Norges beste arkitektur akkurat nå

Et demonterbart kontorbygg, en gjenåpnet badeøy og et underjordisk bybanestopp er blant arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket for design og arkitektur.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur, og har røtter tilbake til 1960-tallet. Årets utmerkelser deles ut i Oslo torsdag 14. mars, skriver DOGA i et nyhetsbrev.

– Vi er omgitt av arkitektur hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. God arkitektur, om det er bygninger, interiør eller landskap, skaper bedre lokalsamfunn hvor folk vil bo og leve livene sine. Dette er noe regjeringen ønsker å se mere av, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

De seks arkitekturprosjektene som mottar DOGA-merket i år er Nye Langøyene, Delta, HasleTre, Haukeland underjordiske holdeplass, Nordtvet gård barnehage og Asak FLYT.

– Med DOGA-merket ønsker vi å løfte fram de aller beste eksemplene på samfunnsnyttig, bærekraftig og inkluderende arkitektur. Selv om årets mottakere er svært ulike, viser de alle hvordan god arkitektur skaper bedre løsninger for både mennesker og samfunn, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Haukeland underjordiske holdeplass: En katedral under fjellet

Foto av Bybanen D13 Haukeland Holdeplass i Bergen
Holdeplassen skulle være enkelt tilgjengelig, forutsigbar, og trygg å bruke for alle innbyggere og reisende. Opplevd sikkerhet var et nøkkelord. Foto: Alex Coppo

Lenge har Bergen bare hatt én bybanelinje. Den går mellom Byparken og flyplassen. Skulle du til for eksempel til byens universitetssykehus, måtte du finne deg annen transport

Da Bybanens linje 2 ble vedtatt mellom sentrum og Fyllingsdalen, var det naturlig at Haukeland skulle få sitt eget stopp på ruten. Dette stoppet skulle dessuten bli noe helt utenom det vanlige, nemlig Bergens første underjordiske holdeplass.

Byggherren Bybanen Utbygging ved Vestland fylkeskommune satte sammen et fagtungt lag bestående av 3RW arkitekter, Veidekke og Sweco Norge sammen med Smedsvig Landskapsarkitekter og lysdesignerne i Light Bureau. Disse jobbet tett sammen i et tverrfaglig prosjekt som strakte seg over flere år.

Målet var å skape en vakker, trygg og tilgjengelig holdeplass, og et knutepunkt med gode møteplasser. Samtidig måtte Bybanens enkle formspråk og brukersentrerte design videreføres. For å sikre at holdeplassen ble bygget for alle, ble flere brukergrupper involvert, blant annet ansatte ved Haukeland sykehus og personer med funksjonsvariasjoner.

LES MER: Arkitekt Espen Rahlff forteller 

LES MER: Tid, framdrift og logistikk 

Juryen hyller den underjordiske holdeplassen og mener den med rette kan kalles Bergens nye katedral.

«Dette er et vakkert og forseggjort rom basert på behersket bruk av materialer og sjeldent godt arkitekthåndverk. Vi oppfatter stedet som spektakulært, nesten sakralt. Det er elegant utført med varm materialitet og virkningsfull bruk av lys, slik at holdeplassen fremstår som inviterende og menneskelig,» skriver juryen i sin vurdering.

Nordtvet gård barnehage: Arkitektur på barnas premisser

Foto av Nordtvet gård barnehage
På Kalbakken i Oslo kan barnehagebarna boltre seg i spennende rom, leke på taket, hente nylagte egg, mate sauer og dyrke grønnsaker. Foto: Stale Felberg Morfeus

Da Pioner barnehager skulle bygge barnehage i tilknytning til en besøksgård i Groruddalen, bestemte de seg for å sette barna i sentrum for prosessen.

Prinsippet om «rommet som den tredje pedagog» ble førende for hele prosjektet. Pedagogene i Pioner jobbet tett sammen med arkitektene i Morfeus for å skape en barnehage som stimulerer barnas trang til å utforske.

«Vi vil berømme Nordtvet gård barnehage for en rikt utformet romlighet, god materialbruk, fin detaljering og kreativ utnyttelse av taklandskapet. Heldige er de barna som får plass her. Barnehagens verdi strekker seg samtidig utover dens pedagogiske rolle ved at den også tjener som et samlingspunkt for ulike arrangementer i lokalmiljøet,» uttaler juryen.

Delta: Lysende byutvikling

Foto av lysdesign på Tullinkvartalet i Oslo
Foto: Einar Aslaksen

Det nye Tullinkvartalet i Oslo sentrum har det meste: Ny og gammel arkitektur, urbane byrom, vinbar, spisesteder og kontorer. Men for at byrom skal fungere optimalt, trengs noe ekstra: En identitetsmarkør som løfter området og får det til å skille seg ut i hovedstadens mylder av attraksjoner.

