Banebrytende bybanestasjon i Bergen

Bybanens holdeplass Haukeland Sjukehus er blitt et landemerke og en attraksjon i Bergen. De runde inngangsbyggene med fasade i glass og stasjonsanlegget under bakken er signert 3RW Arkitekter. Prosjektet har allerede fått én pris. Nå er det nominert til ytterligere tre priser.

Tekst: Guro Waksvik

Selve holdeplassen ligger 30 meter under bakken og er den dypeste stasjonen i norsk sammenheng. Stasjonsbygget med lekre glassfasader rager 10 meter over bakken.

– Vi er glade i glass og her var det helt nødvendig for å få inn dagslys. Skal du ned i bakken er dagslys mangelvare. Da er det viktig å lage et design som forholder seg til dagslys, slik at lyset blir førende for hvordan man kan orientere seg. Kommer du ut på perrongen kan du bokstavelig talt gå mot lyset. Når det er mørkt kompenserer vi med kunstig belysning, forteller arkitekt og partner i 3RW Arkitekter, Espen Rahlff.

En underjordisk stasjon i Stockholm er under planlegging. Den skal etter planen ligge 100 meter under bakken. Tilgangen blir kun med heis.

– Det blir en ny måte å bruke et kollektivsystem på. Vi som har laget den første underjordiske stasjonen i Bergen var enige om at rulletrapper var viktig. Det er vanlig i Oslo og i andre europeiske byer.

Foto av heissjaktene i Bergen Bybane
I heissjaktene er det brukt glass med gjennomskinnelig print på sidene. Sjaktene er lyssatt fra innsiden. Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

Heissjaktene er utformet slik at de skal bringe så mye lys som mulig ned til perrongen. Det er brukt masse glass.

– Vi har gjennomskinnelig print på glasset på sidene, lyssatt fra innsiden, slik at heissjaktene blir som lyssøyler. De lyser opp, og du ser hvor du skal gå for å komme deg opp. Vi er opptatt av at orientering under bakken ikke skal bli forvirrende. I metrosystemer blir man ofte forvirret. Det er ikke gitt hvilken retning du skal orientere deg. Går du feil skaper det en usikker situasjon.

Solen spiller inn, det kastes skygger og lys på veggene. Selv langt nede får du en formening om hvilket vær det er.

– Vi snakket lenge om å ha glass i taket, men det økte vanskelighetsgraden.

Lang dags ferd mot bybanestasjon

3RW vant kontrakten med reguleringsplanen for bybanen. Så kom oppdraget med stasjonen.

– Vi ble valgt som bybanearkitekter for byggetrinn 4, sammen med Sweco Norge AS. Underveis ble det klart at det måtte bygges en underjordisk stasjon, forteller Rahlff.
Arbeidet med reguleringsplanen begynte i 2015. Banen skulle gå fra sentrum til Fyllingsdalen, men akkurat hvor traséen skulle gå var usikkert. Det var et sterkt ønske at bybanen skulle betjene Haukeland sykehus, som er Vestlandets største arbeidsplass med 14 000 ansatte. Det er også andre helseklynger i nærheten, og det jobber og bor mange i området.

Luftfoto av Bergen Bybane
Bergen Bybane sett fra luften. Foto: Alex Coppo Arkitekturfoto

– Selv om Haukeland sykehus var et ønske, jobbet vi med mange andre alternativer. Flere forslag ble forkastet. Jeg tror vi vurderte til sammen rundt 150 alternative trasévalg langs hele strekket, før vi kom fram til den endelige traséen.

I prosjekteringsgruppen og i samarbeid med byggherren Bybanen Utbygging var det fornuftige og gode diskusjoner. Noen endringer har det blitt underveis, men det har ifølge Rahlff ikke gjort prosjektet dårligere.

