Hjem Blogg

Åpent på Hartmanns Brygge i Kristiansand

Foto av Hartmannns Brygge
Hartmanns Brygge ligger helt ute på bryggekanten med hav på tre kanter. Foto: Glenn-Thomas Haugaard

Restauranten Hartmanns Brygge har åpningsbare vegger og tak. Veggprofilene er i aluminium og takprofilene er av glassfiber. Glassfiber har god isolerende effekt og skaper ikke kondens i kaldt vær.

Tekst: Therese Myklebust

Når det stormer som verst ute på havet, og bølgene spruter langt opp på vinduene, eller når sola steker og havet er blikkstille, skal man kunne sitte varmt og behagelig ytterst på bryggekanten i Nodeviga, og kjenne naturen helt inn i lokalene.

Hartmanns brygge ble etablert for over to hundre år siden. I 1804 overtok tyske Josias Schmidt huset på brygga inkludert strandlinje. Der startet han trelasthandel, ølbryggeri og brennevinsdestilleri. I 1822 dør han, bare 40 år gammel. To år etter ankommer Anton Karl Hartmann fra Flensburg til Kristiansand, overtar både enken og virksomheten, og dette er starten på Hartmanns brygge.

I dag står selskapet Hunsfos Opplevelser for driften av de ærverdige lokalene. De har renovert det gamle bygget og utvidet med et nytt glassbygg med plass til 200 personer.

I mars åpnet de dørene, og Hartmanns Brygge skal være sommer- restaurant i juli og møte- og festlokale resten av året.

Foto av Hartmannns Brygge
Restauranten har et gladkjøkken-konsept der gjestene selv kan være med på å lage en fireretters middag. Foto: Glenn-Thomas Haugaard

Isolert løsning

– Hartmanns Brygge er en vanvittig fin plass der du har hav på tre kanter. Siden det skal være helårsdrift ønsket kunden en helisolert løsning der både tak og vegger kan åpnes opp om sommeren, forteller Rita Moland Flesner, daglig leder i CG Glass & Fasade AS som har vært leverandør av det nye glassbygget.

Foto av Hartmannns Brygge
75 % av det totale takområdet kan åpnes. Foto: Glenn-Thomas Haugaard

Taket bedriften har levert er helisolert med to-lags solbeskyttelsesglass. Profilene er av glassfiber, og har god isolerende effekt. I motsetning til metallprofiler skapes det ikke kondens i kaldt vær.

Hver takenhet består av fire skyvbare glasspaneler. Ett er fast og de andre glir under når de åpnes. 75 % av det totale takområdet kan åpnes. I løpet av dagen fungerer taket som en passiv solfanger, og varmer opp inneluften. Den elektriske løsningen har også sensorer som lukker taket automatisk når det begynner å regne.

Glassveggene består av totalt 15 elektrisk hev- og senk skyveluker med isolerte aluminiumsprofiler og to-lags isolerglass.

– Den gamle uteserveringen har blitt et lokale vi kan bruke hele året. Vi kan åpne taket på sommeren, mens resten av året kan vi ha det på og varme opp lokalene. Det blir godt og varmt her inne, og vi har og satt på kjøling innimellom. Siden det ikke har vært sommer på Sørlandet ennå har vi ikke fått testet ut åpningsfunksjonene så mye, men foreløpig ser det veldig bra ut, sier Agnar Espegren, daglig leder i Hunsfos Opplevelse AS.

Foto av Hartmannns Brygge
– For oss har dette vært et flott referanseprosjekt, sier Rita Moland Flesner i CG Glass & Fasade AS. Foto: Glenn-Thomas Haugaard

I det nye glassbygget er det er laget et nytt gulv av betong med varmekabler. Som oppvarming er det installert tre varmepumper.

For CG Glass & Fasade er det det første prosjektet der de har levert det nye isolerte glasstaket.

Illustrasjon av profiler
Takprofilene er av glassfiber og isolerer godt slik at det ikke dannes kondens. Illustrasjon: Bentech

Fakta

  • Prosjekt: Hartmanns Brygge AS, Nodeviga 1, Kristiansand
  • Arkitekt: Trollvegg Arkitektstudio AS i Kristansand
  • Fasadeentreprenør: CG Glass & Fasade AS
  • Fasader: SAPA 4150 system (fasade system) og SAPA 1086 og 2086 system (sidevegger og dører)
  • Innvendig foldedør: SAPA AMBIAL system
  • Glasstak: Bentech system. Glass: 2-lag – 6 mm Sunguard SN 29/18 HT Tempered +14 mm chromatec black Argon gas +44.1 + silicon sealed edges
  • Svalson Thermo elektriske skyveluker: Glass: 2-lag – 4T-15Ar-(S)4T Svart varm kant.
  • Glassene til fasader og dører:
    • 2-lag – 4 mm float klar / 18 / 4 mm energi 1.1
    • 2-lag – LAM 33.1 klar – 2(B)2 / 14 / LAM 33.1 energi 1.1 2(B)2
    • 2-lag – 6 mm herdet float klar / 14 / 6 mm herdet energi 1.1
    • 2-lag – 6 mm float klar / 14 / 6 mm energi 1.1

Kartlegging av farlig avfall og ombruk

Foto av glass

I TEK 17 stilles det blant annet krav til kartlegging av farlig avfall og ombruk. Ved også å kartlegge resirkulerings-potensialet for glass vil det tilrettelegges for redusert avfall fra produkter som inneholder bygningsglass.

Tekst: Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder, Glass og Fasadeforeningen. Dette er del II i en artikkelserie om ombruk og gjenvinning. Del I kan du lese her:  EU krever energisparing i bygg

For bygningsglass kategorisert som farlig avfall, eksisterer det etablerte ordninger for innsamling og gjenvinning.

Partnerskap mellom aktører som Ruteretur og Norsk Gjenvinning har etablert rundt 350 innsamlingspunkter over hele Norge. Dette sikrer at farlig avfall fra bygningsglass gjennomgår en forsvarlig gjenvinningsprosess.

Foto av ruteretur
Glass er en verdifull ressurs som kan gjenvinnes i det uendelige.

Glass skilles fra karm/ramme, spacer og lim, videre knuses glasset til såkalt cullets, som senere brukes som råvare i produksjonen av isolasjonsmaterialer hos Glava.

