Hjem Blogg

Norges beste arkitektur akkurat nå

Foto av lysdesign på Tullinkvartalet i Oslo
Foto: Einar Aslaksen

Et demonterbart kontorbygg, en gjenåpnet badeøy og et underjordisk bybanestopp er blant arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars, skriver DOGA i et nyhetsbrev.

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT.

– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Foto av Bybanen D13 Haukeland Holdeplass i Bergen
Holdeplassen skulle være enkelt tilgjengelig, forutsigbar, og trygg å bruke for alle innbyggere og reisende. Opplevd sikkerhet var et nøkkelord. Foto: Alex Coppo

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, og et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

LES MER: Arkitekt Espen Rahlff forteller 

LES MER: Tid, framdrift og logistikk 

Juryen hyller den underjordiske holdeplassen og mener den med rette kan kalles Bergens nye katedral.

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

Foto av Nordtvet gård barnehage
På Kalbakken i Oslo kan barnehagebarna boltre seg i spennende rom, leke på taket, hente nylagte egg, mate sauer og dyrke grønnsaker. Foto: Stale Felberg Morfeus

Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet. Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Delta: Lysende byutvikling

Foto av lysdesign på Tullinkvartalet i Oslo
Foto: Einar Aslaksen

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men for at byrom skal fungere optimalt, trengs noe ekstra: En identitetsmarkør som løfter området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

Eieren Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de opp med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende, pulserende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Foto av Nye Langøyene i Oslofjorden
Naturen er restaurert, og truede arter er sikret på Nye Langøyene i Oslofjorden. Foto: Kirsti Mørch

Et tidligere avfallsdeponi var i mange tiår et yndet bademål for Oslos innbyggere, men miljøtekniske undersøkelser fra 2013 viste at både gressletta og sjøbunnen rundt øyene var sterkt forurenset. Det omfattende arbeidet med å sikre det gamle avfallsdeponiet startet opp i mai 2020.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

HasleTre: Ombrukbart kontorbygg i tre

Foto av HasleTre
En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima. Foto: Einar Aslaksen

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen.

Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler. Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

Asak FLYT: Norske heller løser overvannsproblemer

Foto av hellene Asak FLYT
Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Foto: HISM/Snøhetta

Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Derfor har Asak Miljøstein, en tradisjonstung produsent av betongprodukter, i flere år forsket på såkalte permeable dekker sammen med SINTEF.

Asak Miljøstein tok med de gode resultatene til Snøhetta. Sammen har de skapt Asak FLYT, et sekskantet hellesystem som gir både funksjonell og estetisk fleksibilitet når nye overflater skal legges. Ved styrtregn dreneres vannet effektivt gjennom hellene og ned i underlaget.

Juryen berømmer Asak Miljøstein og Snøhetta for å ha funnet en god løsning på et økende problem. De mener hellene er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi.

«Uttrykket er enkelt og formsterkt, og hellene lar seg kombinere på mange smarte måter. Systemet gir rom for å skape varierte og spennende utegulv på alt fra bytorg til gårdsplasser og industritomter. Vi mener utformingen med fleksible mellomrom og naturlig drenering er en genial designløsning som beriker omgivelsene,» skriver juryen i sin kjennelse.

Bybanen har blitt et flott landemerke

Foto av Bybanen D13 Haukeland Holdeplass i Bergen
Arbeidet med nye bybaneholdeplassen i Bergen var en spennende prosess for H-fasader Bue Aluminium. Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

H-fasader Bue Aluminium har levert aluminium og glass til den nye bybaneholdeplassen i Bergen. – Det er blitt et kjempefint landemerke og et flott prosjekt for Bergen som by, sier daglig leder Kristian Fjelltveit.

Tekst: Guro Waksvik Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

– Bybanen Utvikling ønsket en enkel løsning med tanke på framtidig vedlikehold. Utseendemessig ble stasjonen noenlunde slik den var prosjektert, men vi ble enige om en enklere løsning med standardprofiler SAPA 4150. Vi brukte store dekklokk på 150 millimeter for å få et mer sikksakk-preg, etter ønske fra arkitekten. Jeg må si det ble et bra resultat. Jeg er stolt av bygget, sier glassmester Bue Kjelstrup Olsen.

Bue Aluminium ble etablert av Bue Kjelstrup Olsen i 1987. I 2021 solgte han bedriften til det som nå heter H-fasader Bue Aluminium.

– Normalt får vi oversendt forespørsel med krav, tegninger og beskrivelser, og har ikke mulighet til å påvirke så mye. Men løsninger på detaljer kan vi bidra med. Bue har påvirket utformingen. Han har hjulpet arkitekt og entreprenør til å finne de beste løsningene, sier Fjelltveit.

Bedriften har levert glass og aluminium til fasader, dører, skyvedører og luker til bygget som er over bakken. Til den underjordiske stasjonen har de levert glass til heissjaktene og branndører.

– I utgangspunktet hadde arkitekten tegnet punktinnfestninger til innglassingen av heisene. Det var støpt litt skjevt, så vi laget en løsning med skinner på hver side, forteller Kjelstrup Olsen.

Glasset til heissjaktene er levert av Modum Glassindustri. Arkitekten hadde tenkt å bruke folie med en stripe med tette, store prikker som skulle bli mindre og mindre til det ble klart glass.

– Jeg foreslo at vi heller skulle printe. Vi fikk laget noen prøver på Modum. Ytterst er glassene printet helt tett, så fader det ut en halv meter til glasset er helt klart. Modum gjorde en veldig god jobb. Arkitekten var enig, det ble fint, sier Kjelstrup Olsen.

SAPA var profilleverandør. Det er soldempende glass i deler av fasaden. Noen åpningsluker fungerer som klimalufting. Blir det for varmt går de automatisk opp.

– Samarbeidet med Bybanen, Veidekke og arkitekten fungerte godt og konstruktivt. Vi hadde mange møter før vi kom i mål. Jeg må også trekke fram prosjektleder Marek som var med å gjennomføre prosjektet til alles tilfredshet. Slik jeg lærte han å kjenne var han en av de beste prosjektlederne jeg har samarbeidet med. Dessverre sluttet han i H-fasader i Bergen og flyttet tilbake til Fredrikstad, sier Kjelstrup Olsen.

Logistikk

– Det er et spesielt prosjekt. 30 meter ned i fjellet med heis og rulletrapper til perrongen er krevende. Vi har fått hjelp av Glass og fasadeforeningens veiledere. I forbindelse med hvilke typer glass vi skulle bruke i heissjakten, snakket vi med Hans Olav M. Nilssen. Vi bruker foreningens nettsider aktivt og finner mye god informasjon, sier Fjelltveit.

