Nils Torps «sentralhaller» var med å starte en arkitektonisk trend der tilgang til dagslys ble skapt gjennom bruk av store overlysarealer. Glasstakene fikk sin renessanse og utbredelsen er blitt omfattende i moderne arkitektur. Parallelt er behovet for rehabilitering økende.
Tekst: Harald Aase Foto: Adam Stirling
Eiendomsmassen består av både godt vedlikeholdte og velfungerende 30 år gamle glasstakkonstruksjoner og glasstak som lekker som en sil. I begge tilfeller krever takene vedlikehold og rehabilitering.
Prosjektleder for fasader og tak i Glass og Fasadeforeningen, Hans Olav Meen Nilssen, har lang erfaring og han kjenner mange av de store byggeprosjektene i Norge. Han trekker frem Royal Garden i Trondheim som godt eksempel på bygg med varige og gode glasstak.
– To gode eksempler som viser at jevnlig tilsyn og vedlikehold av drenskanaler og utvendig tetting påvirker levetiden på glasstak og fasade, sier Nilssen.
Royal Garden har tre store glasstak over sine karakteristiske glassgårder. I 2014 ble det konkludert med at tak- og fasadesystemet fra 1984 holdt tett og for øvrig var i god teknisk stand. Dog var det behov for å bytte ut flere punkterte glass. Byggeier bestemte seg likevel for å oppgradere bygget. Bytte fra 2- til 3- lags glass medførte vektøkning og behov for å montere nytt profilsystem på eksisterende bæreprofil. Man har bevart det arkitektoniske uttrykket, men samtidig fått betydelige energigevinster.
– Produktutvikling og moderne byggtekniske krav er selvsagt med på å bidra til at rehabiliteringstakten og -behovet øker. Det ser vi blant annet på PwC-bygget i Oslo. Men vi minner om at alle glasstakene fra 1980- og 1990-tallet må etter hvert rehabiliteres. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot både rehabilitering og prosjektering av glasstak, mener Nilssen.
Årsaker til lekkasje i glasstak
Glasstak er generelt konstruert for å drenere vannet i to nivåer.
Hovedvekten av vannet dreneres av takets overflate og ledes videre ned på tilstøtende tak via tilkoblet beslagsløsning. Noe vann vil imidlertid finne veien forbi utvendige gummipakninger og butylforsegling. Dette skal fanges opp av takets innebygde kanalsystem og ledes ut på eget drensbeslag eller membran.
Vannlekkasjer i glasstak kan oppstå av flere årsaker. For eksempel manglende fokus på faglige og materielle grensesnitt, krevende prosjektering, og manglende vedlikehold og aldrende pakninger eller forseglinger.
Feil i grensesnittet
Feil utførelse i grensesnitt mellom fag og materialer er en betydelig kilde til lekkasjer. Ved bruk av aluminiumssystemer i taket beskriver systemleverandørene at PVC, som er et dødt materiale, skal benyttes til utfylling der profilen grenser til tilstøtende konstruksjon eller bygningskropp.
Treverk har blitt benyttet og ofte valgt som et alternativt materiale til utfylling. Treverk er som kjent ikke et stabilt materiale og vil ved uttørring gi for lite press mot klemlist og det kan derfor føre til lekkasjer.
Manglende dialog om komponenter og grensesnitt mellom fagene taktekker, blikkenslager og fasadeentreprenør utgjør også en risiko.
Når fasadeentreprenøren er ferdig med montasjen overlates byggeplassen til taktekker og blikkenslager, som sitter igjen med viktige tilslutningsarbeider. Her skal man velge fugemasser og beslag som er kompatibelt med fasadeentreprenørens materialer.
Glasstak tettet med fugemasse og nye beslag gir i beste fall en midlertidig tetting, men i verste fall tettes drenssystemet. Dermed påføres de innvendige drenskanalene en høyere belastning enn hva de er beregnet for. Kunnskap om prinsippene for oppbygningen av disse systemene er derfor grunnleggende for et vellykket resultat.
Krevende prosjektering
Tidligere produserte man tak i større grad etter manuell prosjektering og produksjonsutstyret hadde begrensninger i hva som kunne flyttes fra tegnebrettet, og inn i automatiske produksjonssystemer.
Glasspartier og bygningsdeler kunne få andre dimensjoner eller form enn hva som er direkte dokumenterbart i forhold til byggtekniske krav. Detaljene i enkelte løsninger burde kanskje aldri vært gjennomført.