Selv om denne praksisen bidrar til avfallsreduksjon og minimerer behovet for nye jomfruelige råmaterialer, representerer bruken av cullets til isolasjonsmateriale en form for nedgradering av materialet. Dette fordi glassets opprinnelige egenskaper og kvalitet ikke opprettholdes i det nye produktet.

Bruk av end-of-life bygningsglass i produksjonen av nytt floatglass møter imidlertid visse utfordringer, særlig knyttet til kvaliteten på cullets.

Foto av SAS-husets glasstak
I SAS-huset i Frösundavik ved Stockholm har utskiftet glass blitt til nytt floatglass gjennom et retursystem iscenesatt av Ragn-Sells og Saint-Gobain Glass i Sverige. Foto: Lasse Olsson

LES OGSÅ: SAS-husets fasadeglass blir til nytt floatglass

Glass av lav kvalitet, som for eksempel emballasjeglass, egner seg ikke for denne typen produksjon. Også fremmedlegemer, for eksempel glasstyper med høyere smeltepunkt enn vanlig glass, byr på utfordringer, og kan forårsake betydelig skade på produksjonsprosessene i floatverkene.

Til tross for disse utfordringene er glassindustrien optimistisk med tanke på å finne løsninger. Med forbedret sorteringsteknologi er det mulig å effektivt fjerne uønskede materialer og sikre høy kvalitet på cullets. Dette gjør det mulig å benytte mer «end-of-life» bygningsglass i produksjonen av nytt floatglass.

Low-carbon-glass

Flere ledende glassprodusenter har introdusert såkalt «low-carbon-glass» produsert med en høy andel fornybar energi og økt bruk av «end-of-life» cullets i råvareblandingen.

Dette vil sette fart på ny teknologi og innovasjon, samt understøtte en mer sirkulær økonomi og fremme en mer bærekraftig praksis i industrien.

Kartlegging

I Sverige har man den senere tiden hatt større fokus på kartlegging av glass i rehabiliterings- og/eller saneringsprosjekter. Målsettingen er å ha en faglig vurdering av hvilke glass som kan resirkuleres til nytt floatglass. Ønsket er å minimere avfall og opprettholde glassets opprinnelige egenskaper og kvaliteter via «glass-til-glass»-resirkulering.

LES OGSÅ: Sirkulært mot i glassindustrien

Kartleggingen består av grundige inspeksjoner av alle glass i det aktuelle prosjekt. Alle glass merkes, blant annet hvilke som er egnet som råvare i nytt floatglass.

Foto av klistremerker for glassretur
I Sverige bruker personer med fagkunnskap om glass disse klistremerkene i kartlegging av glass i rehabiliterings- og/eller saneringsprosjekter.

Ved å avdekke eventuelt glass man ikke vil ha inn i en resirkuleringsprosess rettet mot floatglass vil man kunne planlegge og tilrettelegge for en effektiv innsamling.
Det er i hovedsak glassmestere, eller andre fagpersoner med inngående kunnskaper om glass, som bistår byggherre og entreprenør med en slik kartlegging.

Kartleggingen inngår både der man har tenkt å beholde karm/ramme og oppgradere glasset, samt der det er tiltenkt å skifte ut hele konstruksjonen.

Illustrasjon av glassfals
Ved ombruk av karm og bytte av glass er det viktig å være klar over at en glassfals for en 2-lags rute kan være så grunn som 20-24 millimeter. En god trelagsrute har som minstemål en dybde på 36 millimeter. Man må altså være oppmerksom på at rammen må kunne freses ned 12 til 20 millimeter for å oppgradere glasset. Illustrasjon: Håkon Eggestad

Fra avfall til råvare

Det er imidlertid en utfordring som peker seg litt ut i forhold til «glass-til-glass» resirkulering; det har historisk sett vært mye billigere å kjøpe jomfruelig sand enn å innføre resirkuleringsprosesser for gammelt bygningsglass. Men dette kan fort snu.

Sand er vår mest brukte naturressurs på jorden, etter vann. Og om få tiår er det ventet alvorlige forsyningsproblemer dersom man ikke tilrettelegger for økt materialgjenvinning/resirkulering. FN peker på at vi må jobbe mot en mer ansvarlig og bærekraftig bruk av sandressurser for å unngå fremtidige kriser knyttet til sandmangel.

Med litt politisk vilje vil man kunne tilrettelegge for at det som i dag blir sett på som avfall, blir en verdifull råvare. Det kan gjøres ved å utvide avfallsforskriften, som gjelder for PCB-innholdige isolerglass, til å gjelde for alle isolerglass.

Da står Norge i en unik posisjon til å bli verdens første land som innfører en full sirkulær verdikjede for glass. Dette vil understøtte både internasjonale og nasjonale målsettinger om en mer bærekraftig byggenæring. For stål og aluminium er vi på god vei mot en bærekraftig utvikling, og det skal ikke veldig mye til for at vi også kan si det samme om glass.

Begrepsdefinisjoner:

  • End-of-life: Siste stadiet i livssyklusen til et produkt/materiale. Produkter/materialer som har nådd slutten av sin levetid.
  • Cullet: Knust resirkulert glass som blir brukt i produksjonen av nytt glass (eventuelt andre produkter.)
  • Internal cullet: Knust / resirkulert glass internt fra produksjonsstedet
  • Pre-consumer cullet: Knust / resirkulert glass fra ekstern glassbearbeiding (før sluttbruker)
  • End-of-life cullet: Knust / resirkulert glass generert ved slutten av levetiden til
    glassproduktet

EU krever energisparing i bygg

Foto av inngangsparti i Kristian Augustgate 13
Brukte materialer og elementer fra PWC-bygget og regjeringskvartalet har fått nytt liv i KA13. Foto: Adam Stirling

EUs nye «bygningsdirektiv» er strategiske verktøy som blant annet skal gi økt energieffektivitet, redusere klimagassutslippene, og fremme en mer bærekraftig byggebransje. Innføring av direktivet kan bety nye strengere regler for energisparing i bygg.

Tekst: Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder, Glass og Fasadeforeningen

Definisjonen på bærekraft blir ofte sett i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, og omfattes av tre aspekter: klima og miljø, økonomi, og sosiale forhold. Sammenhengen mellom disse tre avgjør om noe er bærekraftig.

