega på et forskningsinstitutt, er nøkkelen tydeligvis å be vedkommende om å bruke nanoteknologi til å leke med farger.

Hvordan holde kostnadene nede?

I dag er det altså mulig å fremstille relativt effektive solcellepaneler med nær sagt ethvert visuelt uttrykk. Dette gir store muligheter for bygningsintegrasjon.

Det er imidlertid også her en hovedutfordring for BIPV-løsninger som helhet ligger. Nøkkelen til både kostnadseffektiv produksjon og kvalitetskontroll ligger ofte i evnen til å masseprodusere.

Dersom hvert panel må spesialproduseres blir BIPV-produkter svært fort såpass kostbare at de ikke er relevante for mange formål. En spennende mulighet for å holde kostnadene nede er derfor å finne måter å redusere mangfoldet på.

Paletter som kan integreres

Forskere i arkitektur ved NTNU har sett på muligheten for å definere begrensede paletter som er lette å integrere i utvalgte byer.

Et av disse er for Trondheim by. Palettene inneholder et knippe farger og ulike mørkhetsgrader. Dette kan være veien mot utvikling av en produktportefølje av BIPV-paneler som fortsatt egner seg for tilstrekkelig grad av masseproduksjon til at både kostnadsnivå og produktkvalitet er mulig å opprettholde.

Flere bærekraftige bygg

I den gjeldende kraftmarkedsprognosen fra NVE antas det at vi vil ha installert nok solcelleanlegg i Norge til at vi får produsert 7 TWh hvert eneste år, innen 2040.

Jeg tror dette kan lede til mange både svært vakre og bærekraftige bygg med BIPV-fasader. Det blir spennende å følge med på dette!

LES OGSÅ: Bygningsintegrerte solcellepaneler

LES OGSÅ: Norske aktører som produserer BIPV

Om forfatteren

  • Erik Stensrud Marstein er Forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energi- teknikk (IFE), Professor II i solcelle-teknologi ved Universitetet i Oslo og Direktør i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology).
  • FME SUSOLTECH er et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring.

Glassfasader i svømmehaller og badeanlegg

Foto av badeanlegg
Bærestrukturen er utført i treverk mens såkalte add-on profiler av aluminium eller stål montert på utsiden rammer inn glassene og sørger for ventilering og drenering av falsene.

Utfordringer ved prosjektering av svømmehaller forårsakes av en høy konsentrasjon av saltholdig luft i innemiljøet kombinert med høy luftfuktighet. Dette legger føringer for materialvalg, overflatebehandling og hvordan disse monteres og vedlikeholdes.

Tekst: Thomas Aasen

Tidligere tiders svømmehaller henvendte seg ikke til omgivelsene gjennom fysisk åpenhet og transparente flater. Rammesystemer og ikke minst glassets egenskaper tillot ikke estetiske utsvevelser i form av større transparente flater.

Med dagens teknologiske muligheter fortoner situasjonen seg annerledes. Moderne badeanlegg simulerer gjerne tropiske landskap innendørs, der en kan svømme blant palmeøyer og frodig vegetasjon.

Store glassfasader åpner interiøret opp mot omgivelsene og knytter dette sammen med landskapet utenfor. Med åpninger i veggen som legger til rette for at de besøkende kan svømme ut av bygningen reduseres skillet mellom ute og inne ytterligere.

Fra kontorbygg, eller for den saks skyld private boliger, kjenner vi til potensielle bygningsfysiske utfordringer knyttet til store glassflater når ulike behov og krav skal matches opp mot hverandre.

I et badeanlegg vil høyere innetemperaturer og høy luftfuktighet, kombinert med et aggressivt innemiljø, skape ytterligere utfordringer for prosjekteringen.

Bygningsfysiske utfordringer

Glassflatenes funksjon i et badeanlegg består først og fremst i å sørge for utsyn og kontakt med omgivelsene samtidig som de besøkende kan glede seg over dagslyset.

I motsetning til situasjonen for et kontorbygg vil solenergien som passerer gjennom glassflaten i større grad komme til nytte som en del av romoppvarmingen. Dermed vil eventuell solbeskyttelse primært behøves for å hindre blending.

Fasadens arkitektur og prosjektets økonomiske rammer avgjør om denne funksjonen skal integreres i glassene eller monteres som separate komponenter.

Foto av svømmehall
Med korrekt utførelse vil rammematerialer av aluminium eller stål bidra til lang levetid og enkelt vedlikehold. Foto: Otto von Münchow

Interiøret i et badeanlegg inneholder gjerne soner med ulike temperatur- og fuktighetsnivåer. Dette innebærer til en viss grad at bygningsfysiske forhold en forbinder med ytterveggene også må tas hensyn til innvendig, en situasjon som kan påvirke hvordan veggfelt og dører monteres.

