Skaper sanselig atmosfære med glass

Syv små bygninger i glass i en venetiansk hage utgjør prosjektet Bad, som ble tildelt Glassprisen 2022. Det er designet av arkitektstudenten Carina Lovise Forsmo, som gikk flere runder før hun endte opp med glass. – Da jeg oppdaget at glass var et potensielt egnet materiale, førte det til et vendepunkt i prosjektet. Da ga det mer og mer mening.

Tekst: Guro Waksvik

For studentene startet høstsemesteret med å få utdelt tomt og program. Programmet kunne tolkes slik de ville, både i størrelse og form.

– Tomtene vi fikk tildelt er i Venezia i Italia. Min tomt lå i en frodig bakhage med store trær ved en av byens kanaler. Jeg ble inspirert til å undersøke de gamle romerske badene. De er laget i mer klassisk arkitektur og er mørke. Midtveis hadde jeg tegnet et prosjekt som var nesten uten åpninger, intimt og mørkt, og med noe overlys i tråd med de gamle romerske badene, forteller Carina Lovise Forsmo.

Hun holdt på hele høstsemesteret. Underveis ble det flere endringer. Ideen med forskjellige bygninger inspirert av det romerske badet har hun hatt med seg hele tiden.

– Jeg har valgt en strukturert oppbygging av rom for varme og kalde bad, badstue, dampbad og rom for avslapping. Underveis tolket jeg prosjektet på nytt med et annet lettere materiale. På den måten ble det en ny tolkning av det romerske badet.

Modell av nabolagsbad i Venezia
Modell av nabolagsbadet. Foto: Foto: Carina Lovise Forsmo

Lese av temperatur

På grunn av gjennomsiktigheten som skaper en sanselig atmosfære i prosjektet, falt hun for glass.

– Jeg jobbet med glass i forhold til kondens og vannets kvalitet inne i bygningene. Går du inn i hagen og ser de syv bygningene i relasjon til hverandre vil du kunne lese temperaturen i rommene ved bare å se på glasset.

Utdelingen av Glassprisen 2022 fant sted på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo under AHO WORKS AWARDS. Prisen er etablert av Glass og Fasade-foreningen samt foreningens tidsskrift Glass & Fasade.

– Glass er en helt essensiell kvalitet i prosjektet, så kategorien var logisk. Det var stas å bli nominert, og enda mer stas å vinne. Folk har tro på prosjektet. Det betyr mye når en har jobbet så hardt.

Bad er et tenkt papirprosjekt som handler om idé, konsept og romlighet. Tomta med den frodige hagen eksisterer, og studenten har vært på befaring.

Tomt med særpreg

I forbindelse med oppgaven reiste Forsmo på befaring til Venezia.

Tomta ligger i en av byens mange skjulte hager. Gjennom frodig vegetasjon leder en sti deg inn til fredelige plasser under store trær. Borte fra byens støy hørte hun kun lyden av fugler og sirisser.

– Tomtas særpreg er viktig. Får vi arkitekter tildelt en tomt må vi analysere den. Så skal vi prøve å bringe inn tomtas eksisterende kvaliteter. De store trærne er spesielle, og gir tomta et unikt særpreg, sier hun.

Det største treet på tomta er 25 meter høyt. Det har en stamme på hele 1,4 meter i omkrets. Hun ville bevare trærne.

– Det var viktig for meg at hagen ikke skulle miste sitt særpreg. Glass bidrar til å bevare bygningenes relasjon til hagen. Det er en flott vandring i hagen mellom trærne.

Ved å lage et bad som er strippet ned, og kanskje litt nakent, utfordrer hun konvensjonene ved å bruke glass. Menneskekroppen blir eksponert. I tillegg blir vannets forlokkende egenskaper videreformidlet.

– I et rom som er varmt blir det damp og kondens, og det er ikke like lett å se inn. I de kalde rommene vil glasset være helt klart. Glass har en bestandig overflate. Plutselig blir det levende ved å se at det danner seg dråper ved kondens.

Hun hadde kanskje ikke laget et bad i glass hvis tomta hadde ligget ved et overfylt åpent torg. Men tomta er en lukket hage som skal spille en stor rolle både innenfra og utenfra byggene. Da gir det mening å bruke glass. På gulvene er det brukt lokal istrisk stein.

Glassfaglig veiledning

For å få mer informasjon om glassets muligheter kontaktet Forsmo Glass- og fasadeforeningen. Hun kom i kontakt med Per Henning Graff, som ga god faglig veiledning.

– Han besvarte mine spørsmål om hvilke typer glass som egnet seg best til formålet samt hvilke muligheter som finnes med bruk av glass som konstruksjonsmateriale. I tillegg fikk jeg veiledning om bolting og liming av glass. Graff ga meg også informasjon om relevante referanseprosjekter, forteller Forsmo.

I bygningene har hun beskrevet gjennomsiktig herdet isolerglass i tak og vegger, og laminert glass i rammekonstruksjonen av søyler og bjelker.

– Jeg valgte herdet og isolert for å øke glassets styrke, slippe varmetap og hindre for mye oppvarming dersom det skulle bli mye sol. Tomta er beskyttet, så sol er neppe et stort problem. Jeg ville opprettholde de klimaene som er etablert inne i bygningene. Derfor er isolerglass egnet.

På påler

Modell av glassbad
Modell av glassbygningen som ligger ut mot kanalen. Foto: Carina Lovise Forsmo

Venezia har en lang historie med produksjon av glass. I 1291 måtte alle glassmakerne i Venezia bosette seg på Murano på grunn av brannfaren. I en periode var øya den største glassprodusenten i Europa. Glass er fremdeles en viktig næring på Murano.

– Jeg har ikke vært der, men vet øya var et episenter for glassindustrien gjennom mange hundre år. Derfor gir det mening at glasset til Bad ville blitt produsert der.

Bygningene mot kanalen er fundamentert på samme måte som alt i Venezia, på påler, stein og mur.

Fundamentet består av 3 meter med mur. Så følger påler i varierte lengder, alt etter hvor langt det er ned til den harde leiren.

Skisse av badstu med fundament
Glassbygningen som ligger ut mot kanalen har et fundamentet bestående av 3 meter med mur. Så følger påler i varierte lengder, alt etter hvor langt det er ned til den harde leiren. Skisse: Carina Lovise Forsmo

Badet består av syv bygninger i ulike størrelser. Det største er 64 kvadratmeter, det minste er 10. Bygningene er som rom i et romersk bad; skifterom, rom for kaldt bad, dampbad og varmt bad, oppvarmet bad, badstue og vinterhage.

3D

Underveis i prosjektet har hun for det meste jobbet med 3D-modellering, samt med noen collager med 3D og fotografier fra tomta og de eksisterende byggene rundt.

Foto av Carina Lovise Forsmo
Carina Lovise Forsmo. Foto: Eli Roaldseth.

Fakta

  • Navn: Carina Lovise Forsmo
  • Alder: Født i Kristiansand i 1994
  • Bosted: Oslo
  • Utdanning: Bachelor i arkitektur fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), gjennomfører nå siste året på master ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
  • Aktuell: Tildelt Glassprisen 2022 for prosjektet Bad, der samtlige bygninger er i glass.

Siste innlegg

Foto av inngangsparti i Kristian Augustgate 13

EU krever energisparing i bygg

EUs nye «bygningsdirektiv» er strategiske verktøy som blant annet skal gi økt energieffektivitet, redusere klimagassutslippene, og fremme en mer bærekraftig byggebransje. Innføring av direktivet...