I rapporten «Our Common Future» fra 1987, også kjent som Brundtland-rapporten, ble denne definisjonen lansert: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Hvis, eventuelt når, Norge slutter seg til EUs reviderte bygningsenergidirektiv, vil det kreve en stor omstilling av bygningsmassene innenfor både næring, offentlig og privat. Summen av de nye strenge kravene til energieffektivisering og utslippskutt i bygg vil bety økt investeringsbehov for både boligeiere og eiendomsutviklere.

Det vil bli større etterspørsel etter produkter og løsninger som bidrar til å skape energieffektive bygg, og det blir behov for å kartlegge hvilke muligheter som foreligger for ombruk og materialgjenvinning.

Utskifting og oppgradering av vinduer, dører og fasader vil bli relativt enkle tiltak som kan understøtte omstillingen til mer energieffektive bygningsmasser.

Foto av ruteskift
Bygdøy Allé 2 er gamle tolags ruter med soldemping er skiftet ut til trelags ruter med soldemping, varmkant, argongass og energispareglass innvendig. Foto: Adam Stirling

Ombruk og materialgjenvinning

Dersom det i en oppgraderings sammenheng velges ombruk, må det baseres på faglige vurderinger som ivaretar og tilfredsstiller krav til tekniske egenskaper, brukerkomfort og ønsket levetid.

Man må se på hvert potensielle «ombruksprosjekt» som unikt, og ut fra dette ta faglige og realistiske vurderinger rundt ombrukspotensiale, og om dette kan forsvares i forhold til bærekraft.

Ombruk av innvendige bygningskomponenter er en relativt overkommelig oppgave dersom man kan imøtekomme sikkerheten og designet som er tiltenkt det aktuelle prosjektet.

Foto av Kristian Augusts gate 13
Vinduene i tilbygget på Kristian Augusts gate 13 er ombruk etter feilprosjektering til et boligprosjekt i Oslo. De kunne leveres med CE-merking og FDV-dokumentasjon. Foto: Adam Stirling

I bygningsskallet

Imidlertid er det ikke like rett frem når vi ser på ombruk av komponenter/produkter som skal plasseres i bygningsskallet.

Her må det gjennomføres realistiske vurderinger og analyser for å kunne avgjøre fordeler og ulemper ved ombruk.

Tekniske egenskaper som U-verdi, lyd, regn- og lufttetthet, er eksempler på momenter som kan vise seg utfordrende å opprettholde ved ombruk. Energieffektiv bygningskropp vil fort kunne gå på bekostning av ombruk, eller omvendt.

I enkelte tilfeller kan jakten på bærekraft bli for ensidig rettet mot kortsiktig CO2-reduksjon. Dette kan føre til en situasjon hvor man mister den langsiktige og helhetlige livsløpstilnærmingen som bør legges til grunn i ethvert prosjekt.

Aluminiumsprodukter med glass har ofte en teoretisk levetid på 50-60 år. Ved riktig valg av kvalitet, tilpasset brukskategori, bruksområde og bygningsdesign kan produktene ha en reell levetid som går langt utover 50-60 år.

På papiret vil nok denne kvaliteten ha et noe høyere CO2-utslipp under produksjon sammenlignet med produkter av lavere kvalitet. Men dette vil over tid balanseres andre veien, via lengre holdbarhet og mindre behov for utskifting. Hvis nye produkter av god kvalitet i tillegg produseres og installeres med tanke på ombruk, vil fremtidig ombruk av dagens produkter øke.

Prosesser som BIM og ID-merking vil også fremme enklere ombruk og dokumenthåndtering i fremtiden.

Uavhengig om valget faller på nytt eller ombruk, ender man ofte opp med komponenter som har sett sin tiltenkte levetid. Glass, aluminium og stål – 100% resirkulerbart i uendelig tid uten å miste sine opprinnelige egenskaper og kvaliteter.

Foto av Økern Portal
Økern Portal er kledd i fasader av resirkulert aluminium. Bygget vil ha energiklasse A og være BREEAM Excellent-sertifisert. Foto: Adam Stirling24

Tilnærmet all «end-of-life aluminium» og stål går tilbake i en sirkulær næringskjede, og blir brukt som innsatsfaktor i nye produkter. Gevinsten er redusert råvareuttak, redusert energiforbruk i produksjon, redusert avfall og utslipp, og reduserte miljøpåvirkninger.

Man kan selvfølgelig sette et spørsmålstegn ved tilgangen til stål- og aluminiumsskrap, men isolert sett vil man oppnå svært positive ringvirkninger av resirkulering. Vi ser en velfungerende sirkulær praksis, som også representerer god økonomi, både for kjøper og selger.

Ser man på resirkulering av «end-of-life bygningsglass» vil teori og praksis fort avdekke en sannhet med større modifikasjoner. I stor grad ender «end-of-life bygningsglass», som ikke kategoriseres som farlig avfall, på deponi.

Fakta EUs bygningsdirektiv:

  • Europaparlamentet gjorde i plenum den 12. mars formelt vedtak om revidert bygningsenergidirektiv. Rettsakten må nå godkjennes av Rådet før den kan tre i kraft.
  • Hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030, og at eksisterende bygningsmasse innen 2050 skal gjøres om til nullutslippsbygg.
  • For boligbygg vil medlemslandene måtte iverksette tiltak for å sikre en reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk på minst 16 % innen 2030 og minst 20 til 22 % innen 2035.
  • Direktivet har egne bestemmelser knyttet til sårbare husholdninger.

EBA lanserer ny samspillsveileder

Foto av samspill i tidligfase

Veilederen består av en forklaring på hva samspill er, grunnprinsippene, hvorfor det kan være fordelaktig og utfordringene med samspill.

Veilederen er ment som et hjelpemiddel for vurderingen av om samspill bør velges som gjennomføringsmodell for et prosjekt, skriver EBA i en pressemelding.

Veilederen beskriver hvordan man kan gå frem når man ønsker å gjennomføre et slikt prosjekt.

Til veilederen er det utarbeidet et eksempel på samspillsavtale.

LES OGSÅ: Samspill i tidligfase på Sluppen i Trondheim

LES OGSÅ: Statsbygg har laget Samspillsboka

Smarte glass i nyrenovert museum

Foto av Wien-museet på Karlsplatz
En ny glasspaviljong fungerer som et utvidet foajéområde, og skaper en overgang mellom inne og ute i Wien-museet på Karlsplatz. Foto: SageGlass

Elektrokromatiske glass har bidratt til mer energieffektiv oppvarming og kjøling, og et stabilt inneklima for kunsten i nyrenoverte Wien Museum i Østerrike.