En overordnet utfordring ved prosjektering av svømmehaller forårsakes av en høy konsentrasjon av saltholdig luft i innemiljøet kombinert med høy luftfuktighet.

Dette legger føringer for materialvalg, overflatebehandling og hvordan disse monteres og vedlikeholdes.

Et korrosivt miljø

Profilsystemer av stål og aluminium krever begge spesielle forholdsregler for å kunne fungere tilfredsstillende over tid når de befinner seg i de klimatisk mest utsatte sonene. Særlig for stål er det vesentlig at all eksponert overflate er grundig forbehandlet og lakkert.

Siden større fasadeflater til dels må sammenføyes på stedet ved hjelp av sveising eller bolteforbindelser, kreves særskilte tiltak i ettertid for å sikre tilstrekkelig overflatebehandling i sammenføyningspunktene.

Fasadesystemets bærestruktur er i tillegg gjerne basert på hulprofiler som gir risiko for innvendig fuktdannelse og korrosjon dersom ikke hulkamrene sikres mot fuktinntrenging.

Med aluminium vil prosjektering og utførelse kunne forløpe noe enklere, men fremdeles med mange forhold som skal ivaretas.

Aluminium beskytter seg selv ved å danne et oksidsjikt som forhindrer videre korrosjon. Såkalt filiformkorrosjon er en prosess som starter fra en ubehandlet snittflate og kryper innover mellom lakk og metalloverflate.

I et badeanlegg med fuktig miljø og saltholdig luft vil aluminium være særlig utsatt for denne formen for korrosjon som også typisk forekommer i kystnære miljøer eller i bygater med forurensing og salting vinterstid.

Denne typen skader kan imidlertid forebygges ved at profilene anodiseres før lakkering, en prosess som innebærer at de påføres et tynt oksidsjikt umiddelbart før lakkering. Overflater som kun anodiseres kan med fordel påføres et noe tykkere sjikt enn standardutførelsen.

Fasader i yttervegg

Høy luftfuktighet fører til økt risiko for kondens på kaldere flater i rommet.

Til tross for glass i 3-lags utførelse med god U-verdi vil flatene utgjøre kaldere soner som innebærer en utfordring i rom med høy luftfuktighet.

Glassets egenskaper i kombinasjon med fasadens geometri påvirker muligheten for fuktkontroll på innvendige overflater.

Siden det er ønskelig at ventilasjonsluft i størst mulig grad gis mulighet til å strømme uhindret oppover langs glassflaten, bør fasaden designes på en måte som ikke krever dype horisontale profiler.

Dette krever at prinsippet for fasadens bærestruktur avklares tidlig for å unngå konflikt med det arkitektoniske uttrykket.

Solskjerming, solcellepaneler eller elektrokromatiske glass krever tilslutning til strømnettet, noe som kan fordre at fasadeflaten «punkteres» av kabelgjennomføringer.

Disse bør i størst mulig grad organiseres slik at en unngår hullboring og gjennomføringer i kritiske soner med risiko for uønsket fuktvandring og lekkasjer.

Innvendige fasader

Innvendige veggfelt og dører av aluminium og glass utføres gjerne med uisolerte glass og profiler. Ulike temperatursoner vil imidlertid også kunne kreve isolerende egenskaper mellom arealer internt i bygget.

Høy luftfuktighet krever lufte- og dreneringsfunksjoner i innvendige glassfelt med tilsvarende ytelser som for en yttervegg.

Krav som glassleverandørene generelt stiller når det gjelder ventilasjon og drenering av glassfalsen i yttervegger må også ivaretas innvendig. Med et potensielt høyt fuktighetsnivå i falsen kombinert med høy temperatur og dermed damptrykk er disse funksjonene avgjørende for produktenes ytelser og levetid.

For randsonen på isolerglass og særlig visse typer brannbeskyttende glass vil lufting og drenering av falssonen være særskilt viktig.

Nok et moment av betydning for arkitekturen består i at det ikke anbefales at vegger av aluminium og glass monteres direkte på gulvnivå. I stedet bør det etableres sokler av en viss høyde som sikrer at ikke glassfeltet risikerer å stå i vann over tid.

Generelt fungerer aluminium best i et pH-nøytralt miljø og fysisk adskilt fra andre metall-legeringer. Glasspakninger basert på EPDM-materiale håndterer miljøet i badeanlegg godt, men materialet vil kunne påvirkes negativt av rengjørings- og desinfeksjonsmidler.

Elementer med isolerende branntekniske egenskaper inneholder gjerne gipsmaterialer. Da er det svært viktig å påse at karm og ramme lukkes for å hindre at hulkamre med gips eksponeres for fuktighet og dermed en mulig basisk reaksjon med aluminium.

