Bybanen har blitt et flott landemerke

H-fasader Bue Aluminium har levert aluminium og glass til den nye bybaneholdeplassen i Bergen. – Det er blitt et kjempefint landemerke og et flott prosjekt for Bergen som by, sier daglig leder Kristian Fjelltveit.

Tekst: Guro Waksvik Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

– Bybanen Utvikling ønsket en enkel løsning med tanke på framtidig vedlikehold. Utseendemessig ble stasjonen noenlunde slik den var prosjektert, men vi ble enige om en enklere løsning med standardprofiler SAPA 4150. Vi brukte store dekklokk på 150 millimeter for å få et mer sikksakk-preg, etter ønske fra arkitekten. Jeg må si det ble et bra resultat. Jeg er stolt av bygget, sier glassmester Bue Kjelstrup Olsen.

Bue Aluminium ble etablert av Bue Kjelstrup Olsen i 1987. I 2021 solgte han bedriften til det som nå heter H-fasader Bue Aluminium.

– Normalt får vi oversendt forespørsel med krav, tegninger og beskrivelser, og har ikke mulighet til å påvirke så mye. Men løsninger på detaljer kan vi bidra med. Bue har påvirket utformingen. Han har hjulpet arkitekt og entreprenør til å finne de beste løsningene, sier Fjelltveit.

Bedriften har levert glass og aluminium til fasader, dører, skyvedører og luker til bygget som er over bakken. Til den underjordiske stasjonen har de levert glass til heissjaktene og branndører.

– I utgangspunktet hadde arkitekten tegnet punktinnfestninger til innglassingen av heisene. Det var støpt litt skjevt, så vi laget en løsning med skinner på hver side, forteller Kjelstrup Olsen.

Glasset til heissjaktene er levert av Modum Glassindustri. Arkitekten hadde tenkt å bruke folie med en stripe med tette, store prikker som skulle bli mindre og mindre til det ble klart glass.

– Jeg foreslo at vi heller skulle printe. Vi fikk laget noen prøver på Modum. Ytterst er glassene printet helt tett, så fader det ut en halv meter til glasset er helt klart. Modum gjorde en veldig god jobb. Arkitekten var enig, det ble fint, sier Kjelstrup Olsen.

SAPA var profilleverandør. Det er soldempende glass i deler av fasaden. Noen åpningsluker fungerer som klimalufting. Blir det for varmt går de automatisk opp.

– Samarbeidet med Bybanen, Veidekke og arkitekten fungerte godt og konstruktivt. Vi hadde mange møter før vi kom i mål. Jeg må også trekke fram prosjektleder Marek som var med å gjennomføre prosjektet til alles tilfredshet. Slik jeg lærte han å kjenne var han en av de beste prosjektlederne jeg har samarbeidet med. Dessverre sluttet han i H-fasader i Bergen og flyttet tilbake til Fredrikstad, sier Kjelstrup Olsen.

Logistikk

– Det er et spesielt prosjekt. 30 meter ned i fjellet med heis og rulletrapper til perrongen er krevende. Vi har fått hjelp av Glass og fasadeforeningens veiledere. I forbindelse med hvilke typer glass vi skulle bruke i heissjakten, snakket vi med Hans Olav M. Nilssen. Vi bruker foreningens nettsider aktivt og finner mye god informasjon, sier Fjelltveit.

For å få et sikksakk-preg på fasaden er det brukt store dekklokk på 150 millimeter. Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

Han er i utgangspunktet tømrer, men har jobbet med glass i vindusproduksjon i mange år. Han begynte i H-fasader i 2022.

– Det var en spennende prosess. Tid, framdrift og logistikk var viktig. Underveis er det sikkerhet som skal opprettholdes, og når bygget er i drift skal sikkerheten til publikum være i tråd med strenge sikkerhetskrav, sier Fjelltveit.

Å jobbe så dypt ned i fjellet førte til spesielle utfordringer. Tilkomsten var nøye planlagt. Store tunge glass ble heist ned fra utsiden før bygget ble lukket.

– Mot slutten var det lagt inn skinner. Vi fikk bruke bybanevogner til å kjøre inn varer. Gjennom hele prosessen var logistikken krevende. I samarbeid med Veidekke ble det løst på en god måte, sier Fjelltveit.
Monteringsfasen gikk greit, til tross for vinter, vår og alle mulige værforhold. I samarbeid med mange andre faggrupper falt alt på plass i riktig rekkefølge.

– Alt gikk bra både med mennesker, materialer og tid, sier Fjelltveit.

Pensjonist og konsulent

– Vi leverte EI60 branndører i slusene på begge sider av perrongen. I tilfelle brann er det doble sett med branndører. De er i utgangspunktet åpne, men lukkes i tilfelle brann. Det er røykavtrekk mellom dørene, forklarer Kjelstrup Olsen.

Han er bygningsingeniør og glassmester, og har holdt på med glass og aluminium i 40-50 år. Han valgte å pensjonere seg da han fylte 70. Men gitt seg har han ikke.

– Jeg tar oppdrag som konsulent, blant annet for eiendomsselskaper i forbindelse med vedlikehold og utbedring av fasader.
Kjelstrup Olsen mener fasadeentreprenørene stort sett alltid kommer for sent inn i prosessen.

– Det har med anbudssituasjonen å gjøre. De vil ikke begynne før det har fått den billigste prisen. Jeg tror absolutt vi ville funnet bedre og billigere løsninger hvis vi kom tidligere inn, sier han.

Skreddersøm

– Glass er verdens beste materiale, det er ingen tvil om det. Det stilles strengere og strengere krav til norske bedrifter i dag. Det er en fordel for oss som er i et stort konsern. Det er beintøft å være liten i dag, sier Fjelltveit.

H-fasader er en av landets største glassfasadeentrepenører, med seks avdelinger i Norge.

– Vi er 23 ansatte i Bergen. Produksjonen er flyttet til Ålesund og Litauen. Det vi har levert til bybanestasjonen er produsert i Ålesund. For oss har det vært et stort prosjekt, sier Fjelltveit.

To lærlinger begynte i høst. Ti av de ansatte har fagbrev, flere av dem har glass- og fasaderådgiverutdannelse.

– Vi har også tre ingeniører, som fikk bryne seg på bybanen. Det var mye å ta hensyn til med vind, regn og snø. Det siste året har vi digitalisert prosjektstyringen. Vi gjør oss klar til nye tider og er i større grad skodd til å ta store prosjekter. 90 prosent av det vi gjør er skreddersøm. Det er aldri noe som er likt, sier Fjelltveit.

LES OGSÅ: Banebrytende bybanestasjon i Bergen

Siste innlegg

Foto av SAS-husets glasstak

Nytt liv i Glassgården

Kan man ta med seg noen erfaringer fra 1980-tallets pionerprosjekter for å lykkes med dagens glassbyggeri, og hva må man ta hensyn til i...