Glass & Fasade nr. 4 – 2021

400.000 I GLASSHEISEN • Glasskunst av Per Odd Aarrestad • Glassprisen 2021 tildelt • Tropisk oase i Sverige TRANSFORMASJON OG GJENBRUK I BYUTVIKLING // VINDUER OG DØRER AV ALUMINIUM I PRIVATBOLIG OG FRITIDSHUS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 4-2021

BUILD BEYOND TOMORROW Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no

Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com

4 0421 Leder Forsidefoto: Adam Stirling 400.000 I GLASSHEISEN • Glasskunst av Per Odd Aarrestad • Glassprisen 2021 tildelt • Tropisk oase i Sverige TRANSFORMASJON OG GJENBRUK I BYUTVIKLING // VINDUER OG DØRER AV ALUMINIUM I PRIVATBOLIG OG FRITIDSHUS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 4-2021 Nr. 4 - 2021 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Billedredaktør: Adam Stirling, Tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, Tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær /layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. GLASSETS ÅR Det er på tide! Vi har gjennom en årrekke fokusert på betydningen av glass som byggemateriale. Selvfølgelig ikke bare fordi det er transparent. Glass er en del av «Verdens Beste Byggematerialer» og vi kan dokumentere at glass bidrar både til å skape bærekraftige bygg og gir forutsetninger for å skape god arkitektur. «Glasset år 2022» kommer således ikke er et år for tidlig. Det er faktisk jammen på tide! Innledningen til året er allerede gjort. I oktober besøkte 34 000 mennesker Bygg Reis Deg. Svært mange av disse var innom vår paviljong, «Verdens Beste Byggematerialer». Fordelt på 600 kvadratmeter viste våre 24 individuelle utstillere de besøkende at glasset har enorm betydning i utformingen av energivennlige og funksjonelle bygg. Sammen med våre medlemsbedrifter fortsetter Glass og Fasadeforeningen arbeidet i «Glassets år 2022». I vår godkjente og proklamerte FN 2022 som «Det internasjonale glassåret». En formell resolusjon ble vedtatt under FNs generalforsamling. Glassbransjen har kontinuerlig utviklet sine produkter etter samfunnets endrede behov. I det internasjonale glassåret vil man fremme hvilken betydning glassets egenskaper og funksjoner har og vil fortsette å ha i samfunnet. Samtidig skal det rettes fokus mot glassets rolle i å skape en renere, rikere og mer bærekraftig fremtid. Det er allerede lagt planer for en åpningskonferanse i Genève, samt en rekke andre internasjonale arrangementer og konferanser. Glass og Fasadeforeningen vil på sin side følge opp med ulike markeringer nasjonalt. Blant annet knyttet opp mot temaene: Glass som gjenvinnbart materiale: Råvaren «glassavfall» er attraktiv fordi glassprodusentene er opptatt å hente tilbake mest mulig avfall for å redusere bruken. Samtidig ønskes mer av råvaren som komponent i glassvatt. Glass for bedre helse: «Uten glass dør vi». Dynamisk styring av lys- og energi- transmisjon i glass gir muligheter til å optimalisere dagslystilgang, inneklima og energiforbruk. Glass for trygge omgivelser: Glass brukes for å sikre personer, verdier og gjenstander mot skade, angrep eller uønskede hendelser. Glass for et smartere liv: Glass er bærer av teknologier vi i dag vanskelig kan klare oss uten, og en forutsetning for at vi skal kunne lese fra og kommunisere via smarttelefoner, nettbrett og monitorskjermer. Det kommer også til å gjelde for vinduer, vegger, tak og himlinger. «Det internasjonale glassåret» skal bli et speilbilde av hvordan forening og tidsskrift jobber i hverdagen; nemlig å fremme glass som et konkurransedyktig og bærekraftig bygningsmateriale. NO - 7126 «Glass er en del av «Verdens Beste Byggematerialer» og vi kan dokumentere at glass bidrar både til å skape bærekraftige bygg og gir forutsetninger for å skape god arkitektur.»

5 0421 Innhold Erik Stensrud Marstein tar for seg hva som skjer med solcelleanlegg om vinteren. ALUMINIUM: Det har sittet langt inne å velge bort trevinduer og -dører i eget hjem. GLASSKLART: – Transparens og refleksjoner gjør glass til et rikt og spennende materiale. Det gir en fantastisk mulighet til å forholde seg til tomten og den situasjonen et bygg står i, sier Carl-Viggo Hølmebakk som ble tildelt Glassprisen 2021. 42 8 FLOTT UTSIKT: Arendals nye landemerke og utsiktspunkt. 34 16 BONTOP: Skreddersydd solskjerming i vinterhage. GJENBRUK OG TRANSFORMASJON: Stadig mer aktuelt. 38 26 Foto: Guro Waksvik Foto: Adam Stirling Foto: Adam Stirling Foto: Adam Stirling Foto: Thomasz Majewski Illustrasjon: Inform Design/ Kanozi

6 0421 Aktuelt // «The Association of Glass Nordic» «The Association of Glass Nordic» (AGN) ble nylig stiftet på et nordisk møte i Stockholm. Norge er representert ved BjørnGlennHansen og Glass og Fasadeforeningen. De øvrige organisasjonene er «SvenskPlanglasförening», «Glasbranschföreningen» «Glas- centrum» og fra Sverige, «Glasfakta», «Glarmesterlauget» og «Glasindustriens teknikudvalg» fra Danmark og «Finnish Flat Glass Association« fra Finland. – Disse syv nordiske bransjeforeningene deler mål og ambisjoner i en rekke saker. Flere år med nasjonale initiativer og påvirkning overfor bransjenes premissgivere har likevel medført visse skjevheter. De nasjonale byggeforskriftene er ett eksempel. Per i dag finner vi ulike definisjoner og krav til blant annet sikkerhetsglass. Endringer i energikapitlene er et annet viktig tema som vil komme. AGN vil arbeide for at bygg i Norden skal prosjekteres og utføres med like betingelser for energibruk og energikrav samt krav til u-verdi, sier Hansen. STRENGE KRAV TIL DOKUMENTASJON Et formalisert samarbeid mellom de syv aktørene skal gi en felles nordiske stemme. Samtidig skal AGN styrke norsk glass- og fasadebransje. – Samhandlingen mellom bransjens aktører og med bransjens produkter er internasjonal. Gjennom formaliseringen av AGN får vi en forsterket påvirkningsmulighet til å forene tekniske kravnivåer. Enkeltbedriftene vil i tiden fremover bli stilt overfor strenge krav til dokumentasjon. Vi må derfor legge til rette for forenklet markedsadgang og nye samarbeidsformer mellom foreningenes medlemsbedrifter. – Akkurat nå jobber AGN med å utvikle et felles bereg- ningsverktøy til bruk ved utarbeidelse av EDP-dokumenter (Environmental Product Declaration). Våre medlems- bedrifter vil, med tilgang til dette verktøyet, kunne slippe å gjøre tunge investeringer alene og får samtidig tilgang til et bredt kompetansemiljø omkring miljødokumentasjon. – GFs nordiske engasjement vil også gi medlemsbedriftene en bedre forståelse for hva som bestemmer de nordiske og europeiske rammebetingelsene. AGN er i dialog med «Glass for Europe», som er et anerkjent lobbyinstrument mot EUbyråkratiet i Brüssel. Gjennom et mulig formalisert samarbeid mellom AGN og «Glass for Europe», vil en nordisk holdning og stemme telle med i avgjørelser som får betydning for medlemsbedriftene i våre bransjesegmenter i tiden fremover, sier Hansen. Har dannet ny nordisk glassbransjeforening Sammen med syv andre nordiske bransjeforeninger har Glass og Fasadeforeningen nå formalisert et mangeårig samarbeid. – Gjennom etableringen av «The Association of Glass Nordic» får vi en sterk stemme for gjennomslag i saker av felles interesse, sier direktør Bjørn Glenn Hansen. Representanter fra stifterne av «The Association of Glass Nordic»: Fredrik Hall Johansson, «Glascentrum», Beate Solem, «Glass og Fasadeforeningen», Anna-Lena Fransson, «Glascentrum». Jonas Nilsson, «Glasbranschföreningen», Poul Henrik Madelung, «Glarmesterlauget», Erik Haara, «Glasbranschföreningen», Joel Rosenqvist, «Svensk Planglasförening», Bjørn Glenn Hansen, «Glass og Fasadeforeningen». Foran fra v.: Mikkel L. Thomsen, «Glarmesterlauget», Torben Nielsen «Glarmesterlauget», Carl Axel Lorentzen, «Glasfakta», Jenni Heikkilä, «Finnish Flat Glass Association», Melinda Lemke, «Glasbranschföreningen» og Poul Sabroe, «Glasindustrien». Foto: Matilda Röjgaard Bjørn Glenn Hansen har signert avtalen som binder de nordiske glassbransjeforeningene tettere sammen. Foto: Beate Solem

