Nytt og gammelt på Bogstad gård

I forbindelse med restaureringen av den gamle låven, Østfløyen på Bogstad gård, leverte Oslo Glass & Vindu dører, skillevegger og varevinduer i glass.

Tekst: Guro Waksvik

Det visuelle fra de gamle fjøsvinduene er tatt opp og videreført.

– De nye glassveggene som er montert inn i den gamle låven er i New York-stil. Det er blitt flott og spesielt, og kombinerer nytt og gammelt, sier Andreas Moe i Oslo Glass & Vindu AS.

Låven var opprinnelig bygget som fjøs av baron Herman Wedel Jarlsberg i 1854. Bygget var i rød tegl, med høyloft og gjennomgående låvebro.

Fjøset var i drift til 1940-tallet. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygget en omfattende ombygging.

– Da skulle bygget tilpasses publikumsformål, med butikk og enkle utstillingslokaler i 1. etasje, og selskapslokaler i 2. etasje, forteller prosjektleder og daværende avdelingsdirektør på Bogstad Gård, Mette Mork.

Skisse av ny planløsning på Bogstad Gård — Skisse fra en mulighetsstudie fra 2018 for å skape en helhetlig og fleksibel planløsning
for Østfløyen, og samtidig ta vare på byggets opprinnelige preg. Illustrasjon: Arkitekt Per Arne Bjørnstad

Etter hvert vokste det fram et ønske om et utstillingsareal bedre egnet til kuraterte utstillinger. I 2018 ble arkitekt Per Arne Bjørnstad i NAV arkitekter AS engasjert for å gjennomføre en mulighetsstudie. Målet var å skape en helhetlig og fleksibel planløsning for Østfløyen, og samtidig ta vare på fjøsets opprinnelige kvaliteter og preg.

– Vi ville ta tilbake fjøspreget. De planlagte glassveggene i lokalet tok opp elementer fra de gamle fjøsvinduene. Arkitekt Kjetil Sæterdal fra NAV arkitekter AS tegnet. Andreas Moe laget vegger og dører i glass og svart stål. Det nye og det opprinnelige har samme form, og spiller på hverandre, sier Mork.

Foto av glassinteriør i Bogstad Gård — Glassvegger i New York-stil gjør rommene spesielle, og kombinerer nytt og gammelt. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Krav til sikkerhet

Bygget måtte tilpasses dagens krav til klima, sikkerhet og universell utforming.

Det gamle fjøset i nordenden av bygningen er fredet. Det ble kun overflatebehandlet, og dører og vinduer ble sikret. Spiltau, trau og betonggulv er bevart slik det var.

– Disse tankene brukte vi som utgangspunkt da vi gjorde om resten av bygget. Lokalene ble renset og overflatebehandlet, og det ble lagt mikrosement på gulvet for å beholde fjøspreget, forteller Mork.

Av hensyn til klimaet ble det satt inn skyvedører i glass et par steder.

Skyvedørene og skilleveggene tar opp rutemønsteret fra byggets opprinnelige vinduer. Skilleveggene fungerer også som sikkerhetssluser.

– I et museum med utstillinger er sikkerhet viktig. Vi må hele tiden tenke sikkerhet og klima, i tillegg til det visuelle og praktiske i forhold til logistikk, forteller Mork.
Kommer du inn i låven er det butikk og utstilling til høyre, kafé til venstre. En stor glassvegg gir innsyn til butikken.

I et midtparti som binder utstillingslokalene sammen er det infrastruktur med blant annet løftelem og heis til rullestol for universell utforming, trapp, personalinngang og -garderober.

En skyvedør i glass mot trappen er låst når utstilling og kafé er åpen.

– Samarbeidet med Andreas Moe har vært godt og ukomplisert. Han er konstruktiv, flink og løsningsorientert. I noen av de gamle fjøsvinduene måtte vi sette inn varevinduer av klima- og sikkerhetsmessige årsaker. Det løste han på en fin måte i samarbeid med en metallsmed, forteller Mork.

Ærlig og moderne

Sykdom, korona og ekstern finansiering har krevd sin tid. Mulighetsstudien fra 2018 ble realisert i 2022.

NAV arkitekter står bak ombyggingen. Arkitekt Kjetil Sæterdal overtok etter Bjørnstad, som gjorde mulighetsstudien.

Foto av skyvedør — Foto: Yvonne Wilhelmsen

– Det er blitt veldig fint. Det opprinnelige fjøspreget er tatt tilbake, samtidig som bygget framstår ærlig og moderne. Kombinasjonen opprinnelig og nytt fungerer godt, sier Mork.

Bogstad Stiftelse ble opprettet i 1955, og Norsk Folkemuseum overtok forvaltningsansvaret. Bogstad er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.