Wien-museet på Karlsplatz er et av de mest besøkte museene i hovedstaden. I 2015 ble det avholdt en konkurranse om renovering og utvidelse av bygget. Målet var å imøtekomme de komplekse bevaringskravene til de historiske utstillingene samtidig som den skulle tilfredsstille behovet for bærekraft og energieffektivitet, skriver SageGlass i en pressemelding.

Vertikal utvidelse

Arkitektfirmaene Ferdinand Ĉertov og Winkler + Ruck Architekten sikret seg prosjektet. Deres konsept var basert på en vertikal utvidelse. En betongblokk nærmest «svever» over den eksisterende bygningen, og holder bygningens gamle og nye elementer strukturelt adskilt.

Det nye tillegget er forankret dypt inne i museets tidligere atrium uten å påvirke den eksisterende bygningen. Konstruksjonen er laget slik at begge deler av bygningene kan vibrere helt uavhengig av hverandre under et jordskjelv.

Foto av Wien-museet på Karlsplatz
Det opprinnelige museet har utvidet sitt tilgjengelige gulvareal fra omtrent 6 900 kvadratmeter til nesten 12 000 kvadratmeter. Foto: SageGlass

Det er også lagt til en ny glasspaviljong utenfor inngangsområdet. Museets nye juvel er imidlertid den nye 25 meter høye hallen i det tidligere atriumet, med en svevende trapp uten synlige støtter.

Teksturerte fasader

Fasadene på den eksisterende bygningen dateres tilbake til det opprinnelige designkonseptet fra 1950-tallet av Oswald Haerdtl. De har natursteinkledning bestående av forskjellige kalkstein og marmor-flater som gir fasaden og de messingfargede vinduskarmene en luksuriøs tekstur.

Betongspesialister brukte spesiell forskaling og nøye utførelse for å skape fine, vertikale sporer i fasaden på den nye delen. Kantene ble håndskåret for å skape rå effekt og naturlig skygge.

Smart glass

For å bevare museumsgjenstander er det ofte nødvendig med et omfattende klimaanlegg.

I et samarbeidsprosjekt mellom eksperter på restaurering, bygningseiere og rådgivende ingeniører så man muligheter for å redusere energiforbruket samtidig som man kunne sikre et stabilt inneklima.

Foto av Wien-museet på Karlsplatz
Vinduene i glasspaviljongen endrer farge automatisk for å kontrollere dagslys og varme i bygget. Foto: SageGlass

Bygningen ble delt inn i tre strukturelt separate og funksjonelt uavhengige klimasoner, hver av dem med ulike krav.

I alle de innglassede områdene, som skiller interiør fra eksteriør, valgte man å bruke det elektrokromatiske glasset SageGlass Classic som kan endre tint (farge) automatisk for å kontrollere dagslys og varme i bygninger.

Disse tiltakene bidro til en betydelig reduksjon i energibruken til både belysning og klimaanlegg. Fasadeoppgradering kombinert med bruk av regenerativ energi til oppvarming og kjøling betyr at Wien-museet selv klarer å dekke nesten hele sitt energibehov.

Fakta

  • Prosjekt: Wien Museum
  • Sted: Karlsplatz 8, 1040 Wien, Østerrike
  • Oppdragsgiver: Vienna City Museum
  • Arkitektur: ARGE Ĉertov, Winkler + Ruck
  • Ingeniør: Bollinger + Grohmann
  • Hovedentreprenør: ARGE PORR, Ortner, Elin
  • Fullført: 2023
  • Produkt: SageGlass Classic, SageGlass Symphony-kontrollsystem
  • Sertifisering: Austrian Ecolabel

Arkitektenes forslag til å utvikle Den gamle Veterinærhøgskolen

Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. LPO og Reiulf Ramstad Arkitekter har med seg Grindaker, BARK rådgivning og WSP.

Oslobygg og Linstow stiller ut tre arkitektteams forslag til hvordan Den gamle Veterinærhøgskolen kan utvikles frem mot 2040.

Oslobygg og Linstow overtok hver sin del av Den gamle Veterinærhøgskolen i henholdsvis desember 2021 og november 2022. De to grunneierne innså tidlig at de måtte samarbeide om en felles, helhetlig utvikling for å få til bærekraftige og gode løsninger, skriver selskapene i en felles pressemelding.

– Vi tok derfor utgangspunkt i kommuneplanens visjon om å gjøre byen grønnere, varmere og mer skapende, og har jobbet frem 12 mål for å lykkes med denne ambisjonen. Målene er godt beskrevet gjennom et felles ambisjonsdokument for å vise hvordan vi ønsker å utvikle hele eiendommen på lang sikt, sier utviklingsdirektør Terje Lorentzen i Linstow.

Tre arkitektteam har gjennom våren jobbet frem forslag for hvordan målene kan nås. Deres forslag vises nå for publikum i utstillingen ÅPENT frem til 21. august.

– I dette oppdraget har vi ønsket å få frem gode helhetsgrep for området og et strategisk blikk på mulighetene som ligger her. Fokuset i denne tidlige fasen er ikke de fysiske løsningene, som høyder og arkitektonisk uttrykk, men at helhetsgrepet skulle svare ut de 12 målene vi har satt for utviklingen. Vi kårer naturlig nok ingen vinnere av dette parallelloppdraget, men tar med oss disse gode innspillene i det videre arbeidet, understreker direktør for porteføljeutvikling hos Oslobygg, Kjersti Folvik.

Vil ha innspill

Et planinitiativ vil ikke starte opp før i 2025. Tiden frem til det skal Oslobygg og Linstow bruke til å få innspill fra besøkende på utstillingen, naboer og andre private interessenter, samt gjennom en åpen samskapingsprossess med et bredt spekter av kommunale instanser.

– En av forutsetningene for å lykkes med samarbeidet er et tillitsbasert samarbeidsklima, og et felles eierskap og engasjement. Vi er stolte av resultatene vi har oppnådd så langt, og vil berømme teamene som har levert på noe de ikke er blitt spurt om før – og de har levert godt. Vi jobber med byutvikling på en helt ny måte. Her er en offentlig og en privat eier som samarbeider om en helhetlig utvikling, og vi gjør det målstyrt og med stor grad av involvering allerede før den formelle planprosessen. Dette er uvant for mange, men vi ser også at stadig flere får forståelse for at dette er en god måte å starte på. Vi har stor tro på at vi sammen kan utvikle Den gamle Veterinærhøgskolen til et godt sted å bo, jobbe og være, sier Lorentzen og Folvik.

