Jo tidligere i prosessen man evaluerer dagslys, desto bedre blir resultatet, og desto lavere blir kostnadene.
Tekst: Alejandro Pacheco Diéguez, Calculation specialist, White Arkitekter
1. Tommelfingerregel og beregningsmetoder:
Arkitektonisk form er nært knyttet til dagslys. Fra 1700-tallet og frem til de første tiårene av 1900-tallet var det vanlig at arkitekter brukte enkle prinsipper og tommelfingerregler for å sikre godt med dagslys.
Eksempler på dette er at bygningens høyde ikke skulle overstige bygningens bredde, at dybden på rommet ikke skulle overstige to ganger avstanden fra gulvet til toppen av vinduet for å sikre godt med dagslys.
Leiligheter i første etasje ble ofte utformet med en høyere etasjehøyde for å kompensere for et lavere dagslysnivå.
Disse reglene kunne man bruke i relativt homogene bymiljøer der fasadene vendte ut mot gaten.
På 1900-tallet kom det en mer variert bystruktur som brøt med de mer tradisjonelle og relativt rektangulært utformede byene. Her fungerte ikke reglene og prinsippene like godt, og man utviklet mer komplekse grafiske og empiriske metoder og indikatorer.
Blant disse er metoder som fortsatt brukes i dag, slik som Dagslysfaktor (DF), Dagslysautonomi (AU) og Useful daylight illuminance (UDI).
Noen land har laget minimumskriterier basert på disse kvantitative metodene.
Mot slutten av 1900-tallet har utviklingen av datamaskiner gjort det mulig å videreutvikle modellene slik at man nå kan foreta dagslyssimulering på digitale 3D-modeller.
I løpet av de første tiårene av 2000-tallet ble daglys et selvstendig spesialistområde.
Dagslysspesialister fungerer som rådgivere for arkitekter, og bruker ofte digitale verktøy for å vurdere spesifikke dagslyskrav og sammenligne dem med standarder.
Arkitekter er ansvarlige for å designe bygninger med tilfredsstillende tilgang på lys, men har sjelden kapasitet til å vurdere dagslyset selv. Dette gjør at velfungerende kommunikasjon og koordinering mellom arkitekt og spesialist blir avgjørende for en god designprosess.
2. Jo tidligere, jo bedre (og billigere)
Beslutninger om design som tas under de første innledende skissene vil ha en avgjørende effekt på hvor god tilgangen på lys blir i det ferdige bygget.
Dagslysspesialister har sjelden en aktiv rolle på skissestadiet. Der tas de fleste beslutninger direkte av arkitekten i samarbeid med byggherren. Justeringer som gjøres på dette stadiet er svært effektive og rimelige.
Å ta opp saker til diskusjon tidlig er også en god måte å gå frem på for å skape konsensus mellom ulike aktører rundt en felles visjon. Dette vil gjøre det lettere å drive prosjektet gjennom i dets ulike faser. Deretter er det viktig at arkitekten på et tidlig tidspunkt kan evaluere byggets dagslysytelse.
Det finnes forenklede beregningsmetoder som arkitekten kan bruke i tidligfase, men man anbefaler at en erfaren spesialist bistår med tolkningen av resultatene, samt å anbefale videre designstrategier.
Dette kan være enklere å gjennomføre for større selskaper med egne interne spesialister enn for mindre selskaper som må søke ekstern veiledning.
Indikatorer i tidligfase basert på måling av dagslys på fasader av enkle bygningsvolumer kan brukes for å identifisere kritiske områder med begrenset tilgang på dagslys.
Vertikal himmelkomponent (VSC) er et begrep og en metode for vurdering av dagslystilgang i tidligfase.
Mange digitale verktøy, plattformer og plugins for 3D- modelleringsverktøy og BIM-programvare gir arkitekter og spesialister muligheten til å evaluere disse indikatorene.
Ulempen med disse indikatorene er at de baserer seg på middels store rom og vindusstørrelser. Dermed blir viktige parametere som romdybde, romhøyde eller vindusstørrelse ikke tatt med i vurderingen.
Nøyaktighet og brukervennlighet er også begrenset i forhold til rom som ligger under bygningsutkragninger. Overhengende balkonger vil eksempelvis ha stor innvirkning på fasadens tilgang på dagslys.
3. Dagslys er utfordringen, digitalisering er en del av løsningen
Dagslys er en viktig parameter når vi designer bygninger og byer, men selvfølgelig ikke den eneste. Arkitektonisk design har alltid vært en kompleks prosess som påvirker hvordan mennesker oppfatter og samhandler med sine omgivelser.
Designet må være kostnadseffektivt og ivareta både funksjonalitet og estetikk. Det skal også speile samtidens verdier, og inspirere fremtidige generasjoner. I dag må designet også møte miljø- og klimautfordringer, og bidra til grønn omstilling.
Det kan være motstridende interesser mellom dagslys og andre deler av designet. Større vinduer slipper inn mer lys, men samtidig vil de kunne ha en negativ effekt på energibruken, en høyere klimapåvirkning og være kostnadsdrivende.
Dagslys må derfor vurderes samtidig med andre aspekter for å skape en helhetlig og velbalansert design.
De siste årene har det dukket opp flere digitale plattformer som tilbyr arkitekter og utviklere verktøy for å integrere dagslys og andre bærekraftsaspekter tidlig i designskissene.
Noen av disse plattformene tilbyr løsninger basert på kunstig intelligens. Mange mener at disse verktøyene fremdeles er på utviklingsstatdiet, og enda dårligere enn den menneskelige hjernen til å håndtere kompleksiteten som finnes i arkitektonisk design.
Om forfatteren:
Alejandro Pacheco Diéguez er Calculation specialist i White Arkitekter. Han skriver en serie artikler for glassogfasade.no om dagslyssimuleringer og viktigheten av å starte tidlig i prosessen:
