Fasader av glass og metall har stort gjenbrukspotensiale

En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer.

Tekst: Thomas Aasen

I en tid hvor klodens etter hvert skrantende helsetilstand legger føringer for menneskelig aktivitet samtidig som vi konstaterer en økende knapphet på metaller og mineraler, har synet på verdien av rivningsmaterialer endret seg.

Komponenter som tidligere endte som fyllmasse eller i en forbrenningsovn sorteres i dag i ulike containere for nytt liv eller videre anvendelse i en eller annen form. Vi snakker om biologiske og tekniske kretsløp avhengig av materialtype.

Produkter med biologisk opphav vil ideelt sett kunne tilbakeføres til naturen, mens metaller, plast og andre industrielt fremstilte materialer bearbeides til bestanddeler egnet for nyproduksjon.

For økonomisk attraktive materialer etableres det naturlig et marked for videre utnyttelse. I andre tilfeller må det skapes incentiver for at prosesser for resirkulering skal komme i gang.

Produsenter av bygningsglass konstaterer at fremtidig mangel på kvartssand truer produksjonskapasiteten, en situasjon som garantert vil fremme kreativiteten mot en utvikling av prosesser for gjenvinning og ny anvendelse av eksisterende glassmateriale.

Ta vare på produkter som allerede er fremstilt

Når en bygnings bruksegenskaper eller generelle attraktivitet ikke lenger gjør den drivverdig eller økonomisk lønnsom, kan svaret på problemet være ombygging eller riving for å sette opp et helt nytt bygg.

Med mindre byggherren har store personlige miljøambisjoner, vil utelukkende økonomiske aspekter avgjøre fremgangsmåten. «Penga rår» og nyhetsmediene sørger for daglige oppdateringer på at vi er mer enn villige til å sage av grenen vi sitter på så lenge det er penger å tjene.

En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer.

Gode verktøy for miljøsertifisering av bygg verifiserer egenskaper som tiltrekker seg leietakere.

LES OGSÅ: Økende interesse for grønne bygg

Powerhouse Kjørbo markerte seg som et tidlig ombyggingsprosjekt med fokus på ombruk.

Siden har Kristian Augusts gate 13, eller KA 13, kommet til som en virkelig pilot innen gjenbruk der prosessen også er godt dokumentert. I tillegg til utnyttelse av byggets eksisterende kvaliteter ble det hentet rivningsmaterialer og -produkter fra andre bygninger under ombygging.

Foto av Kristian Augusts gate 13
Vinduene i tilbygget på Kristian Augusts gate 13 er ombruk etter feilprosjektering til et boligprosjekt i Oslo. De kunne leveres med CE-merking og FDV-dokumentasjon. Foto: Adam Stirling

Her inngikk også vinduer, dører og fasadeelementer. Rapporten beskriver hele prosessen grundig, og generelt kan erfaringene oppsummeres i noen hovedpunkter:

  • Material- og produktkvalitet er avgjørende for ressursøkonomien. Blant annet viste det seg at trevinduer etter mindre enn 40 års levetid hadde for dårlig treverk for å kunne gjenbrukes
  • Ombruksmulighetene avhenger av kvaliteten på utført håndverk og ikke minst en gjennomtenkt arkitektur
  • Selve gjennomføringsprosessen fordrer et aktivt samarbeid mellom ulike aktører
  • Dokumentasjon av produktenes egenskaper vil være av stor verdi og i enkelte tilfeller strengt nødvendig. Eksempel på slike produkter er dragere og søyler med bærende funksjon eller brannklassifiserte dører.
  • I tillegg må regelverket tilpasses en fremtid der ombruk vil utgjøre en del av byggeprosessen.

LES OGSÅ: Kristian Augusts gate 13 tildelt Statens pris for byggkvalitet

Elementer av aluminium og glass

Aluminium og flere andre metaller i bruk kan betraktes som en energibank for fremtiden. Spesielt for aluminium krever første gangs fremstilling mye energi, mens materialet siden kan resirkuleres gang på gang med et langt lavere energiforbruk og uten tap av kvalitet.

I motsetning til ombruk medfører imidlertid resirkulering flere energikrevende arbeidsprosesser og transport. Aluminium besitter også fordeler i bruksfasen som påvirker det miljømessige fotavtrykket i positiv retning.

Det kreves ikke vedlikehold med ny overflatebehandling, og et enkelt ettersyn bidrar til å opprettholde opprinnelige brukskvaliteter og ytelser i mange år. Det finnes eksempler på at 40-50 år gamle vinduer fremdeles fremstår som tilnærmet nye.

Utfordringen med eldre produkter er imidlertid at de vanskelig lar seg oppgradere til dagens krav i teknisk forskrift.

