Byens essens er møter mellom mennesker, der bytte av varer, tjenester og kunnskap samt sosialt samkvem finner sted. – Det gjør byrommene til viktige møteplasser som må utformes slik at folk får lyst til å være der, sier arkitekt og byplanlegger Ellen de Vibe.
Tekst: Guro Waksvik Foto: Adam Stirling
Med 20 år bak seg som direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo, kan hun se tilbake på flere viktige byutviklingsprosjekter. Ett av dem er Fjordbyen.
– Det var kjempespennende og krevende. For å få den kvaliteten jeg mener vi måtte ha, var det stort behov for utholdenhet. Vi hadde minst like stor oppmerksomhet på gater og byrom, som vi hadde på enkeltbyggene. Vi fulgte opp gate- og byromstrukturen som ble regulert for Bjørvika. Innenfor hvert byggefelt kan man forandre og forme byggene ulikt over tid, forteller Ellen de Vibe.
Det var et overordnet mål å få Fjordbyen flerfunksjonell, med blanding av mange ulike bruksområder. Publikumsrelaterte funksjoner ble konsekvent lagt på gatenivå.
– Et annet viktig grep var den ni kilometer lange havnepromenaden og de tretten allmenningene som ble planlagt fra Frognerkilen til Ormsund. Det sikrer allmennheten tilgang til fjorden.
Green house D36
Godt samspill mellom byrommene og byggene rundt er essensielt. Hun trekker fram Dælenggata 36, D36 Green House, som på grunn av høy arkitektonisk kvalitet vant arkitekturprisen i 2015.
– Grønne keramiske print på glassflatene i kombinasjon med den frodige vegetasjonen forsterker byggets grøntstruktur.
D36 er et eksempel på et fortettingsprosjekt hvor potensialet i en trang tomt er godt utnyttet. Element Arkitekter har tegnet bygget, og Modum Glassindustri leverte glass og fasadeelementer.
– Det bygges tettere og tettere. Men jeg har sett gårdsrom som åpner opp, og er blitt bra. Å bruke gode arkitekter til å tegne er kjempeviktig, sier de Vibe.
Krav til dagslys medfører store vindusflater. Ofte er boligene så tett på hverandre at innsyn kan bli et problem.
– Utfordringen er å slippe inn nok lys, og samtidig hindre innsyn utenfra. Vi ønsker ikke å få blikk inn.
Lys og luft vil alltid være attraktivt i en bolig. Hvor glasset plasseres kan bety mer enn store glassflater.
Krydderhagen på Hasle
– Mange moderne boliger tegnes slik at skillet mellom ute og inne oppheves. Da er glassflatene kjempeviktige. Mange sier at vi ikke skal bruke så mye glass, fordi det ikke er klimaeffektivt. Jeg tror måten å beregne energiforbruk kommer til å utvikle seg slik at et klimagassutslipp, kortreiste og resirkulerte materialer og transport vil vektlegges i større grad.
Krydderhagen på Hasle er et annet eksempel på et boligområde med høy tetthet. Den tidløse og klart definerte arkitekturen gir karakter og identitet. Boligene har god standard og nærhet til gode uterom.
Bygget, signert Dyrvik arkitekter og landskapsarkitektene i Grindaker AS, er en av finalistene til Oslo kommunes arkitekturpris.
Stasjonsallmenningen
– Et godt eksempel på at det er mulig å lage gode byrom er Stasjonsallmenningen. Ungene elsker det, og da gjør foreldrene det også.
Allmenningen strekker seg fra Schweigaards gate, over jernbanesporene til nye Nyland allé, og gir adkomst til viktige transportknutepunkter. Den er sentralt beliggende for folk i alle aldre i Bjørvika. Lekestativ, dysefontener som med ujevne bevegelser sprøyter vann opp i luften, og nærhet til sjøen bidrar til trivsel og gir bydelen et raust byrom.
– Da reguleringsplanen ble vedtatt i 2004, utlyste vi idé- og prosjektkonkurransen «Byrom i Bjørvika». Jan Gehl og SLA landskapsarkitekter vant.
Arkitekt og bymiljøforsker Jan Gehl har ved flere anledninger vært konsulent for Plan- og bygningsetaten. Han har også skrevet en rekke bøker om viktigheten av gode byrom.
– Det som er ekstra flott er at i alle årene som har gått etterpå, har Bjørvika Infrastruktur fortsatt å bruke Gehl og SLA for å sikre kvaliteten i byrommene. Det er en gjennomgående høy kvalitet på områdene langs Havnepromenaden og ved Sørenga sjøbad.
Et annet betydningsfullt grep for Bjørvika er de syv allmenningene og havnepromenaden. Byrommene skal være langsiktige anlegg som skal vare lenge.
– Det er som å bygge katedraler, det tar tid. Da er holdbare materialer, som naturstein og ordentlig vegetasjon med trær som kan vokse seg store, viktig.
Hovinbyen
Hovinbyen strekker seg over et område på størrelse med Drammen; fra Bjerke i nord til Bryn i sør, og fra Løren i vest til Breivoll i øst. Det er ett av mange områder som nå er i ferd med å omformes fra store lager- og industriarealer, til trivelige bydeler med boliger, arbeidsplasser og grønne årer.
Hovinbyen vil på sikt romme 40.000 boliger og mer enn 100.000 arbeidsplasser.
– Utbyggingen kommer til å ta tid. Det er ikke gjort på noen få år. En god visjon er viktig. I forbindelse med Hovinbyen utlyste vi også en arkitektkonkurranse, forteller de Vibe.
I konkurransen kom ideen til Den grønne ringen, en sirkulær rekreasjonsstreng gjennom hele området med en tydelig identitet.
De tre arkitektkontorene Fabel, Snøhetta og 3RW/NORD leverte i fjor hvert sitt forslag til hvordan den 6,5 kilometer lange ringen kan binde bydelene sammen til et gjenkjennelig hele, samtidig som hver av delstrekningene får sitt særpreg. Verktøyene som skal benyttes er beplantning, belysning, merking og møblering.
– Hovinbyen har mange barrierer med veier, jernbanelinjer og industri. Å få laget en sirkulær rekreasjonsstreng blir kjempeviktig for å binde sammen de ulike områdene med gjenkjennelige grep.
I Havnepromenaden, som også er sammensatt, går oransje containertårn igjen som kjennetegn. De symboliserer containertrafikken som kom til Oslo på 60-tallet.
– Den grønne ringen i Hovinbyen kommer også til å ha slike kjennetegn, men delområdene vil bli mer forskjellige enn de er i Fjordbyen. Det kan gi spenning og nye opplevelser når du beveger deg gjennom områder med kulturminner, elvedrag og grønne strukturer.
Hun tror den grønne ringen vil være et bidrag til strategien for å gjøre området mer attraktivt og grønnere.
Blant annet er det jobbet mer enn 10 år med Alnaelva, som gradvis er rustet opp.
Klimanøytrale byområder
– I løpet av de 20 årene i Oslo kommune skjedde det en generell faglig utvikling mot mer miljø- og klimavennlig byggeri. De ti siste årene jobbet vi med FutureBuilt programmet.
Dette programmet er Osloregionens utstillingsvindu for tre kommuner, åtte statlige organer og de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder og samtidig ivareta arkitektur med høy kvalitet.
– Vi jobbet med å halvere klimagassutslipp fra enkeltbygg og i byområder. I den sammenhengen er glassprodusentene viktige aktører.
Hun mener det er et tankekors at PWC-bygget i Barcode fra 2006 allerede blir oppgradert. Det sier noe om hvor liten vekt man la på energiforbruk for 15 år siden.
– Fremover tenker jeg at ombruk av bygg, slik jeg mener Y-blokka skulle blitt ombrukt, kommer til å bli viktigere og viktigere. Nå begynner byggebransjen å se mer på de mulighetene. Det er veldig flott. Resirkulering av materialer, gjenbruk av bygningskomponenter og ombruk av hele bygg er tre viktige elementer for å nå klimamålene.
Trenger rimeligere boliger
På Hasle har det skjedd mye spennende i og rundt Arcusbygget. Det gamle bygget til Vinmonopolet fra 1932 er en verdifull del av norsk arkitekturhistorie. I 2018 ble bygget rehabilitert, med påbygg i to etasjer bestående av unike og attraktive nye boliger på toppen. Kristin Jarmund Arkitekter hadde oppdraget, som har fått navnet Vinslottet.
– I hovedsak går det i riktig retning, men jeg hadde nok ønsket meg litt mer innovasjon når det gjelder boliger og boligtyper, også når det gjelder priser. Vi trenger rimeligere boliger. Heldigvis begynner det å skje noe på den fronten både i kommunal- og utbyggerregi. Det er bra.
Vindmøllebakken
Nylig besøkte hun Vindmøllebakken i Stavanger. Arkitektene i Helen & Hard har utviklet en ny boform, gaining by sharing, med løsninger som gjør det enklere å bo og leve bærekraftig. Prosjektet ble i høst tildelt Statens pris for byggkvalitet.
– Det er et spennende prosjekt. Boligene er kompakte, men gode. Atriet, amfiet og felleslokalene på ulike plan er flotte. Uten friområdet på sjøsiden ville det nok vært for tett med for få uterom. Det er likevel bra at noen tar utfordringen seriøst og tester ut bygg med ny boform, slik Helen & Hard gjør.
Hun synes nye Deichman bibliotek er blitt et praktfullt bygg. Da hun tok med seg barnebarna, ble de stumme av alt de så.
– Arkitekturen er flott. Det er jeg overbevist om at Munchmuseet også blir. Det er utrolig flott at det offentlige tar seg råd til å investere i prosjekter som er for hvermannsen. Det gir gode rammer for økt livskvalitet.
Tre kommer mer og mer. I hvilken grad det blir et stort gjennomslag bymessig, kommer an på hva man får til av klimamessige løsninger på andre materialer, som betong.
– Massivtre er flott, men jeg er ikke sikker på at det blir det dominerende materialet i byarkitektur.
I full vigør
Pensjonisten har ikke halt inn årene, langt ifra. Hun driver enkeltpersonforetaket UrbanVibes. Der tilbyr hun tjenester som kommentator, foredragsholder, strategisk veileder og konsulent knyttet til byplanlegging, byutviklingsprosesser og byens arkitektur. Hun bidrar frivillig for Habitat Norge, hvis overordnede mål er å fremme interessen og bevisstheten rundt globale byutfordringer og bosettingsspørsmål.
Hun kjempet hardt og lenge for å bevare Y-blokka i regjeringskvartalet, og havnet på glattcelle da hun forsøkte å hindre nedrivningsarbeidet.
– Jeg tror de har brukt masse ressurser på å få ned blokka. Den er utrolig solid bygget, og er i tillegg tilført komponenter i betongen som skulle gjøre bygget sterkere og sterkere. At blokka ble revet er et sørgelig kapittel i statens byggeaktivitet, slår Ellen de Vibe fast.
Fakta Ellen de Vibe
- Alder: 68
- Stilling: Sivilarkitekt, byplanlegger og tidligere leder for Plan- og bygningsetaten i Oslo
- Utdanning: Bachelor/master i arkitektur og master i byplanlegging fra University of Wales
- Annet: Tidligere plan- og reguleringssjef i Alta, byplansjef i Skien, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og leder av Statens Byggeskikkutvalg
- Aktuell med: Takket av etter 20 år som plan- og bygningssjef. Kjempet hardt for å bevare Y-blokka