Funksjonene til dører med ulike typer elektrisk betjening, selvlukkende på magnetholdere og annet vil være utsatt i et svømmehall-miljø og det må avklares med leverandør hvilke kriterier som gjelder for montering og vedlikehold.

Oppsummering

Som vi har sett vil flere faktorer ha betydning for anvendelsen av elementer av glass og metall i et badeanlegg.

Fasadedesign og solskjermingsstrategi bør avklares tidlig. Det samme gjelder innvendige arealer med hensyn til inndeling i temperatur- og fuktighetssoner og hvordan veggfelt og dører av glass og metall designes og prosjekteres.

Elementer med brannmotstand krever spesiell omtanke for å unngå skader og reduserte ytelser. Ved å forutse utfordringer og planlegge på lag med disse unngår en siste-liten detaljer som «bare blir slik».

Nok en gang vil konklusjonen være at samarbeid på tvers av fagdisipliner i en tidlig fase langt på vei er nøkkelen til et vellykket sluttresultat.

Arkitektstudent tildelt Glass & Fasades Glasspris 2022

Foto av Hauk Hilde Haslum, Per Henning Graff og Hans Olav Meen Nilssen
«Glass & Fasades Glasspris» ble tildelt Hauk Hilde Haslum. Prisen ble delt ut av Hans Olav Meen Nilssen og Per Henning Graff fra Glass og Fasadeforeningen. Foto: Ina Authen

Fjerdeårsstudent Hauk Hilde Haslum ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ble tildelt Glass & Fasades Glasspris 2022. Han imponerte juryen med prosjektet «Monastery at Hailuoto» – et tenkt kloster der glass er helt sentralt.

Utdelingen av årets glasspris fant sted på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, under AHO WORKS AWARDS. Prisen er etablert av Glass og Fasadeforeningen samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade». Det var Hauk Hilde Haslum som mottok utmerkelsen, i Det internasjonale glassåret 2022, for fremragende bruk av glass.

– Oppgaven var «bygging i landskap». Vi fikk tildelt en øy der vi skulle tegne et trappist-kloster på en selvvalgt tomt, med utgangspunkt i hvordan omgivelsene kan danne grunnlaget for arkitekturen. Jeg valgte et område med sand på øya Hailuoto, og da var glass et naturlig valg av materiale. Med profillitglass så jeg anledning til å gjøre veldig mye forskjellig, og utforske muligheten med glass dypere, sier prisvinneren.

Foto av arkitektmodell
Modell av vinnerprosjektet «Monastery at Hailuoto». Foto: Ina Authen

Prisens formål er å fremme bruk av glass i norsk arkitektur på en fremragende arkitektonisk eller teknisk måte. Glass brukt som kunstnerisk virkemiddel eller hvordan glassets funksjonsegenskaper tilfører bygget eller konstruksjonen vesentlig fordeler, kan ha betydning. Klima, helse og miljø er selvfølgelig naturlig del av kriteriene.

Prisen ble delt ut av Per Henning Graff og Hans Olav Meen Nilssen i Glass og Fasadeforeningen.

– Vi lot oss fascinere av Hilde Haslums bruk av glass som bærende element. Han har benyttet materialet på en konstruktiv og estetisk måte, som også slipper inn dagslyset i bygningene og området rundt klosteret som er gjerdet inn nettopp av glass. Jeg syns det er mye hyggeligere med et gjerde av glass, fremfor gitter eller mur. Jeg syns også formen på det er morsomt. Her viser han gode kunstneriske virkemiddel i tillegg til det tekniske. Han har valgt såkalt Profilit glasspanel, forklarer Graff.

– Glass er et ettertraktet materiale og vi er glade for å etablere denne prisen i et samarbeid mellom forening, tidsskrift og skole. Glassets mangfoldige egenskaper og gjenvinnbarhet mener vi innfrir arkitekter og arkitektstudenters krav og forventninger til byggematerialer. Etablering av denne prisen og utdelingen håper vi bare er en del av et større samarbeid mellom Glass og Fasadeforeningen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, sier redaktør Harald Aase.

Pris til BIG-designet museum

Foto av Musée Atelier Audemars Piguet
Foto: © Iwan Baan/ BIG APM

Musée Atelier Audemars Piguet i Sveits har blitt tildelt prisen «Best Cultural and Sports Infrastructure» på MIPIM Awards 2022.

Den spiralformede bygningen er designet av Bjarke Ingels Group (BIG), realisert av det sveitsiske arkitektkontoret CCHE, og ferdigstilt i 2020. Kategorien hedrer bygninger, strukturer og steder der kultur, kunst og sport utføres, oppleves og vises frem, for eksempel museer, teatre, biblioteker, musikkarenaer, historiske kulturelle steder og stadioner, skriver BIG på sine hjemmesider.

