Hjem Blogg Side 3

Kunstig intelligens – utfordringer og muligheter i arkitekturen

KI-genererte illustrasjon av glassbygning
KI-genererte illustrasjon av arkitekten Neil Leach

Arkitekturen har utviklet seg i takt med tiden, og det har også metodene og verktøyene som brukes. Hvordan vil kunstig intelligens (KI) påvirke arkitektenes
rolle og arbeidsform i fremtiden?

Tekst: Therese Myklebust

Da Architects´ Council of Europe (ACE) arrangerte konferansen «Architects for Innovation» i Brussel var hensikten var å samle KI-eksperters, arkitekters og forskeres kunnskap om emnet til bruk i en studie bestilt av ACE om temaet Kunstig intelligens – utfordringer og muligheter i arkitekturen.

En av de som delte sine perspektiver på konferansen var Matias del Campo, professor i arkitektur ved Universitetet i Michigan.

– Et av konseptene som er interessant ved bruk av KI, er at vi kan endre designprosessen. Vanligvis vil en arkitekt tegne en skisse som han får laget en 3D-modell av. Ut fra denne lager man nye skisser, og bruker mye tid på forbedringer. Når han er fornøyd, lager han en vakker render av prosjektet som han presenterer for kunden. Kanskje har man brukt tid på å lage flere varianter, alle med samme arbeidsprosess. Nå kan vi derimot snu om på hele prosessen. Vi kan bruke Midjourney, eller et tilsvarende program, til å lage kanskje tre-fire utkast. Deretter kan vi spørre kunden hvilket bilde, eller hvilken retning, han foretrekker. Ut fra dette kan man så starte selve arbeidsprosessen, uttalte del Campo.

Endret infrastruktur

– Arkitektyrket har utviklet seg over tid. Parallelt med dette utvikles også verktøyene man bruker, forklarte akademiker og rådgiver for EU i spørsmål om kunstig intelligens, Gry Hasselbalch, som ledet konferansen.

– Det er ikke bare selve arbeidsmetodene til en arkitekt som er i endring, det er faktisk også hele feltet og infrastrukturen. Nå ser vi etablering av flere små arkitektfirmaer fordi man ikke har behov for å ha alle spesialistene på huset. Dette utfordrer også de ulike spesialiseringene innen arkitektur.

Bedre løsninger

Mange arkitekter benytter seg allerede av KI-verktøy som for eksempel Rhino, Space-maker, Autodesk, ArchiCAD, SketchUp eller Midjourney.

– Man kan lage bedre løsninger og bedre design ved bruk av KI-verktøy. Ved bruk av for eksempel Midjourney kan man identifisere og fange firmaets stil og designmessige signatur. På den måten sikrer man at alle i firmaet designer ut fra denne stilen, uttalte en annen av foredragsholderne, Marjan Colletti, professor i arkitektur ved The Bartlett School of Architecture i England.

Vi har spurt tre norske arkitekter om deres tilnærming til KI:

Marthe Vaagland

Master i arkitektur, Hus Arkitekter

Foto av Marthe Vaagland

I Trondheimsfirmaet Hus Arkitekter har de begynt å bruke KI til bilderedigering, og til å generere inspirasjonsbilder i tidlig fase av prosjekter.

– KI er spennende å bruke i en kreativ prosess, hvor man fort og veldig konkret kan visualisere en tanke eller idé. I bilderedigering blir KI bare et nytt verktøy som supplerer de mange gode arbeidsverktøyene vi allerede har. KI i bilderedigeringer er ikke feilfritt, og det krever et kritisk blikk for å oppnå gode resultater, sier Vaagland.

Hun har troen på at KI vil spille en viktig rolle i arkitekturen fremover.

– I et kort perspektiv ser vi at KI er på full fart inn i programvaren vi bruker i prosjektering, og jeg tror mange kommer til å få glede av de nye mulighetene som følger. I et lengre perspektiv kan man si mye om mulighetene i nevrale nettverk og dyp læring. Når man kombinerer forskning og kunstig intelligens, kan det åpne en helt ny verden av arkitektur som er designet for vår opplevelse av rom.

Vaagland ser for seg flere fremtidige scenarioer når det gjelder hvordan arkitektens arbeidsoppgaver vil påvirkes.

– Det er allikevel viktig å huske at det er våre fysiske omgivelser som står igjen når vi skrur av strømmen, og de må fungere. Vi er spente på hva arkitektens rolle blir dersom kunstig intelligens vil overta mange av våre nåværende arbeidsoppgaver. I beste fall vil arkitekten få anledning til å fokusere enda mer på kjernen av faget, som er å skape konsepter for gode fysiske omgivelser, til det beste for samfunnet vårt.

Nicolas Jury

Sivilarkitekt MNAL/Partner, Outline Arkitektur AS

Foto av Nicolas Jury

Nicolas Jury bruker KI-verktøy til hjelp i designprosessen, og til å utforske forskjellige muligheter.

– Jeg har jobbet med KI i noen år nå, og det har vært utrolig spennende å se hvordan det kan forbedre effektiviteten og kreativiteten i arkitekturfeltet. Når det gjelder fremtiden, tror jeg KI vil spille en viktig rolle i arkitekturen ved å hjelpe med automatisering, analyse av store datamengder og optimalisering av bygningsdesign. Det kan også bidra til å skape mer bærekraftige og energieffektive bygninger.

Aslak Krogness Haanshuus

Arkitekt og grunnlegger av Arkitekt Aslak Haanshuus AS

Foto av Aslak Krogness Haanshuus19

På kontoret i Arkitekt Aslak Haanshuus AS diskuteres det, som så mange andre steder, hvordan og i hvilken grad man skal ta i bruk KI.

– Vi opplever at kunder selv kommer til oss med illustrasjoner i tidligfase, generert via KI, hvor de har tatt utgangspunkt i tegninger vi har levert. Disse bildene viser da ulike tester på feks. fasadeutrykk, materialer, farger etc., forteller Haanshuus.

Han er forøvrig en av utstillerne på Nasjonalmuseets kommende utstilling Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger. Tema for utstillingen er hvordan ny teknologi og programvare påvirker arkitektenes måte å jobbe med faget sitt på.

KI-design til inspirasjon

KI-genererte illustrasjon av hytte
«Tour through a Cloudy Lakehouse.» KI-generert illustrasjon: @benmyhre

Amerikanske Ben Myhre er bosatt i Holmestrand, og har jobbet med grafisk design i mange år. På fritiden designer han eventyrlige boliger ved hjelp av Midjourney i kombinasjon med Photoshop og billedprogrammet Topaz.

Med opptil 1,7 millioner likes på bildene han legger ut på sin instagram-konto, har han fått mye oppmerksomhet i media.

– Er det mulig å bruke bildene dine til å faktisk bygge et hus eller en hytte?

– Som inspirasjon trenger bildene ferdighetene til en utdannet arkitekt, som jeg ikke er, for å gjøre inspirasjonen levedyktig. Jeg har samarbeidet med noen arkitektfirmaer globalt, hvor jeg lager konseptene og deretter overleverer det til teamet deres for å gjøre visjonen til virkelighet. For tiden jobber jeg med en kanadisk eiendomsutvikler på et sett med 4 store fantasy-inspirerte rekkehus med flere herskapshus planlagt i nær fremtid. Jeg har også begynt å diskutere muligheter for noen norske partnerskap, inkludert et mulig hotell / lodge. Jeg er spent på å se hvoran det går. Det er morsomt å utforske hva arkitektur kan være uten grenser, men jeg overlater å bygge faktiske hus og hytter til fagfolk, kommenterer han.