– Utfordringer og komplikasjoner har det vært mange av. Det er et vanvittig prosjekt som er veldig krevende i forhold til sikkerhet, brann, rømning og ventilasjon. Vi har alt det tekniske på plass som handler om sikkerhet, men selve opplevelsen av trygghet er også veldig viktig. At du kan se langt, og at du har muligheten til å snu i rulletrappen dersom det er noe foran deg du vil unngå. Det kan være alt fra Brann-supportere som skal på fotballkamp, en sint hund eller en nabo du ikke liker.

Lys, lyd og luft

– Vi var gjennom mange ulike forslag til design og materialbruk. Den viktigste lærdommen fikk vi av andre som har laget underjordiske stasjoner før. De fortalte at det er nødvendig å bruke omtrent alt av tilgjengelig overflater til akustikkdempende materialer, forteller arkitekten.

Omtrent alt av materialer som er benyttet, er akustikkdempende og samtidig brannsikre. Når kravet er høyeste klasse for begge deler, er det ikke lenger så mye å velge i.

– Det ble mye synlig, men fin betong til slutt. Vi klarte å kompensere lyden godt med å legge treullsementplater på veggene, og akustisk puss i alle himlinger. Akustikk er spesielt viktig for at det skal føles behagelig. Sammen med akustikerne fra Sweco klarte vi dette med lyden godt. Det er blitt en dempet og lydmessig behagelig stasjon, på tross av store åpne volumer.

Materialvalg, sikt og behagelig lys var viktig i prosessen. Lyset som er designet av Light Bureau i Oslo, bidrar til den behagelige og litt storslåtte stemningen.

– Det er en interessant stasjon slik sett. Noen materialer var veldig dyre, enten fordi det var nødvendig eller fordi oppdragsgiver ønsket det. Andre materialer var veldig billige, sier han.

Gulvet er eksklusivt i fin granitt. Et fargerikt kunstverk signert tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen er støpt inn flere steder i gulvene.

– Hun ble valgt fordi hun hadde et forslag med flott mosaikk i betongfliser på gulvene. Vi synes det passet godt til stasjonens fargepalett med betong og ulike sandfarger, forteller Rahlff.

Foto av granittgulvet i Bergen Bybane
I det eksklusive granittgulvet er det støpt inn et fargerikt kunstverk av tekstilkunstneren Inger Johanne Rasmussen. Foto: Hugo Lutherath

Fasade

– Det var viktig å finne et eget uttrykk på fasaden. Vi ønsket noe som skulle bli spesifikt og unikt for bybanen, og mente en rund bygning med en flott glassfasade var et riktig valg, sier Rahlff.

SAPA-profilene i fasaden har store utenpåliggende profiler som til sammen gir inntrykk av at sprossene i glasset er på 30 centimeter. Med glass som er 60 centimeter smale gir det en fin siling av sollys til innsiden, og en opplevelse av en rund glassfasade. Det er solskjerming i glassene.

– Det har vært et godt samarbeid med Bue Kjelstrup Olsen i H-fasader Bue Aluminium. Sammen har vi vurdert flere varianter av glass og glassløsninger. Vi har hatt flere møter, og jeg har ringt eller stukket innom. Jeg har lært mye om hva som er viktig, og hvordan ting kan gjennomføres. Det har vært veldig bra.

Rahlff var prosjektleder for arkitektur-prosjekteringen. Andre har ledet ulike fagområder og selve gjennomføringen. Bybanen er en egen organisasjon med egne prosjektledere.

– Prosjektet er et resultat av tett og godt samarbeid med oppdragsgiver Bybanen Utbygging, Smedsvig Landskapsarkitekter, Sweco, Veidekke som entreprenør, og alle andre involverte parter.

Et attraktivt landemerke

Bybanen D13 Haukeland Holdeplass er tildelt Veidekkes betongpris 2022. Nå er bygget nominert til Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2023, Betongtavlen 2023 og sist, men ikke minst, EUmies Award 2024.

– For en bybanestasjon i Bergen er det helt fantastisk. Strålende. Vi er stolte og glade. 362 prosjekter fra 38 europeiske land er nominert. Det er den viktigste arkitektprisen i Europa. Vi er nominert sammen med fem andre prosjekter fra Norge, blant annet Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Å være i den klubben er jo stilig, smiler Rahlff.

