Stadig flere etterspør BREEAM-sertifiserte bygg, og 2020 ble et rekordår. Over 80 bygg registrerte seg for å bli sertifisert. – Bransjen tar mer og mer ansvar. Med ny og strammere manual tror jeg de vil løfte seg ytterligere, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev.
Tekst: Guro Waksvik Foto: Adam Stirling
Siden det første BREEAM-NOR-sertifikatet ble utstedt i 2013 har etterspørselen økt. Nå sertifiseres majoriteten av nye kontorbygg i Oslo. I Bergen, Stavanger, Trondheim og Bodø er også et betydelig antall sertifisert med gode karakterer.
– Det har vært en formidabel utvikling. Stadig flere vil ha mer miljøvennlige bygg. Bankene foretrekker å investere i bygg som kan dokumentere dette godt. Store banker som DnB og SEB har begynt å stille miljøkrav ved lånefinansiering av eiendom. Mange leietakere ønsker å sitte i bygg som har en tydelig miljøprofil, fordi det passer med deres profil, sier Katharina Th. Bramslev.
Innsamlet data viser at minst halvparten av alle CO2-utslipp fra bygg i Norge kommer fra nybygging, selv om det prosentvis bygges lite nytt. Det er store utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer samt selve byggeprosessen. Derfor spiller materialvalg en stor rolle.
– Konsekvensen er at vi må ta noen grep for å få ned utslippene. Slike temaer gjenspeiles i BREEAM.
Hun startet Grønn Byggallianse sammen med Erik Hammer i 2003. Da var det bare de to på deltid, og 12 medlemmer.
– Siden har organisasjonen ekspandert. Etter sammenslåingen med Norwegian Green Building Council i 2018 har veksten bare økt. Vi er nå 16 ansatte og har 320 medlemmer.
Skjerpede krav
Den første versjonen av BREEAM-NOR-manualen kom i 2012, den andre i 2016. I fjor vår startet prosessen mot ytterligere en revidering. Sirkulær økonomi og CO2-utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer vil løftes fram og forsterkes i den nye manualen, som etter planen blir lansert i november.
– Det vil bli store endringer. Når manualen strammes inn må enda flere skjerpe seg. Vi har hatt en innspillsrunde, og over 500 har kommet med innspill. Vi har også etablert et strategisk råd, som vil anbefale hvilke strategiske grep vi bør ta, forteller Bramslev.
Det er opprettet referansegrupper knyttet til ulike temaer. Eksempel på en endring er at kapitlene som før het henholdsvis Materialer og Avfall, slås sammen til et felles kapittel, Ressurser.
– CO2-utslipp knyttet til byggets livsløp vil bli løftet bedre fram. Det samme vil hensynet til sirkulær økonomi. Begge deler er spesielt viktig i forhold til materialbruk, og skal inn i kapittelet om ressurser. Transport og kortreiste materialer vil også bli bedre ivaretatt, sier hun.
Sirkulærøkonomi
Sirkulærøkonomi skal sikre et bærekraftig kretsløp. I byggebransjen handler det mye om ombruk, gjenbruk eller gjenvinning av materialer.
LES OGSÅ: Fremtidsrettede prosjekter vant designpris
Et godt eksempel på et renoveringsprosjekt etter sirkulære prinsipper, er Kristian Augusts gate 13 (KA13). Prosjektet ligger i front internasjonalt, og har fått stor oppmerksomhet.
– Det er et spesielt bygg, og det fremste i Norge på ombruk. Det er morsomt at de har brukt materialer etter rehabiliteringen av PWC-bygget i Barcode. De fikk plukke ned det PWC ikke skulle bruke. Det samme gjorde de i regjeringskvartalet. Betongelementer ble flyttet til KA13, og fikk nytt liv.
LES OGSÅ: Gjenbruk av materialer i arkitektur
Kontorbygget fra slutten av 50-tallet er nå sertifisert BREEAM Very Good. Under rehabiliteringen var byggeplassen utslippsfri og alt avfall ble sortert.
– Byggherren er Entra, som går foran på mange områder. Entra står blant annet bak Powerhouse-prosjektene Brattøra, Kjørbo og Drøbak Montessori, forteller Bramslev.
LES OGSÅ: Powerhouse Telemark
Et powerhouse er et energipositivt bygg. Det vil produsere mer ren og fornybar energi gjennom en tidsperiode på 60 år, enn det som totalt brukes til bygging, drift og eventuell riving av bygget. Renoveringsprosjektet Powerhouse Kjørbo var det første plusshuset i Norge, trolig også det første renoverte energipositive bygget i verden.