Oslobygg og Linstow er begge opptatt av å bygge gode samfunn og nabolag fremfor enkeltprosjekter, noe som har ført til at det legges større ressurser enn normalt tidlig i utviklingen. Dette for å få flest mulig gode ideer på bordet før de formelle prosessene starter.

De tre arkitektteamene:

  • A-lab med Fabel, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult
  • LPO og Reiulf Ramstad Arkitekter har med seg Grindaker, BARK rådgivning og WSP
  • Pir2 med Built, Local, Briq, Growlab Oslo, U.reist, Bærekraftig liv, Insam, SustEvo og Føreland rådgivning

A-labs forslag

Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. A-lab med Fabel, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. A-lab med Fabel, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. A-lab med Fabel, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult.

A-lab vil bygge videre på de kule, små plassene, skolepreget og storslagenheten, og tilføre byliv, møteplasser, boliger og offentlig tjenester.Bygulvet er hjertet i nabolaget. A-lab vil kombinere byliv og «byro», og skape varierte møteplasser inne og ute på tvers av generasjoner. Målet er fellesskap med ulike former for aktiviteter. Illustrasjoner: A-lab.

LPOs forslag

Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. LPO og Reiulf Ramstad Arkitekter har med seg Grindaker, BARK rådgivning og WSP.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. LPO og Reiulf Ramstad Arkitekter har med seg Grindaker, BARK rådgivning og WSP.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. LPO og Reiulf Ramstad Arkitekter har med seg Grindaker, BARK rådgivning og WSP.

LPO vil lage et nabolag som kobler sammen Lindern Hageby og Adamstuen og bygger videre på det beste av landskap og by. De vil at gjenbruksmaterialer, vann og grønt skal prege byguølvet. Belysning, vann, transparente fasader og dører i tre og farger skal skape variasjon. En allmenning skal knytte Den gamle Veterinærhøgskolen sammen med Adamstuen og sør-vest. Bygulvet omfatter et torg, plasser, smett og smug.
Illustrasjoner: Reiulf Ramstad og LPO

Pir 2s forslag

Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. Pir2 med Built, Local, Briq, Growlab Oslo, U.reist, Bærekraftig liv, Insam, SustEvo og Føreland rådgivning.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. Pir2 med Built, Local, Briq, Growlab Oslo, U.reist, Bærekraftig liv, Insam, SustEvo og Føreland rådgivning.
Render av forslag til ny Veterinærhøgskole
Ill. Pir2 med Built, Local, Briq, Growlab Oslo, U.reist, Bærekraftig liv, Insam, SustEvo og Føreland rådgivning.

Pir 2 vil styrke de grønne områdene i nord som en bydelspark i sammenheng med flerbrukshall og skole. I sør ønsker de en kompakt bystruktur med spennende bygulv, boliger, kultur og helse.

De legger opp til «noe nytt, mye gammelt»: Stor grad av bevaring og ombruk av eksisterende bygg, men også nybygg forankret i kvaliteter på stedet og identitet som allerede finnes.

Fasadeentreprenørens erfaringer med bruk av BIM i ny Drammen Sykehus

Foto av Sabina Spahović
Viken Fasade kommer til å bruke BIM-erfaringen fra Drammen Sykehus i kommende prosjekt. –Det viser seg svært fruktbart, tydeliggjort gjennom mindre feil i produksjon og på montasje-jobben på tre jobber vi har utført etter Drammen sykehus, sier Sabina Spahović. Foto: Harald Aase

Viken Fasade AS i Fredrikstad har levert 4.000 kvadratmeter glassfasader og -tak til Drammen Sykehus. Fasadeentreprenøren har liten erfaring med bruk av BIM, og kravene har gitt dem noen utfordringer.

– Sykehusbygget i Drammen er egentlig vårt første komplekse oppdrag når det gjelder BIM-modellering. Kundens forespørsel ble beskrevet ved bruk av modell. Modellen brukte vi til å utarbeide vårt tilbud. Som arkitekt hadde jeg erfaring med 3D-programmer fra før, selv om vi i denne bransjen ofte bruker 2D-tegninger til produksjon og montasje. Årsaken til dette er at vi ikke har et program som dekker alle våre behov. Vi har ikke et program som er direkte tilknyttet produksjonen, og som samtidig kan brukes videre i modellen fra arkitekten, sier Sabina Spahović, prosjektingeniør og arkitekt i Viken Fasade.

Tidligfase

Programvarene fungerer veldig bra til å utarbeide tilbud og produksjonsbeskrivelse i 2D, men de er fremdeles ikke optimalt tilrettelagt for eksport av 3D-modeller som skal videre inn i en sammensatt BIM-modell.

Det er også en utfordring å importere 3D-modeller fra arkitekt direkte inn i systemleverandørenes programvare.

– En måte å unngå dette dilemmaet er om vi som fasadeentreprenør blir involvert i tidligfase. Da kan man velge fasade- og taksystemer først, og deretter sørge for at vi allerede har «vår del av jobben» i en 3D-modell fra starten av. Det gir oss også en mer smidig kobling opp mot produksjon.

LES OGSÅ: Sivilarkitekt Elisabeth Meyer: – BIM er vår mulighet til å påvirke arkitekturen

Innfridde til slutt

– Hvordan imøtekom dere da BIM-kravene til Sykehusbygg HF?

– Etter min mening har vi ikke innfridd alle forventede krav. Hovedårsaken er som sagt at systemleverandørene ikke har et program som både kan håndtere tegninger til produksjon, og ferdigstilling av BIM-modeller. Dette gjør jobben vår mye vanskeligere, spesielt på et så stort prosjekt som Drammen Sykehus. I tillegg til modellering, var vi nødt til å gjøre oss kjent med nye tredjeparts verktøy.

– På bakgrunn av kompleksiteten valgte vi derfor å engasjere en BIM-ekspert for å veilede oss. Til slutt ferdigstilte Viken Fasade alt nødvendig for kontroll av egne fasader, hvor posisjoner var riktig i forhold til koordinater i modell. Beskrivelser av forskjellige objekter, glass, fasadesystemer, vinduer og dører var med i modellen. Etter dette var neste steg at kun våre posisjoner skulle bli sendt som en IFC-fil til entreprenør.