KI-genererte illustrasjon av glassbygning
«Institute for Matador studies.» KI-genererte iillustrasjon: @neilleach14

Arkitekt, kurator og forfatter Neil Leach utforsker arkitektonisk design ved hjelp av Midjourney. I en av bildeseriene hans, «Institute for Matador studies», leker han seg
med hvilket resultat han får av ulike promter (forespørsler).

– En promt er og forblir et mysterium. Jeg kan introdusere et begrep som «matador» i en ledetekst, men har absolutt ingen kontroll over fargene og formene som genereres, kommenter han om noen av bildene i serien.

 

Kunnskapens tre rehabiliteres

Render av fasade med kunstverket Kunnskapens tre på nye Stavanger Rådhus
Kunnskapens tre integreres i den nye fasaden til Rådhuset i Stavanger. Illustrasjon: LINK K2 Visual

I verkstedet til kulturhistorisk konservator Stina Ekelund Erlandsen blir ett og ett glass fra Kunnskapens tre i Rådhuset i Stavanger restaurert.

Tekst: Guro Waksvik

Kunstverket, signert billedkunstner Ellef Gryte, skal monteres der det opprinnelig sto, integrert i den nye fasaden.

Det gamle fugematerialet og noe kalk må fjernes, så skal glasset rengjøres og renses med ulike kjemikalier. Feltene med aluminium må poleres og pusses. Hvert glass krever noen timers arbeid.

Aluminiumen er opprinnelig limt på glassplatene, men enkelte deler var løse. De limes på med et fugemateriale.

– Små partier i emaljen er slitt av, de retusjerer vi med de korrekte fargene. Så må vi finne et nivå slik at platene ser likest mulig ut. Glass er et fantastisk materiale, og kvaliteten på de originale platene er imponerende god, sier Ekelund Erlandsen.

Foto av Stina Ekelund Erlandsen
Stina Ekelund Erlandsen rehabiliterer glassplatene som utgjør Kunnskapens tre, som består av thermoherdet emaljert glass med aluminium applikert på. Foto: Guro Waksvik

Hun er kulturhistorisk konservator med utdanning fra København, og er leder for konservatorene i Museumstjenestene i Rogaland. Oppdraget med glassene har hun som bijobb gjennom firmaet hun driver sammen med ektefellen, bygningsantikvar og steinhugger Mathies Ekelund Erlandsen.

– Da prosjektleder Zakarias Chibssa i Stavanger kommune kontaktet meg var det først og fremst for å få en vurdering: Lot kunstverket seg redde, eller ikke. To glassmestre hadde vært inne før meg. De mente det ikke lot seg demontere til gjenbruk, forteller hun.

Hennes første spørsmål til Zakarias var om hun kunne få lov til å ta ned noen av glassplatene.

– Etter få timer fikk vi ned det meste. Så fikk vi tillatelse til å ta ned hele kunstverket. De originale emaljerte platene fra 60-tallet var i fantastisk god stand. Totalt 10 plater var byttet ut på grunn av skader fra begynnelsen av 2000-tallet. De var i mye dårligere stand, og kan ikke reddes, sier Ekelund Erlandsen.

Foto av Mathies Ekelund Erlandsen
Mathies Ekelund Erlandsen tar ned de gamle glassplatene. Foto: Ekelund Erlandsen

Platene er tatt ned, nummerert og bevares inntil videre oppbevart hos konservatoren.

Fantastisk kvalitet

Eklund Erlandsen gikk gjennom det hun fant av historiske bilder og tilgjengelig informasjon om kunstverket. Hun forteller at da biblioteket i sin tid skulle bygges, ble det utlyst en nasjonal utsmykningskonkurranse. Verket skulle være i en spesifikk type glass, colorbel. Materialprøver med thermoherdet emaljert glass ble lagt ut i alle de store norske byene. Ellef Gryte gikk av med seieren for sitt utkast til Kunnskapens tre.

Det opprinnelige glasset er av imponerende høy kvalitet. Foto: Ekelund Erlandsen

– Det originale glasset ble produsert i Drammen Glassverk, som ble nedlagt i 1977. Kunstneren leverte fullskala-tegninger til Glass Knag i Haugesund, som satte sammen platene. De består også av aluminium som er applikert på. Platene ble festet på fasaden butt i butt med små metallvinger. Så ble det lagt gummifuge rundt, forklarer hun.

Hun ble innkalt til flere møter, og diskusjonene om Kunnskapens tre skulle tilbake på fasaden var opphetete, både i kommunen og blant folk flest.

– Jeg la fram ulike framtidsscenarioer. Utgangspunktet mitt var å bevare kunstverket. Arkitektene hadde mange forslag til andre plasseringer av treet. Til slutt vedtok politikerne at Kunnskapens tre skulle integreres i den nye fasaden. Jeg har vært kunstverkets advokat. Ingen skulle få lov til å kaste treet i en container, sier Ekelund Erlandsen.

Foto av orginalt og restaurert glass i Kunnskapens tre
Noen glass ble erstattet på 2000-tallet. Kvaliteten var dårligere. Disse platene kan ikke gjenbrukes. Foto: Ekelund Erlandsen

De 10 platene fra 2000-tallet må gjenskapes.

Hun er sikker på at det vil la seg gjøre, selv om teknikken ikke blir den samme.

– Colorbel ble produsert i Nederland inntil for 4-5 år siden. Vi har funnet en god erstatning, men jeg tror ikke den vil holde like lenge som de opprinnelige.

Neste høst skal kunstverket monteres. Utfordringen blir å finne gode håndverkere som kan utføre jobben. Systemet som skal brukes er heller ikke helt bestemt.

– På den opprinnelig fasaden var platene festet med små vinger og limt på. Nå skal platene festes i et gitterverk. Problemet er at aluminiumsdelene på kunstverket er laget slik at de overlapper fra en plate til en annen. Med gitterverket vil litt forsvinne i monteringssystemet. Det er prisen kunstverket må betale for å komme opp igjen, sier hun.
Opprinnelig sto platene butt i butt, nå vil det bli et diskret sprossesystem. Fargene og størrelsen på sprossene diskuteres i tett dialog med arkitekten.

– Arkitekten spør hvor bredt det kan være, og vi svarer så smalt som mulig. Planen er smale sprosser med fuge mellom. Det var ingen sak å få kunstverket ned og vi skal få det opp. Det er en spennende prosess, sier Ekelund Erlandsen.

LES OGSÅ: Innovativ fasade i Stavanger

 

Tre vinnere videre til finalen om Griegkvartalet

Render av nye Griegkvartalet
I Henning Larsen Architects forslag «Kontrapunkt» har de kurvede fasadene direkte referanse til Grieghallen. De vertikalt inndelte glassfeltene har profiler i cortenstål og en horisontal gesims. Illustrasjon: Henning Larsen Architects

Fem utvalgte team med arkitekter og rådgivere har levert forslag til den meget utfordrende oppgaven å designe et nytt musikkteater ved siden av Grieghallen.

I tråd med konkurransegrunnlaget har konkurransejuryen valgt tre likeverdige vinnere, skriver Grieghallen Utbygging i en pressemelding.