I dag prosjekteres og produseres glasstak i hovedsak ved hjelp av digitale hjelpemidler. Være seg systemer for prosjektering (CAD), men også gjennom selve produksjonen med CNC- styrte maskiner. Denne teknologien har økt presisjonen, men også søkelyset på detaljer i løsningene. Dette har ført til at tak i større grad i dag blir levert med en høyere kvalitet enn tidligere. Likevel er det behov for et tverrfaglig samarbeid i tidlig fase, slik at utfordringer kartlegges i prosjekteringsfasen.
Vedlikehold og ettersyn
Levetiden for et isolerglass er 30-40 år. Aluminium holder gjerne enda lenger. Forutsetter vi at både prosjektering og montering er utført forskriftmessig, kan ordinært tilsyn og vedlikeholdsarbeid sikre glasstaket betydelig levetid. Etter bygge- og montasjearbeid kan det ligge igjen spon og annet avfall. Løv og støv fra omgivelsen er også en forurensende faktor. Tilsyn med glasstaket hvert annet år, der man rengjør og reparerer aldrende pakninger og forseglinger, kan forhindre at disse blir skadet av avfall og smuss.
Både under rehabilitering og vedlikehold er målet å bringe glasstaket inn under de systembetingelsene som det er beregnet for. Dette er i seg selv logisk, men likevel ser vi ofte at det, ofte uvitende, syndes mot dette gode prinsipp.
KLP Eiendom tok tak
KLP Eiendom eier VG-bygget i Oslo sentrum som til sammen har 13 glass- tak i ulik utforming. Lekkasjer fra glasstakene har tiltatt de senere årene og det ble i 2020 gjennomført omfattende rehabiliteringsarbeid.
– Lekkasjene har vært forsøkt utbedret flere ganger. Det er blitt gjort flere «brannslukkingsforsøk» gjennom årene. Slike kortsiktige løsninger har egentlig gjort problemene større. Derfor bestemte vi oss for å gå grundigere til verks. Vi ønsket å benytte en uavhengig konsulent til å bidra, og vi gjorde en avtale med Hans Olav Meen Nilssen i Glass og Fasadeforeningen. Tilgang til fagfolk med kunnskap om systemer og komponenter er avgjørende for et godt resultat, sier prosjektleder i KLP Eiendom, Erik Skjønhaug.
For å avdekke hvorfor lekkasjene har oppstått, ble alle beslag, dekklokk og klemlister fjernet.
– Nilssen og Elverhøy Aluminium og Glass fant dermed årsakene. Alle skjøter og fuger ble renset og fuget på nytt. Røyk- og ventilasjonslukene i glasstaket viste seg å være et problem, og der fant man en betydelig del av lekkasjene. Nå er alle 13 glasstakene endelig tette. Samtidig har vi fått med oss en god dose erfaringer, som vi kan bruke når vi skal rehabilitere andre av våre eiendommer, sier Skjønhaug.
Tips for tette tak
Morten Torp og Jan Remy Taaje i Elverhøy Aluminium og Glass AS har ledet arbeidet med å tette lekkasjer og forebygge nye problemer. Selskapet er ikke ukjent med tak som lekker.
– Det siste året har vi vært involvert i flere oppdrag med rehabilitering av gamle glasstak. På generelt grunnlag kan vi si at utfordringene ofte handler om at detaljer i leveransene av taket i utgangspunktet ikke har blitt gjennomført på en tilfredsstillende måte.
– Ved flere anledninger har vi også mottatt rapporter fra diverse konsulentselskaper som påpeker symptomene, kartlegging av vanninntrengning og så videre. Vi har også ved gjentatte anledninger mottatt budsjett på hva det skal koste å tette tak, uten at årsakene til hvordan lekkasjene har oppstått er beskrevet.
– For å kartlegge utfordringene starter vi derfor med å gjennomføre en ny prosjektering av disse glasstakene. Dette er et møysommelig arbeide som må gjennomføres av fagfolk med kunnskap om systemene.
– Vårt tips til alle som skal rehabilitere glasstak er at det blir satt av tid til prosjektering og at denne blir utført nøye. Gjerne i samarbeid med uavhengige organisasjoner som Glass og Fasadeforeningens avdeling for tak og fasade.
– Videre er det viktig at man bruker folk med erfaring og kompetanse slik at man sikrer at utførelse også blir gjennomført etter systemtegninger, men også at tidligere toleransekrav blir sjekket og verifisert gjennom arbeidene. Ofte dukker det opp nye problemstillinger underveis i rehabiliteringsarbeidene som ikke nødvendigvis er synlig ved befaring. Det er viktig at dette identifiseres som feil/avvik på tidligere leveranse og krever utbedring. For å klare å identifisere disse avvikene kreves det kunnskap om systemene, sier Jan Remy Taaje.
