Arvid Bjerkestrand designer for lokale forhold

– Når været gjør det vanskelig å gå ut, trenger vi fleksible løsninger mellom ute og inne. Da er glass ideelt, sier sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter.

Tekst: Guro Waksvik

Leilighetskonseptet Bellevue i skifer, glass og tegl kryper oppover langs en bratt fjellside i Bergen. Den flotte utsikten fanges opp med store innslag av glass i fasadene.

En trapp smyger seg ned mellom bygningene og danner en ny snarvei fra tak til tak med av lommer av grønt, som en vertikal park.

Foto av Arvid Bjerkestrand
Sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter. Foto: Tove Lise Mossestad

– Bergen er med årene blitt så fortettet at de få tomtene som er igjen ligger i bratt og delvis utilgjengelig terreng. Prosjektet Bellevue ligger i en sydvendt fjellside, luftig og med kort vei både ned til byen og opp til fjells, forteller sivilarkitekt og daglig leder i En til En arkitekter, Arvid Bjerkestrand.

Det er 25 meter høydeforskjell mellom oppe og nede. Solide horisontale balkongflater kombinert med det åpne glasset gir en fin kombinasjon.

– Skifer, glass og tegl passer fint sammen med fjellets palett, forteller Bjerkestrand.

Beliggenhet, sol og utsiktsforhold er svært gode, så ikke til å undres over at leilighetene satte prisrekord i Bergen. Det er totalt 16 leiligheter i prosjektet, som er fra 60 til 250 kvadratmeter store. Bellevue er under oppføring og skal stå klart våren 2023.

– Reguleringer for området satte noen begrensninger. For å unngå å bryte med stedets karakter, kunne ikke fasaden være mer enn 18 meter bred.

Oransjeri på taket

– Sydvendte fasader medfører utfordringer med sol. Vi hadde lange diskusjoner med Nordan for å finne det best egnede glasset og rett type solavskjerming. Valget falt på Pilkington Suncool 70/30. Vi ville ikke at glasset skulle virke farget. I kombinasjon med utvendige screens fungerte glasset fint.

Som arkitekter flest har han en forkjærlighet for glass. Dilemmaet i tilfeller som dette er at bygningene ser innpakket ut når screenene kommer ned.

– Utbygger ville ikke satse på innvendig solavskjerming. Med tanke på estetikk ville jeg opplagt valgt det.

Fasaden vender mot sør, mens motsatt side ligger inn mot fjellskrenten. Derfor var det viktig å gjøre grep som fanget den fantastiske utsikten ut mot Bergensdalen, samtidig som alle leilighetsfunksjonene ble lagt ut mot samme retning.

Illustrasjon av leilighetskomplekset Bellevue
Den flotte utsikten i leilighetskonseptet Bellevue fanges opp med store innslag av glass i fasadene. Illustrasjon: MIR Visuals

Byggene har en horisontal struktur av tegl som krager ut slik at bygg og natur veves sammen.

– Byggene oppleves nedbrutt i volumene. Hovedbygget ligger på nedre nivå. Det andre bygget ligger 15 meter høyere oppe. De knyttes sammen med en slags korridorgjennomgang med fellesarealer, forklarer arkitekten.

For å gi noe tilbake til området smyger et parkanlegg seg ned mellom bygningene. Det åpner opp for en snarvei. Takflatene på bygningene gir en parkmessig opplevelse, og er samtidig et utsiktspunkt for beboere og forbipasserende.

Stylteløsning

– En viktig oppgave i arkitekturen i dag er å planlegge for tiltak som forebygger ensomhet.

– Folk lever lenger og mange bor alene. Da er det viktig å finne møtepunkter uten at det blir påtatt. På Bellevue skal vi etablere et oransjeri på taket. Det kan bli et naturlige samlingspunkt, et godt sted å møtes, sier Bjerkestrand.

Bratte tomter og vestlandsvær. Topografi og barskt vær spiller inn.

I møte med kolleger fra hele verden har han erfart at de ikke er vant til å tenke på været i samme grad. Det er mer komplekst i Bergen.

– De enkle tomtene i Bergen er bygget ut. De som gjenstår er de mer vanskelige, bratte tomtene. Der må vi søke nye løsninger rundt dette med å bygge i bratt terreng. En type stylteløsning, eller ankre seg fast i fjellsiden og gå ned i bygget fra oversiden i stedet for det tradisjonelle med å gå nedenfra og opp. Nye rammer avstedkommer nye løsninger. Vi har vel bare sett begynnelsen på en type innovasjon. Å få lov til å jobbe i et mektig landskap gjør det spennende å være arkitekt.

Trykkeri blir kulturhus

En av de første bygårdene i Bergen fra 1895 ble bygget på etter bybrannen i 1916, og drevet som trykkeri til 2008.

Foto av Kulturhuset
Kulturhuset har blitt nominert til flere priser. Foto: En til En arkitekter

– Da trykkeribransjen måtte kaste inn håndkleet ble bygningsmassen stående ubrukt en tid. Senere brukte Kunsthøgskolen bygget et par år. Det ligger i det vi kaller kulturaksen som går fra Grieghallen til Den Nationale Scene, forteller Bjerkestrand.

