Degradasjon – slik måles forventet levetid for solcellepaneler

Å stå ute i vær og vind i år etter år er krevende for de fleste materialer, også solcellepaneler. Derfor vil også disse degradere over tid.

Tekst: Erik Marstein

For å legge inn degradasjon i våre produksjonsestimater og kostnadskalkyler opererer vi med en årlig degradasjonsrate.

Dette er et tall som angir hvor mye produksjonen fra et solcellepanel eller solcelleanlegg vil falle hvert år etter at vi har korrigert for klimatiske faktorer som solinnstråling og temperatur.

På databladene til ulike solcellepaneler er denne degradasjonsraten ofte oppgitt. Målte og oppgitte degradasjonstall ligger ofte på 0,5 % i året eller litt over dette.

Temperaturdrevet

Erfaringer hittil tyder på at degradasjonsraten i Norge i hvert fall ikke er høyere enn dette. Det er faktisk grunn til å forvente lavere degradasjonsrater i Norge enn de fleste andre steder.

Mange av mekanismene vi vet er ansvarlige for degradasjon i solcellepaneler er drevet av temperatur. I Norge er denne, som kjent, lav. Dersom bransjen kan vise at det er trygt å operere med lavere degradasjonsrater her hjemme vil dette få to viktige konsekvenser.

Bedre investering

For det første vil solcelleanleggene bli en enda bedre investering. Totalproduksjonen av solkraft gjennom levetiden avhenger jo av hvor bra anleggene fungerer gjennom hele sin levetid.

Er den årlige degradasjonsraten lav blir totalproduksjonen over 20 til 30 år betydelig høyere. Inntil mer data er tilgjengelig vil vi imidlertid ofte legge tall fra resten av verden til grunn for å være på den sikre siden.

Øke forventet levetid

For det andre kan vi også øke solcellepanelenes forventede levetid. Dette er viktig for solcelleanlegg i bygg.

Vi ønsker jo helst ikke å måtte bytte solcelleanlegg oftere enn vi uansett bytter vegger og tak på hus. Forlenget levetid er med på å gjøre investeringene i solcelleanlegg enda bedre.

Om forfatteren

Erik Stensrud Marstein er Forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo. Han er også Direktør i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring.

Siste innlegg

Foto av SAS-husets glasstak

Nytt liv i Glassgården

Kan man ta med seg noen erfaringer fra 1980-tallets pionerprosjekter for å lykkes med dagens glassbyggeri, og hva må man ta hensyn til i...