Resirkulert glass og aluminium
Velger du en glassvegg basert på delvis resirkulert glass, vil det være positivt for miljøet. Det har lavere CO2-utslipp under produksjon, og er i tillegg er god ressursutnyttelse. Du slipper å ta ut sand. Bramslev vil gjerne se hyppigere bruk av resirkulert glass i fasader. Dessverre skjer ikke det for ofte.
– Et opakt glass basert på resirkulert glass er et godt alternativ til polykarbonat, som kan være problematisk på grunn av innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer. I et kommunalt bygg i Århus i Danmark brukte de fasader av resirkulert glass. Prosjektet var kjempefint, men noe med opphenget til fasadene gikk galt, slik at platene falt ned. Slik sett er dette et uheldig eksempel, men det hadde ikke noe med selve glassmaterialet å gjøre. Det er et flott glassmateriale. Jeg ser gjerne mer av det.
Et annet resirkulert produkt er Hydro Circal, som inneholder minimum 75% resirkulert aluminium. Blant annet er Ticon-bygget i Drammen rehabilitert med en fasade laget av dette produktet.
– Et prosjekt som kan dokumentere reduserte klimagassutslipp sammenliknet med et referansebygg får poeng i BREEAM-NOR også i dag, sier Bramslev.
CO2-utslipp
I BREEAM gis det poeng for redusert CO2-utslipp på flere måter. Det gis poeng for miljødokumentasjon i kraft av en EPD (Environmental Product Declaration).
Det er et kortfattet tredjepartsverifisert og registrert dokument med transparent og sammenliknbar informasjon om produkters miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen.
LES OGSÅ: Glassfasaders potensiale i miljøregnskapet
– Bare det å ha dokumentasjonen er poenggivende. Det vil i prinsippet si at man kan velge et produkt med dårlige egenskaper, så lenge det har en EPD. Men vi tror at ved å sammenlikne med andre produkter, vil det påvirke valget. Poenget har også bidratt til at produsentene har blitt mer oppmerksomme på at de bør miljødeklarere produktene sine.
Ved å velge et produkt som har lavere klimagassutslipp under produksjon, gis det enda flere poeng. Et produkt som kan dokumentere lavt CO2-utslipp under produksjon, får god karakter i ECOproduct som kan bidra til poeng i BREEAM. Det går på hvor energikrevende det er å produsere, og hvilken energikilde som blir brukt. Prosjektet kan også få poeng ved å dokumentere lave totalutslipp i et klimagassregnskap, og for å oppnå det må det velge produkter med lave utslipp.
– Transport av produkter er per i dag i liten grad med i en EPD. Det er fordi dagens EPD-er normalt ikke beregner hvilken byggeplass produktet skal brukes. Det er primært selve produksjonen, samt transport til sentrallager som vurderes.
Det er et lovkrav at materialet ikke skal inneholde giftige stoffer.
– Norskproduserte produkter har ofte dette på stell, mens det ikke alltid er like strengt i andre land. Slik sett gir det ofte norske produkter et fortrinn.
Produksjon og transport
Rapporten «Klimatpåverkan från närproducerat isolerglas i Sverige jämfört med motsvarande importerad produkt» gjennomført av Sweco og publisert i 2019, slår fast at polskprodusert isolerglass har opptil 13 ganger høyere påvirkning på klimaet enn isolerglass produsert lokalt i Sverige.
87 % av isolerglass til norske bygg er i dag importert. Lokal produksjon av isolerglass vil ha et bedre miljø- og klimafotavtrykk, enn glass produsert i og transportert fra for eksempel Polen.
– Etterspørselen etter produkter med lave klimagassutslipp vil øke markant når vi får tydeligere lovkrav. Det vil være gunstig for kortreiste produkter produsert med fornybar energi, sier Bramslev.
Hun forventer at det vil komme lovkrav til å dokumentere et byggs klimagassutslipp gjennom livsløpet. Etter hvert også krav til å vise gjennomførte tiltak for å redusere utslipp.
– Sverige har et lovforslag om dette nå. Store deler av norsk byggenæring har spilt det inn som forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), slik at vi får det inn i norske byggeregler. Vi legger opp til det som minstekrav i ny BREEAM-NOR-manual, og flere byggherrer innfører det nå som selvpålagte krav. EU har også foreslått disse kravene som kriterium for å få lov å definere et bygg som bærekraftig.