Gjennom prosjektet blir bergensarkitektur satt på europakartet. For bergenserne er det spesielt i en tid der diskusjonen rundt Bybanen er opphetet.

– Vi har klart å lage en vakker, fin, rolig og ettertenksom stasjon. Vi mener Haukeland Sjukehus Holdeplass er unik i europeisk sammenheng. Den er blitt et landemerke og en attraksjon i byen vår.

Bybanestasjonen på Haukeland ble offisielt åpnet i november i fjor. Siden har det strømmet på med lovord og gode tilbakemeldinger. Ifølge Morgenbladet har Bergen fått en katedral.

– Som arkitekt er man alltid usikker. Har jeg tegnet riktig? Er folk fornøyd? Virker det som det skal? Det verste hadde vært om folk følte det var som et hull å gå ned i, og at de ikke ville bruke stasjonen.

Nasjonale turistveger

Siden 2002 har 3RW Arkitekter vært involvert i prosjektet Nasjonale Turistveger med utforming av ulike utsiktspunkter og rasteplasser. Det har vært betydningsfullt for bedriften, både når det gjelder omdømme og økonomi.

Flydalsjuvet i Geiranger er et av Nasjonale Turistveger-prosjektene 3RW har vært involvert i. Foto: 3RW arkitekter.

 

Foto av rasteplassen Flydalsjuvet
På Flydalsjuvet er de gamle tømmerstrukturene montert på et 5 cm tykk bærende glasskonstruksjon som gir innslipp av lys. Foto: 3RW arkitekter.

Ett av prosjektene er Ørnesvingen utsiktspunkt, som ble fullført i 2006. Fra Ørnesvingen er det spektakulær utsikt over Geirangerfjorden med stupbratte fjellsider og fosser.

Foto av rasteplassen Ørnesvingen
Preikestolen, knivsflå og de syv søstre er noen av stedene man kan se fra utsiktsplatået Ørnesvingen. Foto: 3RW arkitekter

Prosjekts hoveddel består av et stort utsiktsplatå, som er utformet som tre overlappende betong-dekker som krager ut over fjellsiden, og gir de besøkende en luftig posisjon.

Foto av glass-skilt på rasteplassen Ørnesvingen
Utsiktsplatået Ørnesvingen ved Geirangerfjorden har en glassplate med print av utsikten for sammenlikning med virkeligheten. Foto: 3RW arkitekter

– På utsiktspunktet plasserte vi en glassplate med print av utsikten. Printet peker på de viktige historiske stedene, gårdene, og fjelltoppene man hører om når man kommer til Geiranger som turist. Finner du riktig posisjon kan du sammenlikne fjellprofilen på glassplaten med virkeligheten. Vi synes det var en god idé, forteller Rahlff.

Et annet turistvegprosjekt er Askvågen, som ligger langs Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal. Fra moloen til det lille fiskeværet er utsikten utover havet fantastisk.

Foto av Askvågen
Askvågen. Foto: Jiri Havran

– Vi får virkelig inntrykk av hvor tøff denne kystlinjen i Norge er. Moloen er selve forutsetningen for fiskeværet med sine båter og naust. Uten en molo kunne ikke fiskeværet eksistert, sier Rahlff.

Et stort stykke vistdalitt-stein, en lokal variant av gneis, er omsluttet av glassplater og plassert helt ytterst på moloen. Det er som et platå med tilkomst via en liten trapp.

– Her kommer man ut forbi de store beskyttende steinene, der det er usikkert og til tider farlig, kun beskyttet av et rekkverk i glass. Vi får uhindret utsikt og forstår hvorfor moloen ligger akkurat her. Det er ikke alltid man tenker over hvorfor moloer er anlagt, spesielt om man kommer en dag med nydelig vær og blikkstille hav. Det er nettopp dette denne lille installasjonen helt ytterst på moloen er ment å tydeliggjøre, sier Rahlff.