I tillegg til de vanlige kriteriene fokuserte juryen i 2022-tildelingen også på hvordan prosjektet tilpasser seg konsekvensene av pandemien.

Her kan du lese mer om prosjektet: Transparens og bæring med buet glass

Fakta

  • Prosjekt: Musée Atelier Audemars Piguet
  • Sted: Le Brassus, Sveits
  • Byggherre: Audemars Piguet
  • Arkitect: BIG-Bjarke Ingels Group

Fakta MIMP Awards

  • MIPIM Awards ble opprettet i 1991 og er en internasjonalt anerkjent eiendomskonkurranse på MIPIM, verdens eiendomsmarked.
  • Her hedres de mest fremragende og dyktige prosjektene over hele verden.

Arvid Bjerkestrand designer for lokale forhold

Illustrasjon av leilighetskomplekset Bellevue
Bellevue. Illustrasjon: MIR Visuals

– Når været gjør det vanskelig å gå ut, trenger vi fleksible løsninger mellom ute og inne. Da er glass ideelt, sier sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter.

Tekst: Guro Waksvik

Leilighetskonseptet Bellevue i skifer, glass og tegl kryper oppover langs en bratt fjellside i Bergen. Den flotte utsikten fanges opp med store innslag av glass i fasadene.

En trapp smyger seg ned mellom bygningene og danner en ny snarvei fra tak til tak med av lommer av grønt, som en vertikal park.

Foto av Arvid Bjerkestrand
Sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter. Foto: Tove Lise Mossestad

– Bergen er med årene blitt så fortettet at de få tomtene som er igjen ligger i bratt og delvis utilgjengelig terreng. Prosjektet Bellevue ligger i en sydvendt fjellside, luftig og med kort vei både ned til byen og opp til fjells, forteller sivilarkitekt og daglig leder i En til En arkitekter, Arvid Bjerkestrand.

Det er 25 meter høydeforskjell mellom oppe og nede. Solide horisontale balkongflater kombinert med det åpne glasset gir en fin kombinasjon.

– Skifer, glass og tegl passer fint sammen med fjellets palett, forteller Bjerkestrand.

Beliggenhet, sol og utsiktsforhold er svært gode, så ikke til å undres over at leilighetene satte prisrekord i Bergen. Det er totalt 16 leiligheter i prosjektet, som er fra 60 til 250 kvadratmeter store. Bellevue er under oppføring og skal stå klart våren 2023.

– Reguleringer for området satte noen begrensninger. For å unngå å bryte med stedets karakter, kunne ikke fasaden være mer enn 18 meter bred.

Oransjeri på taket

– Sydvendte fasader medfører utfordringer med sol. Vi hadde lange diskusjoner med Nordan for å finne det best egnede glasset og rett type solavskjerming. Valget falt på Pilkington Suncool 70/30. Vi ville ikke at glasset skulle virke farget. I kombinasjon med utvendige screens fungerte glasset fint.

Som arkitekter flest har han en forkjærlighet for glass. Dilemmaet i tilfeller som dette er at bygningene ser innpakket ut når screenene kommer ned.

– Utbygger ville ikke satse på innvendig solavskjerming. Med tanke på estetikk ville jeg opplagt valgt det.

Fasaden vender mot sør, mens motsatt side ligger inn mot fjellskrenten. Derfor var det viktig å gjøre grep som fanget den fantastiske utsikten ut mot Bergensdalen, samtidig som alle leilighetsfunksjonene ble lagt ut mot samme retning.

Illustrasjon av leilighetskomplekset Bellevue
Den flotte utsikten i leilighetskonseptet Bellevue fanges opp med store innslag av glass i fasadene. Illustrasjon: MIR Visuals

Byggene har en horisontal struktur av tegl som krager ut slik at bygg og natur veves sammen.

– Byggene oppleves nedbrutt i volumene. Hovedbygget ligger på nedre nivå. Det andre bygget ligger 15 meter høyere oppe. De knyttes sammen med en slags korridorgjennomgang med fellesarealer, forklarer arkitekten.

For å gi noe tilbake til området smyger et parkanlegg seg ned mellom bygningene. Det åpner opp for en snarvei. Takflatene på bygningene gir en parkmessig opplevelse, og er samtidig et utsiktspunkt for beboere og forbipasserende.

Stylteløsning

– En viktig oppgave i arkitekturen i dag er å planlegge for tiltak som forebygger ensomhet.

– Folk lever lenger og mange bor alene. Da er det viktig å finne møtepunkter uten at det blir påtatt. På Bellevue skal vi etablere et oransjeri på taket. Det kan bli et naturlige samlingspunkt, et godt sted å møtes, sier Bjerkestrand.

Bratte tomter og vestlandsvær. Topografi og barskt vær spiller inn.