VAKKER DESIGN. STYRKEN I SENTRUM. Et glassrekkverk beskytter, skjermer og demper. Men det kan begeistre også. Med et bredt utvalg av folier og digital keramisk print på glassrekkverket får du et unikt lerret der bare fantasien din setter grensene. Selvfølgelig uten å gå på kompromiss med styrken og funksjonen til glasset. Sett ditt eget preg. Lag ditt design på en base av kvalitet. Og la resultatet snakke for seg selv. År etter år. GLASEKSPERTEN.DK

8 0421 Han har et sterkt forhold til naturen, og velger ofte prosjekter der tomta og omgivelsene spiller en sentral rolle. I oktober ble Carl-Viggo Hølmebakk tildelt Glassprisen 2021 for nybygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem i Lillehammer. Den nye aulaen er et rent glassbygg, over den allerede eksisterende terrassen. Sett utenfra skaper en foldet fasade med vertikale glasspaneler speilinger av den vakre hagen, som i sin tid ble anlagt av Sigrid Undset. – Idemessig tenkte jeg en helt transparent vegg. Med så høye glassflater er vindavstivning et viktig tema. Vi valgte en sikksakk-geometri for å stive av glassflatene. Da trengte vi ikke ytterligere vind- avstivning. Glasset er steppet sammen i hjørnene og fuget sammen fra topp til bunn, forteller sivil- arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk. Å motta prisen var stas. Tidsskriftet Glass & Fasade og Glass og Fasadeforeningen delte ut prisen under Bygg Reis Deg i Oslo i oktober. Helen & Hard fikk den i 2020. Det gir prisen tyngde. – Ofte legger vi høyere ambisjoner i et prosjekt enn oppdragsgiver forventer. Da er det ekstra gøy å få en så flott anerkjennelse, sier Hølmebakk. Det er utallige priser. Hølmebakk har mottatt mange, og noen henger høyere enn andre. I tillegg til Glassprisen er han spesielt glad for Treprisen, Houens Fonds Diplom og Grosch-medaljen. Priser med seriøse og skikkelige juryer. I SIGRID UNDSETS FOTSPOR Nybygget på Bjerkebæk er en utvidelse av publikumsbygget fra 2006. Bygget er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse, der Hølmebakk gikk av med seieren. – Det var spesielt å få oppdraget. Både fordi Maihaugen, eller De Sandvigske Samlinger som TRANSPARENS OG REFLEKSJON Tekst: Guro Waksvik «Bygget er som enmonter, der glassveggen er avgjørende.» I nybygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem i Lillehammer, valgte arkitekten en sikksakk- geometri for å stive av glassflatene. Glasset er steppet sammen i hjørnene og fuget sammen fra topp til bunn. Carl-Viggo Hølmebakk ble tildelt Glassprisen 2021 for nybygget. Foto: CVH arkitektkontor Glassklart // Carl-Viggo Hølmebakk

9 0421 Glassklart // Carl-Viggo Hølmebakk det het da, er en spennende oppdragsgiver, og fordi jeg kommer fra en familie av forfattere og forleggere. Sigrid Undset samlet gamle tømmerhus fra Gudbrandsdalen på sin eiendom i Lillehammer. Bygningene ble fredet og kjøpt av museet. På grunn av slitasje ble det etter hvert behov for et publikumsbygg somkunne avlaste de gamle bygningene. Det skulle arrangeres omvisninger fra publikumsbygget, gjennom hagen og inn i husene. Men publikum skulle ikke gå på egen hånd. – Bygget er en stor omsluttende skjerm rundt hele hagen, beskyttet ut mot veien og omgivelsene med en tett mur. Inne åpner det seg mot det grønne og husene på Bjerkebæk, forteller Carl-Viggo Hølmebakk. Bygget er som en monter, der glassveggen er avgjørende. Inne i bygget er det som i en annen verden, med utsyn mot hagen og tømmerhusene. – Hagen er veldig fin. Den øvre delen er en havnehage, der det i sin tid gikk dyr. Sigrid Undset hadde gjort mye med hagen. Både den og trærne skulle bevares. Vi kunne tillate oss store glassflater uten solskjerming. Trærne ble brukt til solskjerming og til beregning av ventilasjon og fare for oppvarming, forteller han. NYBYGGET I konkurranseutkastet var det opprinnelig en større foredragssal i den ene enden. Etter en anbudsrunde ble det gjort noen forenklinger og nedskjæringer. Foredragssalen ble mindre enn tenkt. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk synes transparens og refleksjoner gjør glass til et rikt og spennende materiale. – Det gir en fantastisk mulighet til å forholde seg til tomten og den situasjonen et bygg står i. Foto: Adam Stirling