For å få et sikksakk-preg på fasaden er det brukt store dekklokk på 150 millimeter. Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

Han er i utgangspunktet tømrer, men har jobbet med glass i vindusproduksjon i mange år. Han begynte i H-fasader i 2022.

– Det var en spennende prosess. Tid, framdrift og logistikk var viktig. Underveis er det sikkerhet som skal opprettholdes, og når bygget er i drift skal sikkerheten til publikum være i tråd med strenge sikkerhetskrav, sier Fjelltveit.

Å jobbe så dypt ned i fjellet førte til spesielle utfordringer. Tilkomsten var nøye planlagt. Store tunge glass ble heist ned fra utsiden før bygget ble lukket.

– Mot slutten var det lagt inn skinner. Vi fikk bruke bybanevogner til å kjøre inn varer. Gjennom hele prosessen var logistikken krevende. I samarbeid med Veidekke ble det løst på en god måte, sier Fjelltveit.
Monteringsfasen gikk greit, til tross for vinter, vår og alle mulige værforhold. I samarbeid med mange andre faggrupper falt alt på plass i riktig rekkefølge.

– Alt gikk bra både med mennesker, materialer og tid, sier Fjelltveit.

Pensjonist og konsulent

– Vi leverte EI60 branndører i slusene på begge sider av perrongen. I tilfelle brann er det doble sett med branndører. De er i utgangspunktet åpne, men lukkes i tilfelle brann. Det er røykavtrekk mellom dørene, forklarer Kjelstrup Olsen.

Han er bygningsingeniør og glassmester, og har holdt på med glass og aluminium i 40-50 år. Han valgte å pensjonere seg da han fylte 70. Men gitt seg har han ikke.

– Jeg tar oppdrag som konsulent, blant annet for eiendomsselskaper i forbindelse med vedlikehold og utbedring av fasader.
Kjelstrup Olsen mener fasadeentreprenørene stort sett alltid kommer for sent inn i prosessen.

– Det har med anbudssituasjonen å gjøre. De vil ikke begynne før det har fått den billigste prisen. Jeg tror absolutt vi ville funnet bedre og billigere løsninger hvis vi kom tidligere inn, sier han.

Skreddersøm

– Glass er verdens beste materiale, det er ingen tvil om det. Det stilles strengere og strengere krav til norske bedrifter i dag. Det er en fordel for oss som er i et stort konsern. Det er beintøft å være liten i dag, sier Fjelltveit.

H-fasader er en av landets største glassfasadeentrepenører, med seks avdelinger i Norge.

– Vi er 23 ansatte i Bergen. Produksjonen er flyttet til Ålesund og Litauen. Det vi har levert til bybanestasjonen er produsert i Ålesund. For oss har det vært et stort prosjekt, sier Fjelltveit.

To lærlinger begynte i høst. Ti av de ansatte har fagbrev, flere av dem har glass- og fasaderådgiverutdannelse.

– Vi har også tre ingeniører, som fikk bryne seg på bybanen. Det var mye å ta hensyn til med vind, regn og snø. Det siste året har vi digitalisert prosjektstyringen. Vi gjør oss klar til nye tider og er i større grad skodd til å ta store prosjekter. 90 prosent av det vi gjør er skreddersøm. Det er aldri noe som er likt, sier Fjelltveit.

LES OGSÅ: Banebrytende bybanestasjon i Bergen

Trenger man en byarkitekt?

Foto av Therese Øijord Rustad
Therese Øijord Rustad, Byarkitekt i Indre Østfold kommune, foran byggeprosjektet Meierihagen. Foto: Adam Stirling

I de første tegningene av prosjektet Meierihagen i Askim var fasadene i hvit murpuss. I de ferdige byggningene er det håndbanket teglstein med fargespill og grov tekstur. Smart byplanlegging gir resultater.

Tekst: Therese Myklebust

I 2018 ansatte Askim kommune en egen byarkitekt, Therese Øijord Rustad. Hennes første oppgave var å etablere en egen estetisk veileder med fargepalett for byen.

– Steder blir likere og likere, uansett hvilken by du er i. Det er de samme byggene som popper opp. Det enkleste og mest åpenbare å begynne med er på mange måter farger og materialbruk. Tradisjonelt er det dette som gir identitet og skiller stedene fra hverandre, sier Rustad, som nå jobber for Indre Østfold kommune.

Forskningsprosjekt

Sammen med Førsteamanuensis Kine Angelo ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU etablerte hun et forskningssamarbeid for å utarbeide paletten.

Kine Angelo har ekspertise og bred erfaring innen fargesetting i arkitektonisk kontekst. Hun har blant annet jobbet med å registrere fargepalett og lage fargeveileder for Egersund sentrum og Trondheim by.

–Kine har jobbet mye med disse tingene, og tar det på alvor at bymiljøene blir fattigere når alt blir hvitt og svart. Dette er farger som egentlig ikke passer inn i norsk klima, miljø og lysforhold, sier Rustad.

Langbølgede farger

I Norge er det et blålig lys store deler av året. Hvis man har en feil hvitfarge kan man oppleve at et bygge blir blått eller grått.

Den nye fargepaletten baserte seg på spekteret mellom gul og rød, den tradisjonelle, langbølgede fargeskalaen som har vært brukt mye i Norge. Her finner man farger som er varme selv i vinterhalvåret eller når det er overskyet vær.

– Sterke grønnfarger og gulfarger skal kun brukes på spesielle bygg slik at man får et hierarki i bybildet. Kulturhuset i Askim har for eksempel en sterk gulfarge siden dette er et signalbygg. På den måten skaper man en viss lesbarhet mellom landemerkene, forteller Rustad.

Historisk forankring

–Det er veldig lite forskning på småbyer, det er mest de store byene som har en etablert tradisjon eller tydelige fargeprofiler. Det handler om stedsidentitet og hvordan vi skal utvikle byen videre. Da må vi se på de historiske omgivelsene, hva har vært stedstypisk? Man må ha et historisk grunnlag for å danne en retning fremover, mener Therese Øijord Rustad.

For Askims del handlet det om å ha en forankring i tegl og mur som har preget byens historie og estetiske uttrykk.