Samtidig offentliggjøres identiteten til grupperingene bak de respektive vinnerutkastene. Vinnerne er:

  • Nordic Office of Architecture med Nina
  • Henning Larsen Architects med Kontrapunkt
  • Snøhetta Oslo med Med en Vandlilje

De tre vinnerne går videre til en finalerunde med forhandlinger.

Grieghallen Utbygging as, som står bak plan- og designkonkurransen, er meget fornøyd med resultatet og ser frem til å få et nytt musikkteater i Bergen, og utvikle Griegkvartalet til en samlende møteplass. Kapasiteten i Grieghallen er sprengt.

Et nytt musikkteater med gode akustikk- og sceneforhold vil gi publikum et bedre tilbud både på kjente internasjonale musikaler så vel som opera, ballett, dans og et bredt spekter av konserter.

– Dette er opplevelser som publikum på hele Vestlandet kan se frem til, uttaler juryleder Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Juryen uttaler at de er meget fornøyde med konkurransen. Det er en krevende oppgave å innordne et stort og komplekst nybygg i bysituasjonen. Gode løsninger på relasjonen til omgivelsene – og Grieghallen spesielt – har vært sentralt i evalueringen.

Det er kommet svært ulike løsningsforslag, slik at oppgaven er blitt godt belyst. Juryarbeidet har vært grundig, og det er benyttet eksterne konsulenter på akustikk, teaterlogistikk og byggekostnader i juryarbeidet.

Nøye komponerte fasader

Alle de tre vinnerutkastene har vist gode forslag, hvor hensynet til både byrom, den eksisterende Grieghallen, publikumsopplevelser og logistikk er balansert på en god måte.

Alle vinnerutkastene viser løsninger hvor plassrommet foran Grieghallen vil kunne utvikles til å bli et mer innbydende byrom enn i dag.

Fasadene på nybygget er nøye komponert i forhold til Grieghallen, og forslagene har vist gode løsninger på den utfordrende oppgaven om å få god publikumsflyt og gode publikumsopplevelser delvis langt under bakken.

Forhandlinger og kåring av endelig vinner er planlagt å være ferdig i løpet av mars måned.

Veidekke: Nytt boligoppdrag i Stavanger

Render av Kanaltunet

Veidekke har fått i oppdrag av Selvaag Bolig å oppføre boligprosjektet Kanaltunet på Lervig Brygge i Stavanger.

Prosjektet består av 91 leiligheter fordelt på tre bygg og et garasjeanlegg. Kontrakten er en totalentreprise verdt 276 millioner kroner ekskl. mva., skriver Veidekke i en pressemelding

– Vi er glade over å ha vunnet konkurransen om oppdraget og fått fornyet tillit fra en god kunde i Selvaag Bolig. Dette er et veldig flott prosjekt med høye kvaliteter og fortsettelsen på et populært område i Lervig. Det er derfor forståelig at interessen rundt prosjektet og at leilighetssalget har gått så bra i et noe krevende marked. Vi har lange og gode erfaringer med denne typen prosjekter så dette passer godt inn i vår portefølje og gir oss god kontinuitet på vår satsing på bolig i blokk, sier distriktsleder Bendik Aarstad i Veidekke Bygg Rogaland.

De tre leilighetsbyggene blir på seks etasjer og leilighetene varierer i størrelser fra 46 til 103 m².

Det blir parkeringskjeller i garasjeanlegget som også skal inneholde boder og tekniske rom. Mellom og rundt byggene skal det opparbeides utomhusarealer med høy kvalitet og promenade langs sjøen.

– Entreprenør er nå valgt og vi starter nå prosessen med planlegging og oppstart bygging. Vi i Selvaag Bolig er glade for å komme i gang med prosjektet sammen med Veidekke. Vi ser frem til å videreutvikle det flotte nabolaget og videreføre promenaden og uteområdene. Selvaag Bolig er fornøyd med salgsstarten og den positive responsen i markedet. Vår målsetning er innflytting innen utgangen av 2025, sier regionssjef Christian Flølo Geithus i Selvaag Bolig.

Tiffanys nye kronjuvel

Foto av Tiffanys
Nyrenoverte Tiffanys i New York. Foto: Cassie Floto-Warner

Juvelen på kronen i Tiffanys flaggskip-butikk på 5th Avenue i New York er et nytt påbygg av glass signert OMA-arkitekt Shohei Shigematsus.

Tekst: Melinda Lemke

Sofistikerte smykker i luksusklassen, ikoniske blå gavebokser, frokost og Audrey Hepburn som banet vei for nye kvinneidealer. Tiffanys er legendarisk, og deres berømte gule 128 karat Tiffany Diamond er nesten å regne som en av kronjuvelene «over there».

Foto av Tiffanys gule diamant.
Tiffanys ikoniske gule diamant. Foto: Wikipedia

Flaggskip-butikken er ført inn i en ny tid under ledelse av OMA-arkitekten Shohei Shigematsus er. En tre etasjes glassbygning, hvor den øverste etasjen har italienskproduserte glassvegger med myke buede glass, troner på toppen av den historiske bygningen.

Foto av Tiffanys i New York
Den utkragede toppetasjen svever nærmest i luften, og lyser opp med Tiffanys turkisblå signaturfarge. Foto: Cassie Floto-Warner

Interiøret har også gjennomgått en totalrenovering, og skinner med en prakt og eleganse som står i stil til det berømte varemerket.

Selskapet Tiffany & Co. ble grunnlagt i New York i 1837, og assosieres med eksklusive smykker og nyskapende design. I dag er det over 3000 dyktige håndverkere som sliper Tiffany-diamantene som selges i mer enn 300 butikker rundt om i verden.

Selveste flaggskip-butikken er The Landmark på Manhattan. Det er en elegant og tilbaketrukket kalksteinsbygning fra 1940 som ligger litt inneklemt blant New Yorks stadig voksende skyskrapere. Nå har bygget blitt totalrenovert for første gang i historien.

Foto av Audrey Hepburn
Audrey Hepburn titter inn gjennom vindusutstillingen til Tiffanys flaggskip- butikk på Manhatten i filmklassikeren Breakfast at Tiffanys fra 1961. Foto: Wikipedia

– Etter min mening er dette en av de virkelige store butikkbygningene i New Yorks historie, og en viktig del av overgangen mellom klassisisme og modernisme, sier arkitekturhistoriker Paul Goldberger.

Han ledet Tiffanys valg av arkitekt til det nye påbygget på taket.

Designet kronen på juvelen

I 2018 fikk arkitektfirmaet OMA oppdraget med å bringe varehuset inn i fremtiden. De skapte visjonen med et nytt 3-etasjers glasstilbygg tilegnet galleri, utstilling og eventer, og en egen etasje for VIP-kunder.

Skisse av bygningslayout
Skisse av gammel vs ny løsning. Skisse: OMA Section

På toppen av Tiffanys troner nå en ny kronjuvel som skal skape assosiasjoner til den ettertraktede blå gaveboksen. Tilbygget erstatter en kontorbygning fra 80-tallet, og balanserer den historiske bygningens alvor med luftig letthet.

En to etasjers høy glassfasade fungerer som en midje mellom den gamle mursteinsstrukturen og en utkraget etasje med vegger av bølgende, støpt glass.

Illustrasjon av nytt glassbygg på toppen av Tiffanys
Glasspåbygget skaper assosiasjoner til Tiffanys berømte gaveeske. Skisse: OMA Section

Når de lyser opp i nattemørket med Tiffanys karakteristiske turkise farge virker det som om etasjene svever i lufta. I motsetning til tradisjonelt buet glass, som vanligvis består av to glass som er forskjøvet i forhold til hverandre, kombinerer denne fasaden plant og bøyet glass for å dra nytte av to ulike kvaliteter og egenskaper.