– Med tanke på at dette var vårt første BIM-prosjekt, har vi forhåpentligvis levert en fil som kan brukes videre til det som er tenkt, sier Spahović.

Foto av glassgården i Nye Drammen Sykehus
Viken Fasade leverer til sammen 5 000 kvadratmeter fasade til det nye sykehuset, hvorav om lag 4 000 kvadratmeter er glass. Foto: Harald Aase

Tverrfaglig samarbeid

Både byggherre og arkitekt trekker frem god samhandling som en viktig suksessfaktor for å lykkes med byggeprosjektet.

– Viken Fasade hadde god tverrfaglig støtte fra andre med mer erfaring. Siden vi hadde kort frist til å sende fasadene til produksjon, ble vi enige med arkitektene om å levere 2D-tegninger i første runde. Dette for at første del av prosjektet ikke skulle bli forsinket. Disse 2D-tegningene inneholdt endelige fasademål og detaljer fra modellen. Vår første og største del av jobben på Drammen Sykehus er signert med AF. Entreprenøren har også gitt oss mye støtte og hjelp på prosjektet, avslutter Sabina Spahović.

LES OGSÅ: En gate inn i glassets verden i nye Drammen Sykehus

– BIM er vår mulighet til å påvirke arkitekturen

Illustrasjon av Nye Drammen Sykehus
Nye Drammen Sykehus. Illustrasjon: ©Byggherre: Helse Sør-Øst RHF, Arkitekt: LINK Arkitektur med underleverandør RATIO Arkitekter AS og BØLGEBLIKK Arkitekter AS.

Er Drammen Sykehus et skoleeksempel på hvordan digitale verktøy og BIM kan revolusjonere byggebransjen og levere prosjekter som både møter dagens behov, men også fremtidens krav til funksjonalitet, effektivitet og bærekraft? – Ja, sier sivilarkitekt Elisabeth Meyer i LINK Arkitektur.

Offentlige byggherrer har høye digitale ambisjoner for sine byggeprosjekter. Både Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg HF har omfattende BIM-manualer som stiller digitale krav til alle ledd nedover i verdikjeden.

Foto av Elisabeth Meyer
Sivilarkitekt Elisabeth Meyer i LINK Arkitektur. Foto: Privat

Sykehuskomplekset består 6 bygninger fordelt på 122.000 kvadratmeter, Alt fra vareregulering til AGV-systemer (Automated Guided Vehicles) for interntransport er tatt i bruk for å skape et moderne og funksjonelt sykehusmiljø.

LES OGSÅ: En gate inn i glassets verden i nye Drammen Sykehus

Bruken av glassfasader og innovative arkitektoniske løsninger bidrar til en estetisk tiltalende samt funksjonell bygning. Glassgaten binder byggene sammen og skaper funksjonelle kommunikasjonsveier for brukere og besøkende.

Sykehuset bygges etter passivhusstandard.

– Siden oppstarten i 2017 har byggeprosjektet Nytt sykehus i Drammen vært et godt eksempel på fremtidsrettet byggemetode. Sykehusbyggets BIM-modell er blitt en kjernestruktur der mange ulike fagfolk, fra byggeledere til arkitekter, har bidratt. Sammen har alle navigert gjennom komplekse kontrakter og arbeidet tett sammen for å bringe det digitale prosjektet frem til et fysisk bygg. For å sikre at alt går etter planen bruker vi digitale verktøy for kvalitetssikring. Eksempelvis blir BIM-modellen regelmessige oppdatert og kontrollert for å sikre at alle endringer blir riktig gjennomført. Dette understreker betydningen av kontinuerlig oppfølging og tilpasning gjennom byggeprosessen, sier Erik Nordli, prosjektsjef prosjektering i Sykehusbygg HF.

Arkitektens tilnærming

LINK Arkitektur, med Ratio Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter som underkonsulenter, har oppdrag som arkitekt, interiørarkitekt, landskapsarkitekt og ansvarlig søker.

Sivilarkitekt Elisabeth Meyer har jobbet med BIM-modellering i mer enn 10 år. Hun har BIM-koordinator kompetanse og er lokal BIM/ CAD-ansvarlig Team Sykehus hos LINK Arkitektur.

– LINK var tidlig ute med å etablere et eget fagmiljø for å digitalisere byggeprosjekter. Vi blir selvfølgelig glade når oppdragsgivere har høye BIM-ambisjoner for sine bygg og velger oss som samarbeidspartner.

– Jeg er modelleringsansvarlig for vårt team på prosjektet, og min oppgave er å sørge for at alt det tekniske fungerer. Sykehusarkitektene skal konsentrere seg om design og funksjonell og teknisk planlegging. Hele teamet prosjekterer i 3D og bidrar naturligvis med gode modeller. Vi opplever at dette er en egen måte å tenke og arbeide på. Vi får så mye mer enn snitt og tegninger. BIM-modellene har med seg detaljinformasjon og vi får et godt overblikk over alle grensesnitt.

I form og komposisjon er den vesentlig for å formidle det vi ønsker å bygge. Visse typer arkitektur er selvfølgelig mer krevende enn andre. BIM-kravene er likevel ikke en bremsekloss for våre kreative prosesser. BIM er en mulighet til å påvirke arkitekturen, sier Elisabeth Meyer.

Bilde av fasade og fasade sett i BIM-verktøy
Deler av fasaden sett med BIM-verktøy og under konstruksjon. Foto: Harald Aase

Kompetansebygging

Sykehusbygg HF har tydelig digitale målsettinger. Likevel har byggherren en pragmatisk tilnærming overfor sine entreprenører og underentreprenører. Isteden for å stille ultimate krav, ønsker Sykehusbygg at leverandørene gjennom prosjektet bygger intern kompetanse og skaper motivasjon for å bygge med BIM.

Sykehusbygg HS bruker visualiseringsverktøyet Stream BIM, som er et web-basert onlineverktøy for å effektivisere og koordinere samarbeidet i byggeprosjektet. Modellen oppdateres ukentlig og er «fersk frukt».