Meierihagen spiller på kvaliteter fra det industrielle Askim, men samtidig bringer de inn i samtiden med presis detaljering på inngangspartier, balkonger og vinduer. Foto: Adam Stirling

I prosjektet Meierihagen valgte utviklerne å endre fasadene for at bygget skulle være i tråde med føringene som var gitt, og passe bedre inn i bybildet.

Foto av Askim
Fargene i Meierihagen (foran t.v) harmonerer godt med bybildet forøvrig. Foto: Adam Stirling
Foto av håndlaget tegl
Den håndlagde teglen i Meierihagen er en etterligning av den typiske norsk teglen med høyt jerninnhold. Et annet grep de har gjort er å bruke lys mørtelfarge for å spille på den tradisjonelle kalkmørtelen som er bruk i de historiske byggene i Askim. Foto: Therese Myklebust

– I nye plansaker setter vi bestemmelser om fargebruk og visuelle kvaliteter som er mer nøyaktig og tydelig enn det var før, fortsetter hun.

Byarkitekten har fått seg noen sjokk underveis. Et av byens sentrale bygninger fremstod plutselig i sterk lysende grønn og oransje farge.

Foto av bygg
– Vi tåler litt sprell innimellom, kommenterer byarkitekten om fargevalget som ikke er helt i tråd med Askims fargepalett. Foto: Therese Myklebust

–Det må være litt spillerom slik at det ikke blir for strengt. På eksisterende bygg er det ikke alltid fargevalg er søknadspliktige. Vi er opptatt av at folk i utgangspunktet skal få ha den fargen de ønsker. Vi har ikke noe imot litt sprell innimellom, sier hun.

For hele kommunen

I 2022 innledet Rustad et nytt samarbeidsprosjekt med Kine Angelo, Håvard Gismerøy Ekker og Sina Marie Haave på NTNU. Kommunen ville løfte frem kulturmiljøet til stasjonsbyene som ble oppført på 1880-tallet.

Fargepaletten «Tomterpaletten» ble utviklet for tettstedet Tomter.

– Paletten er basert historiske hvite, okergule og jernoksidrøde farger, med innslag av tradisjonelle gulgrønne farger. Vi så ganske raskt at denne fargepaletten kan gjelde for alle stasjonsbyene i kommunen, og utarbeidet «Stasjonsbyens farger», forteller Rustad.

Arkitekturopprøret inspirerte

For tiden jobber hun med det valgfrie verktøyet «Vakker og varig arkitektur, tilpasning til eldre bygningsmiljø og skånsom fortetting.»

Her er det tatt utgangspunkt i Riksantikvarens bystrategi som inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer bør forvaltes og utvikles.

– Arkitekturopprøret var faktisk inspirasjon til å starte denne prosessen. Et så stort engasjement på tvers av aldersgrupper, demografi og interesser må tas seriøst. Vi må la alle parter får mulighet til å uttale seg, forklarer hun.

Målet er at veilederen kan brukes som et hjelpeverktøy. Det er analysert fem forbildeeksempler som skal kunne hjelpe i utformingen av bygg nær eldre bebyggelse eller kulturmiljøer, eller generelt for trivselsfremmende arkitektur.

Det er også laget en egen verktøykasse for valg og bruk av vindusformater.

Langsiktighet

Både Bergen, Stavanger, Trondheim, Lillestrøm og Ullensaker har ansatt byarkitekt.

I en masteroppgave fra 2022 foretok Petter Hiis Bergh en studie der han blant annet så på hvordan byarkitekten hadde påvirket byutviklingspraksisen i Bergen.

På dette området viste det seg at saksbehandlingen, anført av plan- og bygningsetaten, hadde gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene.

– Saksbehandlere har så mye å gjøre med sin egen jobb at kvalitet blir en av mange ting de må passe på. Ønsker man kvalitet i de bygde omgivelsene trenger man ressurser som jobber med dette. Hvis ikke blir det utviklerne, med høyst varierende ambisjonsnivå, som legger premissene, avslutter Therese Øijord Rustad.

Gjenvinning av glass med miljøgifter styrker miljøprofilen i rehabiliterings-prosjekt

Foto av isolerglass med klorparafiner i limet
Slik er vinduene som skal samles bygget opp. Lav ramme med 3-lags isolerglass. Åpningsdel med 2-lags glass, med utvendig koblet aluminiumsramme med herdet glass. Foto: Harald Aase

På Lysaker Torg bytter Lysaker Glass AS ut 384 vinduer med isolerglass som inneholder miljøgiften klorparafiner. Sammen med Glass og Fasadeforeningen, Norsk Gjenvinning og Backe Entreprenør sørger bedriften for at prosjekt får en flott miljøprofil.

Tekst: Harald Aase / Glass og Fasadeforeningen

Gjennom en avtale med Miljødepartementet (av 2002, red anm.) har Ruteretur og Glass og Fasadeforeningen gjennom 20 år samlet inn 1 million isolerglassruter som inneholder PCB i fugelimet. Glasset er gjenvunnet til glassvatt og miljøgiftene er forskriftsmessig håndtert. Partner i samarbeid er Norsk Gjenvinning.

– Vindu med PCB-ruter er snart ute av alle bygg. I rehabiliteringsprosjekter som står foran oss, gjenstår vinduer med ruter som inneholder klorparafiner, ftalater og ikke minst vinduer uten farlig avfall. Gjennom dette pilotprosjektet vil vi vise at Rutereturs ordning med innsamling av PCB-ruter lett kan videreføres og benyttes for alle typer vinduer og glass. Det er nemlig slik at markedet skriker etter glass til gjenvinning. Både til bruk i glassvatt, glassopor og lignende, og ikke mint ønsker floatglassprodusentene å fylle smelteverkene med mer brukt glass og mindre jomfruelig sand. Felles målsetting for aktørene er å skape en enda mer bærekraftig byggebransje, sier Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder i Glass og Fasadeforeningen.

Det er Backe Entreprenør, på oppdrag fra byggherre Real Kapital og gårdeier SG Eiendom, som gjennomfører rehabiliteringen av Lysaker torg 6 – 12 i Bærum Kommune. Som en opsjon i prosjektet, var det lagt inn bytte av vinduer. For å at bygget skulle få en bedre isolering og redusert energiforbruk ønsket byggherre og gårdeier å bytte vinduene. Oppdraget tilfalt Lysaker Glass AS.

