Rådhuset i Stavanger går for tiden gjennom en omfattende forvandling: elektrokromatiske glass på fasaden, solcellepaneler og rehabilitering av kunstverket Kunnskapens tre er spennende temaer i bygget. Bygget skal ferdigstilles i 2025.
Tekst: Guro Waksvik
Byarkitekt Jan Jæger tegnet bygget, som opprinnelig var bibliotek. Det sto ferdig i 1963. Nå skal rådhuset få nytt liv. En omfattende rehabilitering pågår, med så mye gjenbruk og ombruk som mulig.
– Rådhuset skal renoveres. Samtidig har kommunen innovative ambisjoner når det gjelder bærekraft og miljø. Byggherren bestemte i tidlig fase at de ønsket energiproduksjon på tak og fasade, forteller arkitekt i LINK Arkitektur, Zsófia Horvath‑Magyar.
Løsningen med energiproduksjon på fasaden er å bruke BIPV-paneler (building-integrated photovoltaics). Eksisterende fasadeplater i glass ble vurdert for gjenbruk. Konklusjonen var at det ikke egnet seg.
– Vi hadde forslag om å gjenbruke fasadeplatene innvendig, men herdet glass kan ikke kappes opp og tilpasses andre formater. Derfor ble denne ideen skrinlagt, sier Horvath‑Magyar.
Den nye fasaden er prosjektert med tanke på å beholde de arkitektoniske hovedgrepene fra det opprinnelige bygget.
– Vi har det samme gjennomgående grid-systemet, og fargene blir de samme. Vi har tatt vare på Kunnskapens tre, som skal monteres der det opprinnelig sto, integrert i den nye fasaden. Fasaden blir en blanding av solcellepaneler og kunstverket i emaljert glass. Vi får en fin overgang mellom kunsten og resten av fasadeplatene. Vi er nå i en fase der vi skal velge et opphengssystem for å få det best mulig til. Det opprinnelige uret på fasaden var ødelagt, men heldigvis får vi produsert et nytt ur som er identisk, sier Horvath‑Magyar.
Kunnskapens tre signert billedkunstner Ellef Gryte, er plukket ned. Kulturhistorisk konservator Stina Ekelund Erlandsen jobber med restaurering av platene.
Optimalisert energibruk
– Prosjektet legger stor vekt på å optimalisere energibruk, og elektrokromatisk glass blir en viktig del av konseptet. For eksempel er det lagt inn passiv oppvarming av rom. Rommene som ikke brukes vil få inn mer sol. Varmen skal sirkuleres tilbake til inneklimasystemet.
Hun synes elektrokromatiske glass, solcellepaneler, og Kunnskapens tre er spennende temaer i bygget.
– Elektrokromatiske glass har sine utfordringer. Det er ikke så mange prosjekter i Norge som har benyttet det. Jeg tror det kommer flere etter hvert, sier arkitekten.
Elektrokromatiske glass
Stavanger kommune har ambisiøse mål med det nye rådhuset. 37 prosent av det totale energibehovet skal dekkes av solceller på tak og vegger, og elektrokromatisk glass med integrert solskjerming i fasaden skal redusere driftskostnadene.
– Elektrokromatisk glass er et spennende produkt som er kommet på markedet de siste årene. Det er integrert solskjerming i selve glasset. Vi kan få det tett og mørkt, eller lysere. Det kan justeres etter våre ønsker, forteller prosjektleder Zakarias Chibssa i Stavanger kommune.
Det er flere begrunnelser bak valget av glass. For det første er ikke produktet brukt i kommunale bygg tidligere.
– Rådhuset er et framtidsrettet bygg, og vi vil teste glasset. Det inngår i tankegangen om et smartbygg der alt er sensorstyrt. Tomta ligger i en skråning med trapp på begge sider. Med utvendig solskjerming er det kronglete med rengjøring og vedlikehold. Derfor ønsket vi å prøve elektrokromatiske glass, sier han.