Eieren Entra utfordret designpartner Void. Sammen kom de opp med idéen om å lage en lysinstallasjon som kunne pirre folks nysgjerrighet og lede dem inn i bakgårdslabyrinten – en lysende, pulserende veiviser inspirert av elvedeltaer og flytende lava.

Juryen kaller Delta et flott tiltak som revitaliserer og tilfører identitet til Tullin-området.

«Lysinstallasjonen i bakken i det nye Tullinkvartalet i Oslo gjør området levende. Den vekker nysgjerrighet hos besøkende og forbipasserende, og viser vei gjennom smug og bakgård. Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette,» står det i jurykjennelsen.

Nye Langøyene: Gjenskapte badeidyllen i Oslofjorden

Foto av Nye Langøyene i Oslofjorden
Naturen er restaurert, og truede arter er sikret på Nye Langøyene i Oslofjorden. Foto: Kirsti Mørch

Et tidligere avfallsdeponi var i mange tiår et yndet bademål for Oslos innbyggere, men miljøtekniske undersøkelser fra 2013 viste at både gressletta og sjøbunnen rundt øyene var sterkt forurenset. Det omfattende arbeidet med å sikre det gamle avfallsdeponiet startet opp i mai 2020.

Asplan Viak gjennomførte en grundig analyse av området, før de tegnet ut den nye badeperlen. Det ble lagt ned en stor innsats for å stoppe spredningen av miljøgifter, og for å beskytte rødlistede arter og sårbar vegetasjon.

Juryen kaller prosjektet et kinderegg innen landskapsrestaurering, der vi både får badeglede, naturvern og mindre forurensing.

«Dette landskapsprosjektet viser hvor vellykket det kan bli når enkelhet får være rettesnor for formgivningen. Kombinert med robuste og ujålete materialer gir dette et vakkert, attraktivt og inkluderende landskap. Vi håper å se flere slike restaureringsprosjekter som tilbakestiller naturen og legger til rette for rekreasjon på plasser som tidligere har vært dominert av industri og avfall,» lyder jurykjennelsen.

HasleTre: Ombrukbart kontorbygg i tre

Foto av HasleTre
En fleksibel planløsning gjør at lokalene enkelt kan endres og tilpasses. Innvendig bidrar tre og kork til god akustikk og et sunt inneklima. Foto: Einar Aslaksen

Byggesektoren står for opptil 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Hvordan kan vi bygge mer miljøvennlig og bærekraftig? Höegh Eiendom og AF Eiendom bestemte seg for å svare på denne utfordringen.

Sammen med arkitektfirmaet OsloTre – og med innovasjonsstøtte fra Enova – gikk de i gang med å utvikle et nytt trehuskonsept for kontor- og næringslokaler. Resultatet er HasleTre, et helt unikt, ombrukbart kontorbygg.

Juryen kaller HasleTre et forbildeprosjekt både i form og materialbruk.

«I en verden med ressurs- og klimautfordringer trenger vi virkelig å tenke nytt rundt gjenbruk og materialer. HasleTre demonstrerer en helt ny måte å bygge på. Den innovative byggeteknikken baserer seg på prefabrikkerte deler i massivtre som kan tas fra hverandre og settes sammen på nye måter. På innsiden har de skapt åpne, innbydende rom som utstråler varme og tillit,» uttaler juryen.

Asak FLYT: Norske heller løser overvannsproblemer

Foto av hellene Asak FLYT
Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Foto: HISM/Snøhetta

Været vil bli stadig mer ekstremt i årene fremover, noe som øker behovet for gode overvanns- og dreneringsløsninger. Derfor har Asak Miljøstein, en tradisjonstung produsent av betongprodukter, i flere år forsket på såkalte permeable dekker sammen med SINTEF.

Asak Miljøstein tok med de gode resultatene til Snøhetta. Sammen har de skapt Asak FLYT, et sekskantet hellesystem som gir både funksjonell og estetisk fleksibilitet når nye overflater skal legges. Ved styrtregn dreneres vannet effektivt gjennom hellene og ned i underlaget.

Juryen berømmer Asak Miljøstein og Snøhetta for å ha funnet en god løsning på et økende problem. De mener hellene er et godt eksempel på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi.

«Uttrykket er enkelt og formsterkt, og hellene lar seg kombinere på mange smarte måter. Systemet gir rom for å skape varierte og spennende utegulv på alt fra bytorg til gårdsplasser og industritomter. Vi mener utformingen med fleksible mellomrom og naturlig drenering er en genial designløsning som beriker omgivelsene,» skriver juryen i sin kjennelse.

Siste innlegg

Foto av SAS-husets glasstak

Nytt liv i Glassgården

Kan man ta med seg noen erfaringer fra 1980-tallets pionerprosjekter for å lykkes med dagens glassbyggeri, og hva må man ta hensyn til i...