1,2 milliarder kroner har det kostet Odd Reitan å renovere Britannia Hotel i Trondheim. Det er Norges dyreste hotellrenovering gjennom tidene, og har gjort det ærverdige etablissementet til et internasjonalt reisemål. To lokale glassleverandører har vært sentrale i å utforme hotellets utrykk.
Tekst: Frank Skaufel Foto: Terje Visnes. Glass & Fasade skal inspirere til bruk av glass i fasade og innredning, og artikkelen er tidligere publisert i magasinet.
Ikke alle har et forhold til Britannia i Dronningens gate i Trondheim sentrum. Derfor er det på sin plass med en kort beskrivelse av institusjonen.
Hotellet ble bygget mot slutten av 1800 tallet, og ble åpnet offisielt under Trondheims 900-årsmarkering i 1897.
30. juni 2016 ble hotellet stengt, og de neste knappe tre årene ble bygget rensket og bygd opp igjen til et femstjernes hotell med en prislapp på 1200 millioner kroner.
Første april 2019 ble hotellet åpnet. Her finnes blant annet 257 hotellrom fordelt på elleve kategorier, hvor tårnsuiten på 220 kvadratmeter og med skuddsikkert glass, er det fornemste.
Seks ulike restaurantkonsepter er på hotellet, alt fra lunsjstedet Brasseriet til Speilsalen, som har kapret en stjerne i Michelin-guiden, og ikke minst Pamlehaven som er en egen institusjon i Trondheim.
En egen 1 200 kvadratmeter spaavdeling er på plass, og de tretten konferanserommene rommer møtedelegasjoner fra 20 till 300 mennesker i Britannia Hall.
Visjonær eier
Britannia er Rema-Reitan store drøm, og allerede som ungdom bestemte han seg for å kjøpe og videreutvikle hotellet.
– Eierens visjon har vært at Britannia skal bli et reisemål, og samtidig ta tilbake sin posisjon som Trondheims storstue, sier Bjarte Gjerde.
Hans rolle som prosjektleder for renoveringen av Britannia har vært å sikre gode hotellfaglige løsninger og å utvikle konseptene. For en hotellfagmann har Britannia vært en drøm av en reise.
– Tid, kvalitet og økonomi styrer alltid slike omfattende prosjekter, og normalt trumfer økonomi alt. Her har i hovedsak kvalitet trumfet alt. Reitan har vært tydelig på at dette skal gjøres skikkelig. Vi har ikke sløst med ressurser, absolutt ikke, men der det har vært nødvendig å gjøre kvalitative endringer har vi alltid blitt møtt av en lydhør eier, sier han.
Ønsket glass fra New York
Et eksempel på hvor viktig kvalitetstenkningen har vært, var da Riis Glass & Metall i Trondheim fikk ansvaret for mye av det innvendige glassarbeidet i hotellet.
– Vi vant et anbud som omfattet interiørglass, speil og dørparti tidlig i 2018. Interiørarkitekten ønsket speil fra hele verden, og blant annet måtte vi henvende oss til New York for å innhente priser, sier Roger Thorvaldsen, daglig leder i Riis Glass og Metall i Trondheim.
Det å frakte nobelt antikkglass fra New York til Trondheim koster flesk, og til slutt måtte arkitekten ta til takke med Bianco e Nero-glass fra Italia. Antikkglasset fra Italia vaker heller ikke i lavprissegmentet, men kostet likevel under halvparten av arkitektens førsteønske.
– Glasset ble brukt i alt fra lobby, Brasseriet, Britannia Hall, spa og trappenedganger, og ble både fasong- og fasettslipt hos Tønsberg Glassliperi, sier Ketil Bjørnbeth, en av to montører som i åtte måneder hadde Britannia som hovedarbeidsplass sammen med så mange som opptil 350 fagarbeidere fra ulike bedrifter.
Trappenedgangene fra inngangspartiet og ned til kjelleren og fra cocktailbaren og ned til kjellerrestauranten Jonathan, bød på ekstra utfordringer. Ærverdige Britannia er vernet, og blant annet fikk Bjørnbeth og kollegaen ikke lov til å ta av håndløperen i trappenedgangen.
Trappenedgangen snorer seg ned fra hotellets inngangsparti og ned i kjelleren, og radien er i seg selv vanskelig nok å håndtere.
– Håndløperen er fredet og måtte stå, og vi fikk ikke ta den av da vi monterte eller skulle måle. Dermed måtte vi skjære glasset som halvmåne på to av speilene, men hullradioen kunne ikke være for stor. Da ville det blitt synlig, sier Bjørnbeth.
– Vil huske resten av livet
Fjorten timer brukte Riis Glass & Metall på å måle trappenedgangen, og de måtte i tillegg til håndløperen ta hensyn til trappetrinnenes ulike høyder i det ærverdige bygget.
– I tillegg endres radien når vi tilfører lim og speil, og det måtte vi ta hensyn til under utmålingen. Vi brukte en uke på å montere veggen, og hver enkelt speilbit var nummererte og skulle passe inn akkurat der hvor de var tegnet inn. Denne jobben kommer jeg til å huske hele livet, jeg kan fortsatt alle målene, sier Bjørnbeth.
– Ketil var riktig mann for denne jobben, smetter Thorvaldsen inn.
Tønsberg Glassliperi hadde ansvaret for slipingen, men var helt avhengig av målene til Bjørnbeth og kollegaen for å lykkes med jobben.
– De gjorde en fantastisk jobb, og alt ble levert riktig. Det tyder også på at vi gjorde en god målejobb, sier de to Riis-karene.