Den ikoniske blå gaveboksen. Foto: Tiffanys

Det bøyde glasset krever mindre vertikal støtte samtidig som det skaper en speileffekt med redusert innsyn utenfra. Det plane lavenergiglasset optimaliserer energiprestasjonen. Det reduserer også refleksjoner fra innsiden slik at utsikten mot byen ikke forringes.

Bølgeformen bidrar med en annen tekstur og kontrast i forhold til kalksteinen og de omkringliggende bygningene.

Foto av Tiffanys i New York
Butikken skiller seg ut blant Manhattens skyskrapere. Foto: Cassie Floto-Warner

–The Landmark er en 10-etasjes høy bygning dedikert ett enkelt varemerke. Vi ble utfordret til å tenke helt nytt når det gjelder opplevelsen av alt det Tiffanys har å by på. Førsteetasjen er en ikonisk hjørnestein på New Yorks Fifth Avenue, og en høyt elsket og tidløs destinasjon. For å forlenge identiteten og den kosmopolitiske energien oppover i bygningen har vi forbedret infrastrukturen. Som ankerpunkt for den rike vertikale opplevelsen, har vi etablert et nytt samlingssenter som gjenspeiler dynamikken på bakkeplanet. Det nest øverste volumet rommer et event- og utstillingsområde. Det har vi trukket inn fra kanten av bygget, omsluttet av en bred terrasse med utsikt over byen og Central Park. Det øverste volumet formelig svever over eventområdet, innhyllet i en glassgardin som myker opp overgangen til de bastante nabobyggene. Resultatet er et gjennomskinnelig utstillingsmonter som signaliserer nye flaggskipaktiviteter – en moderne avslutning på den historiske bygningen, og en symbolsk lansering av et fornyet varemerke, sier arkitekten Shohei Shigematsu.

Skisse av infrastrukturen i Tiffanys
Bygningens infrastruktur er forbedret for å å forlenge identiteten og den kosmopolitiske energien oppover i bygningen. Skisse: OMA Section

Konstruksjonen bak bølgene

Den bølgende fasaden på toppen av bygningen skaper en illusjon av halvtransparente bølgende draperier som omslutter nord- og vestfasaden. De nedsenkede isolerglassenhetene av bøyeformet glass utvendig og floatglass innvendig er montert på stålforsterkede aluminiumsrammer.

Hver enhet er formet som en serie med fire bølger med forskjellig radius. Ytterglassets geometri øker stivheten. For å takle endringer i trykk og temperatur er luftvolumet i hulrommet til de bøyeformede glassene godt dimensjonert, og glassenhetene er konstruert slik at kontakten mellom det indre og ytre glasset unngås.

Foto av bued glass på toppetasjen av Tiffanys
Glassveggene har myke, buede glass. Foto: Cassie Floto-Warner

Nytt interiør

I motsetning til den uberørte 40-talls fasaden har interiøret gjennomgått en fullstendig forvandling.

Mørk vintage har blitt erstattet med lys luftighet. I første etasje blir besøkende møtt av et diamantformet takvindu som veier fire tonn. I de bueformede vinduene er det integrerte LED-skjermer som hver time viser ulike bymotiver.

Foto av Reed Krakoff
– Det er en utfordring å modernisere et historisk varemerke. Tiffanys har en formidabel historisk bagasje som skal bringes videre uten for mye respekt for fortiden. Det var en ganske radikal butikk da den ble bygget på 40-tallet, og denne spiriten må man ta med seg videre, fortalte kunsterisk leder Reed Krakoff til New York Times under oppstarten av renoveringen. Foto: Privat

– Gjenåpningen av det ikoniske Fifth Avenue Landmark er en viktig milepæl for vårt hus. Landmark er et symbol på en ny æra for Tiffany & Co., og er mye mer enn en smykkebutikk – den er et kulturelt knutepunkt med en utsøkt arkitektur og unik gjestfrihet, samt et banebrytende kunst- og designsentrum. Det setter en ny standard for luksusshopping på globalt nivå, sier Anthony Ledru, administrerende direktør for Tiffany & Co.

Kort om arkitekten

Foto av arkitekt Shohei Shigematsu
Arkitekt Shohei Shigematsu. Foto: Julian Cassidy

Shohei Shigematsu, partner i OMA, har sin hovedbase på New York-kontoret. Han leder selskapets portefølje i Amerika og Japan. Han har jobbet med flere motehus og museer, og har en sterk interesse for kunst og kultur. Blant annet leder han to prosjekter om endrede behov og roller for kunstmuseer, en ny bygning for New Museum i New York City og en utvidelse og renovering av campus for AKG Art Museum i Buffalo.

Fakta

  • Prosjekt: Tiffany & Co.
  • Sted: New York, USA
  • Type bygning: Varehus
  • Antall etasjer: 10
  • Symbol: Svevende glassjuvel
  • Oppdragsgiver: LVMH, som eier Tiffany & Co.
  • Byggeentreprenør: Structure Tone
  • Arkitekt: OMA New York, ledet av Shohei Shigematsu og Jake Forster
  • Interiør: Peter Marino
  • Glassentreprenør: Seele
  • Glassleverandør: Sunglass
  • Bygningsingeniør: WSP
  • Fasadekonsulent: Heintges
  • Consulting Architects & Engineers P.C
  • Sertifisering: Sikter mot WELL Platinum og LEED Gold
  • Ferdigstilt: Våren 2023

Eldre teglstein og moderne cortenstål skaper nye muligheter og uttrykk

Foto av Trikåfabriken i Hammarby Sjöstad
I ombyggingen av Trikåfabriken i Hammarby Sjöstad er det brukt en kombinasjon av glass, tegl og cortenstål. Foto: Felix Gerlach

Å la gammelt møte nytt kan noen ganger være en vanskelig balansegang. Når nytt møter gammelt er det viktig å utnytte det eksisterende fundamentet og skape samhandling.

Et godt eksempel på dette er Trikåfabriken i Hammarby Sjöstad, der et eldre teglfundament har fått møte ny og moderne glass- og platedesign. Kombinasjonen gir en stor og innbydende fasade uten at det går på bekostning av bygningens karakter, skriver WICONA i en pressemelding.

For å bevare bygningens karakter, men samtidig fornye den, ble det lagt vekt på kulører og et materiale som passet til den gamle teglsteinen. Valget falt på cortenplater og glass. Dette gir bygget en nydelig kontrast mellom gammelt og nytt uten å la noe av materialet ta helt over.

– Ambisjonen var å ha en gjennomsiktig fasade i tilbygget mot nord, et stort vindu som fremhevet kontrasten mellom det industrielle cortenstålet og den varme, myke innvendige trekonstruksjonen. Glassfasaden er unik og måtte løses med spesialdesignede detaljer for å oppfylle kravene til brannsikkerhet mellom etasjene. Det krevde et tett og godt samarbeid med fasadeleverandøren og brannrådgiveren, sier Daniel De Sousa Barrera hos Tengbom.

Med fasadesystemet WICONA WICTEC 50 med tillegg og systemvariasjoner har man fått et skreddersydd prosjekt.

Store glasspartier gir fantastisk lys

Kombinasjonen av en helglassfasade og tynne profiler skaper et svevende inntrykk. Effekten er slående og viser hvordan et godt design og de riktige materialene kan samhandle på den beste måten.