– Vi har betalt for og har kontroll på verktøyet. Samtidig har vi ambisjoner og nødvendig kunnskap om bruk av BIM i byggeprosesser. Derfor har vi tilpasset den digitale modellen til bruk for de ulike aktørene i byggeprosessen. Entreprenører har gitt sine pristilbud med dette som en forutsetning. Likevel blir vi i de første møtene møtt med spørsmål om tegninger. Men selvfølgelig gir vi ikke ut tegninger om det ikke er strengt tatt nødvendig. Man kan gjerne si at vi «tvinger» frem bruk av BIM, men i det lange løp vil alle parter dra nytte av utvidet bruk av BIM-modellering i sitt arbeid, sier Erik Nordli.

Ikke tegningsfritt

– LINK Arkitektur var sammen med Ratio Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter godt på ballen fra start av og som sagt positive til byggherrens BIM-krav. I hovedsak opplever vi sammen med byggherre at entreprenørene er en fantastisk faggruppe, som har krummet nakken og møtt de løpende utfordringene. Alle har bidratt til å berike BIM-modellen, sier Elisabeth Meyer.

– For oss er ikke nytt sykehus i Drammen et helt tegningsfritt prosjekt. Det må utarbeides ulike detaljtegninger i 2D. Men BIM-modelleringen har spart oss for mye rutinearbeid som for eksempel produksjon av plantegninger.

Meyer konkretiserer kanskje en av de viktige tverrfaglige utfordringene som oppstår med utstrakt bruk av BIM.

– De ulike prosjekterende bruker mange ulike verktøy i sitt arbeid, men felles for alle er at BIM-eksportene skjer i IFC-format. IFC er et åpent format, det betyr at det ikke eies av noen softwareleverandør, og fritt kan brukes og leses inn i ulike BIM-kompatible verktøy. Vi opplever at leverandørleddet fortsatt har noen utfordringer her. Mange av dem har gode verktøy for modellering og tegning for egen produksjon, men derfra til å levere IFC-filer er en overgang. For å nå dit må enten leverandørenes verktøy utvikles til å kunne levere IFC, alternativt må man utføre parallell modellering i et verktøy som kan eksportere til IFC for klare å levere på disse kravene.

Bærekraftig BIM-bygg?

Når det gjelder bærekraft, gir digitale modeller mulighet for mer nøyaktige beregninger og valg av materialer, noe som fører til et mer miljøvennlig bygg.

Denne digitale tilnærmingen gjør det også lettere å vedlikeholde og oppdatere bygget gjennom hele dets levetid.

– En byggherres klimaambisjoner er en kilde til prosjekteringen. Under forprosjekt bestemmes materialbruk og hvordan dette påvirker klima fotavtrykket. Sykehusbyggs etterbruk av BIM-modellen er i første rekke tenkt utnyttet i forhold til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). BIM er per i dag ikke et verktøy for å skape bærekraftige bygg. Men i et fremtids- og bærekraftperspektiv kan BIM-modellering utnyttes til ombrukskartlegging og sporbarhet.

LES OGSÅ: Fasadeentreprenørens erfaringer med bruk av BIM i ny Drammen Sykehus

Fakta

  • IFC-filer: En IFC-fil (Industry Foundation Classes) er et åpent og standardisert datafilformat designet for å fremme og støtte interoperabilitet i byggebransjen. IFC-standarden er utviklet av buildingSMART og er en del av et bredere initiativ for å skape
    universell kommunikasjon og datautveksling mellom ulike programvarer og disipliner i byggeprosjekter.
  • Hovedformål: Å tillate overføring av informasjon om bygningsmodeller mellom ulike BIM-programvarer uten tap av data eller betydning. Dette innebærer at en IFC-fil kan inneholde detaljerte data om bygningens fysiske og funksjonelle egenskaper, som arkitektur, ingeniørarbeid, mengdeestimeringer, og mer.
  • Kilde: Building Smart

Adaptiv gjenbruk i The Refinery

Foto av The Refinery
Samspillet mellom det moderne og det rustikke skaper en spennende kontrast i The Refinery. Foto: Max Touhey

Da Domino Sugar refinery i Williamsburg skulle rehabiliteres, valgte man å rive det innvendige bygget, og plassere et moderne glasstårn inne i bygningsskallet.

Tekst: Therese Myklebust

På 1800-tallet var Brooklyn et industrielt og kommersielt sentrum i New York City. Fabrikker lå på rekke og rad langs East River, blant annet sukkerraffineriet til Domino Sugar. I 1864 hadde de byens mest moderne fabrikker. En brann i 1882 førte til at tre nye sammenføyde bygg ble satt opp, deriblant raffineribygningen i murstein.

Den teknologiske utviklingen og omstrukturering av industrien førte etter hvert til at mange av de gamle murbygningene langs elva ble forlatt. Ved adaptiv gjenbruk og ombruk har man forsøkt å bevare områdets identitet og historie.

En av pådriverne for dette har vært utviklerne Two Trees. I 2012 overtok de hele Domino Sugars fabrikkområde langs elvebredden i Williamsburg.

Foto av Williamsburg
Foto: Max Touhey

De ønsker et mangfoldig og levende område. Deres visjon er å transformere Williamsburg fra en industriell enklave til Brooklyns mest ettertraktede nabolag. Raffineriet befinner seg i hjertet av denne transformasjonen.

Two Trees engasjerte arkitektfirmaet Practice for Architecture and Urbanism – PAU til å transformere den tidligere fabrikkbygningen om til et kontorbygg. Siden tre av Domino-bygningene ble erklært som landemerker av New York City Landmarks Preservation Commission (LPC) i 2007, måtte raffineriets murfasade bevares.

Innovativ løsning

I stedet for å bygge om det eksisterende bygget, og måtte navigere seg gjennom feiljusterte gulv, og vinduer som ikke lå snorrette på fasadeveggene, foreslo de å bygge et helt nytt bygg innenfor det eksisterende bygningsskallet.

Tegning av østfasaden.
Fasaden mot øst. Illustrasjon: Focchi

– Transformasjonen av raffineriet innebærer tre viktige designmessige grep; å plassere en moderne bygning inne i den historiske bygningsstrukturen, å benytte designelementer som hyller den opprinnelige amerikanske rundbuestilen, og å åpne opp første etasje ut mot parken og nabolaget, utdypet arkitekt Vishaan Chakrabarti, grunnlegger og kreativ leder i PAU.

Two Trees måtte gjennom flere runder med LPC for å få godkjent planene. Til å begynne med var LPC ikke helt enige om forslaget var en hyllest til eller et hån mot den fredede bygningen.