Etter restaureringen blir det mye mer glass på fasaden enn i det opprinnelige bygget. En ny glassfasade over inngangspartiet gjør bygget lysere. Det blir mer innsyn og åpenhet enn da det var betongvegg med små vinduer.
– Nå blir det bare søyler og glass. Fasaden i 1. og 2. etasje får sikkerhetsglass. Videre oppover i etasjene skal det brukes elektrokromatisk glass der det ikke er solceller, sier Chibssa.
Gjenbruk
Tanken var å gjenbruke noe av det eksisterende glasset. En glassmester ble engasjert for å teste bærekraft og styrke. Han fant fort ut at det ikke lot seg gjøre å gjenbruke glassene.
– Vi hadde også en generell ombrukskartlegging. Sammen med arkitekt og miljørådgiver gikk vi gjennom rom for rom. Noe teak er tatt ned og skal gjenbrukes, forteller Chibssa.
Teglsteinen skal gjenbrukes. Hver eneste stein, totalt 36.000, er tatt ned, renset og gjort klart til bruk.
– Det er en dyr og tidkrevende prosess som koster mye mer enn om vi hadde kjøpt ny teglstein. Vi gjør det fordi miljøgevinsten er høy, sier han.
Signalbygg
Når det gjelder kunstverket Kunnskapens tre, har diskusjonene vært lange og pågående.
– Vi beregnet hvor mye det ville koste å ta ned kunstverket. Noen deler måtte erstattes, og det er ikke enkelt å finne en glasskunstkonservator til å plukke ned glassplatene, restaurere og montere tilbake. Det ville bli en omfattende og kostbar prosess sammenliknet med solceller på fasaden. På grunn av kostnader og tap av solenergi foreslo vi at vi heller skulle finne et annet sted til kunstverket, forteller Chibssa.
Da Kunnskapens tre ble montert på 60-tallet var bygget bibliotek. Nå har bygget en annen funksjon.
– Vi tenkte det var bedre å flytte kunsten til et bibliotek, men politikerne var uenige. Nå blir Kunnskapens tre integrert i fasaden, på bekostning av energi. Fasaden er solutsatt. Arkitektonisk har bygget en sikksakk- fasadeløsning. Der treet skal monteres må det være helt flatt. Men vi har funnet en løsning med en fin overgang. Det krever tid og høyere kostnader, understreker han.
Prosessen med rehabiliteringen har pågått i snart 3 år.
Kommunen strekker seg langt, både når det gjelder energi, universell utforming, krav til bærekraft og solide materialer.
– Miljømessig og teknologisk blir bygget skikkelig universelt utformet. Vi følger ikke bare minimumskravet. Det skal faktisk bli et universelt utformet bygg med gode integrerte løsninger. Det har tatt tid, men vi tror resultatet blir kjempebra. På grunn av fasadestrukturen og åpenhet mot sentrum tror jeg det nye rådhuset vil bli et signalbygg i Stavanger by. Vi gleder oss til åpningen, sier Chibssa.
Målene for bygget er passivhusstandard energimerke A grønn, BREEAM-NOR sertifisering Excellent og Smart-bygg-løsninger.
Fakta
- Prosjekt: Stavanger rådhus
- Byggeår/ferdigstillelse: 2025
- Sted: Stavanger
- Type bygg: Rehabilitering
- Byggherre: Stavanger kommune
- Arkitekt: Link Arkitektur AS
- Entreprenør: Faber Bygg AS
- Fasadeentreprenør: Rubicon AS
- Solcelle fasade: SolarLab
- Elektrokromatiske glass: Sage Glass
- Kulturhistorisk konservator: Stina Ekelund Erlandsen
- Mål for miljøsertifisering: BREEAM-NOR Excellent, passivhusstandard A grønn, Smartbygg-løsninger
- BRA: 6.705 m²