Med WICONA WICLINE 75 har man oppnådd man et bygg med diskrete glasselementer, samtidig som systemet møter kravene til lysinnslipp og gjeldende bygningskrav.

Alt dette harmonerer godt med innsiden av bygningen der tre er brukt som hovedmateriale. For å gi en innbydende og varm ramme er treets naturlige farge beholdt, og gjør det til en del av innredningen. Takket være at treverket er synlig og er et supplement til resten av innredningen, skapes en luftig og naturlig følelse innendørs.

Foto av atrium i Trikåfabriken i Hammarby Sjöstad
Gårdsplassen har blitt til et lyst og luftig innendørs atrium. Foto: Felix Gerlach

Ombygging skaper luft og rom

Følelsen av luft og rom er merkbar når man går inn. Den tidligere gårdsplassen er gjort om til et stort og åpent innendørs atrium. Det høye taket gir luft og lys og danner en naturlig møteplass for byggets leietakere, og innbyr til både lunsj og en liten pause.

– Glasstaket ligger som et lokk over atriet og integrerer alle leitakere, hvilket var utfordrende fordi vi måtte bygge opp en av de lavere delene av bygningen for å få samme høyde som resten. Bruk av limtre (KL-tre) i kontorlokaler var også en utfordring da det ikke fantes klare regler for dette på byggetidspunktet. Men vi løste det, og det ble et fint hus med veldig fine glassflater, sier Jonas Ericsson, VD, Scandifront.

Takterrassen er også et naturlig sted å samles. Med flott utsikt inviterer den deg til en god lunsj på årets varme dager. Vender du i stedet blikket inn i rommet, blir du møtt av de massive bjelklagene som holder taket oppe og får en følelse av hvilken mektig bygning dette er.

Foto av glasstak
Glasstaket i atriet. Foto: Felix Gerlach

– Vi synes atriet ble vellykket. Vårt mål var å gi bygningen et hjerte fullt av muligheter og stor fleksibilitet. Der det tidligere var en lasteplass, er det i dag et aktivt møterom fylt med dagslys og folk møtes spontant – et rom som også forandrer seg i løpet av dagen og årstidene, fortsetter Daniel De Soussa Barrera.

Trikåfabriken er et eksempel på hvordan det gamle ikke behøver å gå på kompromiss med det nye, hverken når det gjelder funksjon, design eller kvalitet.

Med naturlige materialer og resirkulerte produkter skapes et bærekraftig og klimasmart bygg som skal vare i mange år.

Fakta:

  • Sted: Stockholm
  • Byggherre: Fabege
  • Samarbeidspartnere: ScandiFront AB, Tyréns, Brandskyddsalget, Bengt Dahlgren, PRN Elkonsult m fl
  • Miljøsertifisering: BREEAM SE Very Good
  • Produkter: WICLINE 75, WICTEC 50
  • Arkitekt: Tengbom
  • Fotograf: Felix Gerlach

Forskning skal sikre bedre mobilsignaler gjennom energiglass

Foto av radiotransparent isolerglass
Visuelt inntrykk og rastrering av det radiotransparente isolerglasset. © Fraunhofer ISE

Tysk teknisk institutt har oppnådd gode resultater ved å endre lavenergibelegg slik at de slipper gjennom langbølgede radiosignaler.

På Fraunhofer-Institut für Solare Energiesysteme ISE pågår det et forskningsprosjekt som har som mål å forbedre mottak av mobilsignaler gjennom moderne isolerglass.

I dag er det standard å bruke to- og trelags isolerglass med lavenergi- og solbeskyttelsesbelegg.

I tillegg til å reflektere varmestråling reflekterer lavenergi-beleggene også radiobølger. På grunn av denne effekten er  mottaket for mobiltelefon ofte dårlig i nye bygninger.

I et forskningsprosjekt med tittelen «Funktransparentes Isolierglas» (radiotransparent isolerglass) har de klart å forbedre mottaket av mobilsignaler betydelig gjennom en nesten usynlig segmentering av lavenergibelegget uten at varmeisoleringen forringes i særlig grad.

Det medfører kun en liten stigning i U-verdien. Løsningen kan brukes for belegg til varme- og solbeskyttelse i både to- og trelagsruter i både bygninger og kjøretøy.

Segmentering

For å oppfylle klimamål og lovmessige krav spiller energieffektivitet en stadig viktigere rolle i moderne byggeprosjekter.

Transparente fasader med to- eller trelags isolerglass, med ett eller flere varme- eller solbeskyttelsesbelegg, er en vesentlig komponent. Disse beleggene er gjennomsiktige i det synlige spekteret, men reflekteres i det infrarøde området, som holder den termiske strålingen inne i bygningen.

Imidlertid reflekteres også langbølgede radiosignaler tilbake. Dette fører til betydelige begrensninger i mottak av datatjenester og GPS-baserte tjenester. Vanligvis reagerer mottakeren på dette ved å sende ut et kraftigere radiosignal, noe som resulterer i redusert batterilevetid og økt eksponering for elektromagnetiske felt i bygningen, da strålingen reflekteres frem og tilbake flere ganger inne i bygningen.

Illustrasjon av radiobølger gjennom glass
Skisse av radiobølger utenfra (blå) eller innenfra (oransje) gjennom vanlig og gjennom radiotransparent isolerglass.

Den nye tilnærmingen er å segmentere lavenergibelegget, for eksempel ved bruk av laserstråler eller andre metoder.

I prosjektet har de en egen utprøvingsfasade. Der har de fjernet deler av lavenergibelegget slik at det har oppstått et rutenett på glasset der radiosignaler kan passere. Målinger viste at mottaket av datatjenester blir betydelig forbedret ved bruk av radiogjennomsiktige ruter.

Signalkvaliteten kunne økes med 20-50 dB (en faktor på 100 – 100 000) over hele det relevante frekvensområdet (UMTS, LTE, 5G, WLAN, GPS), og hastigheten for nedlasting av data økte med en faktor på 60. U-verdien økte bare i begrenset grad.

Illustrasjon av radiobølger gjennom glass med lavenergibelegg
Segmentering kan brukes til å gjøre lavenergibelegget transparent for radiobølger. Begge illustrasjoner: © Fraunhofer ISE

Rutenettet var nesten usynlig for det menneskelige øye. Varmeisoleringseffekten og lystransmisjonen ble derfor ikke vesentlig forringet.

Teknologien kan brukes for solbeskyttelses- og energispareglass med alle typer myke belegg. I tillegg kan den kombineres med andre teknologier, slik som støydemping.

Utviklingen av spesialglassene ble gjennomført i samarbeid med isophon glas og Arnold Glas.

Kilde: Glassfakta / Danmark

Strenge miljøkrav

Foto av Varmen brannstasjon sett fra sjøsiden
Varmen brannstasjon er en maritim stasjon med tilgang til både vanndykkere og røykdykkere. Ved kaia er det også fartøy som skal håndtere akutt forurensing. Foto: Guro Waksvik

Diskret nedtonet og med bypark på deler av taket framstår Varmen brannstasjon på Lervig i Stavanger som et lite smykke. Materialene glass, tre og betong balanserer fint mot parken, og gir bygget et harmonisk uttrykk.

Tekst: Guro Waksvik

Stasjonen har fått navnet Varmen, og er designet av LINK Arkitektur. Det mest spesielle er at store deler av taket er blitt en del av en offentlig bypark, med flott utsikt over bydelen, fjorden og Ryfylke.

Arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic synes det har vært en fin og spennende prosess.

– Det særegne med brannstasjoner er logistikken, og at de skal romme så mange ulike funksjoner. Det er imponerende hvordan en brannstasjon skal fungere i praksis. Mannskapet er utsatt for gasser og kjemikalier, så det må legges stor vekt på rene og skitne soner. Fra alarmen går tar det vanligvis ett minutt til mannskapet har forlatt stasjonen i brannbil eller båt, uansett hvilken situasjon de befinner seg i når alarmen går. De har vakter over ett eller flere døgn, og bor, sover, spiser, trener, ser på tv eller fikser utstyr når de er på jobb, forteller Roknic-Kuic.

Varmen er en maritim stasjon, med både vanndykkere og røykdykkere. I tillegg dekkes akutt forurensing. Bygget på 3.300 kvadratmeter er mannskapsavdeling med soverom, stue, kjøkken, kontorarealer med parolerom, verksted, brann og redning, treningsrom, gym og tekniske rom.

Foto av kjøkken i Varmen brannstasjon
Mannskapet har vakter som kan vare i flere døgn. Derfor er stasjonen utstyrt med mange gode rom. Fra kjøkkenet er det utgang til en stor terrasse. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey

– Det er komplekst og fleksibelt. Alt må fungere. Glidestengene er plassert midt i bygget for lettest tilgjengelighet, forteller hun.

LINK Arkitektur sammen med Kruse Smith, nå Backe entreprenør, var blant de få inviterte til konkurransen om to brannstasjoner i Stavanger, som var et Best Value Procurement (BVP).

BVP er en metode for anskaffelse og prosjektstyring der hensikten er redusert risiko, større måloppnåelse og bedre forutsigbarhet for fremdrift, kostnader og kvalitet.

– BVP er krevende. Alle inviterte legger ned masse arbeid, og det medfører en risiko. Heldigvis vant vi. BVP har i dette prosjektet gitt oss større slingringsmonn. Vi føler vi har fått til mange gode kvaliteter som vanligvis ikke er så lett å få med i totalentrepriser, sier Roknic-Kuic.

Schancheholen brannstasjon ble fullført i 2022, Varmen i 2023.

Transparens

– Så mye glass som mulig og samtidig oppfyllelse av strenge miljøkrav gir en fin balansegang. Vi har plassert glasset på fornuftige steder som inngangsparti, stue, kjøkken og ut mot terrassen. Der brannbilene kjører ut og inn er det foldeporter i glass. Over portene er det også vinduer, slik at det kommer mest mulig lys inn i hallen. Det er en kjent utfordring at portene har en dårlig U-verdi. På Lervig undersøkte vi alternativ til foldeportene på grunn av maritimt miljø og mye vind. Men disse dørene er de eneste som fungerer i forbindelse med uttrykning. Vi måtte søke om dispensasjon fra minstekravene i teknisk forskrift, forteller hun.

 

Foto av garasjen i Varmen brannstasjon
Garasjen i Varmen brannstasjon har foldeporter i glass. Portene har en dårlig U-verdi, men er de eneste som fungerer i forbindelse med uttrykning. Det ble søkt om dispensasjon fra minstekravene i teknisk forskrift. Foto: Guro Waksvik

Det er lagt ned mye arbeid i å få inngangspartiet til å fremstå lett, uten tette felt mellom etasjene og å sikre god visuell kontakt mellom gaten og interiøret.

Glassrekkverk i 2. etasje sikrer transparens mellom inne og ute.

– Veggene i inngangspartiet er kledd i eik, med profiler som er en forenklet variant av karosseripanel. Inspirasjonen er hentet fra den gamle brannstasjonen i Lagårdsveien, der det er karosseripanel i teak i inngangspartiet. Dessverre var det ikke nok av det gamle panelet. Vi skulle gjerne gjenbrukt det, sier Roknic-Kuic.

Foto av gang i Varmen brannstasjon
Eik og betong gir kontraster mellom det varme og det kalde, det myke og det harde. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey

Mellom vegger i eik er det en synlig bjelke i betong som rekkverket er festet i. Her har arkitektene jobbet med kontraster mellom det varme og det kalde, det myke og det harde. En gangbro leder ned til kaia, som brannstasjonen deler med politiet.

– Vi var på befaring i den gamle brannstasjonen for å se på hva som kunne gjenbrukes. Vi håpet vi kunne bruke en flott glassvitrine, men den lot seg dessverre ikke flytte. De flotte glidestengene i messing fikk vi med oss.

Kunst, brannbilmodeller og historiske fotografier har også fått nytt liv i Varmen.

Foto av kunst i Varmen brannstasjon
Den kunstneriske utsmykningen er signert Ingrid Toogood, og er plassert på vegger ute og inne; i brannbilhallen, trappeoppganger og i nisjer. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey

Høye miljøkrav

Stavanger kommune stilte strenge miljøkrav til begge brannstasjonene. Blant annet skulle det være minimum 35 prosent energireduksjon, 60 prosent fornybar energi og 35 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg.

Oversiktsfoto av Varmen brannstasjon
Varmen brannstasjon er diskret plassert i den stadig voksende bydelen Lervig i Stavanger. Det var en forutsetning at store deler av taket skulle bli en offentlig bypark. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey

Byggene har grønne tak. På Schancheholen er det energibrønner, i Varmen er det tilkoblingsplikt til fjernvarme. Det er lagt opp til omfangsrik overvannshåndtering og beplantning. Landskapet rundt bidrar til økologisk mangfold både i form av plante-, dyre-, og insektliv, samt optimalisert håndtering av overvann.

– Vi har brukt resirkulert stål og lavkarbonbetong. For å få et lavt klimaavtrykk er det lagt vekt på energiforsyning. I Varmen er det fjernkjøling fra sjøen og fjernvarme levert av Lyse Neo. I Schancheholen er det store mengder solceller på taket. I vinduene er det Nordans løsning med integrert screen i glassene, forteller Roknic-Kuic.

I Varmen falt valget på utenpåliggende screens.

– Mot parken har vi minimert utvendig solavskjerming med tanke på eventuelle hærverk. Derfor ble det soldemping i glasset, sier arkitekten.

I Varmen var det et krav at 50 prosent skulle være park for nabolaget. Byggets brukere skulle ha utsyn, samtidig som de skulle skjermes for forbipasserende i parken. Veggen i 1. etasje mot boligblokken i sørøst vil bli grønn etter hvert som plantene klatrer oppover veggen.

– Vi ville minimere påkjenningene for naboene med å tone ned bygningen. Når de oppe i blokken ser ned på brannstasjonen, ser de stort sett bare det grønne.

Hjemlig med godt lys

– De to brannstasjonene har ulike tilnærminger. Schancheholen er bygget der ingen kunne tro at noen kunne bo, midt i en trafikkøy. Bygningsformen er kompakt, med mannskapsavdeling på toppen og terrasser med utsikt på begge sider slik at de kan komme vekk fra trafikkstøy. Vi forsøkte å gjenskape noe av det hjemlige med mye tre og store vinduer for å gi gode lysforhold med luft og utsikt, forteller hun.

Hun synes prosessen med begge brannstasjonene har vært fin. Samarbeidet med Backe bygg, Rogaland Blikk, Stavanger kommune og mange andre utførende har fungert godt.

– BVP gjør at vi får flere kvaliteter, og alle strekker seg litt ekstra.

