Gjenbruk av materialer i arkitektur

Ombruk og gjenvinning av bygningsmaterialer er avgjørende for å kutte i utslippene i byggesektoren. Både nasjonalt og internasjonalt øker fokus på sirkulærøkonomi for å  sikre et bærekraftig kretsløp.

Prosjekter med krav til minst mulig miljøpåvirkning tvinger arkitekter til å tenke nytt.

I Frankrike skal fotballklubben Racing Club de Strasbourg gjenbruke deler fra 20 utrangerte Airbus A340 fly i fasadebekledningen på sitt nye stadion.

Deler av skroget skal brukes på solskjermingen på sydfasaden. 30 meter lange og 2,5 meter brede seksjoner skal lages og monteres skråstilt i loddrette baner på fasaden. Stadion skal etter planen være ferdigstilt i 2025.

Arkitektur som kan demonteres og ombrukes

I Nederland har arkitektfirmaet Overtreders W spesialisert seg på å gjenbruke materialer.

De omtaler seg selv som «materielle koreografer». Hensikten er å legge til rette for brukssykluser der materialene de ombruker også kan gjenbrukes i fremtiden.

Dette er også svært aktuelt for midlertidig arkitektur, det vil si bygg eller installasjoner som ikke er permanente.

Foto av bygg av gjenbrukte materialer
Restauranten Brasserie 2050. Foto: Overtreders W

I 2018 designet de Restauranten Brasserie 2050 på Lowlands Festival. Den ble laget av gjenbrukt materiale og resirkulert plast som igjen kunne gjenbrukes når festivalen var over.

Foto av bygg av gjenbrukte materialer
People´s Pavillion. Foto: ©Overtreders W

I 2017 designet de People´s Pavilion, en pop-up bygning som skulle fungere som møteplass på Dutch Design Week 2017.

Betong- og trebjelker, fasadeelementer, glasstak og resirkulert kledning av plast ble laget av materialer som ble lånt og levert tilbake etter de ni dagene bygningen eksisterte.

Fasaden bestod av skifer som ble produsert av plastavfall fra innbyggere i Eindhoven.

Dette fasadeproduktet ble i ettertid utviklet videre til et eget fasademateriale der råvaren er plast som ser bra ut og er trygg å bruke. Den første permanente bygningen som brukte dette fasadeproduktet sto ferdig i begynnelsen av 2020, og var tegnet av arkitekt Grosfeld Bekkers van der Velde.

Skal bli enklere med ombruk i norsk byggesektor

– Norge skal være et foregangsland i det grønne skiftet og overgangen til sirkulærøkonomi. Dessverre har vi sett at praktiseringen av kravene til ombruk av byggematerialer har vært svært streng. Derfor har vi gjennomgått regelverket på nytt med mål om økt ombruk og gjenvinning, uttalte Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en pressemelding i januar i år.

Byggesektoren står for om lag 30 prosent av de globale klimagassutslippene, og byggevarene utgjør over 80 prosent av utslippene fra sektoren, og regjeringen gjøre det lettere å bruke brukte byggevarer om igjen.

LES OGSÅ: Økt bruk av gjenbruksmaterialer i bygg kan gi mange nye jobber

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal utarbeide en veileder for ombruk av byggevarer. Direktoratet skal også utrede og foreslå endringer i nasjonale regler slik at disse i større grad fremmer ombruk av byggematerialer.

KA13 med deler kjøpt på finn.no

Foto av fasade av gjenbrukte materialer
Fasadekledningen på tilbygget i Kristian Auguste gate 13 er en kombinasjon av brukte fibersementplater, Steni-plater og metallplater. Foto: Adam Stirling

i Kristian Auguste gate 13 (KA 13) er det hentet inn bygningsdeler fra mer enn 25 donorbygg, blant annet fra rehabiliteringen av PWC-bygget i Barcode, og fra betongelementer i regjeringskvartalet.

LES OGSÅ: Fremtidsrettede prosjekter vant designpris

Entra har også egne donorbygg, men ut over dette ble det aktivt jaktet bygningsdeler.

I søken etter fasadeplater kom man for eksempel over en annonse på Finn.no der en privat formidler kunne tilby et lager av brukte Cembrit-plater. Det var plater som hadde blitt feilmontert på St. Olavs hospital i Trondheim, men fint kunne deles opp i mindre formater og brukes på fasaden i KA13.

Produsenten Steni ble i første omgang kontaktet for å bistå som fasadeekspert, men det viste seg at de også kunne tilby fasadeplatene fra et stort restlager, samt brukte plater fra rehabilitering av Alfred Trønsdalsvei 9, et boligsameie i Trondheim.

I første etasje er det gjenbrukt to fasadefelt i glass fra Dronning Eufemias gate 8. Glassfasaden fra 00-tallet hadde god nok U-verdi, og forutsatt at glassfeltene ikke ble ødelagt eller punktert underveis, var det ingen utfordringer med miljøgifter.

I erfaringsrapporten som er utarbeidet av ombruksteamet i KA13-prosjektet ble det kommentert at denne type glassfasader er godt egnet for de- og remontering, og ved å bruke et kjent og godt produkt av nyere dato er det heller ikke behov for omfattende kvalitetssikring.

I erfaringsrapporten ble det også påpekt at kvalitet i byggematerialer er helt avgjørende for å skape en sirkulær byggebransje, og «avfall er ressurser på avveie» – men med lav kvalitet i materialtilfanget, blir ressursnivået tilsvarende lavt.

Urban mining

Foto av Ticonbygget
I Ticonbygget ble det benyttet aluminiumslegering med verdens minste CO2-avtrykk.

Et eksempel på urban mining er Ticon Broen i Drammen. Den ble rehabilitert med målsetting om å bli et nullhus.

I fasaden er det benyttet Hydro CIRCAL 75R. Denne legeringen består av minimum 75 % forbrukerskrap fra fasader og vinduer demontert fra bygninger, og resirkulert tilbake til produksjonssyklusen (urban mining).

Ombruk av teglstein

Tegl egner seg godt til gjenbruk, men mesteparten blir likevel liggende som avfall i deponier, ifølge Sintef.

Sammen med byggenæringen ser de, i prosjektet «Ombruk av tegl«, på mulighetene for mer gjenbruk av teglstein fra bygninger som rives.

I oktober 2020 ble en standard for dokumentasjon av produktegenskaper for ombrukstegl, en såkalt European Assessment Document for Re-cycled clay masonry units, godkjent av EU.

Ombrukstegl er dermed den første og hittil eneste brukte byggevaren som kan CE-merkes. Det betyr at den kan omsettes og markedsføres lovlig i EU og EØS.

LES OGSÅ: Har brukt gjenbrukt tegl i lokhall

 

Kilde: dezeen.com, Glass&Fasade, populus.com, www.buildingsupply.no, fremtidensbygg.no, entra.no, regjeringen.no, sintef.no

Siste innlegg

Foto av vindu

Ny «grønn» vindusteknologi

Under restauring av en gammel låve, fikk folkene bak Vågå Teknikk AS sin idé. Låvens små vinduer skulle beholdes og spesialtilpassede vinduer med tynne...