Trenger man en byarkitekt?

I de første tegningene av prosjektet Meierihagen i Askim var fasadene i hvit murpuss. I de ferdige byggningene er det håndbanket teglstein med fargespill og grov tekstur. Smart byplanlegging gir resultater.

Tekst: Therese Myklebust

I 2018 ansatte Askim kommune en egen byarkitekt, Therese Øijord Rustad. Hennes første oppgave var å etablere en egen estetisk veileder med fargepalett for byen.

– Steder blir likere og likere, uansett hvilken by du er i. Det er de samme byggene som popper opp. Det enkleste og mest åpenbare å begynne med er på mange måter farger og materialbruk. Tradisjonelt er det dette som gir identitet og skiller stedene fra hverandre, sier Rustad, som nå jobber for Indre Østfold kommune.

Forskningsprosjekt

Sammen med Førsteamanuensis Kine Angelo ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU etablerte hun et forskningssamarbeid for å utarbeide paletten.

Kine Angelo har ekspertise og bred erfaring innen fargesetting i arkitektonisk kontekst. Hun har blant annet jobbet med å registrere fargepalett og lage fargeveileder for Egersund sentrum og Trondheim by.

–Kine har jobbet mye med disse tingene, og tar det på alvor at bymiljøene blir fattigere når alt blir hvitt og svart. Dette er farger som egentlig ikke passer inn i norsk klima, miljø og lysforhold, sier Rustad.

Langbølgede farger

I Norge er det et blålig lys store deler av året. Hvis man har en feil hvitfarge kan man oppleve at et bygge blir blått eller grått.

Den nye fargepaletten baserte seg på spekteret mellom gul og rød, den tradisjonelle, langbølgede fargeskalaen som har vært brukt mye i Norge. Her finner man farger som er varme selv i vinterhalvåret eller når det er overskyet vær.

– Sterke grønnfarger og gulfarger skal kun brukes på spesielle bygg slik at man får et hierarki i bybildet. Kulturhuset i Askim har for eksempel en sterk gulfarge siden dette er et signalbygg. På den måten skaper man en viss lesbarhet mellom landemerkene, forteller Rustad.

Historisk forankring

–Det er veldig lite forskning på småbyer, det er mest de store byene som har en etablert tradisjon eller tydelige fargeprofiler. Det handler om stedsidentitet og hvordan vi skal utvikle byen videre. Da må vi se på de historiske omgivelsene, hva har vært stedstypisk? Man må ha et historisk grunnlag for å danne en retning fremover, mener Therese Øijord Rustad.

For Askims del handlet det om å ha en forankring i tegl og mur som har preget byens historie og estetiske uttrykk.

Meierihagen spiller på kvaliteter fra det industrielle Askim, men samtidig bringer de inn i samtiden med presis detaljering på inngangspartier, balkonger og vinduer. Foto: Adam Stirling

I prosjektet Meierihagen valgte utviklerne å endre fasadene for at bygget skulle være i tråde med føringene som var gitt, og passe bedre inn i bybildet.

Foto av Askim
Fargene i Meierihagen (foran t.v) harmonerer godt med bybildet forøvrig. Foto: Adam Stirling
Foto av håndlaget tegl
Den håndlagde teglen i Meierihagen er en etterligning av den typiske norsk teglen med høyt jerninnhold. Et annet grep de har gjort er å bruke lys mørtelfarge for å spille på den tradisjonelle kalkmørtelen som er bruk i de historiske byggene i Askim. Foto: Therese Myklebust

– I nye plansaker setter vi bestemmelser om fargebruk og visuelle kvaliteter som er mer nøyaktig og tydelig enn det var før, fortsetter hun.

Byarkitekten har fått seg noen sjokk underveis. Et av byens sentrale bygninger fremstod plutselig i sterk lysende grønn og oransje farge.

Foto av bygg
– Vi tåler litt sprell innimellom, kommenterer byarkitekten om fargevalget som ikke er helt i tråd med Askims fargepalett. Foto: Therese Myklebust

–Det må være litt spillerom slik at det ikke blir for strengt. På eksisterende bygg er det ikke alltid fargevalg er søknadspliktige. Vi er opptatt av at folk i utgangspunktet skal få ha den fargen de ønsker. Vi har ikke noe imot litt sprell innimellom, sier hun.

For hele kommunen

I 2022 innledet Rustad et nytt samarbeidsprosjekt med Kine Angelo, Håvard Gismerøy Ekker og Sina Marie Haave på NTNU. Kommunen ville løfte frem kulturmiljøet til stasjonsbyene som ble oppført på 1880-tallet.

Fargepaletten «Tomterpaletten» ble utviklet for tettstedet Tomter.

– Paletten er basert historiske hvite, okergule og jernoksidrøde farger, med innslag av tradisjonelle gulgrønne farger. Vi så ganske raskt at denne fargepaletten kan gjelde for alle stasjonsbyene i kommunen, og utarbeidet «Stasjonsbyens farger», forteller Rustad.

Arkitekturopprøret inspirerte

For tiden jobber hun med det valgfrie verktøyet «Vakker og varig arkitektur, tilpasning til eldre bygningsmiljø og skånsom fortetting.»

Her er det tatt utgangspunkt i Riksantikvarens bystrategi som inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer bør forvaltes og utvikles.

– Arkitekturopprøret var faktisk inspirasjon til å starte denne prosessen. Et så stort engasjement på tvers av aldersgrupper, demografi og interesser må tas seriøst. Vi må la alle parter får mulighet til å uttale seg, forklarer hun.

Målet er at veilederen kan brukes som et hjelpeverktøy. Det er analysert fem forbildeeksempler som skal kunne hjelpe i utformingen av bygg nær eldre bebyggelse eller kulturmiljøer, eller generelt for trivselsfremmende arkitektur.

Det er også laget en egen verktøykasse for valg og bruk av vindusformater.

Langsiktighet

Både Bergen, Stavanger, Trondheim, Lillestrøm og Ullensaker har ansatt byarkitekt.

I en masteroppgave fra 2022 foretok Petter Hiis Bergh en studie der han blant annet så på hvordan byarkitekten hadde påvirket byutviklingspraksisen i Bergen.

På dette området viste det seg at saksbehandlingen, anført av plan- og bygningsetaten, hadde gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene.

– Saksbehandlere har så mye å gjøre med sin egen jobb at kvalitet blir en av mange ting de må passe på. Ønsker man kvalitet i de bygde omgivelsene trenger man ressurser som jobber med dette. Hvis ikke blir det utviklerne, med høyst varierende ambisjonsnivå, som legger premissene, avslutter Therese Øijord Rustad.

Siste innlegg

Foto av Lighthouse Aarhus

Lighthouse – verdens beste høyhus er av glass

Med sine 142 meter er Lighthouse Danmarks høyeste bygning. Glassfasadene gjør dette til et enestående og ikonisk prosjekt, og et eksempel på hvordan man...