10 0421 Glassklart // Carl-Viggo Hølmebakk – I ettertid er huset fredet av Riksantikvaren. Det er selvsagt hyggelig, men også et paradoks. For da vi skulle i gang med tilbygget, var det vanskelig å røre huset. Fordi det opprinnelige utkastet hadde en større foredragssal, var det imidlertid et argument Riksantikvaren godtok. Den nye aulaen er et rent glassprosjekt over den allerede eksisterende terrassen. ACC Glas och Fasadkonsult var inne som rådgivere. Profilteam var utførende fasadeentreprenør. – Transparens og refleksjoner gjør glass til et rikt og spennende materiale. Det gir en fantastisk mulighet til å forholde seg til tomten og den situasjonen et bygg står i. Å bygge i naturen er vi gode på. Det er blitt vår spisskompetanse. Det hadde vært morsomt å bygge et hus i en by, men det blir noe helt annet. GLASS FOR VÆR OG VIND 1995 ble Hølmebakk engasjert i et oppdrag for Reiselivsprosjektet i Oppland og Sogn og Fjordane, som senere ble til Nasjonale Turistveger. Målet var å øke kvaliteten på rasteplasser og utsiktspunkter langs veiene. – Sikteapparatet på utsiktstoppen på Sognefjellet er en teknisk og finmekanisk innretning hvor man kan sikte mot de ulike fjelltoppene i Hurrungane med et wiresikte. Apparatet ble tegnet i minste detalj med en urokkelig tro på at det herdete glasset ville tåle snømengder og vinterstormer på høyfjellet, forteller arkitekten. Platene har riktignok knust et par ganger. Detaljer og innfesting av glasset er nå forandret og forbedret. – Glassplatene er skåret med sirkulære hull og utsparinger. Når glasset blir herdet oppstår det spenninger. Det stiller spesielle krav til innfestingen. Utsettes det for press og slag på følsomme punkter kan det gå galt. Tatt i betraktning de påkjenningene flatene gjennomgår er det helt utrolig hva glassene tåler, sier han. Utsiktspunktet ligger mer enn 1000 meter over havet, i et vanvittig røft klima. De tilsynelatende «Det er helt utrolig hva glassene tåler.» Øverst: Kafébygget til Vøringsfossen er tegnet med en ekspressiv glassfasade helt ute på kanten, men bygget er blitt en salderingspost. – Det ville blitt et utrolig flott prosjekt med en lang glassfasade, som en videreføring av den bratte kanten av juvet. De tre nederste: Sikteapparatet på utsiktstoppen på Sognefjellet er en teknisk og finmekanisk innretning. De beskyttende glassplatene reflekterer utsikten og virker nesten som et kaleidoskop. Illustrasjon/foto: CVH arkitektkontor

www.steplock.no Motorlås Når det må fungere. STEP 550

Xxxxx // Xxxxxx 12 0421 Glassklart // Carl-Viggo Hølmebakk skjøre glassplatene har år etter år tålt både hærverk, vær og vind. – De besøkende er ofte mer opptatt av selve sikteapparatet enn av utsikten. Det var også spennende å se hvordan de beskyttende glassplatene reflekterer utsikten. Det virker nesten som et kaleidoskop. VØRINGSFOSSEN – Jeg var ung og synes det var veldig morsomt å få et offentlig oppdrag. Vi var bare to i bedriften da. Nå er vi fem. Oppdrag for Nasjonal Turistveg tar mye av vår kapasitet. Det er fantastiske oppgaver som grenser over til landskapsarkitektur. Det er ikke så mange bygg, men plattformer, stier og gjerder i naturen, forteller han. Nasjonale Turistveger har utviklet seg til å bli et stort og omfattende prosjekt. Alt fra små stopp- punkter og rasteplasser til store severdigheter som Vøringsfossen, Trollstigplatået og Gjende. Mange arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere er involvert. – Vi har jobbet med Vøringsfossen siden 2008. Vi er i gang med tredje byggetrinn, så kommer det et fjerde og siste. En liten kafé skal etter planen stå ferdig i 2024. Vi er snart ferdige med tegningene. Nå gjenstår bygging og gjennomføring. I konkurransen var kafébygget stort, med en ekspressiv glassfasade helt ute på kanten, men bygget er sist i køen, og er blitt en salderingspost. Bygget er blitt mindre og enklere, mer som en stor kiosk. – Det ville blitt et utrolig flott prosjekt med en lang glassfasade, som en videreføring av den bratte kanten av juvet. VAKKERT TOALETT PÅ RØDØY Et lite servicebygg med venterom og toalett ved Jektvik fergeleie var nok et oppdrag for Nasjonale turistveger i 2010. Bygget er et glassbygg innven-

13 0421 Glassklart // Carl-Viggo Hølmebakk dig med et ytre klimaskall av aluminium og transparent glassfiber. – Det var en fantastisk morsom prosess. I samarbeid med Profilteam på Hamar ble den innvendige delen satt sammen som et rent glasshus. Deretter ble det kledd med glassfiber, som etter planen skulle lages av et båtbyggerfirma, men det endte med at Profilteam tok på seg oppdraget. I den nordnorske mørketiden står bygget som en japansk rislampe og lyser opp omgivelsene. Prosjektet fikk tittelen «Reka». Utenfra aner man bevegelser og skimter ventilasjonskanalene gjennom det transparente skallet, nesten som årene i en ukokt reke. – Bygget var et spennende eksperiment. I det indre glassbygget er det brukt tolags frostet isolerglass, laminert folie og farget glass. Det er en kombinasjon av fargete glassvegger og tette vegger. Nasjonale Turistveger er en fantastisk oppServicebygget ved Jektvik fergeleie er et rent glassbygg innvendig med et ytre klima- skall av aluminium og transparent glassfiber. I den nordnorske mørketiden står bygget som en japansk rislampe og lyser opp omgivelsene. Foto: CVH arkitektkontor dragsgiver. Vi blir oppmuntret til å være eksperimentelle og til å teste grenser. Jeg var fascinert av tanken på et offentlig toalett og venterom som et rent glassrom, med glatte og hele rene flater samtidig som det er transparent og lyst. KÅRET TIL NORGES VIKTIGSTE HYTTE Et lite sommerhus i Risør var blant Hølmebakks første prosjekter. Det ble bygget mellom syv gamle furutrær. Mellom de ulike rommene dannet det seg små uterom med skog og vegetasjon. – I 2009 ble hytta ble kåret til Norges viktigste hytte i Dagbladet. En av grunnene var nok hvordan de store glassflatene visket ut skillet mellom ute og inne. For mange hyttebyggere er det en viktig kvalitet. Han jobbet bevisst med å komme tett på furu- stammene og vegetasjonen for å gi noe til rommene inne. Hytta på knappe 60 kvadratmeter virker stor innenfra fordi glasset gir nærhet til naturen og uterommene. – Bygget forsvinner nesten mellom trærne. Det var en utfordring å finne fundamenter og løsninger som tok vare på de flotte furuene, forteller han. For arkitekten er nærhet til naturen blitt et kjennetegn, også når det gjelder hyttebygging. Hytta i Risør er viktig. Nå skal det lages bok om den. KVALITET OG LEVETID De er fem, men håper å bli seks. Større vil de ikke bli. Det er et bevisst valg. – Selv om noen slutter og andre begynner er vi en sammensveiset gjeng. Vi jobber tett sammen. Jeg er enn så lenge veldig deltakende i alt. Han liker å bruke glass, men synes det kan være like fantastisk å lage et rom helt uten glass. Det kommer an på hvordan man tolker en arkitekturoppgave. Bærekraft er blitt en selvfølge, og en viktig del av arkitektenes fag og hverdag. – For oss handler bærekraft om kvalitet og materialer med lang levetid. Med det spillerommet vi har er det kanskje den viktigste bærekraftfaktoren. Han er bosatt i Oslo med røtter i bygda Feda i Agder. Fritid blir det ikke så altfor mye av. Arkitektyrket er nokså altoppslukende. – Men jeg kommer meg ut i Nordmarka, i alle fall en gang i uka, sier Hølmebakk.

