Det har vært en rivende utvikling av ulike løsninger for glassfasader de siste par ti-årene; fra etablerte løsninger med kun to-lags isolerglass til dagens varianter med fire lag glass i en CCF-fasade.
Tekst: Frank Føleide
Her er en kort oppsummering av fire ulike varianter glassfasader:
1. Ett-sjikts glassfasader
Nye byggeforskrifter har hatt stadig strengere og strengere krav til bedre isolerte og fungerende fasader. Nye krav har utfordret leverandører av komponenter til glassfasader til å levere profilløsninger i aluminium og glasskvaliteter som tilfredsstiller disse.
Glassfasader med to-lags glass var rådende i flere tiår på slutten av forrige århundre. Disse ble fort historie når tre-lags glass gjorde sitt inntog etter skjerpede krav i teknisk forskrift TEK2007.
Med tykkere tre-lags glass i glassfasadekonstruksjonen ble utfordringene for profilsystem-leverandørene forholdsvis enkel, å benytte de eksisterende post-
losholt-fasadesystemene og øke glassfalsene tilpasset tykkere og tyngre tre-lags glass.
Arkitektonisk har glassfasadene med tre-lags glass et uendret utseende i forhold til de med to-lags; utenpåliggende solskjerming i form av persienner eller screen-duk blir fortsatt benyttet der dette er behov.
2. Dobbeltfasader
Doble fasader, med solskjermingen plassert i sjiktet mellom et indre isolerglass og et ytre ett-lags, ble mer vanlige.
Avstanden i hulrommet mellom indre og ytre glassliv har dybde og gangbaner dype nok for vedlikeholds- og renholds-personellet. Behovet for å kjøle ned fasaden begrenses ved at det mellom sjiktene sirkulerer luft.
Med solskjermingen plassert mellom glassene bidrar denne til ytterligere å redusere behovet for kjøling, i og med at den ligger skjermet innenfor det ytre glasset og da vil fungere hele tiden uavhengig av vær og vind.
Eksempel på en slik løsning er «Hydros kontorbygg E» på Vækerø i Oslo, ferdigstilt i 2009. Her ble persienner plassert på innsiden av det ytre ett-lags glasset i den ventilerte post-losholt-baserte dobbeltfasaden av type «boks-fasade».
Med innvendig tre-lags isolerglass er samlet U-verdi for glassfasaden relativt lav. I tillegg gir den ventilerte dobbeltfasaden en relativt god total lydreduksjon.
3. Elementfasader
For en mer rasjonell montasje på byggeplass blir stadig flere prosjekter levert som elementbaserte fasader. Fiks ferdige etasjehøye elementer produseres under kontrollerte forhold inne i fasadeentreprenørenes verksteder med tre-lags glass og isolerte tette felter, leveres byggeplass og heises opp og festes til braketter på dekkeforkanter. Solskjerming og utvendig kledning definert av arkitekter kan festes til elementets utside.
Eksempler på elementfasader med utvendig solskjerming og alukobond-kassetter; «Fornebuporten», «Orkla City» og «Økern Portal».
LES OGSÅ: Økern Portal: Kortreist fasadeentreprenør
Et eksempel på en elementbasert hybridfasade, der solskjermingen er plassert i det luftede hulrommet mellom indre og ytre glassliv, finner vi på «Terminalbygget», Aker Brygge i Oslo, ferdigstilt i 2013.
4. Hybridfasader
For å redusere materialbehovet, samt øke byggets bruksareal, ble dobbeltfasaden komprimert. Løsningen er den såkalte «hybrid-fasaden», der samme isolerte aluminiumsprofil er utformet med glassfalser for både det innvendig tre-lags glasset og det ytre ett-lags glasset.
Avstanden mellom glasslivene er her kraftig redusert, men med tilstrekkelig dybde for ventilering og plass til solskjerming/persienne.
Et stort, vaktmesterbetjent innadslående åpningsvindu, i hele tre-lags glassets størrelse, er typisk benyttet som adkomst for å kunne utføre vedlikehold og rengjøring av hybridfasadens hulrom.
LES OGSÅ: Tett hulrom-fasade