I møte med kolleger fra hele verden har han erfart at de ikke er vant til å tenke på været i samme grad. Det er mer komplekst i Bergen.

– De enkle tomtene i Bergen er bygget ut. De som gjenstår er de mer vanskelige, bratte tomtene. Der må vi søke nye løsninger rundt dette med å bygge i bratt terreng. En type stylteløsning, eller ankre seg fast i fjellsiden og gå ned i bygget fra oversiden i stedet for det tradisjonelle med å gå nedenfra og opp. Nye rammer avstedkommer nye løsninger. Vi har vel bare sett begynnelsen på en type innovasjon. Å få lov til å jobbe i et mektig landskap gjør det spennende å være arkitekt.

Trykkeri blir kulturhus

En av de første bygårdene i Bergen fra 1895 ble bygget på etter bybrannen i 1916, og drevet som trykkeri til 2008.

Foto av Kulturhuset
Kulturhuset har blitt nominert til flere priser. Foto: En til En arkitekter

– Da trykkeribransjen måtte kaste inn håndkleet ble bygningsmassen stående ubrukt en tid. Senere brukte Kunsthøgskolen bygget et par år. Det ligger i det vi kaller kulturaksen som går fra Grieghallen til Den Nationale Scene, forteller Bjerkestrand.

Byggherren så for seg at bygningsmassen kunne transformeres til et privat uforpliktende kulturbygg, inspirert av Oslo kulturhus. Et bygg for alt innen kunst, dans og musikk.

– Vi måtte se på bygget med nye øyne. Hva kunne vi gjøre med den eksisterende bygningsmassen, hvor stor fleksibilitet ville vi få, og hvilke arealer passet til arrangementer i ulike størrelser. Vi var også opptatt av å frigjøre mest mulig areal mot gatenivå.

Det ble etablert en utvidet kjelleretasje med kjøkken og lager. Hele 1. etasje åpnet opp mot gaten med store glassfelt. Ved å fjerne søyler ble strukturen åpnet opp inne. De store industrilokalene ble bedre egnet til konserter, konferanser og andre evenementer.

– Steg for steg gjennom hele bygget laget vi fleksible, åpne rom som kunne skaleres opp eller ned med skillevegger, til små eller store arrangementer. Bygget brukes i dag til alt fra utstillinger og konserter til seminarer om bærekraft og klima.

Det fleksible bygget er et tilskudd til byen. En takhage gir byen en grønn lunge. En ny toppetasje ut mot Ole Bulls plass er som en lanterne som forteller at her er det nye krefter i gammelt bygg.

Nominert til City-prisen

– Vi ville at bygget skulle være så sømløst som mulig, og brukte en glasstype uten dekningslister med fugete mellomrom. På toppen av bygget var planen en ren glassform. Vi slet med brannkravene og fikk ikke så store rene vindusflater som vi ønsket.
Bergen sentrum er brannutsatt. Løsningen ble store sømløse glass ytterst med branngardin på innsiden. Begynner det å brenne går gardinene ned.

– Vindusglassene i fasaden er beholdt. For å ivareta energikravene har vi supplert med varevinduer på innsiden. I et mellombygg er det brukt glassbyggestein for å ta opp igjen industribyggesteinen som var brukt i bygget fra før. Veggene i murstein er ikke rørt, og alle spor er beholdt. Det er blitt et fint og effektfullt samspill mellom gammelt og nytt.

Foto av gulv i Kulturhuset
De gamle flisene er gjenbrukt i deler av gulvet. Foto: En til En arkitekter

Gulvet måtte arkitektene kjempe for. På grunn av nytt dekke ble alle de gamle flisene løsnet og lagt til side. Entreprenøren mente de burde kastes.

– Vi fikk en lokal fliselegger til å ta på seg jobben.

En til En arkitekter har flyttet inn i Kulturhuset, og disponerer de to øverste etasjene. Bygget ble nominert som ett av tre prosjekter til den nasjonale Cityprisen 2022.

– Det var stas å bli nominert, medgir Arvid Bjerkestrand.

Rebel gikk av med seieren. Økern Portal var også nominert. Norsk Eiendom deler ut Cityprisen for 25. året på rad. Målet er å premiere aktører som strekker seg langt med nybygg og rehabiliteringsprosjekter for å bidra til å utvikle bedre bygg, byer og tettsteder. Kulturhuset ble også nominert til Bergen Kommunes Arkitektur- og byformingspris 2021.

Ekstremvær i høyden

643 meter over havet gjør Ulriken til det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen by. Gondolbanen, som ble etablert på 60-tallet, ble raskt en attraksjon.