En av motstanderne, Commissioner Michael Devonshire sa, ifølge Curbed New York (CNY), at han var «veldig bekymret over å konvertere det som er et bygg om til en ruin.»

Da prosjektet endelig ble godkjent, uttalte Meenakshi Srinivasan, leder og kommisæren i LPC til CNY at «Jeg tror dette er en virkelig mulighet til å gi nytt liv til et bygg som er vakkert arkitektonisk, men funksjonelt foreldet. Jeg tror dette bygget setter landemerket fri.»

Foto av glassveranda
Gulv og rekkverk av glass i balkongen viderefører designets transparens. Foto: Max Touhey

Fremtidsrettet løsning

De to bygningene nærmest elva ble revet, og den gamle murfasaden på raffineriet bevart og restaurert. Innenfor strukturen plasserte man et glasstårn med et buet tak. På den måten kunne man konstruere et nytt og moderne bygg for å innfri krav til etasjehøyder, isolasjonsevne, dagslystilgang etc. Den samlede strukturen gav et unikt og monumentalt utseende, med den gamle skorsteinen på vestfasaden som kronen på verket.

Mellom murfasaden og glasstårnet er det konstruert en vollgrav i en avstand på 3,7 – 4,6 meter. Her har landskapsarkitektene Field Operations skapt et vertikalt hage-anlegg med trær og planter.

Foto av Vollgraven i The Refinery
Rundt om i vollgraven er det plantet 17 ni meters høye trær. Foto: Max Touhey
Foto fra vollgraven i The Refinery
Ned fra aluminiumsstrukturen slynger det seg vinranker og grønne planter. Foto: Max Touhey

Null-utstlippsbygg

Et av grepene de tok for å imøtekomme NYCs ambisiøse bærekraftsmål var å gå over fra gass til elektrisitet. Det nye bygget er helelektrisk og har netto null karbon-utslipp. Alt spillvann blir samlet inn og gjenbrukt på stedet.

Foto av kontorlokale i The Refinery
Det er bygget om lag 460.000 m2 med nye kontorlokaler i det tidligere sukkerraffineriet. Gammelt og verneverdig er kombinert med nytt og energieffektivt. Foto: Max Touhey

I et intervju med Commercial Property Exeutive uttalte Managing Principal i PAU, Ruchika Modi, at arkitekturen i det 21. århundret vil handle om å bevare og bygge videre på steders historiske karakter og kultur. Hun mener at adaptiv gjenbruk bør være førstevalg der det er mulig, selv om dette ikke nødvendigvis er mest kostnadseffektivt.

Konstruksjon

Tegning av konstruksjonen på The Refinery
Tegning av glasstårnet. Illustrasjon: Focchi

Glasstårnet er på 15 etasjer, og har en påhengsfasade (curtain wall) som består av et enhetssystem med en aluminiumsramme, og et hvelvet glasstak.

  • Fra Nivå 14 til toppen av taket (rosa inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass.
    • Et rutenett av buede aluminiumsprofiler og tverrstag. Disse ble forhåndsmontert på stålruller (ca 6 x 9 meter) og deretter installert på de strukturelle stålbjelkene på taket
Foto av glasstaket i The Refinery
I en del av takkonstruksjonen er det et buet «Stick-system» som muliggjør keramisk print (frit) som solskjerming. Foto: Focchi
  • Nivå 12 til 13 (turkis inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass
    • Buede enheter
    • Malte aluminiumsfinner
  • Nivå 2 til 11 (oransje inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass
    • Flate enheter
    • Sidehengslede vinduer
    • Vertikale malte aluminiumsfinner

Fakta

  • Prosjekt: The Refinery at Domino
  • Beliggenhet: Williamsburg, New York City, USA
  • Arkitekt: Practice for Architecture and Urbanism, PAU
  • Landskapsarkitekt: Field Operations
  • Utvikler: Two Trees Management
  • Interiørdesign: Bonetti/Kozerski
  • Utøvende arkitekt: Dencityworks

Leverandørkonferanse for ny forskningsstasjon i Antarktis

Foto av isfjell i Antarktis
Atmosfæriske-, kryosfæriske-, marine- og jordobservasjoner foretatt på forskningsstasjonen skal blant annet bidra til økt forståelse av klimaendringene i Antarktis. Foto: Shutterstock

Dagens Troll-stasjon nærmer seg slutten av sin levetid. Nå skal det bygges et nybygg på ca. 7300 m².

Statsbygg og Norsk Polarinstitutt inviterer til leverandørkonferanse for forprosjektfasen til et av Norges mest unike byggeprosjekter: Ny Troll forskningsstasjon i Antarktis, skriver Statsbygg i en pressemelding.

Foto av Troll forskningsstasjon
Fra regjeringen er det alt satt av 25 millioner kroner til forprosjekteringen av nye Troll forskningsstasjon i Dronning Maud Land i Antarktis. Ny stasjonen vil koste rundt 2 milliarder kroner. Foto: Thomas Dretvik, Norsk Polarinstitutt

Troll forskningsstasjon er hovedbasen for norsk forskning i Antarktis. De ekstreme forholdene gjør at dagens stasjon er i dårlig stand og nærmer seg slutten av sin levetid.

Stasjonen har også har lav kapasitet for selve forskningsaktivitetene. Bygg og tekniske anlegg er lite driftssikre, og trenger utbedringer og mer miljøvennlige energiløsninger.

Mer bærekraftig stasjon

Den nye stasjonen skal dimensjoneres for inntil 10 overvintrende og 65 personer om sommeren i et nytt bygg på ca. 7300 m².

I tillegg skal energiforsyningen oppgraderes med solcellepark, vindmøllepark samt energilagring i form av batterier og termisk varmelager slik at CO2-utslippene kan halveres.

Leverandørkonferansen er torsdag 20. juni 2024 for forprosjektfasen til en ny forskningsstasjon for å informere rådgivere, entreprenører og leverandører om prosjektomfanget, og å forberede markedet på utfordringene ved et prosjekt i Antarktis.

Frist for påmelding til konferansen er 13. juni 2024.

Siste innlegg

Foto av inngangsparti i Kristian Augustgate 13

EU krever energisparing i bygg

EUs nye «bygningsdirektiv» er strategiske verktøy som blant annet skal gi økt energieffektivitet, redusere klimagassutslippene, og fremme en mer bærekraftig byggebransje. Innføring av direktivet...