Brannstasjonene ble prosjektert parallelt, med de samme partene i prosjektgruppa. Det var noen endringer av de utførende. Pandemi og nedstenging medførte få fysiske møter det første året. Da foregikk det meste av planleggingsarbeidet på Teams.

– Vi er fornøyde. Varmen er blitt slik vi prosjekterte det, kun med små endringer. Brannstasjonen er et lite smykke. Det er havutsikt for brukerne og park for nabolaget. Det er gøy å jobbe med brannfolk som brukergruppe. De er fornøyde og forteller at logistikken fungerer bra. De trives og er stolte av arbeidsplassen. Kolleger fra andre steder i landet som har vært på befaring, er begeistret. Vi tar gjerne en brannstasjon til, sier Roknic-Kuic.

Hun er i gang med nye prosjekter, blant annet et aktivitetssenter for voksne funksjonshemmete mellom høye trær i hjertet av byen. Det prosjekteres som BREEAM Outstanding, og skal etter planen stå ferdig i 2026.

Gode samarbeidsprosesser

Stig Kastmo i Rogaland Blikk er begeistret for Varmen brannstasjon.

– Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det arkitektoniske uttrykket er planlagt ned til hver minste detalj med mange spennende løsninger. Det er gøy å få være med på et så flott prosjekt, sier han.

Rogaland Blikk har levert og montert beslag, glassfasaden i hovedinngangen, fasaden utenfor kjøkkenet, brannvinduer mellom noen av rommene, vinduer og utvendige dører i fasadene.

– For vår del begynte prosessen i tidlig fase sammen med arkitekt Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur, forteller daglig leder Stig Kastmo i Rogaland Blikk.

Arkitekten hadde mange ønsker om detaljer og materialvalg, og Rogaland Blikk laget og presenterte materialprøver som egnet seg til byggets lokalisering tett ved sjøen.

– Det var snakk om å bruke rustfrie børstede eller børstede aluminiumsflater. Det endte opp med børstet aluminium. Flere forhold veide inn i avgjørelsen av materialvalg. Byggets estetiske uttrykk og materialenes begrensninger i forhold til uttrykk og lokasjon, sier Kastmo.

Arkitekten ønsket et minimalistisk uttrykk med profiler som skulle holde seg gjennom årstidene.

Foto av Sanja Roknic-Kuic
Arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur er godt fornøyd med Varmen brannstasjon. Glasset er plassert så fornuftig som mulig for å balansere med strenge miljøkrav. Foto: Guro Waksvik

– Beslagene skulle være store, så vi måtte i opp i tykkelse på materialene for å få det uttrykket arkitekten ønsket. Gesimsene er 2 mm tykke. Tynne beslag fører fort til synlige bevegelser i materialene ved temperaturendringer. Valget falt på lakkerte aluminiumsplater 1,25 mm tykke rundt vinduer og dører. Vinduene, dører og fasadefelt er helaluminiumsprodukter fra NorDan.

I sålbenkene under vinduene la de inn lyddemping fordi mannskapets soverom ligger innenfor.

– Arkitektonisk er det blitt fint. Det er lagt lidenskap i utformingen og stolthet i valg av materialer. Vi føler vi får være en del av en visjon. Både brukere av bygget og naboer er fornøyde. Brannstasjonen er et viktig tilskudd til bydelen, sier Kastmo.

Rogaland Blikk hadde også en del monteringsarbeid av NorDan helaluminiumsprodukter og beslagsarbeid i forbindelse med den andre brannstasjonen i Schancheholen.

Solna svømmehall – en ny måte å bygge på skaper samlokalisering i verdensklasse

Foto av fasaden på Solna svømmehall
Det nye bygget huser både svømmehall og kontorer. Foto: Anders Bobert

Solna svømmehall er et spennende resultat av et ukonvensjonelt byggeprosjekt. Her ble det besluttet å la to svært forskjellige lokaler, en svømmehall og et kontor, sameksistere i ett bygg. Resultatet ble et nytt og moderne bygg.

Med svømmehallens høye vinduer i første etasje og et kontor som ser ut til å sveve over, viser det virkelig hvordan godt samarbeid og god design kan løfte en bygning, skriver WICONA i en pressemelding.

Solnas nye svømmehall ligger i tilknytning til Arenastaden, hvor den sammen med nærliggende ishaller og idrettsplass skaper et område for trening og idrett for Solnas innbyggere. Bygget, som huser både svømmehall og kontorer, blir en naturlig møteplass for innbyggerne, og med sin beliggenhet ved jernbanen blir det en «eye-catcher» for de som har veiene forbi.

I den nedre delen av bygningen ligger den nye, moderne svømmehallen med alle funksjoner du kan ønske deg. Her finner man undervisningsbasseng, basseng med 10 svømmebaner og barnebasseng. I tillegg finnes et høydejusterbart flerbruksbasseng. Alt dette skaper et godt og bredt spekter av aktiviteter.

På øvre plan finner man kontorlokaler, som med sin plassering ser ut til å flyte over taket på svømmehallen. Det er et mektig syn, og viser hvordan man kan ta to helt forskjellige bygninger og funksjoner og samlokalisere til én.

Foto av fasaden på Solna svømmehall
De to delprosjektene som har skapt Kvarteret Poolen ble totalvinnere av Årets Bygge 2023 i Sverige. Foto: Anders Bobert

Charlie Bergandhal fra Scandifront forteller om hvilken utfordring dette var:

– Fasadene rundt hele bygningen og den som vender inn mot bassenget er koblet sammen med andre, nye fasadedeler fra en annen kontrakt, så med tanke på prosjekt og planlegging var det utfordringer. Det måtte også utvikles tekniske løsninger på grunn av de høye kravene til dampsperre og tetthetskrav for svømmehaller. Men det var veldig lærerikt, og vi er veldig fornøyde med hvordan prosjektet er gjennomført.

En ny måte å bygge på

Selve konseptet kalles tredimensjonal eiendomsdannelse. Johan Jansen, ansvarlig arkitekt, forklarer hvordan idéen ble til:

– Det var en lang prosess der mange alternativer ble utviklet fra begynnelsen av. Vi begynte å prøve ut idéen om samlokalisering, og man kan si at det ble en slags oppfinnelse. Det å dele en bygning i to deler på denne måten har ikke blitt gjort før. Når idéen var klekket betød det også svært store utfordringer. Fremfor alt er bygget teknisk krevende. Å kombinere et kontor og en svømmehall hvor kravene er så ulike, for eksempel spennvidder i konstruksjonen, høye tetthetskrav for svømmehallen og lignende.

Innvendig blir man møtt av en blanding av tre og murstein, som samspiller med både eksteriør og interiør.

Foto av Solna svømmehall
Interiøret er en blanding av tre og murstein. Foto: Anders Bobert

– Den tekniske gjennomføringen var ekstremt kompleks og krevende, spesielt med de store glassene inn mot bassengområdet. Limtrekonstruksjonen er kledd med fasadeprofiler, som igjen er kledd med metallplater på utsiden, sier Charlie Bergendahl fra Scandifront.

I tillegg til svømmebasseng tilbyr svømmehallen også en badstue med moderne garderober.

De store glassene er ikke bare for syns skyld, men spiller også en viktig rolle for å øke trivsel og velvære. Man kan virkelig se for seg en deilig ettermiddag i bassenget mens man tar en titt opp på fasadens store vinduer og blir møtt av solnedgangen som skinner inn og bader hele svømmehallen i lyset.