Da DNO skulle åpne nye kontorer i Stavanger, skulle ikke bare lokalene gjenspeile identiteten til oljeselskapet. Den nye arbeidsplassen ved Badedammen skulle bli selve flaggskipskontoret. – Trange ganger og lukkede arbeidssoner skulle forvandles til lyse og Takket være sømløst samarbeid og kvalitetsprodukter, er ikke kontorene ved Badedammen i Stavanger til å kjenne igjen. Forvandling med glassvegger eksklusive kontorlokaler, forteller Ted Bakke som er drifts- og byggansvarlig for det høyreiste kontorbygget i Badehusgata 37. Han og interiørarkitekt Monica Døhlie Heck måtte finne løsninger på hvordan de kunne åpne opp kontorene uten at hele etasjen skulle bli et stort fellesareal, og samtidig skape lyse, men lydtette rom. Løsningen ble Farstad Profilsystemer. STILRENE GLASSVEGGER – Det forventes mye av standarden på en arbeidsplass. Kontorene skal ha smarte og fornuftige løsninger ANNONSE

Farstad på Forus / Farstad Profilsystemer Gamle Forusvei 8 4031 Stavanger Tlf: 51 85 09 00 Mail: post@rufa-trading.no www.farstadprofilsystemer.no FARSTAD PROFILSYSTEMER - SOLID KOMPETANSE OG KJÆRLIGHET FOR FAGET! Farstad Profilsystemer prosjekterer og produserer glass/aluminiumskonstruksjoner i store kvantum! Egenutviklede løsninger, som skyvedører med skyvbar tak/front i et element for både enkelt og isolerglass, tilbys til/via forhandlere i hele Norge. Click- et aluminium bæresystem som er solid, innovativt og enkelt! Patenterte hjørnekoblinger gjør sammenføyningen enkel. Kraftige dimensjoner og godstykkelse i profilene gir bærende dragere med høy styrke. Dette er et fleksibelt system tilrettelagt for hagestuer, pergola, glasstak, el.lign Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger Tlf. 51 85 09 00 | post@rufa-trading.no farstadprofilsystemer.no | «Jeg har brukt Farstad Profilsystemer i mange år, og vi har en langvarig relasjon. Ikke bare brenner de genuint for faget, men de leverer allt d skyhøy kvalitet.» Ted Bakke, daglig leder i T&M Services Les mer om prosjektet som skaper et godt arbeidsmiljø, sier Bakke og utdyper: – For oss var glassvegger den åpenbare løsningen. Det gir naturlig lys i hele kontorlokalet, samtidig som det stenger for støy og gir rommene et unikt preg. – Jeg har brukt Farstad Profil- systemer i mange år, og vi har en langvarig relasjon. Ikke bare brenner de genuint for faget, men de leverer alltid skyhøy kvalitet. Med løsningen Veggsystemer fra Farstad Profilsystemer har nå DNO fått de lokalene de drømte om. Alle kontorer, møterom og felles- arealer fikk montert stilrene glassvegger. I tillegg ble det lagt sorte lister og profiler rundt glass og dører. SØMLØST SAMARBEID – Så godt som alle vegger er glass fra topp til tå, forteller Monica Døhlie Heck. Hun har tegnet de unike lokalene, og innrømmer at prosjektet var ambisiøst. – Farstad leverte kvalitet. De var løsningsorienterte, og presenterte mange løsninger som vi til slutt endte opp med. Til syvende og sist er det resultatet som teller. Jeg har aldri noen gang vært med på en bedre sluttbefaring. Alt var virkelig på stell, smiler arkitekten.

16 0421 Fasadefaglig // Vinduer og dører av aluminium i privatbolig og fritidshus Den moderne eneboligen preges gjerne av stramme linjer og glatte flater uten nevneverdig detaljering. Store glassflater i oppholdsrommene som gir utsyn og god dagslysutnyttelse suppleres av mindre vindusfelt i ulike størrelser, som også bidrar til å knytte ute og inne sammen. Stuen preges kanskje av et stort dørparti som enten kan skyves eller foldes til åpen posisjon. Et slikt scenario utgjør det typiske eksempelet på en bolig der det faller enkelt å velge vinduer, dører og glasspartier med rammeverk av aluminium; kanskje fordi en ser for seg materialet aluminium som et teknisk produkt som passer inn i et bygg med stramme linjer? Eller fordi en med en spesialdesignet, ofte påkostet bolig allerede har lagt opp til et budsjett som åpner for, i første omgang, noe dyrere vinduer og dører, men som over tid spares inn gjennom begrenset vedlikeholdsbehov og lang levetid? I INDUSTRIBYGG Glasspartier og dører rammet inn av aluminium har i mange år hatt sitt primære anvendelsesområde i nærings- og industribygg. VINDUER OG DØRER AV ALUMINIUM Dersom en ser bort fra entusiaster, gjerne med nær tilknytning til aluminiumrelatert industri, har det sittet langt inne å velge bort trevinduet i eget hjem. Tekst: Thomas Aasen i privatbolig og fritidshus En forbinder gjerne vinduer og dører av aluminium med moderne boliger og stramme linjer. Foto: Adam Stirling

17 0421 «Tidlige generasjoner av profilsystemer manglet brutt kuldebro og fantes kun med anodisert overflate.» Tidlige generasjoner av profilsystemer manglet brutt kuldebro og fantes kun med anodisert overflate. Langt fram mot årtusenskiftet ble uisolerte, og dermed rimeligere aluminiumsprofiler benyttet i ulike typer industribygg. Dette var i tiden før elektrisitet ble kostbar luksus i vannkraftlandet Norge. Enkle skyvedører med innebygget terskelovn som kompenserte for manglende isolerende egenskaper utgjorde bestselgere for flere produsenter. Vi kan smile av den slags i dag, men sommed alle typer utvikling må en prøve å se det i lys av tiden en befant seg i. TRADISJONELT VALG Dersom en ser bort fra entusiaster, gjerne med nær tilknytning til aluminium- relatert industri, har det sittet langt inne å velge bort trevinduet i eget hjem. Et tradisjonelt tenkesett, med et marked dominert av synlige og gode tilbydere av vinduer og dører med trerammer, og der fasadeentreprenørene konsentrerte seg om nærings- og industribygg, la heller ikke til rette for å rokke ved tradisjonene. FULLVERDIGE ISOLASJONSEGENSKAPER I dag har vi et regelverk som stiller stadig strengere krav til isolerende egenskaper. Kombinert med skjerpet konkurranse i markedet har dette resultert i at vinduer og dører av aluminium ikke står noe tilbake for andre materialer når det gjelder isolasjonsevne eller andre bygningsfysiske egenskaper. Skyve- og foldedører av aluminium er stabile og kan utføres i store formater. Foto: Schüco International

