Bryggen, Ulriksbanen og Fløibanen er noe av det mest bergenske som finnes. Sistnevnte, som er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, har også fått en ansiktsløftning.
Tekst og foto: Otto von Münchow
Første april åpnet «nye» Fløibanen, kabelbanen som frakter millioner av utenbysbesøkende og bergensere opp på Fløyfjellet.
Før den kunne åpne igjen, har Fløibanen vært stengt i et halvt år for en fullstendig rehabilitering – og for å få på plass nye vogner. De nye vognene er 4,5 meter lengre enn de forrige, kan frakte 120 passasjer hver og er universelt utformet.
Også de fem stasjonene langs banen er blitt bygget om og universelt utformet. Oppgraderingen av Fløibanen har kostet 170 millioner kroner.
Ombyggingen vil gjøre Fløibanen tilgjengelig for alle mennesker. Frem til nå har publikum vært nødt til å gå i trapper eller ta heis for å komme ut fra øvre stasjon.
Nå vil det være lettere for blant annet rullestolbrukere og reisende med barnevogner. For å få det til har sporet på øverste stasjon blitt forlenget, slik at banen stopper høyere oppe. Passasjerene på øverste del vognene kan dermed gå rett ut.
Mye glass
Spesielt nedre og øvre stasjon har fått et helt nytt utseende. Begge oppleves som topp moderne med mye glass, aluminium og lys, og med åpen og vel tilrettelagt tilkomst til og fra Rødhette og Blåmann, som de to vognene heter.
Et stort glasstak på øverste stasjon har gitt reisende panoramautsikt over byen. Mellomstasjonene er bare i mindre grad blitt endret. Litt mer glass og litt forlengelse for å få på plass universell utforming, men de opprinnelige stasjonsbygningene er i størst mulig grad tatt vare på.
Fasader og Glass AS i Bergen har levert glass og gelendere. Det inkluderer det store glasstaket på øvre stasjon, og ellers automatiske glassdører, heissjakter i glass på tre av stasjonene og glassrekkverk med aluminiumsgelendere.
Firmaet har utført arbeid på alle stasjonene. Firmaet har utført arbeid på alle stasjonene. Harald Goksøyr, daglig leder i Fasade og Glass, er stolt over å ha kunnet gi sitt bidra til rehabiliteringen av det bergenske ikonet.
– Selve jobben har vært spesiell. Vi snakker ikke om industribygg, men om håndverk i alle ledd, forteller Goksøyr til Glass & Fasade.
– Det har vært en intensiv oppgave, med mye arbeid på kort tid. Det ble én måned for kort byggetid på prosjektet, blant annet fordi vi ikke fikk tilkomst i tide, og ikke minst i lys av kompleksiteten. Det gjorde det veldig travelt mot slutten for å kunne rekke åpningen.
Glasstaket over øvre stasjon, som nær sagt henger utover fjellkanten, var utfordrende i seg selv, både på grunn av størrelsen, men særlig på grunn av mange vinkler og fall i forskjellige retninger.
Selve taket heller 26,5 grader og er blitt opp mot 70 prosent større enn det gamle taket. To servicestiger er montert på begge sider av taket. Alt er bytttet ut, med unntak av sperrene. Taket er 15 meter langt og på toppen 18 meter bredt.
Det å henge på kanten å taket og jobbe, og når det neste du ser, er Bergen sentrum langt nede, gir en luftig følelse – selv om det ikke har vært utfordrende rett sikkerhetsmessig ifølge Goksøyr. Toppstasjonen ligger 320 meter over havet.
Det er blitt brukt Schüco fasadesystemer i aluminium i tak, vinduer og dører. Glass som er herdet, laminert med rigid folie SG22, en stiv folie som forsterker konstruksjonen og forhindrer at glasset kollapser, er levert av SI Glass i Sauda. I taket er det snakk om 16 millimeter glass.
Rekkverkene er levert av Q-Railing. Goksøyr forteller at Q-Railing, som har vært med å prosjektere og finne løsninger, har vært en god støtte under arbeidet.
Goksøyr legger til at halvparten av prosjektpengene har gått med til rekkverkene. Det henger blant annet sammen med at det er montert mye rekkverk på alle stasjoner, sammen med at det er lagt inn LED-lys i håndløperne.
Et spennende prosjekt
Inngangen på øvre stasjon er helt ny, og lagt på baksiden av bygget som både er stasjon, maskinrom, suvenirbutikk og kiosk. Det har gitt mer plass og bedre gjennomstrømning for både påstigende og avstigende passasjerer.
Sveitsiske Dobbelmayr Tramways har levert de nye vognene. De har også levert sikkerhetssperringene i glass mot vognene som åpnes automatisk når en vogn stopper ved en stasjon. Selve traseen er 848 meter lang med en stigning som øker fra 15 grader til 26 grader på det bratteste. De nye vognene kjører med høyere hastighet og turen tar bare fire minutter.
Stoltz entreprenør har hatt hovedentreprisen for oppføring og rehabilitering av stasjonene.
– Prosjektet har bydd på utfordringer, ikke minst logistikkmessig rundt de fem stasjonene med trange gater opp fjellsiden og fullt av turister. Det har også vært en krevende øvelse i forhold til god HMS, forteller prosjektleder Jan Lilleskare.
Dette er femte gang vognene på Fløibanen er skiftet ut. I over hundre år har kabelbanen tatt bergensere og tilreisende opp og ned byfjellet med utsikt over byen og fjellene.
Det hele startet med at bergenseren og stortingsmannen John Lund i 1895 drømte om en bane opp til Fløyen. Først i 1912 ble AS Fløibanen stiftet. 15. januar 1918 åpnet banen. Vognene rommet 65 passasjerer. 104 år senere er antallet nesten doblet.
Den nye banen er bygget slik at vognene etter hvert kan kjøres fra maskinrommet på toppen av Fløyen – uten førerer. Foreløpig er det ikke tillatt i Norge.
