Det Nils Torp-signerte SAS-huset i Frösundavik ved Stockholm er rehabilitert. «Sentralhallen» har fått 3 500 m² nytt isolerglass. Utskiftet glass blir til nytt floatglass gjennom et retursystem iscenesatt av Ragn-Sells og Saint-Gobain Glass i Sverige.
Tekst: Harald Aase Foto: Lasse Olsson
Med dagens utvinnings- og produksjonstempo vil det om 50 år trolig ikke være mer igjen av råvaren sand til glassproduksjon. For at bransjen skal kunne leve videre er det kritisk å kunne gjenvinne gammelt bygningsglass som råvare for produksjon av nytt floatglass.
Siden glass i prinsippet kan smeltes om uendelig mange ganger, er glass et bærekraftig materiale. I praksis utnyttes altså ikke dette potensialet for isolerglass og annet glass som er tidligere benyttet som bygningsglass, sier Oskar Storm i Saint Gobain Glass.
Hovedkomponentene i floatglass er sand, kalk og soda.
Hvis man smelter 1 200 kilo av denne blandingen vil den gi 1 000 kilo flytende glassmasse.
For å få et godt sluttprodukt er det nødvendig å tilsette knust, kvernet bygningsglass (emballasjeglass er ikke egnet for formålet).
En tilsetning på 30 % kvernet bygningsglass ansees som gunstig, men 100 % er teoretisk mulig.
– Det meste av glasset vi brukte som tilsetning tidligere kom altså ikke fra demontert glass, men fra det som resirkuleres i floatanlegget, samt kapp og avskjær som returneres fra produsenter og bearbeidere av glass. Nå er vi i ferd med å sikre oss flere tilsetningskilder, sier Storm.
Satt i system
I Sverige har Saint Gobain og Ragn-Sells nå utviklet et retursystem som gjør brukt bygningsglass til en ny ressurs for floatanleggene.
– Oppdraget med å gjenvinne isolerglasset fra SAS-huset var lærerikt. Den viktigste lærdommen var at glasset måtte håndteres forsiktig for å unngå at fragmenter av for eksempel stål eller aluminium forurenset glassmassen. Erfaringene fra renoveringen av SAS-huset, som ga 50 tonn nytt floatglass, ble et viktig steg på veien mot at vi besluttet å investere i maskiner og utstyr til bruk for gjenvinning av bygningsglass.
– Ragn-Sells ser gammelt glass som en viktig råvare. Vi kommer nå til å kjøre ut tomstativer til rivnings- og rehabiliteringsprosjekter og hente inn hele glassruter. Glassavfallet prosesseres i vårt nye separeringsanlegg og ut kommer rent knust glass som råvare for omsmelting i floatanlegg, sier sjef for forretningsutvikling i Ragn-Sells, Camilla Sonnetheil til magasinet «Glas».
– Den vanligste innvendingen mot å forsyne floatverkene med bygningsglass er at materialet må transporteres over lange avstander før det kan smeltes om til nytt floatglass. Men for hvert tonn kvernet glass sparer man 300 kilo karbondioksid og 1 200 kilo råmateriale, så ligningen går faktisk opp, påstår Oskar Storm.
Sentralhall på Holmlia
Sentralhallkonseptet til Niels Torp viser starten på overgang til lokaler med skjermarbeidsplasser og sømløse overganger mellom sosiale og arbeidsintensive soner.
Slike byggeprosjekter har en utpreget plass i porteføljen til Torp og hans arkitektkontor.
Den første sentralhallen fikk vi på Holmlia utenfor Oslo i 1983.
Hovedkvarteret til Noiseless på 6 000 m² representerte noe nytt. Tiden med enkeltkontor og korridorkommunikasjon, i hvert fall for Torp sin del, var et tilbakelagt stadium.
Sentralt i bydelen Holmlia kom tre prefabrikkerte og rasjonelle kontorblokker, knyttet sammen med en sentralhall i stål og glass. Den internasjonale lanseringen av konseptet sentralhall kom i Stockholm i 1987.
Hovedkontor for SAS
– Prosjektet vi slo oss frem med på en mer internasjonal scene, var SAS sitt hovedkontor. Vi laget en sentralhall, eller sentralgate, som knytter sammen 1 500 medarbeidere, fortalte Torp til Glass & Fasade i et intervju.
Fellesområdet ble en hel gate på 160 meter overdekket av glass.
Byggene i seg selv har hver sin egenart. På mange måter slik vi ser tilfeldige bygg plassert langs en vei i hvilken som helst by. Langs denne gaten ved Solna finner vi både butikker og kafeer, og midtveis ligger det både en svømmehall og en sportshall.
Nye fasader
I SAS-huset brukte Torp for først gang mye glass i store fasader.
Ved hjelp av klare glassflater som ikke forvrenger lyset, ønsket arkitekten å bringe inn dagslyset.
– For å oppnå samme lystransmisjon som i de opprinnelige glassene og samtidig betydelig redusere den totale solvarmetransmisjonen leverte vi det soldempende glasset Xtreme 70/33.
SAS-huset er nå BREEAM-sertifisert og har redusert sitt karbonfotavtrykk. Nytt profilsystem er av typen Wicona, med Hydro-legeringen Cirkal.
Altså profiler produsert av resirkulert aluminium.
Ruteretur
Ruteretur AS har, siden 2002, hatt en bransjeavtale med Miljøverndeparte-mentet.
Bakgrunnen for etableringen av selskapet er at miljøgiften PCB, som ble benyttet i isolerglassruter på 60- og 70-tallet, ikke skal havne på avveier. Ruteretur har etter etableringen samlet inn og uskadeliggjort denne giften fra limstoffene i mer enn én million isolerglass.
Glasset separeres og gjenvinnes til glassvatt mens vinduskarmer og -rammer, sammen med avstandslistene fra isolerrutene, sendes til forbrenningsanlegg. Avfall etter glassproduksjon hos norske produsenter leveres også som råvare til produksjon av glassvatt.
Begreper:
- Floatglass: plant glass i ulike tykkelser som benyttes som komponent i ulike bygningsglass.
- Bygningsglass: ulike glasstyper og -kombinasjoner som benyttes i bygg. Herunder isolerglass og bearbeidet glass, som herdet og laminert.