I mediene føres det stadig diskusjoner om hvilke byggematerialer som besitter de beste miljøegenskapene og kvaliteter som skal til for å «redde planeten». Som tilbydere vil vi gjerne som regel at at nettopp våre produkter skal benyttes i størst mulig grad.
Tekst: Thomas Aasen
Materialers miljøprofil er langt på vei basert på etterprøvbare fakta, men også på variabler som kan benyttes til å dra svaret i den retningen en ønsker seg. Derfor vil en mer helhetlig vurdering av situasjonen kunne gi et riktigere bilde.
Vår tids miljøfokus, ulike sertifiseringsordninger og tette oppfølging av bygge- og anleggsprosjekter med hensyn til bærekraft er selvsagt viktig og nødvendig.
Gjennom de siste 10-12 årene har mye arbeid vært nedlagt, blant annet for Breeam-Nor-manualen som nylig ble lansert i nok en oppdatert versjon.
Denne innsatsen har resultert i bygninger med gode, til dels banebrytende miljøkvaliteter. Samtidig finnes de som på kreativt vis fremstiller sine prosjekter nærmest som gaver til miljøet selv om utgangspunktet for byggetomten består av urørt natur; ikke ulikt bilannonser der blomster som drysser ut av eksosrøret skal illustrere et redusert drivstoff-forbruk.
Slikt er mulig når en kun fremhever deler av helheten.
En avgjørende faktor for å stimulere til byggeprosjekter med økt bærekraft har vært å skape forståelse for at dette lønner seg. Når kun «penga rår» erfarer vi at homo sapiens til tider er villig til å sage over grenen vi sitter på så lenge det gir økonomisk gevinst.
I dag har vi imidlertid kommet dit at bygninger med en tydelig miljøprofil besitter mange kvaliteter som øker den økonomiske lønnsomheten. Selskaper søker mot lokaliteter som styrker deres profil.
Attraktive bygg tiltrekker seg leietakere på bekostning av eldre, utdaterte eiendommer. Med lavere driftskostnader, redusert vedlikehold, høyere leieinntekter og fornøyde leietakere blir regnestykket enkelt.
Ulike materialer i samspill
Bygningens ulike komponenter måles på materialenes fotavtrykk med hensyn til energiforbruk, CO2-avtrykk og livssyklus generelt.
For glass- og metallfasader finnes også andre, ofte oversette momenter som handler om smart utnyttelse av materialene, gjerne ved å kombinere ulike materialer, holdbarhet og levetid.
Føringene for bygningens design legges hos arkitekten, gjerne i samspill med byggherrens visjoner for investeringen.
Betegnelsene «signalbygg» eller «Norges råeste» benyttes hyppig og signaliserer ambisjoner om et design som ofte utfordrer kjente og veldokumenterte tekniske løsninger.
Dette kan eksempelvis dreie seg om en utforming som ikke leder vann bort på en fornuftig måte, og som dermed vil kunne bidra til fuktskader og lekkasjer.
Eller vinduer og dører som grunnet store formater presset til yttergrensene vil være vanskelige å betjene, noe som igjen krever økt vedlikehold og over tid utskifting. Merarbeid og kortere levetid utgjør faktorer som også vil påvirke bygningens reelle miljømessige fotavtrykk.
Anvendelsen av materialer og en optimalisert kombinasjon av ulike typer representerer et annet område som bør ha fokus. En glassfasade fordrer med økende høyde kraftigere bæreprofiler.
Estetisk og økonomisk kommer en til et punkt der en bakenforliggende primær- struktur av stål eller treverk kan være hensiktsmessig som et supplement til selve glassfasaden.
Forskjellige alternativer vil på sitt vis påvirke estetikk, økonomi og tekniske aspekter, men også miljøregnskapet.
Bærestrukturer av massivtre benyttes for tiden i stor utstrekning. Glassfasader kan på ulike måter tilpasses for et optimalisert samspill med treverket.
Tre er et levende materiale som skaper en varm atmosfære til interiøret, og det bidrar positivt til energiregnskapet.
Treverk og metall er imidlertid materialer med mange ulike egenskaper med hensyn til følsomhet for endrede temperaturer, fuktighet og annet. Derfor er det hensiktsmessig å koble materialene sammen på en måte som åpner for at de bokstavelig talt kan leve hvert sitt liv samtidig som de samvirker.
Konsepter der en har vurdert å basere glassfasaden på treverk helt fram til utvendig glasslist er krevende med tanke på å kunne ivareta nødvendige tekniske kvaliteter.
Det er vanlig å konkludere med at det ytre rammeverket som sikrer ventilering og drenering av glassfalsen samt opplagring av glassene, bør utføres med systemer av aluminium, eventuelt stål.
Disse materialene bidrar i felleskap til en ytterhud som beskytter godt, varer lenge og krever et svært begrenset vedlikehold.
Planlegging for fremtiden
En transformasjon fra lineær til sirkulær økonomi utgjør en viktig bærebjelke i en mer bærekraftig fremtid. Særlig gjelder dette for metaller som kan gjenvinnes opp mot hundre prosent for anvendelse i nye produkter. En snakker gjerne om at bygninger utgjør råvarelagre for fremtidig anvendelse.
Aluminium er særlig godt egnet for resirkulering og krever ved annen gangs fremstilling bare brøkdelen av energien som går med til første gangs produksjon.
En utfordring for aluminium, som for en del andre råvarer, er imidlertid at tilgjengelig skrap bare et stykke på vei dekker etterspørselen.
Det er gunstig at teknologien for resirkulering uten reduksjon i materialkvalitet drives fremover, men begrenset materialtilgang bør også lede mot at vi forsøker å utnytte det som allerede er fremstilt på en optimal måte.
Oppgradering og videreutvikling av eksisterende bygningsmasse kan lønne seg økonomisk og miljømessig når basiskonstruksjonen er av tilstrekkelig kvalitet.
Bygninger som rives til fordel for nybygg når de kun er 25-30 år gamle forteller noe om uheldige grep når det gjelder materialvalg og designkonsept. Ofte velges løsninger som ligger like innenfor laveste krav-nivå i teknisk forskrift.
For fasader, dører og vinduer av metall og glass kan dette dreie seg om produktserier med dårligere U-verdier enn hva som faktisk finnes tilgjengelig, og med begrenset mulighet til anvendelse av glasstykkelser som ved en fremtidig utskifting kan være påkrevet.
De beste produktene yter i dag teknisk på en måte som innebærer at de med riktig vedlikehold bør kunne leve langt utover 50 år som en EPD-kalkyle er basert på.
Med en utførelse rigget for å kunne tilpasses fremtidige krav vil denne typen komponenter kunne leve lenge, og de vil i større grad kunne gjenbrukes framfor å resirkuleres.
Material-optimering
Elementer av metall og glass skreddersys for hvert enkelt prosjekt. Dette oppleves som fordelaktig, men vil også kunne innebære en mindre hensiktsmessig materialutnyttelse.
Såfremt et prosjekt ikke er stort nok til at profiler kan spesialtilpasses, finnes disse typisk i 6 meters lengder.
Ugunstige elementformater vil dermed gi en større andel kapp som ikke fremgår av miljøregnskapet.
Riktignok vil avkapp fra produksjon resirkuleres og utgjøre en del av skrapet ved ny produksjon av aluminium, men det betyr i praksis at materialet må fremstilles to ganger før det kommer til anvendelse i et ferdig produkt.
For bygningsglass gjelder tilsvarende. Floatglassplatene som glass skjæres fra måler 6 x 3,21 m².
En dårlig utnyttelse av platen skaper mye avfall som pr. i dag gjenvinnes i begrenset grad.
Det sies at byggenæringen står for mer enn halvparten av klodens totale avfallsproduksjon.
Kanskje vil fremtidens signalbygg være de som kan vise til god material- utnyttelse, legger til rette for rehabilitering framfor riving, og som virkelig fortjener betegnelsen «råvarelager for fremtiden».