18 0421 «Mange er ikke klar over at karm- og rammeprofiler finnes i mange ulike bredder og dybder som standard hyllevare slik at produktene langt på vei kan skreddersys for huset de skal monteres i.» Fasadefaglig // Vinduer og dører av aluminium i privatbolig og fritidshus Profileringen av karm og ramme bidrar til et lys- og skyggespill som skaper dybde. Foto: Hydro Building Systems Overflaten på vinduets karm og ramme kan behandles til ønsket uttrykk på corten-stålet. Foto: Schüco International Arkitekter som så dette begynte i første omgang å beskrive vinduer med rammer av aluminium på fritidsboliger langs kysten. I et værhardt miljø med saltholdig luft kunne materialets fordeler utnyttes til fulle. I dag finner vi av liknende grunner vinduer av aluminium i hytter langt over tregrensen. DESIGN OG FUNKSJON Selv ommoderne design utgjør en slags rød tråd i boliger og hytter der aluminiumsdører og -vinduer benyttes er det ikke noe som tilsier at produktene kun er egnet for dette segmentet. Mange er ikke klar over at karm- og rammeprofiler finnes i mange ulike bredder og dybder som standard hyllevare. Der kan produktene langt på vei skreddersys for huset de skal monteres i. Profiler med kontur skaper dybde med et lys- og skyggespill som kan sammenliknes med trevinduets uttrykk. Her kan en også følge opp med lakkoverflater som imiterer ulike typer trestruktur. Andre muligheter består i lakk med varierende matthetsgrader, kanskje kombinert med en metallic-effekt som bidrar til å skape andre uttrykk enn en tradisjonell overflate. For noen vil også fasadeuttrykket når vinduet står i åpen posisjon, ha betydning. Det innadslående «dreie-vippe»-vinduet utgjør en slags standard for vinduer av aluminium. Dette beslaget representerer et velprøvd prinsipp. Mindre kjent er svingvinduet som kan utføres med beslag som tillater at rammen dreies rundt en horisontal eller vertikal akse. Andre mer eksotiske varianter finnes i form av utadslående topphengslete «senk-klapp»-vinduer eller vinduer der rammen via saksebeslag kan skyves ut og åpnes parallelt med selve fasadeflaten. Flere av beslagene tilbys med mulighet for motoråpning. Ved vurdering av beslag skal en også være klar over at ventilasjonseffekten påvirkes av måten vinduet åpnes på. Den typiske inngangsdøren av aluminium fremsto gjerne tidligere i brunanodisert utførelse og med et rustikt preg en kunne assosiere med gamle Derrickepisoder. Som inngangspartier til trappeoppganger fungerte de godt, men var lite egnet for den typiske norske privatboligen. Dagens versjoner er imidlertid løftet til et annet nivå når det gjelder muligheter for design og funksjon, og med isolerende egenskaper på linje med inngangsdører basert på andre materialer. PRIS OG EGENSKAPER I en verden der laveste pris utgjør viktigste konkurranseparameter vil en sjelden se noe annet enn enkleste standardløsning. Kanskje har vindus- og dørbransjen noe å lære av tilbydere av kjøkken og bad? Mens mange gjerne tenker at «et vindu er et vindu» og ikke ser noen hensikt med å oppgradere fra enkleste standard, vies fronter på kjøkkenskapene, benkeplater eller baderoms-

19 0321 En eldre enebolig har via en tidligere utskifting til trevinduer med sprosser fått tilbake sitt opprinnelige uttrykk med tilpassede vinduer av aluminium. Foto: Privat innredning annen oppmerksomhet og betalingsvilje. For alle disse produktene har valget betydning for det visuelle uttrykket. Vinduer og dører utgjør i tillegg en del av husets ytre skall som skal beskytte mot regn og vind, isolere effektivt og kontinuerlig utsettes for naturkreftene. Selv om produktene oppfyller kravene som stilles i teknisk forskrift skal en huske på at dette dreier seg om minimumskrav. Ved å strekke seg lenger vil en over tid kunne høste fordeler av økt komfort og estetisk kvalitet, redusert vedlikehold og annet som mer enn oppveier den høyere investeringen. UNIVERSELL UTFORMING Vinduer og dører skal kunne betjenes og benyttes av alle. Med universell utforming tenker vi kanskje først og fremst på flate terskler som muliggjør trinnfri passering eller betjeningsorganer med enkel tilgang. Stadig større vinduer og dører med tre-lags glass kan imidlertid bli svært tunge og dermed krevende å betjene uansett fysiske forutsetninger. Takket være mekaniske tilleggskomponenter eller motorstyring kan slike utfordringer reduseres eller nøytraliseres helt. Motorstyring kan bidra til å forenkle hverdagen, men kan også benyttes «Ved å strekke seg lenger vil en over tid kunne høste fordeler av økt komfort og estetisk kvalitet, redusert vedlikehold og annet sommer enn oppveier den høyere investeringen.» for integrering i smarthus-konsepter. Motoriserte åpningsbare vinduer kan i privatboliger, om ønskelig, benyttes som en del av husets ventilasjonsløsning. Store skyvedører kan med fordel betjenes via motorstyring, via betjeningspaneler, eller som etter hvert mange tekniske komponenter, via en app på telefonen. Tilsvarende gjelder for husets hoveddør, der en via calling-anlegg og kamera, får full oversikt over inngangspartiet. OPPSUMMERING De fleste kan enkelt forestille seg glassfelt, vinduer og dører av aluminium i en moderne bolig. Med mindre andre materialer er et absolutt krav, vil en også langt på vei kunne skreddersy stilmessige uttrykk som passer til ulike typer tradisjonell arkitektur. Produsenter med spesielt fokus på privatmarkedet vil kunne gi råd og veilede basert på omfattende muligheter som sjelden kommer til syne i ordinære anbudskonkurranser. De besitter vesentlig kunnskap og kan gi råd om de best egnede løsningene. De sørger også for korrekt montasje og kan ivareta senere service, justeringer og vedlikehold.

20 0421 Aktuelt // Bransjenytt Utforsker fremtidens arkitektur WICONA, som tilbyr byggsystem i aluminium, har lansert en ny intervjuserie. WICONA MEETS skal utforske fremtidens arkitektur. WICONA-teamet reiser rundt i Europa og møter verdenskjente designere og arkitekter for å finne ut mer om kreftene som omformer feltet, og hvordan morgendagens bygninger, interiør og byer vil se ut. – Tanken med serien er å bevege seg bort fra den tradisjonelle paneldebatten og i stedet gjøre byen til en scene, sier Hanna Bouveng, kommunikasjons- og innholdsansvarlig i WICONA. – Vi ønsker selvfølgelig at episodene skal være informative, men målet er også å stille de vanskelige spørsmålene, inspirere og sette i gang en debatt ommulighetene for dette raskt skiftende feltet. I første episode reiste Wicona-teamet til Berlin for å møte et av de mest fremtredende medlemmene av designeravantgarden: Dieter Brell. I tillegg til å være en veldig omgjengelig person, er Dieter hjernen bak prisvinnende prosjekter rundt om i verden, inkludert Leonardo Glass Cube i Tyskland, Butterfly Pavilion i Dubai, restaurantdesignet til Michelin-kokken Mario Lohninger og Flight Shop i New York. Som en av grunnleggerne av det tverrvitenskapelige designkontoret 3deluxe, opererer Dieter i en verden som strekker seg over arkitektur og design, kunst og popkultur samt grensesnittet mellom det analoge og digitale rommet. Dieter Brell var første intervjuobjekt i WICONA MEETS. Foto: WICONA Oppgradert fasade på 5th Avenue i New York. Foto: Michael Young Super Spacer i Tishman I New York spares det ikke på noe når eldre bygninger skal gjen- oppstå med ny prakt. Den tidligere Tishman-bygningen på 5th Avenue fra 1957 er ett av byggene som er oppgradert med glassfasade som går fra gulv til tak med horisontale isolerte glassruter. Rundt 2000 isolerruter med 6 x 3,2 m glass er utstyrt med 20 mm Super Spacer® T-Spacer™ SG. Dette er en produktnyhet fra Edgetech, og har blitt utviklet i nært samarbeid med AGC INTERPANE spesielt for Structural Glazing-fasader (SG-fasader) og innglassing med XXL-formater. I oppussingsprosjektet er det brukt et UV-bestandig, men gassgjennomtrengelig silikon sekundært tetningsmiddel. Q-Railing med nettbutikk Rekkverksleverandøren Q-railing leverer blant annet glassrekkverk, stolperekkverk og håndløpere til trapper og balkonger. I den nye nettbutikken vil kundene få en konto som gir dem tilgang til bestilling på nettet hele døgnet samt mer informasjon om produkter, priser og lagerbeholdninger.