Tre forskjellige typer glass

– Oppdraget består i å bytte ut eksisterende trevinduer med nye aluminiumsvinduer med 3-lags glass, på dette bygget fra 1984. Originalt består vinduet av to rammer i karmen. En stor åpningsdel og en mindre fast ramme Som en del av en tidligere rehabiliteringsjobb er det blitt påmontert et koblet vindu på åpningsdelen og satt inn 3- lags glass i den lavere delen. Isolerglass fra 80-tallet inneholder miljøgifter, men siden denne «gamle pakken» består av flere deler og tre typer glass, spurte vi Glass og Fasadeforeningen om råd for hvordan vi skulle sikre en trygg avfallshåndtering, sier daglig leder i Lysaker Glass, Zarko Pavlovic.

Foto av Jonas van Zwieten Sivertsen, Per Henning Graff, Ronny Andresen og Zarko Pavlovic
Jonas van Zwieten Sivertsen, Per Henning Graff, Ronny Andresen og Zarko Pavlovic samarbeider om å samle inn isolerglass med klorparafiner i limet. Dette er klassifisert som farlig avfall. På byggeplassen i Bærum får de god hjelp av Backe Entreprenør. Foto Harald Aase

– Under en befaring på bygget ser vi at glassene er fra 1984 og inneholder klorparafiner i limet. Etter gjennomgang med Ronny Andresen i Norsk Gjenvinning ble konklusjonen at hele det gamle vinduet kunne tas ut, settes på stativ og hentes av Norske Gjenvinning. Mottaket deres på Øra i Fredrikstad vil stå for separering og 20 tonn med glass havner til slutt smelta til GLAVA i Østfold. Øvrige materialer og komponenter med miljøgifter, håndteres ellers forskriftsmessig, sier prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen, Per Henning Graff.

Fakta

Ruteretur

  • Non-profitt selskapet Ruteretur eies av Glass og Fasadeforeningen, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom og Norske Trevarer. Selskapet ble etablert i 2002, etter at det ble inngått en avtale mellom Miljødepartementet og Rutereturs eiere. Returselskapet er et non-profitt-selskap som samler inn kasserte PCB-ruter over hele landet og sørger for at disse blir trygt behandlet. Ruteretur er eid av bransjen selv, via sentrale organisasjoner i bygg- og anleggsbransjen.
  • Ruteretur har levert en utredning til Klima- og miljødepartementet der selskapet viser at eksisterende returordning enkelt kan videreføres til å gjelde for innsamling av alle typer bygningsglass.

Norsk Gjenvinning

  • Glass og Fasadeforeningen og Norsk Gjenvinning har samarbeidet gjennom flere år og har ennasjonal avtale om avfallshåndtering for alle deler av bransjen.
  • Avtalen som er inngått mellom foreningen, på vegne av GFs medlemsbedriftene, og Norsk Gjenvinning, handler om renovasjon, gjenvinning, industritjenester, sikkerhetstjenester, datafangst, farlig avfall, rådgivning, kurs og opplæring.

Sortering av vinduer med isolerglass

Isolerglassruter består av to eller flere lag glass med en isolerende gass mellom glassene. Glasslagene er skilt fra hverandre med en avstandslist, oftest en metallist.

Et moderne vindu består av karm, ramme, isolerglass og beslag. Glassruten består to eller tre glass, med isolerende gass imellom. Glassene skilles med avstandslist av metall. Avstandslisten festes til glassflatene med fugelim.

Gjennom årene har fugelimet inneholdt miljøgiftene PCB, Klorparafiner og Ftalater:

  • Vinduer produsert før 1965: Isolerglass produsert før 1965 er mest trolig av typen Thermopane. Disse rutene inneholder ikke fugelim og er derfor ikke-farlig avfall.
  • Vinduer produsert fra og med 1965 til og med 1975 (-79): Norske isolerglass produsert fra og med 1965 til og med 1975, samt importerte produsert fram til og med 1979, skal håndteres som PCB-ruter (farlig avfall). Unntaket er Thermopane-ruter.
  • Umerkede isolerglass skal håndteres som PCB-ruter (farlig avfall) om de kan være produsert i perioden som her er nevnt. Se ruteretur.no for mer informasjon om PCB-ruter.
  • Vinduer produsert fra og med 1976 (-79) til og med 1990: Norske isolerglass produsert fra og med 1976 til og med 1990, samt importerte produsert fra og med 1980 til og med 1990, skal håndteres som klorparafinruter (farlig avfall).
  • Vinduer produsert fra og med 1991: Isolerglass produsert etter 1990 kan inneholde ftalater i fugelimet. Som hovedregel kan slike vinduer og isolerglass leveres som ikke-farlig avfall uten å analysere fugelimet.
  • Deler av, eller komponenter fra vinduer og isolerglass med rester av fugelimstoffer skal leveres som farlig avfall.

(Kilde: Miljødirektoratet)

Klar for videre faser i NTNU Campussamling

Illustrasjon av NTNU Campussamling
NTNU Campussamling skal flytte fagmiljøene på Dragvoll til området rundt Gløshaugen. Foto/Illustrasjon: C.F. Møller Architects

Prosjektet som skal samle fagmiljøene ved NTNU på Gløshaugen i Trondheim, går nå inn i en fase med videre prosjektutvikling- og gjennomføring.

Rådgiverteamet med Rambøll og C.F. Møller Architects i spissen har tegnet ny kontrakt med Statsbygg på dette arbeidet. Teamet har jobbet siden 2020 med utvikling av Campussamlingen, skriver Rambøll i en pressemelding.

NTNU er Norges største universitet og Campussamling er planlagt ferdigstilt i 2030.

Campus skal da stå klart for å samle mer enn 8000 studenter og 1300 ansatte på rundt 90.000 kvadratmeter nybygg, i tillegg til deler av Hovedbygget som skal rehabiliteres og tilpasses nye funksjoner.

–Vi i prosjekteringsgruppen NCS AS er glade for å fortsette med videreutviklingen av NTNU Campussamling i prosjekteringen av de to første byggene til Økonomi og Innovasjon i Hesthagen og Materialteknologi på Gløshaugen, samt i prosjekteringen av infrastruktur, utearealer og landskap og med rådgivning for ivaretakelse av helheten i den samlede campussamling på og omkring Gløshaugen, sier Bjørn Tore Landsem, direktør Bygg i Rambøll Norge.