Eldre profilsystemer har en enklere oppbygning som ikke tillater dagens glasstykkelser, og med U-verdier opp mot 3,0 W/m²K over profilsnittet oppfylles ikke kravene i teknisk forskrift.

Dagens produkter kan vise til ytelser der ytterligere forbedringer kun vil gi marginale energigevinster, noe som innebærer at de potensielt representerer en bruksverdi langt utover 50 år som legges til grunn i EPD-beregninger.

Foto av betonggulv med gjenbrukte glassbiter
I påstøp på gulv i første etasje og kjeller i Kristian Augusts gate 13 er det blandet inn knust fasadeglass levert av Norsk Gjenvinning. Glasset kom i mange ulike størrelser slik at dette måtte siles og sorteres for hånd før glassbitene med riktig størrelse ble kastet utover flytende påstøp. Totalt er det lagt ca 600 m² glassbetong i 1. etg. og kjeller. Det er brukt ca. 600 kg knust glass. Foto: Adam Stirling

Resirkulering eller ombruk?

Med sitt innhold av verdifulle materialer utgjør bygninger viktige fremtidige råvarekilder. Vi snakker om utnyttelsen av disse som «urban mining».

Grunnet knapphet blir det stadig viktigere å ta vare på materialer som egner seg for et teknisk kretsløp. Minst like viktig vil det være å skape produkter som varer, der økt levetid i bygningen eller demontering og gjenbruk utsetter behovet for resirkulering.

Planlegging for et langt liv fordrer at hele bygningen planlegges og designes for potensielle bruksendringer og alternative anvendelser av arealene. Fasader, vinduer og dører av metall og glass er langt på vei tilpasset modifisering og oppgradering ved at glass og tette isolerte felt kan skiftes ut, eventuelt erstattes med åpningsbare vinduer.

Beslagskomponenter kan skiftes ut, oppgraderes og eksempelvis tilføres økt motstand mot innbrudd.

LES OGSÅ: Sintef lanserer ombruksveileder

Et modul-tenkesett i planlegging av formater og etasjehøyder for fasadeelementer vil gjøre det enklere å gjenbruke komponenter i en annen bygning. Vinduer vil forholdsvis enkelt kunne tilpasses ny anvendelse etter demontering.

Dører bør med tanke på formater også være egnet, men endrete krav til lås og beslag kan by på utfordringer. Systemleverandørene vil med nye designkonsepter kunne legge til rette for enklere og estetisk akseptable løsninger.

Påhengsfasader, særlig i elementutførelse, åpner for at selve rammestrukturen skal kunne benyttes videre og tilpasses nye arkitektoniske uttrykk. Varierende etasjehøyder og ulike vindlaster legger føringer for anvendelsen, men et målrettet design kombinert med produktutvikling vil kunne bidra positivt til utvidete muligheter for ombruk.

Oppsummering

  • Økonomi er avgjørende for valgene som blir tatt. Å bygge nytt eller rehabilitere med nye og skreddersydde løsninger er enklere enn å planlegge for ombruk og tilgjengelige komponenter.
  • Markedet har over mange år dyrket konsum av produkter med nærmest tidsinnstilt levetid og høy omløpshastighet. Flere ser imidlertid at hensyn til miljø og bærekraft er i ferd med å bli business, og ulike aktører er i ferd med å posisjonere seg for et marked i endring.
    Økt fokus på ombruk, lengre levetid, vedlikehold og reparasjoner fordrer et endret tenkesett og nye forretningsmodeller.
  • Aktører som tar imot, reparerer, eventuelt restaurerer, modifiserer og oppgraderer ulike produkter vil bli viktige.
  • Systemleverandører vil måtte legge til rette for lagerhold av erstatningskomponenter på en annen måte enn i dag.
    Et konsept basert på leasing av fasaden, der leverandøren beholder eierskapet og sørger for vedlikehold og oppgradering, har eksistert over noe tid.
  • En slik forretningsmodell utvidet til spesialisering innen håndtering av gjenbrukskomponenter vil kunne representere et nytt og etterspurt forretningsområde.
  • Eksisterende strukturer motsetter seg som alltid endring, men knapphet på råvarer vil kunne tvinge fram en endring vi bør ønske velkommen.

LES OGSÅ: Materialbruk i et helhetlig miljøperspektiv

Siste innlegg

Illustrasjon av Nye Drammen Sykehus

– BIM er vår mulighet til å påvirke arkitekturen

Er Drammen Sykehus et skoleeksempel på hvordan digitale verktøy og BIM kan revolusjonere byggebransjen og levere prosjekter som både møter dagens behov, men også...