Den diskre elegansen til stål Schüco Jansen Art‘ 15 De tradisjonelle, håndlagde stålprofilene i Schüco Jansen Art‘ 15 gjør hvert produkt unikt. Nyt et helt nytt nivå av komfort og stil, som hindrer støy, kulde og uønskete lukter uten å begrense sikt, dagslys og følelsen av samvær. www.schueco.no/staal Foto: tim van de velde tvdv photography ø Den diskr legansen til stål Schüco Jansen Art‘ 15 De tradisjonelle, håndlagde stå profilene i Schüco Jansen Art‘ 15 gjør hvert produ t unikt. Nyt et helt nytt nivå av komfor og stil, som hindrer støy, kulde og uønsket lukter uten å begrense sikt, dagslys og følelsen av samvær. www.s hueco.no/staal Foto: tim van de elde tvdv photography tr i j lle, l t lpr l i rt‘ 5 j r rt ro t nikt. t t lt tt i av komfort og stil, som hindrer t , k l u n t l t r te å begrense sikt, l s og følelsen ær. . o. /staal t : tim d l t t r Den diskre elegansen til stål Schüco Jansen Art‘ 15 De tradisjonelle, håndlagde stålprofilene i Schüco Jansen Art‘ 15 gjør hvert produkt unikt. Nyt et helt nytt nivå av komfort og stil, som hindrer støy, kulde og uønskete lukter uten å begrense sikt, dagslys og følelsen av samvær. www.schueco.no/staal Foto: tim van de velde tvdv photography Den diskr legansen til stål Schüco Jansen Art‘ 15 De tradisjonelle, håndlagde stålprofilene i Schüco Jansen Art‘ 15 gjør hvert produkt unikt. Nyt et helt nytt nivå av komfort og stil, som hindrer støy, kulde og uønsket lukter ut n å begrense sikt, dagslys og følelsen a samvær. www.schueco.no/staal Foto: tim an de velde tvdv photography en diskre elegansen til stål Schüco nsen Art‘ 15 De tradisjonelle, håndlagde stålprofilene i Schüco Jansen Art‘ 15 gjør hvert produkt unikt. Nyt et helt nytt nivå av komfort og stil, som hindrer støy, kulde og uønskete lukter uten å begrense sikt, dagslys og følelsen av samvær. www.schueco.no/staal Foto: tim van de velde tvdv photography

22 0421 Glassfaglig // Tau Kirke Et tre meter høyt glassbånd langs bakkeplanet gir den nye kirken på Tau et enkelt, lavmælt og vakkert uttrykk. Over glassfasaden svever en hatt av galvanisert stål, mens et 25 meter høyt tårn strekker seg mot himmelen. Menigheten ønsket et bygg med liv og aktivitet syv dager i uken, etter mal fra de mange sjømannskirkene. En inkluderende og åpen kirke, for både messer og mer uformelle treff. – Vi ville at kirkens innhold i størst mulig grad skulle synliggjøres. Det fikk vi til ved å legge et glassbånd rundt hele bygget, med unntak av fondveggen. Det var viktig for oss å få fram at kirken inviterer inn. Særlig om kvelden når det er mørkt ute og lyst inne, er kirkens innhold godt synlig utenfra, forteller sivilarkitekt Jostein Bjørndal i HBA Arkitekter. Kirken på Tau er åpen og transparent, i kontrast til tradisjonelle kirkebygg som er blokkert for innsyn. – Jeg tenker det er viktig i en lavkirkelig og moderne menighet. Det å invitere inn, er noe mange nye kirker legger vekt på. En egen komité begynte å jobbe med planene om ny kirke i 2005. Etter en offentlig utlyst arkitektkonkurranse ble noen prekvalifisert til å gå videre til en begrenset plan- og designkonkurranse. I 2017 falt valget på konseptet Vaffelhjertet, et samarbeid mellom arkitektene i HBA Arkitekter og Ratio Arkitekter – Jeg tror det er flere grunner til av vi vant. Bygget er enkelt; beskrevet som et rektangel, og med alle funksjoner på én flate. Uttrykket og planløsningen spilte også inn, sier Bjørndal. Kirken på Tau er en massivtre-kirke. Den består av en kirkedel, en aktivitetsdel og kontorer. Kirkesalen har kapasitet til cirka 420 personer. Det er fleksible løsninger i kirketorget, slik at kapasiteten kan utvides. – Det gamle kirkebygget, som en arketyp, eksisterer ikke i den moderne kirken. De nye kirkene er veldig forskjellige. En fellesnevner er at de fleste strekker seg opp mot himmelen, i alle fall en del av bygget, sier arkitekten. Det er ikke første gang han jobber med kirkebygg. HBA Arkitekter vant den åpne internasjonale arkitektkonkurransen om Bøler kirke i 2004. Bygget ble realisert i 2011. ÅPNE ROM I GLASS – Materialvalg falt fort på plass. Inne er det bjelker i limtre. I konkurranseutkastet hadde vi det samme glassbåndet rundt bygget, men treverket over er endret til metall. Vi har også valgt en litt annen utforming av tårnet, forteller Bjørndal. I fasaden er det brukt transparent glass og glass med brennlakkert bakside. Etter bestilling fra menigheten har Bjørndal designet et eget rom der barn kan være uten å forstyrre menigheten. – Jeg bestemte meg for et rommed glassvegger. Ved glassveggen inn mot kirkerommet er det i tillegg montert et sikkerhetsglass. Tre smale høye vinduer gir fondveggen og den kunstneriske utsmykningen, signert billedkunstner Per Odd Aarrestad, et fint lys. Kirketårnet og deler av fasaden er i galvanisert stål, et bestandig materiale som gir assosiasjoner til lokal industri. – Stålplatene er lagt slik man for eksempel legger skifer på bakken. Vi laget regler for hvordan platene skulle legges, med faste bredder og fallende lengder. Blikkenslageren fikk lov til å GLASS SOM INVITERER INN Tekst og foto: Guro Waksvik Billedkunstner Per Odd Aarrestad står for den kunstneriske utsmykningen i Tau kirke. Glassbåndet består av transparent glass og glass med brennlakkert bakside.