Illustrasjon av NTNU Campussamling
NTNU Campussamling (NCS) skal legge til rette for økt tverrfaglighet og samarbeid og bedre kvalitet i utdanning, forskning, innovasjon iog formidling. Foto/Illustrasjon: C.F. Møller Architects

To faser og sju delprosjekter

Statsbygg fikk bevilgninger over statsbudsjettet etter ekstern kvalitetssikring i 2023. Tidlig i januar 2024 ble Statsbygg gjennom et nytt oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet gitt oppdraget om å starte prosjektering med etterfølgende byggearbeider for å realisere prosjektet. Hele prosjektet skal deles i to ulike faser, og sju delprosjekter eller byggeprogrammer tilpasset de ulike tomteområdene nummerert fra P0 til P6.

Første fase i prosjektet omfatter P1 Økonomi og Innovasjon og P2 Materialteknologi. I tillegg går infrastruktur- og landskapsarkitekturprosjektet P0 på hele Gløshaugen-platået gjennom begge fasene, samt P Helhet.

Skal styrke NTNUs internasjonale merkevare

–Vi ser på den fortsatte deltakelsen ved NTNU Campussamling som en anerkjennelse på retningen vi i fellesskap har utviklet sammen med Statsbyg og NTNU. Nå ser vi frem til å konkretisere visjonen for et mer tverrfaglig og konsentrert campus med like deler fokus på transformasjon av eksisterende rammer og konstruksjon i tre. Alt sammen bidrar til å styrke NTNUs sterke internasjonale merkevare og evnen til å tiltrekke seg både forskere og studenter fra hele verden, sier Mads Mandrup, arkitekt og partner i C.F. Møller arkitekter.

–Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med Statsbygg, NTNU og de kommende entreprenører frem mot, at brukere kan flytte inn i de nye byggene og de oppgraderte utearealer på campus kan være til glede for alle i Trondheim, sier Anja Rolvung, prosjekteringsgruppeleder og partner hos Rolvung og Brøndsted Arkitekter.

Illustrasjon av NTNU Campussamling
Foto/Illustrasjon: C.F. Møller Architects

Prosjekteringsgruppen bak prosjekt NTNU Campussamling består av Rambøll Norge og C.F. Møller Architects med følgende underrådgivere:

• Fabel Arkitekter (NO)
• Oslo Works (NO)
• Mtre (DK)
• Rolvung og Brøndsted Arkitekter (DK)
• Aas-Jacobsen (NO)
• Henning Larsen (NO)

Anja Rolvung fra Rolvung og Brøndsted Arkitekter er prosjektleder, både overfor byggherre Statsbygg og internt i prosjektet.

SINTEF og Norsk Eiendom utarbeider kriterier for bokvalitet

Foto av boligblokk

På oppdrag fra Norsk Eiendom har SINTEF sett på kriterier som bør være med i et vurderingssystem for bokvalitet i nye boligprosjekter.

«Bokvalitetsrosen» fra Norsk Eiendom skal skille seg fra de etablerte vurderingssystemene ved at den har en enklere struktur, er bedre tilpasset byggeprosessen i Norge, og sist, men ikke minst, at den på en pedagogisk og lettfattelig måte synliggjør alle aspekter som bør tillegges verdi når boligkjøpere skal vurdere bokvalitet, skriver SINTEF på sine hjemmesider.

Slik defineres bokvalitet og boligkvalitet

Bokvalitet omfatter både fysiske og sosiale aspekter. Eksempler på fysiske aspekter er boligens plassering, tilgang til solfylte uterom og nærhet til viktige mål i hverdagen. I de sosiale aspektene inngår blant annet trygghet, inkluderende omgivelser og møteplasser, beboerinvolvering, og sanselige opplevelser skapt av lys, lyd, lukt, farger og materialbruk.

Boligkvalitet inngår i bokvaliteten og representerer egenskaper ved selve boligen, for eksempel planløsningens funksjonalitet og tilpasningsmuligheter, materialbruk, inneklima, orientering og antall vegger mot fasade.

Bo- og boligkvalitet er dynamiske begreper som kan romme stadig ulike temaer i takt med samfunnsutviklingen. For eksempel prioriteres miljø og sosial bærekraft i flere nye boligprosjekter. Hvordan planløsninger oppleves, utvikler seg også i tråd med endrede bruksvaner og husholdningstyper.

Pandemien bidro til å synliggjøre hvor sentrale en rekke kvaliteter er når vi må oppholde oss mye hjemme. Dette gjelder spesielt tilgjengelighet til grøntarealer, luftkvalitet, dagslys i oppholdsrom, tilpasningsmuligheter, skjerming, privatliv og fellesskap.

Bør sikte høyere enn TEK17

SINTEF har gjennomgått ulike vurderingssystemer som finnes i dag, og identifisert syv temaer som bør med i et oppdatert vurderingssystem for bo- og boligkvalitet: prosess, boligprosjektet som helhet, utearealer (offentlige, felles, halvprivate og private), visuelle kvaliteter, brukskvalitet på bygningsnivå, boligens brukskvalitet og boligens inneklima.

Disse temaene ble diskutert med en ressursgruppe der flesteparten mente at verktøyet bør sikte høyere enn minstekrav i TEK17.

Beregnet på nye boligprosjekter

Norsk Eiendom har kalt vurderingssystemet for Bokvalitetsrosen. Det skal kunne brukes på nye boligprosjekter, inkludert utearealer med ulike boligtyper, som leilighetsbygg, blokker, rekkehus og andre flerfamiliehus.

Målet er at Bokvalitetsrosen skal være et lett tilgjengelig verktøy til å vurdere hele boligområder på prosjektnivå, bygningsnivå og bolignivå.

I første omgang er målgruppen boligutviklere, arkitekter og kommunale planavdelinger.

Verktøyet vil kunne ha stor betydning i dialogen mellom kommune og utbygger for å tilstrebe god bokvalitet i boligprosjekter. I motsetning til små kommuner, har storbykommuner som regel utviklet normer og veiledere til støtte i reguleringsarbeid og prosjektering som de kan vise til i en forhåndskonferanse for eksempel.

Kvalitetsrosen kan derfor ha stor verdi særlig for små og mellomstore kommuner, som ikke har store fagmiljøer for boligutvikling og boligkvalitet, og som trenger desto mer støtte for å ivareta en bærekraftig stedsutvikling.

Verktøyet vil også være egnet til formidling av ønskede kvaliteter ved utvikling av boligprosjekter med tilvisingsleiligheter for vanskeligstilte.

Teknisk etat og planavdeling er ikke nødvendigvis involvert i tidlig fase og bestilling av boligene – det er det boligavdelingen eller boligsosial etat som er. De kjenner godt til fremtidige beboeres behov og er de som tilviser boligene og sørger for avtaler med de private utbyggerne.