Puslespill
Også trappenedgangen fra cocktailbaren bød på utfordringer, men på en annen måte. Her er veggene slette, og det å montere antikkspeilene var enklere. Utfordringene sto likevel i kø.
– Her måtte vi lime på sprossene i etterkant, og det ble litt av et puslespill. De kom i biter, og måtte nummereres og så settes på. Vi brukte en uke også på denne trappenedgangen, sier Bjørnbeth.
Totalt endte kontrakten med Britannia på 3,6 millioner kroner for Riis Glass & Metall.
– I utgangspunktet var kontrakten under halvparten, men det kom til flere tilleggsjobber underveis. Det er en stor kontrakt for oss, og spesielt når man tenker på at det er levert speil for 3,6 millioner kroner. For oss har det vært utfordrende og spennende, og vi er litt stolte over å være med på å bygge ut Britannia, sier Thorvaldsen.
Startet utvendig
Glassmesterfirmaet Daaland AS endte opp med en kontrakt på rundt ti millioner kroner, og det var også rundt dobbelt så mye som den opprinnelige kontrakten forespeilet.
– Vi har levert det meste av utvendige glassfasader. Det ble brukt curtain wall-glass av typen Schüco FWS 50, sier Felix Mühlemann, som hadde ansvaret for prosjektet hos Daaland.
Han var langt i fra alene om å utføre jobben. Britannia-kontrakten este ut, og etter hvert fikk firmaet tilført mange oppgaver innvendig. Rundt halvparten av kontrakten endte opp med innomhusarbeid.
– Vi satte inn dusjvegger og speil i 98 rom, og i tillegg leverte vi rekkverk og ikke minst fikk vi jobben med å lage inngangspartiet i glass. Alt innvendig arbeid var skreddersøm og vi måtte være kreative, og jobbene utfordret oss som firma, sier Mühlemann.
Daaland sysselsetter rundt 35 ansatte, og for dem ble Britannia en stor jobb i en lengre periode.
– Vi var i aktivitet siden høsten 2007 og frem til åpningsdagen 1. april, og i tillegg måtte vi inn etter åpning med de siste glassene. Vi var hele tiden minst to mann på jobb, men i perioder var vi helt opp i ti arbeidere. For oss var dette moro å være med på, og etterkant er det hyggelig at folk sier at hotellet ble fint, sier han.
Skreddersøm
En fredet bygning er en ekstra besværlig jobb uansett hvilket fag man tilhører, og spesielt krevende blir det når målet er å skape et femstjerners hotell.
En enkel sak som å lage rekkverksglass til en liten trapp med tre trinn, ble langt mer utfordrende enn man skulle tro.
– Alt skulle være tipp topp, og den lille trappen er et godt eksempel i så måte. Problemet var at trinnene ikke var like høye, og det betydde at vi måtte være ekstra nøye med oppmålingen. Glasset ble skåret med riktig høyde i forhold til trinnene, og ble dermed spesialtilpasset for at det skulle se riktig ut. Dette var ikke en faglig utfordring, men forteller mye om at vi måtte tegne og planlegge alt nøye. Ingenting ble overlatt til til-feldighetene, forteller Mühlemann.
Inngangspartiet ble også en utfordring. Blant annet på grunn av at passasjen er relativ smal, og at det var lagt inn mange elementer i taket som ledlys, nødutgangslys og røykvarsler i kassen over glasset. Selve taket skal fremstå som en lysstripe.
– Ingenting er standard i inngangspartiet, som består av helglass. Glasstaket var smekkfullt med elektronikk og ledninger, og vi måtte smette glasset på plass med da alt annet var på plass. Dessuten var selve inngangspartiet smalt, og skyvedørene i glass henger på utsiden av selve inngangspartiet. Det er spesielt, og i tillegg er det lagt inn varmekabler i glasset til bruk i den kalde årstiden, sier han.
En aldri så liten kuriositet i inngangspartiet er at det er tatt høyde for fornemt besøk.
– Vi har laget en åpning i bunnen på et par centimeter for at det skal være plass til en rød løper, sier Mühlemann, smilende.
Logistikkutfordringer
Britannia ligger midt i Trondheim sentrum, og det gjør ikke tunge vareleveranser enkelt.
– Adkomsten er egentlig helt forferdelig, og da vi skulle inn med glasset var byggkranen rigget ned. Vi endte opp med å rigge til en mobilkran om natten, og så klappe den ned om dagene slik at butikker og mennesker ikke ble hindret. Slik holdt vi på i to til tre netter for å få løftet glasset inn i hotellet, sier Mühlemann.
Bare det å få på plass krana i de trange sentrumsgatene ble en utfordring.
– Vi hadde fem til seks befaringer med kranselskapet i forkant for å finne den beste løsningen med tanke på plassering, og måtte blant annet ta hensyn til røtter, butikker og passasje for folk, sier han.
– Godt fornøyd
Gjerde og Britannia var opptatt av å bruke lokale leverandører, og at Daaland og Riis Glass og Metall ble brukt er ingen tilfeldighet. Entreprenørselskapet HENT hadde hovedentreprisen, og det var de som hentet inn de to lokale glassmesterne som underentreprenører.
– Glassmesterne har vært store leverandører, og vi er veldig godt fornøyde med jobben Daaland og Riis har utført. I så stor grad som mulig ønsket vi lokale leverandører, og i det ligger det at vi tenker langsiktig med tanke på fremtidige serviceavtaler, avslutter Gjerde.