Foto av Ulriken
Glass og fasade på Ulrikens nye stasjonsbygning skal tåle store påkjenninger. Foto: eminu

– Banen dro på årene, og hadde lenge hatt en underkapasitet. Anlegget trengte en grundig oppgradering. Det ble en spennende kombinasjon av transformasjon og nybygg. Ulriken er et ikon i byen. Det ville vi det skulle forbli, forteller Bjerkestrand.

Den nedre stasjonsbygningen kunne delvis bevares. Den øvre er nå erstattet med et helt nytt bygg med store portaler for å håndtere de nye gondolvognene, som har langt bedre kapasitet enn de gamle. Fire master er erstattet av tre nye og større. Restauranten oppe er forlenget med det dobbelte.

– I øvre stasjonsbygg jobbet vi med en slags scenografi. Når du kommer inn i gondolbygningen etter en luftig dingletur oppover, ankommer du via en åtte meter vertikal «sprekk» med glass fra gulv til tak, hvor du ser mot Ulrikens topp lenger inn på fjellet. Så kommer du ut på et utsiktsplatå, og kan se ned mot byen. Vi hadde noen tanker om at det skulle være som et avbrekk fra hverdag til natur. Ideen er at du skal få en sakral opplevelse.

– Tøffe værforhold og bratt terreng har vel spilt en viktig rolle i planleggingen?

– Vi hadde store utfordringer med å velge robuste materialer. Vi måtte finne solide løsninger, slik at glasset og fasaden skulle tåle påkjenningene.

– Under byggeperioden var det dager vi ikke kunne komme oss opp den siste stigningen til toppen. Det er ekstremt når vinden står på, sier han.

Foto av Ulriken
Det er brukt solide materialer i det nye bygget. Foto: eminu

Banen skal tåle vind på 22 meter per sekund. Materialpaletten er basert på solide, holdbare materialer. Store skiferplater på stasjonsbygningen bryter opp av bakken som en ikonisk form, og har et klart vertikalt preg.

Restaurantbygget strekker seg horisontalt over toppen på Ulriken. Den er mer diskre og konkurrerer ikke med stasjonsbygget og de store mastene. Fasaden er en kombinasjon av sink, naturstein og glass.

– Vi valgte farger du finner i Bergensfjellene. Skifer og bunntekkingsfargen er som den grågrønne steinfargen som er karakteristisk for området, forteller Bjerkestrand.

Foto av Ulriken
På stasjonsbygningentore er det brukt store skiferplater. Foto: eminu

Tidligere var der verken kapasitet eller stabilitet nok i banen til å holde restauranten åpen i vinter- halvåret. Blåste det plutselig opp, kunne gjestene risikere å bli værfaste. Nå er det mulig med store arrangementer hele året. Uansett vær, gjestene kommer seg ned igjen. Banen ble gjenåpnet 9. oktober 2021.

– Foran restauranter en det en stor balkong. Vi ønsket mulighetene til å åpne opp om sommeren, og valgte en solid foldedørløsning.

Tid for hjem

I 2015 ble En til En arkitekter invitert til TV2-programmet Tid for hjem. I utgangspunktet gikk oppgaven ut på å transformere et gammelt hønsehus.

Foto av Hønsehuset
Da arkitektene fikk oppgaven å transformere et gammelt hønsehus, kom de opp med et nytt konsept og etablerte Utestua. Modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foto: En til En arkitekter

– Hønsehuset var i for dårlig stand. Vi kom opp med en idé til et nytt konsept. En trekantform knekkes opp og går fra å være en utebenk til et tak som dekker byggets form. Den lengste siden i trekanten utgjør fasaden ut. En foldedør i glass gjør rommet til en stue om vinteren. Om sommeren skyves dørene fra og det blir sømløst mellom ute og inne.

Programmet ble det mest sette i Tid for hjem, og arkitektene mottok en strøm av henvendelser. Samme år kunne man bygge inntil 50 m² uten søknad.

– Vi etablerte Utestua, et selskap der vi lager modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer. Det er åpenbart et marked for denne typen bygg. Utestuene er som poetiske tilnærminger for å få naturen tett på. Alle grep baserer seg på en sømløs kontakt med omgivelsene utenfor. Glasset er uten kanter. I skumringen ser det ut som du sitter ute. Vi valgte en mørk palett i interiøret. Bygget får en kamerafølelse. Oppmerksomheten rettes mot naturen.

Utestuene produseres i ulike varianter på mellom 4 og 30 m². De kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foldedørene er fra Utedesign. Utestua vant prisen Årets produkt, som ble delt ut under Interiør & designmessen i Grieghallen høsten 2018.

En ny tid

Et prosjekt på skissestadiet i Fusa kombinerer hus med drivhus. Han mener det er interessant, spesielt for vestlendinger som lever med røffe værforhold.

– Glass er særdeles relevant i forhold til de værutfordringene vi har.