De har imidlertid begrenset kompetanse om bolig- og stedsutvikling, men er de som i størst grad kan påvirke kvaliteten i boligene på et tidlig tidspunkt, så sant de får riktige redskaper til det.

Kan brukes gjennom hele byggeprosessen

Verktøyet bør og kan tilpasses de ulike fasene av byggeprosessen, spesielt i forbindelse med reguleringsplan og rammesøknad. Det kan inngå rutinemessig i forhåndskonferanser og i en fortløpende dialog med kommunen, hvor kommunen kan formidle sine forventninger om volumoppbygging, størrelse, tetthet og utearealer. Det kan også brukes som et verktøy i organisasjonen til byggherre eller boligutvikler, for å avklare ambisjoner.

I neste omgang vil Norsk Eiendom teste ut vurderingssystemet i noen utvalgte boligprosjekter, og deretter gjøre nødvendige tilpasninger slik at Bokvalitetsrosen blir et formålstjenlig verktøy.

Last ned Bokvalitetsrosen

Flo – Et flytende eventyr

Foto av Flo
Om natten filtreres lyset gjennom fasadekledningen og de store vinduene, og får hytta til å virke som en flytende lanterne. Foto: Jan Khur

Sørøst i Norge, helt på grensen mot Sverige, lokker Flo turister ut i naturen, og gir tak over hodet til de som vil overnatte på og oppleve Norges eldste kanal.

Tekst: Melinda Lemke Foto: Thurston Empson och Jan Khur

Foto av Flo
Flo er flyttbar, og dimensjonert for å kunne sluses gjennom Haldenkanalen. Foto: Jan Khur

Langs kulturminnet Haldenkanalen, som strekker seg nesten åtte mil fra Skulerud i nord til Tistedal i sør, er det mye å oppleve. Nå også fra en flytende hytte som følger i tømmerfløternes fotspor. Den er designet for å øke bevisstheten om og interessen for Haldenkanalens vakre natur.

Strå Arkitekter har tatt utgangspunkt i stedets historie og lagt til moderne bekvemmeligheter.

Foto av tømmerkledning på Flo
Ytterveggene er av grove granstammer. Foto: Jan Khur

– Materialpaletten er satt sammen som en referanse til kanalsystemets historie med tømmerfløting. De grove, kappede granstammene gir assosiasjoner til tømmeret som fløt på vannveien, og står i kontrast til prosjektets stramme former og detaljer. Også interiørpanelet og plassbygde møbler er laget av ubehandlet gran. Hyttas geometri gjør at den oppleves forskjellig fra ulike vinkler. På samme måte som man har transportert tømmer gjennom historien, er Flo dimensjonert for å sluses gjennom kanalsystemet og flyttes ved behov, sier Anders Byng Strøm fra Strå Arkitekter.

Kontraster

Det kan være både skremmende og fascinerende å ikke vite hva som finnes under overflaten. Vi beveger oss på en annen måte på vann enn på land. Vi kan flyte, svømme, padle og ro, og når isen legger seg på vinteren, kan vi ta på oss skøyter eller ski.
Med Flos ambisjoner om en kontrastrik opplevelse ble glassene et viktig element i designet.

Foto av soveromm i Flo
Sovealkove med dør ut mot vannet. Foto: Jan Khur

– Prosjektet bygger på kontraster i opplevelsene, og spenningen mellom det åpne, mystiske og ukjente ytre, og det trygge, varme og koselige interiøret. For å oppnå ønsket effekt arbeidet vi mye med glass som et middel for å ramme inn naturen, definere ulike bo-soner, og viske ut avstanden mellom inne og ute, forteller Anders.

Foto av stue i Flo
Utsikt fra stua. Foto: Jan Khur

Fleksibelt

Det er brukt et Sapa-byggesystem, og delene av glass og aluminium ble levert av Nordmarkens Fasader AB.

– Systemets fleksibilitet gjorde at vi kunne arbeide med et format som underbygger og fremhever hyttas geometri. Vinduene blir ikke bare blir lysåpninger, men en vesentlig del av fasadens uttrykk. Glasset ble også et viktig verktøy for å fremheve kledningen. Dette er spesielt synlig foran sovealkoven der lyset filtreres gjennom fasadekledningen, og får hytta til å virke som en flytende lanterne, forklarer Anders.

Han legger til at den fysiske forbindelsen mellom ute og inne også var en viktig faktor ved valg av fasadesystem.

Foto av Flos badebrygge
Utadslående terrassedører bringer naturen rett inn i stua og gir nærhet til vannet. Foto: Jan Khur

Ut mot terrassen er det to utadslående dører som åpner opp en stor del av fasaden. På varme sommerdager skaper de en enkel overgang mellom terrasse og interiør.
På samme måte som tømmeret ble transportert via vannveien, er FLO dimensjonert for å kunne sluses gjennom kanalsystemet.

Foto av Laureen Putzolu
Laureen Putzolu, Studio Osma.
Foto av Anders Byng Strøm
Anders Byng Strøm, Strå Arkitekter

Fakta

  • Prosjekt: Flytende bolig
  • Areal: 30 kvadratmeter
  • Oppdragsgiver: Haldenkanalen Regionalpark
  • Arkitekter: STRÅ Arkitekter og Studio OSMA
  • Glassentreprenør: Nordmarkens Fasader AB
  • Glassleverandør: Martin G Andersson, sikkerhetsglass, tolags isolerglass med argon og varm kant TPS
  • Byggesystem: Sapa 1086 (innadgående åpningsbar bunnhengt vindu), 2086 (utadgående dør) og 3086 (fast vindu) i fargen RAL 9005 glans 30
  • Ferdigstilt: 2021

Nordisk råds miljøpris fokuserer i år på bærekraftige bygg

Render av bygg
Illustrasjon: Ted Lindroos / Midjourney AI generert bilde

I 2024 skal prisen på 300 000 danske kroner gå til noen i Norden som har gjort noe spesielt for å bidra til utviklingen av en bærekraftig byggsektor.

Fra i dag og fram til 30. april har offentligheten mulighet for å innstille kandidater til prisen, skriver Nordisk råd i en pressemelding.

Nordisk råds miljøpris hedrer i år bærekraftige bygg med spesielt fokus på transformativ (også kalt adaptiv) gjenbruksarkitektur og regenerativ arkitektur.