Å la to helt separate virksomheter bygges sammen og utnytte fellesarealer er en spennende idé og er helt i tråd med en fremtid der lokalsamfunn og byer vokser, og behovet for plass bare øker.

Selv tror Johan Jansen at dette er noe vi vil se mer av:

– I en eller annen form tror jeg denne tilnærmingen vil fortsette, med flere bygninger som benytter tredimensjonal eiendomsdannelse i fremtiden.

Fakta

  • Oppdragsgiver: Scandifront
  • Wicona produkter: WICTEC 60
  • Arkitekt: AIX
  • Fotograf: Anders Bobert

Pionérsykehus i Bergen åpner dørene

Foto av Glassblokkene i Bergen
Glassblokkene i Bergen på det nye barne- og ungdomssykehuset. Foto: Pernille Sommer

På Glassblokkene ved det nye barne- og ungdomssykehuset i Bergen, har ingeniørteamet fra COWI og Helse Bergen banet vei for fremtidens sykehus med sine energiløsninger.

13. desember åpnet offisielt det nye barne- og ungdomssykehuset dørene med brask og bram og besøk av helseministeren, skriver COWI i en pressemelding.

Da arbeidet med det Glasblokkene startet tilbake i 2007 var det med skyhøye ambisjoner: Prosjektet skulle basere seg på energiløsninger som enda ikke fantes i Norge, og det skulle bli landets første heldigitale byggeplass.

Etter mange års planlegging og bygging er Glasblokkene ferdigstilt. De siste månedene har kun driftsteknikerne sluppet til, men nylig åpnet Haukeland dørene i det nye sykehuset.

Foto av Glassblokkene i Bergen
Sykehuset skal ta imot alle barn, unge og fødende. I disse dager gjør de sykehusansatte seg kjent med bygget. Foto: Pernille Sommer

Mer lønnsomt med lokalprodusert

Arkitektonisk kjennetegnes bygget ­av – som navnet Glasblokkene tilsier – de store glassfasadene. Åpenheten skal gi utsikt, og symbolisere tillitt og åpenhet.

– At bygget, til tross for store glassflater og fasader, har oppnådd energimerking A, er ganske imponerende, forteller VVS-ingeniør Marta Gjerdåker.

Da prosjektet gikk i gang i 2016, var energiambisjonene skyhøye. Siden den gang har det skjedd mye i samfunnet, særlig med strømprisene.

– De siste årene har lokalprodusert energi blitt mer lønnsom. Det tror jeg også utviklere og byggherrer legger merke til, supplerer elektroingeniør Vidar Stokka i COWI.

– Å tørre å satse på innovative energiløsninger, selv om ikke alle løsninger nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare, er viktig, legger Stokka til.

Energi fra dypet

Det nye barne- og ungdomssykehuset benytter seg blant annet av termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner som henter varme fra 250 meter dyp. Løsningen gir også kjøling på sommeren.

– Nesten hele sykehuset er forsynt med energi og varme fra brønnene, også er fjernvarme en reserveløsning for når det er veldig kaldt, sier Mona Wika Haraldsen i Helse Bergen.

Dette, kombinert med flere andre energisparingsinitiativer, gir det nye sykehuset et mørkegrønt energimerke A. Byggeprosjektet har fått NOK 39 millioner i støtte fra Enova gjennom prosjektet “Energieffektive nybygg”.

Foto av transparente solceller
Tett samarbeid: Prosjektteamet har utviklet seg faglig gjennom prosjektet. Fra venstre: Kristian Brandseth (Helse Bergen), Vidar Stokka (COWI), Marta Gjerdåker (COWI) og Mona Wika Haraldsen (Helse Bergen). Foto: Pernille Sommer

Samlet har ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet gjort at Helse Bergen har halvert det opprinnelige energimålet: fra 332 kilowattimer per kvadratmeter i året til 161 kilowattimer per kvadratmeter.

Digitalt foregangsbygg

Glassblokkene er også ledende som digitalt foregangsprosjekt.

– Dette er det første sykehusprosjektet i landet – om ikke verden – som er fulldigitalisert. Vi har ikke brukt ett papir. Jeg leste nylig en artikkel om et sykehus som skrøt voldsomt av at de skulle ha papirfri byggeplass. Da tenkte jeg: Velkommen etter, ler Kristian Brandseth.

Marta Gjerdåker i COWI forteller at de underveis har delt mye kunnskap med andre sykehusprosjekter, blant annet Stavanger Universitetssykehus.

– Dette var landets første virkelige digitale byggeplass. Kunden har vært modig og har stått i sine valg fra starten. De har gjort mye tøft underveis. Det er med å gjøre hele bransjen bedre.

Foto av utsikt fra Glassblokkene i Bergen
Brukerne i fokus: At sykehus er et barne- og ungdomssykehus har gitt bygget et særpreg. Foto: Pernille Sommer

Et uvanlig sykehus

Fra utsiden kan det se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det likevel ikke.

For i byen med 231 regndager i året, produserer nemlig gjennomsiktige solceller i vinduene strøm.

– Tross mange regndager, er det potensiale for solcelleteknologi i Bergen. Du må ikke ha sol for å lage solenergi, det kan være overskyet. Du får bare ikke utnyttet solcellene maksimalt, sier Vidar Stokka, elektroingeniør i COWI.

Han var byggeleder innen elektro og automasjon på prosjektet for sin tidligere arbeidsgiver, og har hatt oppfølging på byggingen av elektro gjennom sin nåværende arbeidsgiver, COWI.

– Tekniske rom på sykehus er energikrevende. Det er morsomt at energi produsert i vinduene her vil bidra til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

Usynlig energikilde

1450 kvadratmeter av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller. Glasblokkene er første sykehus i Norge til å bruke teknologien.

Foto av transparente solceller
Slik ser 40 prosent transparente solceller ut på nært hold. Foto: Pernille Sommer

I løpet av et år vil solcellene produsere rundt 36.000 kilowattimer. Det utgjør ca. én prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.

– Jo mer gjennomsiktig, desto mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Allerede nå forskes det på 100 prosent transparente solceller, men de er per i dag ikke kommersielt tilgjengelige. Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift, men vi er spente på å oppleve effekten av dette, forteller Stokka.

Fakta

Dette er det nye barne- og ungdomssykehuset:

  • Barne- og ungdomssjukehuset i Bergen består av to byggetrinn, hvor Glasblokkene er det andre.
  • Da første byggetrinn ble åpnet i 2017, mottok sykehuset Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris. Byggets evne til å gi brukerne lys, luft og tilgang på «grønne lunger», var en følge av at pasientene var i sentrum gjennom hele design- og byggeprosessen.
  • Glasblokkene er det største byggeprosjektet ved Haukeland utenom Sentralblokka.
    Når Glasblokkene åpner vinteren 2023, samles alt av behandling innen både psykiatri og somatikk av barn og unge på Haukeland.
  • I tillegg legges føde- og barselenheten ved Kvinneklinikken og enhet for nyfødte ved Barneklinikken i samme lokale på det nye sykehuset for å sikre et fullstendig fødetilbud.
    Glasblokkene blir landets største sykehus for barn, ungdom og fødende.

Siste innlegg

Foto av Paviljong Brekstad

Paviljong Brekstad

Mellom Trondheimsfjorden i øst og norskehavet i vest har en gammel bunker gjennomgått en total forvandling. I stedet for å rette kanoner ut mot...