Incentiver
Det er mulig å redusere utslipp av CO2 i byggprosjekter. Det er FutureBuilt-prosjektene et godt eksempel på. Over 50 bygg har de ti siste årene halvert utslippet.
– Teknologien finnes. Det gjelder alle typer prosjekter; barnehager, kontorer, boliger og skoler.
Grønn Byggallianse har foreslått incentivordninger til grønne bygg, slik elbilene har fått. Oslo kommune har vedtatt at miljøsertifiserte bygg slipper saksbehandlingsavgift. Andre incitamenter kan være lavere eiendomsskatt og kortere saksbehandlingstid.
– Myndighetene må gi tydelige signaler om at de ønsker at byggeierne skal bygge og drifte mer miljøvennlig, og premiere dem som følger opp. Kanskje kan vi finne enda mer virkningsfulle incentiver.
Hun tror etter hvert det vil bli avgjørende for produsenter å kunne dokumentere følgende punkter; lave klimagassutslipp, lang levetid, høy andel resirkulert råstoff, mulighet for fremtidig ombruk eller materialgjenvinning, fravær av miljøgifter, lav avgassing til inneklima og bidrag til en bærekraftig helhet.
Miljøengasjert
Helt siden hun ble uteksaminert fra NTNU, har hun jobbet med miljøeffektivitet og bærekraft.
– Min første store oppgave var som miljørådgiver under prosjekteringen av Ekspedisjonsbygningen på Gardermoen. Det ble stilt veldig strenge krav til materialer. I 1990 var jeg gjesteforsker ved Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark, som den gang lå langt framme på feltet, forteller Bramslev.
Hun har vært rådgiver i GRIP, en stiftelse etablert og finansiert av Miljøverndepartementet. Da arbeidet hun hovedsakelig med ØkoBygg-programmet.
På oppdrag fra Nordisk Ministerråd, OECD, Klima- og miljøverndepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hun skrevet flere utredninger om miljøeffektivitet i byggsektoren. Hun er en flittig brukt foredragsholder om dette temaet, både nasjonalt og internasjonalt, og har utarbeidet flere verktøy og håndbøker.
– Det har alltid ligget der som en naturlig ting for meg – å se på hvordan jeg kan bruke min kunnskap og kompetanse til å bidra til at det vi gjør av aktiviteter blir mer miljøvennlig, sier Katharina Bramslev.
Fakta
Katharina Th. Bramslev
- Alder: 54
- Stilling: Daglig leder i Grønn Byggallianse
- Utdanning: Sivilingeniør fra NTNU
- Annet: Tidligere rådgivende ingeniør i COWIplan og i GRIP. Miljørådgiver i en rekke bygningsprosjekter fra 1992-2015, fra 2002 i eget konsulentselskap, hambra
- Aktuell: Er opptatt av miljøeffektivitet i byggsektoren – godt i gang med revidering av ny BREEAM-NOR-manual
Grønn Byggallianse
- Et fellesskap med over 300 medlemmer. Sammen jobber de for at bærekraft skal bli det selvfølgelige valget i bygge- og eiendomssektoren. Virksomheter fra hele bygg- og eiendomssektoren kan være medlem.
- en inspirasjons- og kunnskapskilde for medlemmene
- et nettverk der medlemmer kan hente og dele erfaringer
- en interesseorganisasjon for økt bærekraft overfor myndighetene ved utforming av nye rammebetingelser
- en pådriver til innovasjon
- en organisasjon for å utvikle og tilby verktøy og sertifiseringsordninger for bærekraft, som BREEAM-NOR.
BREEAM-NOR 2021
- Skal gjenspeile gjeldende «beste praksis» i Norge og være en pådriver for nytenkning i planlegging og bygging for miljø og økt bærekraft.
- Nasjonale tilpasninger skal være godt gjennomarbeidet.
- Utviklingsprosessen skal sikre bred forankring og engasjement.
BREEAM-NOR-manualen
- Et verktøy for å dokumentere god kvalitet med vekt på miljø og bærekraft
- I takt med utviklingen i samfunnet vil neste versjon, BREEAM-NOR 2021, ivareta enda flere aspekter knyttet til ytre miljø, sosiale forhold og økonomi
- Den skal gjenspeile dagens kunnskapsgrunnlag, lovkrav og markedsutvikling, og bygger på den kommende, internasjonale BREEAM New Construction-manualen (INT NC)