– Det finnes mange forbilledlige eksempler på bærekraftig og klimavennlig bygging i hele Norden. Priskomiteen for Nordisk råds miljøpris håper prisen kan være med på å sette dem på kartet og bidra til den offentlige debatten om hvor viktig det er at byggebransjens klimaavtrykk blir redusert, uttaler Hólmfríður Þorsteinsdóttir, leder for bedømmingskomiteen for Nordisk råds miljøpris.

Byggebransjen står i dag for cirka 40 % av det globale utslippet av CO2. I teksten som beskriver årets tema, legger priskomiteen spesiell vekt på forutsetningene vi gir videre til kommende generasjoner.

Årets tema: Bærekraftige bygg:

Nordisk råds miljøpris fokuserer i år på bærekraftige bygg, og spesielt på adaptiv gjenbruksarkitektur og regenerative bygg. Vi tar imot nominasjoner for både bygninger og infrastruktur samt personer eller organisasjoner.

I en tid da verdens befolkning fortsetter å øke, bygges det nye boliger og andre bygninger som legger beslag på stadig mer jord og naturressurser. Allerede i dag står det bebygde miljøet for førti prosent av de globale utslippene av karbondioksid. Dette er ikke en bærekraftig utvikling.

For å kunne håndtere klimaendringene og stanse tapet av biologisk mangfold samtidig som vi gir framtidige generasjoner grunnleggende forutsetninger for overlevelse i form av tilgang til rent vann, mat og energi, må vi endre måten vi bygger, bor og lever på.

Bærekraft i samfunnsplanlegging, arkitektur og byggevirksomhet har de siste tiårene vokst fram som en måte å forebygge overutnyttelse av naturressurser og miljøødeleggelse på, med et bredt spekter av bærekraftmetoder. Men ved nybygg siktes det sjelden høyere enn å gjøre bygningene mindre dårlige. Med tanke på at klodens grenser overskrides på en rekke områder, er ikke denne målsetningen tilstrekkelig.

Hvis vi skal nå klima- og miljømålene i Agenda 2030 og samtidig fremme sosial og miljømessig bærekraft, kan vi ikke basere oss på å bare bygge nytt og miljøvennlig. Det holder ikke å opprettholde miljøstatusen – vi må også redusere utslippene, gjenbruke materialer og bidra med fornybare ressurser. Vi må endre innstilling på en gjennomgripende måte, slik at regelverk og forretningsmodeller støtter endringen. Adaptiv gjenbruksarkitektur og regenerativ bygging bør fremmes.

I gjenbruksarkitektur endrer man bruken av eksisterende bygninger for å tilpasse dem til nye behov i stedet for å rive.

Regenerative bygg utformes for å redusere den negative påvirkningen på økosystemet og oppnå en nettopositiv innvirkning på det naturlige miljøet. Det innebærer at man designer strukturer som ikke bare bruker begrensede ressurser, men som også kan gjenbrukes. Man tenker inn sirkulære verdikjeder helt fra begynnelsen. Bygninger behandles som en del av et større system der ressurser som rent vann, energi og mat produseres.

Alle kan foreslå kandidater

Innstillingsprosessen til Nordisk råds miljøpris er åpen, og alle kan derfor innstille kandidater til nominering.

– Vi håper å se innstillinger som favner både privatpersoner, lokale organisasjoner og store bedrifter, og prosjekter som prioriterer bærekraft- og klimahensyn i arbeidet sitt. Enten ved å teste nye måter å transformere eksisterende bygg og infrastruktur på, eller ved å bygge regenerativt, sier Þorsteinsdóttir.

Tidsfristen for nominering er tirsdag 30. april 2024.

Hvem kan foreslås?

Prisen tildeles en nordisk næringsvirksomhet, organisasjon eller person som på forbilledlig vis har klart å integrere hensynet til natur og miljø i sin virksomhet eller yrkesutøvelse, eller på annen måte har gjort en ekstraordinær innsats for natur og miljø.

Den eller det som prisbelønnes, skal ha et nordisk perspektiv og ha sitt virke i Norden og/eller i relasjon til parter utenfor Norden. For årets tema gjelder at det er mulig å innstille både bygninger og infrastruktur.

Digitalt trykk på på legevaktfasade

Foto av Oslo Storbylegevakt
120 kvadratmeter av fasadeglasset har digitalt trykk. Foto: Glaseksperten A/S

Fasadeglasset spiller en viktig rolle i Oslo Storbylegevakt. Arkitektene har nemlig valgt å bruke glass med digitalt trykk.

Når Oslos innbyggere besøker legevakten, blir de møtt av et splitter nytt og moderne bygg. Danske Glaseksperten har levert glasset til Oslo Storbylegevakt, som åpnet i november.

Leveransen består av 120 kvadratmeter fasadeglass med trykk, som brukes i en del av bygningens 3-lags isolerglass. Det trykte glasset fungerer også som solavskjerming, skriver Glaseksperten i en pressemelding.

Foto av Oslo Storbylegevakt
Det keramiske trykket fungerer som solavskjerming på hovedinngangen mot sør. Foto: Glaseksperten A/S

Glass med keramisk trykk kan brukes både innendørs og utendørs, og er svært motstandsdyktig mot vær og vind.

Glasset brukes til dekorasjon, avskjerming og merking.

Fordeler

– Printede glass har noen åpenbare fordeler fordi kundene kan skape et design som passer til bygningen. Kundene kan velge sine egne mønstre og fargekombinasjoner fordi vår avanserte glassprinter gir ubegrensede muligheter for kreativitet. Samtidig er trykt glass ikke bare en mer estetisk løsning enn silketrykk og folie, det har også lengre levetid enn for eksempel utvendig folie, sier eksportsjef Siggi Strandeng i Glaseksperten.

Foto av Oslo Storbylegevakt
Trykt glass har lengre levetid enn f.eks. utvendig folie. Foto: Glaseksperten A/S

– Vi har brukt printet glass på de store glassfasadene som er knyttet til hovedinngangen mot sør. Det er derfor behov for solavskjerming, og det er langt mer hensiktsmessig å bruke printet glass fremfor motorisert fysisk solavskjerming, som blir veldig lukket og ekskluderende fordi den ofte blir innestengt. Det var viktig å skape en åpen og innbydende hovedinngang, sier Yann Olav Brandvol, seniorarkitekt hos Nordic – Office of Architecture, og fortsetter.