Byggherren så for seg at bygningsmassen kunne transformeres til et privat uforpliktende kulturbygg, inspirert av Oslo kulturhus. Et bygg for alt innen kunst, dans og musikk.

– Vi måtte se på bygget med nye øyne. Hva kunne vi gjøre med den eksisterende bygningsmassen, hvor stor fleksibilitet ville vi få, og hvilke arealer passet til arrangementer i ulike størrelser. Vi var også opptatt av å frigjøre mest mulig areal mot gatenivå.

Det ble etablert en utvidet kjelleretasje med kjøkken og lager. Hele 1. etasje åpnet opp mot gaten med store glassfelt. Ved å fjerne søyler ble strukturen åpnet opp inne. De store industrilokalene ble bedre egnet til konserter, konferanser og andre evenementer.

– Steg for steg gjennom hele bygget laget vi fleksible, åpne rom som kunne skaleres opp eller ned med skillevegger, til små eller store arrangementer. Bygget brukes i dag til alt fra utstillinger og konserter til seminarer om bærekraft og klima.

Det fleksible bygget er et tilskudd til byen. En takhage gir byen en grønn lunge. En ny toppetasje ut mot Ole Bulls plass er som en lanterne som forteller at her er det nye krefter i gammelt bygg.

Nominert til City-prisen

– Vi ville at bygget skulle være så sømløst som mulig, og brukte en glasstype uten dekningslister med fugete mellomrom. På toppen av bygget var planen en ren glassform. Vi slet med brannkravene og fikk ikke så store rene vindusflater som vi ønsket.
Bergen sentrum er brannutsatt. Løsningen ble store sømløse glass ytterst med branngardin på innsiden. Begynner det å brenne går gardinene ned.

– Vindusglassene i fasaden er beholdt. For å ivareta energikravene har vi supplert med varevinduer på innsiden. I et mellombygg er det brukt glassbyggestein for å ta opp igjen industribyggesteinen som var brukt i bygget fra før. Veggene i murstein er ikke rørt, og alle spor er beholdt. Det er blitt et fint og effektfullt samspill mellom gammelt og nytt.

Foto av gulv i Kulturhuset
De gamle flisene er gjenbrukt i deler av gulvet. Foto: En til En arkitekter

Gulvet måtte arkitektene kjempe for. På grunn av nytt dekke ble alle de gamle flisene løsnet og lagt til side. Entreprenøren mente de burde kastes.

– Vi fikk en lokal fliselegger til å ta på seg jobben.

En til En arkitekter har flyttet inn i Kulturhuset, og disponerer de to øverste etasjene. Bygget ble nominert som ett av tre prosjekter til den nasjonale Cityprisen 2022.

– Det var stas å bli nominert, medgir Arvid Bjerkestrand.

Rebel gikk av med seieren. Økern Portal var også nominert. Norsk Eiendom deler ut Cityprisen for 25. året på rad. Målet er å premiere aktører som strekker seg langt med nybygg og rehabiliteringsprosjekter for å bidra til å utvikle bedre bygg, byer og tettsteder. Kulturhuset ble også nominert til Bergen Kommunes Arkitektur- og byformingspris 2021.

Ekstremvær i høyden

643 meter over havet gjør Ulriken til det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen by. Gondolbanen, som ble etablert på 60-tallet, ble raskt en attraksjon.

Foto av Ulriken
Glass og fasade på Ulrikens nye stasjonsbygning skal tåle store påkjenninger. Foto: eminu

– Banen dro på årene, og hadde lenge hatt en underkapasitet. Anlegget trengte en grundig oppgradering. Det ble en spennende kombinasjon av transformasjon og nybygg. Ulriken er et ikon i byen. Det ville vi det skulle forbli, forteller Bjerkestrand.

Den nedre stasjonsbygningen kunne delvis bevares. Den øvre er nå erstattet med et helt nytt bygg med store portaler for å håndtere de nye gondolvognene, som har langt bedre kapasitet enn de gamle. Fire master er erstattet av tre nye og større. Restauranten oppe er forlenget med det dobbelte.

– I øvre stasjonsbygg jobbet vi med en slags scenografi. Når du kommer inn i gondolbygningen etter en luftig dingletur oppover, ankommer du via en åtte meter vertikal «sprekk» med glass fra gulv til tak, hvor du ser mot Ulrikens topp lenger inn på fjellet. Så kommer du ut på et utsiktsplatå, og kan se ned mot byen. Vi hadde noen tanker om at det skulle være som et avbrekk fra hverdag til natur. Ideen er at du skal få en sakral opplevelse.

– Tøffe værforhold og bratt terreng har vel spilt en viktig rolle i planleggingen?

– Vi hadde store utfordringer med å velge robuste materialer. Vi måtte finne solide løsninger, slik at glasset og fasaden skulle tåle påkjenningene.

– Under byggeperioden var det dager vi ikke kunne komme oss opp den siste stigningen til toppen. Det er ekstremt når vinden står på, sier han.