– Glass er ideelt for fleksible mellomløsninger mellom ute og inne. Drivhus knyttet opp mot en bolig kan fungere godt som en enhet. De gamle gårdsbrukene som forvitrer kan transformeres til en kombinasjon av bolig og mikrodyrking.

– Dette er framtidsrettet. Vi jobber med en prototypeløsning vi mener er egnet i forhold til de værutfordringene vi kommer til å ha i tiden som kommer.

– Du har lang erfaring som arkitekt og har stor bredde på oppdragssiden. Hva engasjerer deg mest?

– Akkurat nå er jeg opptatt av byutvikling. Vi har fått mange nye utfordringer, og må tenke nytt i forhold til hvordan vi skal organisere byene våre for framtiden. Mindre avtrykk avstedkommer nye utfordringer og nye måter å bygge på. Det engasjerer meg betraktelig. Det har vært gjengs å rive det gamle for å bygge nytt. Der det er bygget er avtrykket allerede satt. Nå har vi en helt annen tid.

– Vi arkitekter må være proaktive og finne gode løsninger.

En til En arkitekter ble grunnlagt i Bergen i 2001, og består i dag av 14 dedikerte fagpersoner. Byutvikling, transformasjon og bygging i en region med utfordrende topografi og barske værforhold er blant spesialfeltene.

Fakta

  • Navn: Arvid Bjerkestrand
  • Alder: Født i Bergen 1967, bosatt i Bergen
  • Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder i En til En arkitekter
  • Utdanning: University of Manchester og Architectural Association School of Architecture London
  • Annet: Tidligere ansatt i Bernt Helèn Arkitekter
  • Aktuell: Spesiell kompetanse på barske værforhold og utfordrende topografi

Dynamiske glass i badeanlegg

Foto av elektrokromatiske glass i fasaden
På solfylte dager mørkner det elektrokrome glasset uten at det går på bekostning av utsikten.

Det nye svømmeanlegget ved Ortun skole i Fyllingsdalen i Bergen har fått smarte glass i fasaden.

De elektrokromatiske glassene er toningsbare. Lysstyrken reguleres etter værforholdene, og på denne måten beholder man den vakre utsikten til Ortunvannet, skriver SageGlass Saint-Gobain i en pressemelding.

Ortun Ungdomsskole ble bygget i 1969 og svømmebassenget hadde behov for totalrehabilitering.

Bygget ble revet, og det nye badeanlegget består av to basseng med tilhørende funksjoner.

Anlegget er universelt utformet, og skal på sikt kunne brukes som et offentlig badeanlegg for både bydelen og kommunen.

Foto av Ortun skole
SageGlass Saint-Gobain har levert 115 m² glass til fasaden.

Fakta

  • Adresse: Torgny Segerstedsvei 14
  • Bruttoareal: 3727m²
  • Ferdigstillelse: høsten 2022
  • Prosjekteringsgruppe: Norconsult as
  • Entrepriseform: Totalentreprise
  • Kostnadsprognose: 249 mill. kr
  • Totalentreprenør: Brødrene Ulveseth as
  • Byggherreombud: Asplan Viak
  • Glassmester: Gjesdal Aluminium as
  • Elektrokromatisk glass: 115 m² glass til fasaden er levert av SageGlass Saint-Gobain

Innredningsspesialister med felles satsing

Foto av kontor med glassvegger
Gruppen vil kunne tilby god oppfølging til bygg og renoveringsprosjekter. Foto: CreoNordic

Samtlige eiere i CreoNordic-gruppen har kommet til enighet med Credo Partners AS om å danne en ny felles og solid gruppering.

– Vårt mål er å bli den ledende og mest innovative innredningsspesialisten i Norge, sier Åge Almås leder av CreoNordic Gruppen.

– Vi slår sammen for å skape bransjens ledende og beste aktør, til glede både for leverandører, kunder og ansatte. Etter lang tid med vekst ser vi både behov og potensiale for økt samarbeid i en fragmentert bransje. Gruppedannelsen legger til rette for kompetanseutveksling for en bedre driftshverdag og økt betjeningsevne av både kunder og leverandører. Gruppen vil i utgangspunktet bestå av fire byggentreprenører og montasjeenheter rundt om i Norge, og vil dermed kunne tilby våre kunder god oppfølging der de måtte bygge og renovere. I tillegg vil gruppen inkludere en glass- og profil-linje for fleksible og hurtige leveranser av spesialvarer og som legger til rette for gjenvinning og ombruk, sier Almås i en pressemelding.

Selskapene i «Prosjekt Inredo» vil bestå av: CreoNordic Management AS, CreoNordic AS, NordicLumen AS, NordicAcoustic AS, NordicRailing AS, NordicAlutek AS, CreoNordic Prosjekt AS, Innomhus AS, Næringshus AS, Oslo Bygginnredning AS og Tøftum Innredning AS.