Xxxxx // Xxxxxx 23 0421

Xxxxx // Xxxxxx 24 0421 bestemme bredden, slik at han fikk utnyttet platen fullt ut. Det førte til veldig lite svinn. Så fikk jeg bukket ut enden på platen fem centimeter. Det gir fasaden et spennende skyggespill. Opprinnelig ble kirken planlagt med grønt tak. Det ble imidlertid valgt bort for å spare kostnader. Kirketaket er forberedt for solcellepaneler. Nye Tau kirke ble offisielt innviet i høst. Bjørndal er strålende fornøyd med tilbakemeldingene. – Bygget funker. De har fått et bygg som passer dem godt. Alt under et tak og på én flate, sier Bjørndal. HBA Arkitekter AS ble etablert i 2000 av sivilarkitektene Helge Hansen og Jostein Bjørndal. Kontoret holder til i Oslo. Målet er å skape arkitektur av høy estetisk og funksjonell kvalitet og bidra til å skape fysiske omgivelser som skaper begeistring og entusiasme. Arkitektene står bak flere kulturbygg og boligbygg av middels til stor størrelse. GLASSKUNST Den kunstneriske utsmykningen har menigheten hatt ansvar for. Kunstkomiteen foreslo flere kunstnere, og arkitektene ga råd om hvilket prosjekt de mente hadde det rette potensialet for å lykkes. Før han går i gang med et prosjekt, vil billedkunstner Per Odd Aarrestad alltid vite hvem som er arkitekt. – Jeg liker godt det Jostein Bjørndal har gjort. Kirkens eksteriør ble tidlig vist. Det er flott, og gjenspeiler en typisk modernistisk holdning som er interessant. Bjørndal er kreativ, lytter og uttaler seg. Vi samarbeidet godt, sier Aarrestad. Juryen gikk for Aarrestads utkast. Et høyt og smalt glassmaleri og et relieff i tre pryder fondveggen. Et lysinfall stryker langs veggen, og gjør noe med rommet. – På fondveggen er det en sublim knekk, som ikke sees rett forfra. En del av veggen knekker litt, slik at den så vidt treffer lysinnfallet og blir opplyst. Det gir relieffet en lys-skyggevirkning. Prosessen med å bygge opp glassmaleriet foregikk i de gamle lokalene til Kjell Nupen utenfor Kristiansand, i tett samarbeid med glassmester Ole Richard Lauritsen i CG Glass. Aarrestad kom med en skisse, som ble skalert opp til riktig format. Deretter tegnet han med wallboard-tusj rett på lysbordet. – Lauritsen er en fagmann jeg har stor respekt for. Måten han skjærer glass på er helt usedvanlig. Han har en eksperimenterende holdning til selve håndverket, og skaper et spesielt uttrykk. Han har lært meg hvordan det fungerer med glassbruddene. Når vi skjærer i glass, lager vi en sprekk som knekker. Knekken reflekterer lys som kommer inn fra sidene. Kunstig lys gir ikke samme effekt. Med dagslys vil noen av bruddene lyse opp og berike glasset, forklarer Aarrestad. For Lauritsen har samarbeidet med Aarrestad vært interessant. Han er mer enn fornøyd med sluttresultatet. – Det ble en mektig vegg, med glassmaleriet og relieffet side om side. Det er alltid fint å jobbe sammen med ham. Litt etter litt vokser verket fram, sier glassmesteren. GLASS PÅ GLASS Hver enkelt glassbit er vasket og limt på en herdet laminert glassplate produsert av CG Glass i Vennesla. Flater på cirka 2,40 x 1,20 meter ble fraktet til Tau og montert i kirkens fondvegg av Aarrestad og hans assistent Egil Idsø. Det ferdige verket er 10,5 meter høyt og 1,20 meter bredt. – Glassmaleriet oppstår med lyset, som en oppstandelse. En kunstner kan gjøre mye med glass, men det er lyset som er selve skaperverket, sier Aarrestad. Menigheten stilte krav om at glassmaleriet skulle ses utenfra på kveldstid, når mørket senker seg. Denne utfordringen har han jobbet med før, i Bryne kirke. Kunstneren har laget glassmaleriet i tett samarbeid med glassmester Ole Richard Lauritsen i CG Glass. Arkitekten valgte å legge et glassbånd rundt hele bygget, med unntak av fondveggen. Det 25 meter høye tårnet er kledd i stål.

Tormax karuselldør Oslo Hovedkontor: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo, 23 38 34 40 Trondheim: Jarleveien 8, 7041 Trondheim, 48 05 36 00 TORMAX er en divisjon og et registrert varemerke til LANDERT Group Tormax har levert dørautomatikk og alle typer automatiske dører siden 1951. TORMAX Norge AS post@tormax.no – www.tormax.no FAKTA Prosjekt: Nye Tau kirke Byggeår/ferdigstillelse: 2021 Sted: Tau i Strand kommune Type bygg: Kirke Byggherre: Strand kirkelige fellesråd Arkitekt: HBA Arkitekter og Ratio Arkitekter i samarbeid Entreprenør: AS Ryfylke trelast Fasadeentreprenører: Time Aluminium og Lie Blikk Glasstyper fasade: 3-lags energiglass, 6 mm herdet fasade- glass lakkert ral 9006, 4 mm herdet med folie translucent hvit Fasadeprofiler: Sapa 4150 fasadeprofiler/TH86 dørprofiler og 4150 kaldfasadeprofiler. Farge aluminiumsprofiler natureloksert Kunstnerisk utsmykning: Per Odd Aarrestad Type glass til utsmykningen: Artista i ulike farger Glassmester, utsmykningen: CG Glass BRA: 1500 m2 – Min assistent Egil Idsø og jeg jobbet mye med å finne en løsning. Det nytter ikke å lyse opp glasset bakfra. Vi måtte rette det kunstige lyset mot noe transparent for å gi glassmaleriet liv. GODT SAMARBEID Samarbeidet med fasadeentreprenør og de andre bygningsfagene har, ifølge Bjørndal, vært fabelaktig. Time Aluminium har levert fasader, vinduer og dører til kirken. – Det var en grei jobb. Det meste er utført nede på fast mark. Vi hadde ingen utfordringer som ikke lot seg løse. For det meste er det brukt tre-lags floatglass og herdete fasadeglass lakkert RAL 9006, forteller prosjektleder Eirik Haugland i Time Aluminium. De fleste feltene er 3 meter høye og 1,20 meter brede. Arkitekten hadde ifølge Haugland gjort en god jobb med underlaget, både når det gjaldt profilene og andre detaljer. – Jeg synes det er blitt en veldig fin kirke. Bygget er rent, uten for mange spesielle detaljer, sier Haugland.

26 0421

27 0421 En fabrikk transformeres til moderne leiligheter, et stasjonsbygg blir synagoge. Ved å se på et byggs egnethet er det mange muligheter for gjenbruk, ombruk og transformasjon. Ole Wiig i NSW Arkitektur mener det rives altfor mye. Tekst: Guro Waksvik Transformasjon og gjenbruk i byutvikling Akitektur // Transformasjon og gjenbruk Glasshuset er et godt eksempel på transformasjon. Det var en omfattende rehabilitering og ombygging av gården fra 1972. Foto: Francesco B. Saggio