Foto av moloen på Askvaagen
I turistvegprosjektet Askvågen langs Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal er en lokal variant av gneis omsluttet av glassplater ytterst på moloen. Foto: Jiri Havran

Varierte oppdrag

De var fire som startet 3RW Arkitekter i Bergen i 1999. I dag er de 25.

– Stort sett har det gått veldig bra med oss. Vårt konsept er at vi vil ha varierte oppdrag. Vi vil gjøre mest mulig forskjellig, og det er krevende. Slik dagens jobbsystem fungerer får du ikke lov til å tegne en barnehage hvis du ikke allerede har tegnet en barnehage. Strategien blir å samarbeide med andre som har gjort det før, for å få erfaringen på cv-en. Jeg skjønner ideen bak denne erfaringsstrategien, men samtidig er det vanskelig for nye arkitekter å komme inn på nye markeder. I Norge er det veldig strikt, og det bør man ta opp til kraftig vurdering. Vi får ikke det beste av ny og nyskapende arkitektur med et slikt system, sier Rahlff.

Han har i mange år undervist i arkitektur på BAS, der han selv studerte. I samarbeid med Snøhetta er 3RW Arkitekter i sluttspurten av et konkurranseutkast til nytt musikkteater og opera i Bergen. Utkastet leveres i disse dager.

– Det blir veldig spennende og et viktig tilskudd til kulturbyen Bergen. Så får vi bare håpe at gjennomføringen ikke blir like kronglete og kranglete som den nye bybanelinjen til Åsane har vært i altfor mange år. Vi heier på Bybanen. Helst over bryggen, uten flere underjordiske stasjoner, sier Espen Rahlff.

Fakta

Foto av Espen Rahlff
Arkitekt og partner i 3RW, Espen Rahlff. Foto: Privat
  • Navn: Espen Rahlff
  • Alder: Født 1966 i København, bosatt i Bergen
  • Stilling: Sivilarkitekt MNAL, partner i 3RW Arkitekter AS som ble etablert i Bergen i 1999. Underviser på Bergen arkitekthøgskole (BAS), tidligere ansatt i Pedersen/Ege Arkitekter AS, R+D Thut Architekten, München
  • Utdanning: Bergen arkitekthøgskole BAS, 1991
  • Aktuell: Bybanen D13 Haukeland Holdeplass er nominert til europeisk arkitekturs gjeveste pris, EUmies Award 2024

Fakta

  • Prosjekt: Bybanen D13 Haukeland Holdeplass i Bergen
  • Byggeår/ferdigstillelse: 2022
  • Type bygg: Holdeplass for bybanen
  • Byggherre: Bybanen Utbygging – Vestland Fylkeskommune
  • Arkitekt: 3RW Arkitekter AS
  • Entreprenør: Veidekke
  • Fasadeentreprenør: H-fasader Bue Aluminium
  • Lysdesign: Light Bureau, AFRY
  • Glassfasader: 2-lags glass, utvendig laminert og solkontrollerende 70/35
  • Aluminiumsprofiler: SAPA 4150
  • Takluker: SAPA 5050
  • Innvendige dører: SAPA 2086 EI-60
  • Skyvedører: SAPA 2050
  • Glass i heissjakt: 12,76 mm herdet laminert med print fra Modum Glassindustri
  • Branndører: SAPA 2086
  • Landskapsarkitekter: Smedsvig Landskapsarkitekter AS og SWECO Architects
  • Kunstnerisk utsmykking: Inger Johanne Rasmussen
  • Glasstak og -dører, og røykluker: SAPA 5050
  • Sertifisering: Hydro Circal
  • BRA: Cirka 1200 m²

Siste innlegg

Foto av inngangsparti i Kristian Augustgate 13

EU krever energisparing i bygg

EUs nye «bygningsdirektiv» er strategiske verktøy som blant annet skal gi økt energieffektivitet, redusere klimagassutslippene, og fremme en mer bærekraftig byggebransje. Innføring av direktivet...