Samtlige gründere vil være med videre både som operative ledere og som eiere. Etter gjennomført transaksjon vil et nytt morselskap eie 100% av ovennevnte selskaper.

Gründerne og nøkkelpersoner vil eie 42,1% og Credo Partners vil eie 57,9% i det felleseide holding-selskapet.

Driftsselskapene drives videre «as is» med samme organisasjonsnummer og samme navn, men det vil etter hvert fremgå at de er en del av samme gruppering. Alle selskapene beholder imidlertid sin identitet, alle ansatte og leverandører.

Samlet representerer gruppen om lag 150 dyktige medarbeidere og en omsetning på ca. NOK 500 millioner.

Hovedvekten av aktivitetene er innenfor planlegging og levering av bygningsmessig innredning, systeminnredning, samt komplette innredningsløsninger i næringsbygg med høy grad av fokus på rehabiliteringssegmentet (ROT).

Gruppen har generert fornuftige driftsmarginer over tid og vil være en solid og robust aktør i bransjen.

Utvikler SMB-bedrifter

Credo Partners har siden 2003 utviklet små og mellomstore bedrifter i partnerskap med gründere, og er etablert som et ledende investeringsfirma i Norge. For mer informasjon se www.credopartners.no

– Med etableringen av dette partnerskapet er vi med på å skape en topp 3 aktør innenfor bygginnredning i Norge, bestående av noen av markedets mest erfarne og seriøse fagfolk, og med en tydelig vekstambisjon over de neste årene. Credo ser frem til å kunne medvirke til å bygge videre på dette solide fundamentet, og til å utvikle en attraktiv kunde, leverandør og arbeidsplass i en spennende bransje, sier Victor Evensen i Credo Partners.

MOL Campus blir et ikon for det moderne Budapest

Foto av bygningen MOL Campus
Mol Campus. Illustrasjon: ©Foster + Partners

Den verdenskjente fasadeeksperten Agnes Koltay har designet fasaden på MOL Campus i Budapests nye bolig- og handelsdistrikt, BudaPart.

 

Foto av Agnes Koltay
Fasadeekspert Agnes Koltays kjærlighet til høyhus førte henne til Dubai i 2005, hvor hun opprettet sitt eget fasadekonsulentfirma i 2011. Fasadedesignet for MOL Campus brakte henne tilbake hjemlandet Ungarn. Foto: ©Foster + Partners

Bygningen på 86 000 m² med plass til 2 500 ansatte blir det ungarske gass-selskapet MOLs spydspiss i omlegging til den sirkulære økonomien, skriver Edgetech i en pressemeldning.

Foto av bygningen MOL Campus
Mol Campus ligger på bredden av Donau. En blanding av jobbsoner og grønne soner fra atriet til toppen av tårnet skal skape en inspirerende og avslappende atmosfære. Illustrasjon: ©Foster + Partners

Bygningen har en fri, geometrisk form, og Edgetech har levert Super Spacer® som er utviklet spesielt for buede fasader.

Spaceren har tidligere blitt benyttet til «The Opus» av Zaha Hadid og det Killa-designede «Museum of the Future» i Dubai.

Høye sertifiseringsmål

Med mål om å oppnå BREEAM Excellent og LEED Platinum sertifiseringene vil f.eks alle klimasystemer drives av fornybare energikilder, inkludert solceller og geotermiske systemer. Innsamlet regnvann vil brukes til å vanne planter og til å spyle ned i toalettene.

En konstant, digital informasjonsflyt mellom design-, ingeniør-, planleggings- og produksjonsteam garanterte at bygningens ikoniske form kunne implementeres så effektivt og kostnadseffektivt som mulig.

Foto av bygningen MOL Campus
Tårnet er 120 meter høyt. Mol Campus er den høyeste bygningen i landet og kan forbli det lenge etter at høyhusforbudet i den ungarske hovedstaden ble vedtatt i 2018. Illustrasjoner: ©Foster + Partners

Fasaden av aluminium og glass består av 24 000 m2 med elementfasade og 1 700 m2 prefabrikert post-losholt fasade.

Av de totalt 14 000 isolerglassene var omlag 500 buede, både konvekse, konkave og noen med krumninger i flere ulike retninger.

– Overgangen mellom podiet og tårnet på MOL Campus går bare over to etasjer. Derfor ble dobbeltbuet glass vurdert i dette området for å sikre flyt, sier Agnes Koltay.

 

Siste innlegg

Foto av BIPV i Copenhagen International School

Form, farge og tekstur på bygningsintegrerte solcellepaneler

I dag er det mulig å fremstille relativt effektive solcellepaneler med nær sagt ethvert visuelt uttrykk. Dette gir store muligheter for bygningsintegrasjon. Tekst: Erik Stensrud...