Foto av Ulriken
Det er brukt solide materialer i det nye bygget. Foto: eminu

Banen skal tåle vind på 22 meter per sekund. Materialpaletten er basert på solide, holdbare materialer. Store skiferplater på stasjonsbygningen bryter opp av bakken som en ikonisk form, og har et klart vertikalt preg.

Restaurantbygget strekker seg horisontalt over toppen på Ulriken. Den er mer diskre og konkurrerer ikke med stasjonsbygget og de store mastene. Fasaden er en kombinasjon av sink, naturstein og glass.

– Vi valgte farger du finner i Bergensfjellene. Skifer og bunntekkingsfargen er som den grågrønne steinfargen som er karakteristisk for området, forteller Bjerkestrand.

Foto av Ulriken
På stasjonsbygningentore er det brukt store skiferplater. Foto: eminu

Tidligere var der verken kapasitet eller stabilitet nok i banen til å holde restauranten åpen i vinter- halvåret. Blåste det plutselig opp, kunne gjestene risikere å bli værfaste. Nå er det mulig med store arrangementer hele året. Uansett vær, gjestene kommer seg ned igjen. Banen ble gjenåpnet 9. oktober 2021.

– Foran restauranter en det en stor balkong. Vi ønsket mulighetene til å åpne opp om sommeren, og valgte en solid foldedørløsning.

Tid for hjem

I 2015 ble En til En arkitekter invitert til TV2-programmet Tid for hjem. I utgangspunktet gikk oppgaven ut på å transformere et gammelt hønsehus.

Foto av Hønsehuset
Da arkitektene fikk oppgaven å transformere et gammelt hønsehus, kom de opp med et nytt konsept og etablerte Utestua. Modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foto: En til En arkitekter

– Hønsehuset var i for dårlig stand. Vi kom opp med en idé til et nytt konsept. En trekantform knekkes opp og går fra å være en utebenk til et tak som dekker byggets form. Den lengste siden i trekanten utgjør fasaden ut. En foldedør i glass gjør rommet til en stue om vinteren. Om sommeren skyves dørene fra og det blir sømløst mellom ute og inne.

Programmet ble det mest sette i Tid for hjem, og arkitektene mottok en strøm av henvendelser. Samme år kunne man bygge inntil 50 m² uten søknad.

– Vi etablerte Utestua, et selskap der vi lager modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer. Det er åpenbart et marked for denne typen bygg. Utestuene er som poetiske tilnærminger for å få naturen tett på. Alle grep baserer seg på en sømløs kontakt med omgivelsene utenfor. Glasset er uten kanter. I skumringen ser det ut som du sitter ute. Vi valgte en mørk palett i interiøret. Bygget får en kamerafølelse. Oppmerksomheten rettes mot naturen.

Utestuene produseres i ulike varianter på mellom 4 og 30 m². De kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foldedørene er fra Utedesign. Utestua vant prisen Årets produkt, som ble delt ut under Interiør & designmessen i Grieghallen høsten 2018.

En ny tid

Et prosjekt på skissestadiet i Fusa kombinerer hus med drivhus. Han mener det er interessant, spesielt for vestlendinger som lever med røffe værforhold.

– Glass er særdeles relevant i forhold til de værutfordringene vi har.

– Glass er ideelt for fleksible mellomløsninger mellom ute og inne. Drivhus knyttet opp mot en bolig kan fungere godt som en enhet. De gamle gårdsbrukene som forvitrer kan transformeres til en kombinasjon av bolig og mikrodyrking.

– Dette er framtidsrettet. Vi jobber med en prototypeløsning vi mener er egnet i forhold til de værutfordringene vi kommer til å ha i tiden som kommer.

– Du har lang erfaring som arkitekt og har stor bredde på oppdragssiden. Hva engasjerer deg mest?

– Akkurat nå er jeg opptatt av byutvikling. Vi har fått mange nye utfordringer, og må tenke nytt i forhold til hvordan vi skal organisere byene våre for framtiden. Mindre avtrykk avstedkommer nye utfordringer og nye måter å bygge på. Det engasjerer meg betraktelig. Det har vært gjengs å rive det gamle for å bygge nytt. Der det er bygget er avtrykket allerede satt. Nå har vi en helt annen tid.

– Vi arkitekter må være proaktive og finne gode løsninger.

En til En arkitekter ble grunnlagt i Bergen i 2001, og består i dag av 14 dedikerte fagpersoner. Byutvikling, transformasjon og bygging i en region med utfordrende topografi og barske værforhold er blant spesialfeltene.

Fakta

  • Navn: Arvid Bjerkestrand
  • Alder: Født i Bergen 1967, bosatt i Bergen
  • Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder i En til En arkitekter
  • Utdanning: University of Manchester og Architectural Association School of Architecture London
  • Annet: Tidligere ansatt i Bernt Helèn Arkitekter
  • Aktuell: Spesiell kompetanse på barske værforhold og utfordrende topografi

Siste innlegg

Foto av SAS-husets glasstak

Nytt liv i Glassgården

Kan man ta med seg noen erfaringer fra 1980-tallets pionerprosjekter for å lykkes med dagens glassbyggeri, og hva må man ta hensyn til i...