Et blikk inn i fremtiden for den norske solbransjen

Utviklingstakten i solbransjen så høy at det er nødvendig å oppdatere «Veikart for den norske solbransjen mot 2030».

Tekst: Erik Stensrud Marstein

Forskningssenteret FME SUSOLTECH, også kjent under sitt fulle navn «Research Center for Sustainable Solar Cell Technology», samler de ledende forskningsmiljøene og en rekke av de mest sentrale selskapene i Norge. I tillegg til Institutt for Energiteknikk (IFE), som er senterets vertsinstitusjon, er NBMU, NTNU, SINTEF, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo alle medlemmer i senteret.

For et par år siden lanserte FME SUSOLTECH i samarbeid med Solenergiklyngen «Veikart for den norske solbransjen mot 2030» som tidligere har blitt omtalt i Glass og Fasade.

Selv om mange hovedtrekk fra dette veikartet står seg godt er utviklingstakten i solbransjen så høy at er nødvendig å oppdatere veikartet. I det følgende ser vi på noen av de viktigste problemstillingene og mulighetene solbransjen står ovenfor fremover.

1: Billigere og bedre solcellepaneler

Hjertet i ethvert solkraftverk er selve solcellepanelet. Teknologien for fremstilling har fortsatt betydelig rom for forbedring, og solcellepaneler blir litt mer effektive hvert år. I løpet av de neste ti årene kan vi forvente en virkningsgradsøkning på relativt sett 10%, det vil si at solcellepaneler som i dag ligger på 20% når 22% virkningsgrad i løpet av et tiår.

Den største usikkerheten i denne sammenhengen er de såkalte tandemsolcellene, de absolutt mest effektive solcellene noensinne fremstilt. Bruken av tandemsolceller har hittil vært begrenset av høye kostnader. Det er imidlertid mye internasjonal forskning og flere industrielle løp på gang som forsøker å ta versjoner av slike solceller til markedet.

De strenge testregimene for solcellepaneler som er nødvendige for å sikre lang levetid gjør at det fortsatt kan ta noe tid før dette skjer. Og disse er essensielle. Et solcellepanel har i dag ofte en garanti på mellom 20 og 30 år, for å sikre dette utsettes solcellepaneler for en lang rekke krevende tester før de kan tas ut i markedet.

2: Tilgang til nye arealer

Solbransjen setter rekorder i installasjonsrater hvert år for tiden, både globalt, i EU og i Norge. Hjemme er solbransjen på vei mot en dobling i installasjonsrate i forhold til fjoråret. Til tross for dette vil dette gi oss en andel solkraft i den norske elektrisitetsmiksen (kWh) på beskjedne 0,4%.

Til sammenlikning er flere Europeiske land på rask vei fra 15 – 20% solkraft i sin elektrisitetsmiks. Tilgang til egnede arealer er en stadig større begrensning i flere land. På grunn av dette forventer vi et økt fokus på løsninger som muliggjør utbygging av solkraft andre steder enn på bakke.

Solkraftverk på tak er selvsagt viktige og er en av de mest konfliktfrie måten å etablere kraftproduksjon på i dag. Her er mulighetene for utrulling av solkraftverk fortsatt enorme.

Blant de mest spennende alternativene arealene er de som muliggjøres gjennom flytende solkraftverk (FPV), bygningsintegrerte solkraftverk (BIPV), solkraftverk tilpasset aktivt landbruk (agri-PV) og infrastrukturintegrerte solkraftverk, for eksempel over parkeringsplasser (IIPV). Alle disse segmentene kan bli betydelige i årene som kommer. Dette vil skape næringsmuligheter. Norske bedrifter og forskningsmiljøer er involvert i alt dette.

3: Tilgang til nett en stor begrensning

En annen konsekvens av rekordrask utbygging er større begrensninger knyttet til integrasjon av solkraft i nettet. Det er viktig å sikre samfunn og industri tilgang til strøm til en fornuftig pris til enhver tid uansett om solen skinner eller vinden blåser.

I tillegg er det viktig å sikre kraftkvalitet, som for eksempel spenning og frekvens som begge kan påvirkes av variabel produksjon og variable laster dersom man ikke er forberedt. Også dette er et felt i enorm utvikling.

For Glass og Fasade er det viktigst å nevne at bygg og koordinerte samfunn av bygg kan være en viktig nøkkel. Alene eller sammen forventes bygg å bidra med lokal kraftproduksjon på fasade og tak, bidra med fleksibel energibruk og muliggjøre energilagring både i bygget og i en tilhørende flåte av elektriske biler. Bruken av batterier i solkraftverk av ulike størrelser vokser svært raskt internasjonalt.

4: Bærekraft blir stadig viktigere

Allerede i dag installeres anslagsvis 2 millioner solcellepaneler hver eneste dag ett eller annet sted i verden. Dette er et enormt antall som i dag bidrar med sårt tiltrengt kraft.

Etter solkraftverkenes lange levetid må vi imidlertid ha en plan for å håndtere resirkulering og gjenbruk. Også dette er et felt i rivende internasjonal utvikling. Også her vil utfordringene lede til betydelig næringsutvikling. Og også her er norske bedrifter og forskningsmiljøer svært gode.

I sin siste tildeling av EU-prosjekter for resirkulering av solcellepaneler fikk koordinatorer fra Norge ikke mindre enn to store søknader innvilget.

Selv ikke forskere kan spå. Imidlertid er flere ting klart. For det første fortsetter solbransjen sin enorme globale vekst, noe som gir verden sårt tiltrengt kraft og samtidig skaper enorme næringsmuligheter.

Videre vekst vil lede til flere store utfordringer som vil måtte finne løsninger. Hver og en av disse vil igjen være grunnlag for ny næring. Fremtiden ser med andre ord ut ganske lys ut for tiden, bare man har solbriller på…

 

Om forfatteren

Artikkelen er skrevet av Erik Stensrud Marstein, forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo. Direktør i FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring. Glass og Fasadeforeningen har siden oppstarten vært en av senterets viktige partnere. Som en del av samarbeidet formidler vi sentrale utviklingstrekk innen solenergi.

 

Siste innlegg

Foto av tårnhytter i Manshausen 3.0

To tårn på Manshausen

Polfarer Børge Ouslands landskapshotell har blitt utvidet med hyttene Nansen og Amundsen som har glass fra tak til gulv. Tekst: Therese Myklebust   Arkitekt Snorre Stinessen har...