– Vinnerutkastet Kontrapunkt vil transformere det store rommet langs Grieghallen til et aktivt og levende byrom. Det blir et visuelt åpent og inviterende bygg med en unik utforming. Musikkteatret vil dessuten ha en optimal og naturlig romakustikk, forteller juryleder Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Gjennom arkitektkonkurransen (pris- og designkonkurransen), som startet for ca. ett år siden, har fem utvalgte arkitektgrupperinger nå blitt til en, skriver Bergen Nasjonale Opera i en pressemelding.
Vinneren er utformet av Henning Larsen Architects i samarbeid med Rambøll Norge på rådgiverfagene. Henning Larsen har blant annet tegnet utvidelsen av Opera Bastille (Paris).
Musikalsk destinasjon
– Griegkvartalet har potensiale til å bli en destinasjon i seg selv. Det vil være et byrom som er knyttet til de musikalske institusjonene på en måte ingen andre byrom i Bergen kan, forteller Hilde Nordskogen, direktør for Henning Larsen Norge, og legger til:
– Å plassere et nytt musikkteater ved siden av Grieghallen er ingen enkel oppgave. Vi skal respektere og ivareta byggets historie og identitet, samtidig som vi legger til nåtidens kunst, kultur og behov. Det handler om å bygge videre på historien uten å lage en kopi av fortiden. Det gjør vi med en utforming som ikke konkurrerer, men tilføyer seg som et arkitektonisk kontrapunkt til førstefiolinen, Grieghallen, sier Hilde Nordskogen.
Om prosjektet
Se video av prosjektet her:
I prosjektteksten for Kontrapunkt fremheves det at ved komplimenterende selvstendige formspråk mellom de skarpe og myke linjene til Grieghallen og det nye musikkteateret, skapes en dynamikk som forsterker bygningenes arkitektoniske språk, gir dem hver sin identitet, samtidig som formspråket spiller sammen som et arkitektonisk kontrapunkt.
Materialiteten og komposisjonen for det nye musikkteateret, med scenetårnet som strekker seg ut over «glassfasaden», forsterkes tilhørigheten mellom bygningene. Fra samme familie, men søsken med egen identitet. Begge musikkhusene har scenetårn med en sterk vertikal retning som er solid forankret i bakken, og strekker seg mot himmelen.
Komposisjonen og den nøye kurerte kontrasten mellom de to bygningene reflekteres også i musikkteateret sin materialbruk. Der Grieghallen står som skarp, ortogonal, kald og monumental, stiller musikkteateret seg som et kontrapunkt med myke, runde, varme og intime karakteristikker.
Den generelle formen til det nye bygget reagerer på omgivelsene og introduserer en fleksibilitet for bygget. Den trekker seg tilbake på visse steder for å gi plass for urbane utendørs aktiviteter, og strekker ut armene andre steder for å nå ut til byen og invitere inn- på samme måte som en grov stein som har blitt myknet og formet av den kontinuerlige strømmen av mennesker og aktivitet i byen som omgir den.
Ny brukeropplevelse
Dagens fasader speiler byens omkringliggende fjell, og det nye speiler omgivelsene og aktiviteten rundt seg. Den nye løsningen gir dermed ikke kun opplevelse for de betalende, men åpner seg også for byens øvrige brukeres opplevelse.
Den nye kontakten med Grieghallens foajé kommer dermed inn som et helt nytt element ved foten av bygget, det blir ikke kun en utvidelse av det eksisterende.
Bygningens størrelse og fotavtrykk er minimert for å bevare et stort byrom, og minimere påvirkning på omgivelsene. Byggets organiske bueform skalerer ned bygget mot omkringliggende gateløp. Inntrekning av fasaden gir avstand og skaper egne romslige soner i Nygårdsgaten og Strømgaten.
Miljø og Energi konsept
- Griegkvartalet skal understøtte Grieghallens mål om å være Bergens bærekraftige arena.
- Taket på det nye musikkteateret er gitt blå-grønne kvaliteter. Overvann skal håndteres med naturlige løsninger. Store deler av taket skal ha et tjukt dekke med jord for å kunne skape gode vekstforhold. Der det av tekniske årsaker ikke er mulig med et tjukt dekke vil det bli benyttet sedum, som krever mindre jord. I tillegg vil det være et åpent vannspeil på taket.
- Griegkvartalet har en helhetlig energiløsning der en effektiv varmepumpe med naturlig kjølemedium er hjertet av systemet, supplert med solceller og fjernvarme som backup. Varmepumpen bruker fjordvarme som energikilde.
- Bygningskroppen er utformet for å gi et veldig lavt energiforbruk i tråd med passivhuskrav, der overskuddsvarme blir lagret i bygningsmassen. Alle flater over bakken er et samspill mellom overvannshåndtering, biologisk mangfold og energiproduksjon.
- Prosjektet benytter solceller i fasade og ved behov i glassfasade med mål å klare FutureBuilt sitt nZEB-krav. For kulturbygninger er kravet at behovet for vektet levert energi ikke skal overstige 40 kWh/m²/år og dette er omkring 55 % lavere enn energiambisjonen i BREEAMpreanalysen.