– Printglasset skaper et bilde på avstand og et interessant, mer abstrakt mønster på nært hold. Vi ønsket å gi trykkglasset en kunstnerisk utforming med referanser til naturen og den grønne åsen utenfor legesenteret. Samtidig har vi valgt å variere hvor tett mønsteret i glasset skal være. Vi kan slippe mer sol og varme inn i det store rommet i første etasje, mens vaktrommet ved hovedinngangen krever et tettere mønster for å skjerme mot solen.

Vakuumglass – en statusrapport

Foto av Vakuumglass
Det slanke vakuumglasset har like god eller bedre termisk ytelse enn de fleste andre energieffektive isolerglass. Foto: Pilkington

Interessen for vakuumglass vokser, men det er fremdeles noen hindringer som må løses.

Av Carl Axel Lorentzen, diplomingeniør glasfakta.dk

Vakuumisolerte glass, eller VIG (Vacuum Insulated Glass), kan gi forbedret dagslysforhold i bygninger.

Glasset har termiske og akustiske egenskaper som kan forbedre bygningens operative ytelse og komfort, spare energi og kostnader bidra til å redusere utslipp av klimagasser, og bidra positivt til fremtidig eiendomsverdi.

«Monolittiske» vakuumglass består av to kantforseglede glass (glass-til-glass) adskilt av små avstandslister, såkalte microspacers, med et vakuumkammer.

Akkurat som med tradisjonelle isolerglass, kan vakuumglass brukes i nesten alle typer vindusprodukter til nybygg samt renovering og ettermontering i kommersielle, bolig- og institusjonelle prosjekter.

Med sin lette design av tynne tolags glassplater er vakuumglass et godt alternativ ved oppgradering av konstruksjoner med enkeltglass, for eksempel ved renovering av eldre bygg.

Glassene, som er herdet, kan oppnå termiske ytelser med U-verdier på omtrent 0,6 W/m²K.

På Glasstec 2022 ble det vist en vinduskombinasjon der det tynne vakuumglasset kombineres med vanlig energiglass på utsiden. Dette gav en samlet U-verdi på 0,29 og en tykkelse på 30,2 mm.

Velux opplyste på IYOG22-symposiet (FNs International Year Of Glass 2022) ved Aalborg Universitet i mai 2022 at vakuumglass inngår i deres studier av fremtidige muligheter med glass.

Historie

Siden University of Sydney først produserte prøver med vakuumglass i 1989, har produsenter i Kina, Taiwan og Europa videreutviklet vakuumglass siden 2000.

I dag kan man få vakuumglass på over 3 meter. Og med vitenskap og teknologi er det nå også solid kunnskap om hvordan de skal utformes.

Standarder og veiledere

Standarder sikrer konsistens og gir en slags produktgaranti.

I 2018 kom standarden DS/ISO 19916-1 Building Glass – Vacuum Insulation Windows – Part 1: Basic Product Specification and Methods for Evaluating Thermal and Sound Insulation Performance utgitt. Del 1 gir spesifikasjoner for vakuumruter.

I 2021 ble standarden DS/ISO 19916-3 Building Glass – Vacuum Insulation Windows – Part 3: Test Methods for Evaluating Performance under Temperature Differences utgitt. Del 3 gir testmetoder for å evaluere ytelsen under temperaturforskjeller.

NREL (National Renewable Energy Laboratory) publiserte i september 2022 Guidelines and Specifications for Enhanced Durability Evaluation of Insulating Glass and Vacuum Insulating Glass Units (Retningslinjer og spesifikasjoner for forbedret holdbarhetsvurdering av isolerglass og vakuumglass).

Arbeidsgrupper i den amerikanske standardorganisasjonen ASTM ble dannet i september 2022 for å utvikle spesifikasjoner for vakuumglass, holdbarhet og styrkestandarder med sikte på å publisere en amerikansk standard i 2025.

Produkter med Vakuumglass

I 1996 ble det første kommersielle produktet med vakuumglass, Spacia, lansert av NSG.

Dette ble umiddelbart etterfulgt av en økning i produksjonskapasiteten, og kort tid etter etablerte NSG en annen spesialbygd VIG-fabrikk nær Tokyo. I Europa selges det under navnet Pilkington Spacia™.

Illustrasjon av vakuumglasset Spacia
NSG Pilkington introduserte «Spacia» allerede i 1996. Pilkington Spacia™ selges i Europa. Grafikk: NSG Pilkington.

Det amerikanske selskapet VITO (tidligere PPG) tilbyr VacuMax™ VIG.

Den nyeste utviklingen i Europa er at AGC Glass Europe (AGC) og Schüco har inngått et strategisk utviklingssamarbeid for å samle kunnskap og teknisk ekspertise, utnytte synergier innen forskning og dermed aktivt fremme utviklingen av fremtidsrettede løsninger med vakuumglass og aluminiumssystemer.

AGC hadde utforsket og forsket på innovasjoner av vakuumglass i flere år. Det virkelige gjennombruddet kom ikke før de slo seg sammen med Panasonic og kombinerte deres plasmaskjermteknologi for forbrukerelektronikk med AGCs glasskompetanse.

Bruken av Panasonic-teknologi for produksjon av isolerglassruter betød at AGC måtte designe en produksjonslinje med skreddersydde maskiner, og integrere dette utstyret i en kontinuerlig produksjonsflyt som møter glassindustriens krav til automatisering og pålitelighet.

Dette vakuumglassproduktet, kalt FINEO®, gir samme energiytelse som 3-lags ruter uten å gå på kompromiss med stilen.

Sammenlignet med 3-lags ruter er en Fineo-rute av samme størrelse fire til fem ganger tynnere med en tredjedel av vekten.

Med sin slanke profil kan den integreres sømløst i både renoveringsprosjekter og nybygg. I motsetning til andre vakuumglass-teknologier har FINEO® – eksklusivt for AGC – ingen synlig evakueringsport* og har meget slanke kantforseglinger, noe som gir uhindret utsikt.

Som de fleste produkter basert på teknologisk innovasjon, var vakuumglass høyt priset i introduksjonsfasen.

Som et resultat av fortsatt produktutvikling og flere leverandører, er nå prisen på vei ned.

LES OGSÅ: Vakuumglass – slankt og energieffektivt

LES OGSÅ: Vakuumglass ble årets produkt

Artikkelen ble først publisert i magasinet Glass & Fasade utgave 4-2023.

Siste innlegg

Foto av Therese Øijord Rustad

Trenger man en byarkitekt?

I de første tegningene av prosjektet Meierihagen i Askim var fasadene i hvit murpuss. I de ferdige byggningene er det håndbanket teglstein med fargespill...