28 0421 Akitektur // Transformasjon og gjenbruk Det morsomste transformasjonsprosjektet han vet om er i Dublin. En avvigslet kirke er i dag bar. Alteret er erstattet med en bardisk, og du kan sitte og nyte din Guinness under et krusifiks. – Jeg synes man altfor ofte river uten å vurdere ny bruk. Kirken i Dublin er et glimrende eksempel på det motsatte. Kjøp og kast-mentaliteten har truffet boligmarkedet. Dessverre mangler de nye byggene ofte den arkitektoniske kvaliteten. Den drivende faktoren er dessverre nesten alltid bare en ting, profitt, hevder sivilarkitekt og gründer Ole Wiig. Det bør bygges videre på kvalitet. Det mener han oppdragsgiver, politiker og arkitekt må tenke gjennom. – Ta for eksempel hoteller. Mange hoteller transformeres i dag til boliger. Det er et godt alternativ til å rive. GLASSHUSET Et lite men godt eksempel på transformasjon, er rehabiliteringen av Anthon B. Nilsen-bygningen i Oslo. Det opprinnelig bygget fra 1972 hadde gode trappeforbindelser fra hovedinngangen ved hjørnet av Øvre Vollgate og ned til Rosenkrantz gate og Rådhusplassen. I tillegg ble det laget en trappe- forbindelse ned til fortauet i Rådhusgaten. – En trapp fra det ene nivået til det andre var en veldig god idé, men ble fort til et narkoreir. Derfor ble trappen . Da NSW Arkitektur fikk oppdraget med den omfattende rehabiliteringen og ombyggingen av gården, var det et ønske å gjenåpne den stengte trappen, forteller Ole Wiig. Anthon B. Nilsen-bygningeni Oslo hadde opprinnelig gode trappeforbindelser fra hovedinngangen ved hjørnet av Øvre Vollgate og ned til Rosenkrantz gate og Rådhusplassen. Foto: Thomasz Majewski

29 0421 Akitektur // Transformasjon og gjenbruk I samarbeid med lysdesignerne Speirs & Major er glasshuset transformert til et nytt og lavmælt landemerke. De første skissene ble tegnet for mulige nye formål, både blomsterforretning og kafe, som med fordel kunne utnytte inngangen fra både Rådhusgaten og Øvre Vollgate. – Hovedtrappen var fortatt i bruk, og gjenoppstod som Blomstertrappen. Den ble opp- gradert med nye trinn og kontinuerlig blomsterkasse integrert i rekkverket. Den andre trappens midtrepos hadde en betydelig utvidelse inn i et teknisk rom som ble flyttet til et annet sted i bygningen. – I midtreposet fikk vi frigjort plass, og kunne dermed realisere en restaurant med tilhørende bar. Rundt den eksisterende trappen er det et komplett gassvolum, som knyttet to fortausnivåer sammen. Midt i trappen er det en innbydende restaurant; Glasshuset. – I samarbeid med de britiske lysdesignerne Speirs & Major fikk vi et nytt og lavmælt landemerke like ved Rådhusplassen, forteller Wiig. GJENBRUK PÅ 1860-TALLET Den gamle Størenbanen i Trondheim gikk over gamle Elgeseterbro og inn på Kalvskinnet. Der ble det bygget en flott stasjonsbygning med tilhørende vognhall. Så kom Meråkerbanen. De to ble slått sammen med ny stasjon på Brattøra. – Vet du hva vognhallen og stasjonsbygningen brukes til i dag, spør Wiig, og fortsetter: – Det er interessant transformasjon og gjenbruk. Stasjonsbygningen er nå en jødisk synagoge, og i vognhallen holder Frelsesarmeen til. Jeg synes det er fantastisk, og Foto: NSW Arkitektur Foto: Francesco B. Saggio

30 0421 Rosenhoff fabrikker nord for Carl Berner fra 1936 inspirerte til utviklingen av et nytt boligprosjekt med 138 leiligheter. Stor takhøyde og store vinduspartier ga leilighetene særpreg. Foto: Trine Thorsen det morsomme er at dette skjedde på1860-tallet. Transformasjon og gjenbruk er ikke nytt. I Trondheim er heldigvis Bakklandet bevart. Wiig var med på å lage bevaringsplanen. – Det var litt av en kamp. Mange sto på barrikadene. Alt skulle rives. Etter planene skulle det gå motorvei gjennom Bakklandet. Det vekket et voldsomt engasjement. Allerede før han begynte å studere arkitektur engasjerte han seg i bevaringen av Ilsvikøra i hjembyen. – Jeg hadde behov for et friår, og jobbet i Morgenbladet mens jeg tok forberedende. Da skrev jeg artikkelen «Ilsvivkøra - en idyll i Trondheim som forsvinner?». Vi kjempet og vant. I dag er Ilsvika en perle. – Drar du til gamle bydeler i utlandet er det meste er bevart. Slik er det ikke i Norge. Vi har så liten forståelse og stolthet knyttet til historien vår når det gjelder bygningsmiljø. Bransjen gjennomsyres av at det er enklere å bygge nytt enn å tilpasse. TA VARE PÅ KVALITET – Ta en bygning å gi den et nytt liv. Tenk nytt, vær bevisst bygningenes egnethet og dropp tanken på å rive. Det er glimrende istedenfor å rive og tenke nybygg, sier Wiig. Han synes vi er blitt en riveglad gjeng i Norge, til tross for at det er det mest miljøuvennlige vi kan gjøre. – For all del, jeg har vært med på å rive hus. Men da skal det være en god grunn for å gjøre det. Bedriften har en egen bærekraft- gruppe. Det handler ikke bare om å tenke på miljøvennlige materialer og riktige energikilder, men vel så mye om transformasjon og ombruk. – Det finnes så mange spennende prosjekter. For eksempel en gammel skolebygning på Værøy i Lofoten. Riv hele skiten, sa flere av dem som bodde på Værøy. Heldigvis kom fylkets kultursjef og stilte spørsmål om hva som egentlig foregikk. Nå blir skolen ombygget til kulturformål. Det er en av de flotteste bygningene fra 60-tallet i Norge. Rosenhoff fabrikker nord for Carl Berner fra 1936, inneholdt trykkerier fra en viktig industriepoke. – For oss var historien en viktig inspirasjon for utviklingen av et nytt boligprosjekt med 138 moderne leiligheter. Stor takhøyde og store vinduspartier, og ikke minst solide konstruksjoner, ga mulighet for å skape spennende nye boliger. Et annet interessant transformeringsprosjekt signert NSW Arkitektur er Chokoladefabrikken, opprinnelig Bergene sjokoladefabrikk som senere ble en del av Nidar. – Fabrikken inneholdt bygg fra flere epoker. Et av byggene var for dårlig og måtte rives. De andre er stort sett beholdt, med nye hus imellom. Bygningenes historiske karakter og særegenhet fra ulike perioder er bevart. Samtidig tydeliggjør kontrasterende bruk av materialer og friske fargede elementer overgangen mellom det gamle og det nye. I dag inneholder det som en gang var en sjokoladefabrikk stor variasjon. Alt fra kokkeskole og designfirmaer til boliger i alle mulige størrelser. – Det er morsomt med bygninger fra mange tidsperioder som samtidig inviterer til vår tidsperiode. Vi fikk et arkitektonisk mangfold du sjelden ser. Vi samarbeidet tett med Byantikvaren, forteller Wiig. Chokoladefabrikken blir lagt merke til, også i California. NSW ble oppfordret til å melde seg på en konkurranse. Det skulle ikke velges en vinner, og prosjektet havnet i finalen blant 10, som eneste europeiske prosjekt. TRANSFORMASJON AV FABRIKKER – Det mest miljøvennlige er å beholde bygninger, der det lar seg gjøre. Det synes vi er interessant. Fabrikkbygninger egner seg veldig godt til ny bruk, sier Wiig. Akitektur // Transformasjon og gjenbruk

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy