Ny og høythengende lab skal gi oss supereffektive solceller

Høyt henger de, og nyttige er de. På SINTEFs nye solcellelab kan du se utover hele Trondheim. Og lysforholdene er optimale for forskning på solceller under nordiske forhold.

14 etasjer over den travle studentgata «Stripa» på Gløshaugen, har forskere og teknikere jobbet iherdig med å montere en utendørs solcelle-lab. På taket til en av høyblokkene på NTNU campus, skal forskere, studenter og ikke minst norsk industri få ny innsikt i hvordan vi kan utnytte det som i dag regnes som verdens rimeligste form for fornybar energi: solkraft, skriver SINTEF i et nyhetsbrev.

Billigere enn trepanel

– Solceller har i dag blitt så billige at det faktisk er billigere med en kvadratmeter med solceller, enn en kvadratmeter med vanlig trepanel, ifølge tall fra PVinsights. Det må være en av verdens mest energigivende funfacts, sier solcelleforsker og prosjektleder Eivind Øvrelid i SINTEF.

Her, i laboratoriet som har fått status som nasjonal infrastruktur for solcelleforskning, skal SINTEF lede arbeidet med å hente inn data og finne nye måter å effektivisere solcellene på. De nye laboratoriefasilitetene har fått navnet Alfa Centauri.

Den nye solcellelaben til SINTEF har utsikt over hele Trondheim

– Alfa Centauri er solens nærmeste nabo i Melkeveien og er et stjernesystem bestående av tre stjerner. Navnet er valgt fordi solanlegget på taket av høyblokka er nærmest sola i Trondheim, sier SINTEF-forsker Martin Bellmann, som er ansvarlig for installasjonen.

Dette er et laboratorium som er og blir tilgjengelig for alle miljøer som forsker på solceller i Norge.

– Vi skal være en forskningshub, eller paraply-lab, der vi kan jobbe på tvers av organisasjoner og fag, så lange det dreier seg om sol, legger han til.

Dansende solceller

Utstyret som nå «skuer utover Trondheim» er i verdensklasse: Blant annet kan solcellene ta inn stråling fra både fram- og bakside, og de danser i takt med solas ferd over himmelen. Med andre ord dreier de seg alltid etter det som er den mest optimale vinkelen for å hente inn energi.

– I tillegg skal vi eksperimentere med forskjellige takbelegg og reflektorelementer som kan øke solinnstrålingen, forurensinger, og på nedbryting av panelene. Her skal vi forske på hele verdikjeden; fra materialer til ferdig produkt, hvordan vi kan gjenbruke solcellene når de må skiftes ut, sier Bellmann.

Forskerne skal også simulere hvor godt solpanelene virker under absolutt alle forhold, og bruke laben til å teste nye solcellemoduler før de kommer på markedet, for å nevne noe.

Lys, men også varme

– En annet forskningsretning vil bli å se på hvordan vi kan fange varmen som solcellene tar til seg, forteller forskerkollega Eivind Øvrelid i SINTEF.

I dag er varmen som oppstår på solcellene et problem, fordi den faktisk senker virkningsgraden på solcellene. Det er en av grunnene til at solceller faktisk er ganske så effektive i den nordlige del av verden. Forskerne har imidlertid planer om å også utnytte varmen som de samler:

– Et viktig mål for framtida blir å utnytte både solenergien og varmen som oppstår når solcellene er i drift. Faktisk utnyttes bare 20 prosent av energien i solcellene i selve panelet, resten av energien blir til varme. Derfor vil vi hente ut den også. Jo mer energi vi kan hente fra solcelleinstallasjoner, jo billigere blir de – og det er god nytt både for forbrukerne og klimaet, sier Bellmann.

Laboratoriet er finansiert av SINTEF og inngår i den nasjonale infrastrukturen for solceller som er etablert med støtte fra Forskningsrådet. Partnere i laben er SINTEF, UiO, IFE og NTNU.

Siste innlegg

Foto av interiør i tomannsbolig

Nominerte til glassprisen 2021

Tidsskriftet Glass & Fasade og Glass og Fasadeforeningen deler ut «Glassprisen 2021» på Bygg Reis Degs hovedscene torsdag 21. oktober. Nominasjonskomiteen fikk inn 14...