Glass & Fasade nr. 3 – 2023

VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER PÅ BYGG REIS DEG UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 3-2023 GLASSKLART: ARNT RIAN // FASADEFAGLIG: BÆREKRAFT, ESTETIKK ELLER BEGGE DELER? // THE TYROL HOUSE // GLASSPRISEN

ONLEVEL Nordic Aps. | Gunnar Clausens Vej 26B | DK-8260 Viby J | Danmark sales@onlevel-nordic.com | T:+45 69 14 38 00 | www.onlevel.com BESØK OSS PÅ VÅR PAVILJONG B01-25 PÅ BYGG REIS DEG 18. - 21. OCTOBER 2023 RAILING DOORS WINDOWS WELLNESS

SAPA x Hydro CIRCAL Produktenes livssyklus må stå i fokus når det kommer til produktvalg for fremtiden. Sirkulære materialer må ha en avgjørende rolle i kommende prosjekter. For SAPA er ikke dette et spørsmål, men en selvfølge. Alle våre profilsystemer er produsert med fornybar energi og inneholder resirkulert aluminium fra utrangerte produkter. Hydro CIRCAL har et av verdens laveste karbonavtrykk, og er en serie høykvalitetsaluminium produsert med minst 75% resirkulert aluminium fra byggprodukter som har endt sin livssyklus. Fasader – Vinduer - Dører www.sapa.no FASADER, VINDUER OG DØRER STORE MULIGHETER LITE AVTRYKK HUNDVEN-CLEMENTS PHOTOGRAPHY, ØKERN PORTAL

4 0323 Forsidefoto: Purso VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER PÅ BYGG REIS DEG UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 3-2023 GLASSKLART: ARNT RIAN // FASADEFAGLIG: BÆREKRAFT, ESTETIKK ELLER BEGGE DELER? // THE TYROL HOUSE // GLASSPRISEN GLASS & FASADE // Nr 2 -3023 en e landet har vi sørget og fått en trygg m til brensel og ny for den sirkulære organisasjoner i bygg-, amfunnsansvar ved å ursystem for PCB-ruter i har bidratt i dette en! 18.09.2023 16:18 Gjør Klima- og miljødepartementet jobben sin? Nr. 3 - 2023. Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Glynitveien 25, 1400 Ski Tlf. 47 47 47 05, post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Journalist: Guro Waksvik Tlf. 979 84 811, gurowaksvik@hotmail.com Billedredaktør: Adam Stirling, tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær/layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. – Tilbakemeldingene myndighetene har kommet med så langt er at dette ikke kan prioriteres i dag. Innlegg I 2002 ble Norges første og eneste retur- selskap for isolerglassruter, Ruteretur AS, etablert. Selskapet eies av Glass og Fasadeforeningen, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norsk Eiendom og Norske Trevarer. Vår utgiver er altså en av de aktive eierne. Rutereturs formål er sikre en trygg innsamling og behandling av vinduer med miljøgiften PCB, som er farlig avfall. Fra dag én har det blitt samlet inn glass fra vinduer til materialgjenvinning. I all hovedsak i form av råvare til glassvattproduksjon. Fortsatt går glasset fra PCB-rutene til materialgjenvinning. Men kun hver 20. rute er en PCB-rute. 95 % av rutene som skiftes ut havner utenfor et etablert innsamlingssystem. Tar du deg en tur på en byggeplass i dag, er det innsamlingscontainere for alle mulige avfallstyper. Likevel dominerer «restavfall» blant «papp og papir», «trevirke» og «plast». Glass som byggemateriale er fantastisk. Glass er 100 % gjenvinnbart, som ny råvare i glassproduksjon eller glassvatt- produksjon. Det er like fantastisk. Syv av ti ruter fra norske bygg går til forbrenning sammen med restavfallet, før glasset som ikke brenner, graves ned. Nærmere 10 millioner kilo glass går til spille hvert år, viser Rutereturs kartlegging fra 2022. Det er bare trist. Ruteretur har etablerte systemer for innsamling av PCB-holdige isolerruter, som utgjør 5 % av det totale volum glass fra norske bygg. Rutereturs kartlegging viser at deres etablerte system kan sikre innsamling av de øvrige 95 % kasserte isolerglassruter fra hele landet. På oppdrag fra Ruteretur har Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) utarbeidet en rapport som viser at en returordning for alle ruter, som sikrer materialgjenvinning av alt glass, gir en betydelig miljøgevinst når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser. Dette gjelder både om kassert glass blir til glassull eller vindusglass. Rapporten viser videre at materialgjenvinning er gunstig for en hel rekke miljøparametere, som overgjødsling, forsuring og arealbruk. Ruteretur har gjort et solid forarbeid, og har tilbudt seg ansvaret med å drifte en utvidet ordning. Klima- og miljødepartementet ble raskt informert. Tilbakemeldingene Klima- og miljø- departementet har kommet med så langt er at dette ikke kan prioriteres i dag. En konsekvens kan derfor bli at vi ikke vil se en utvidet returordning for innsamling av en etterspurt ressurs. Ruteretur er et non-profit selskap. Eierne har derfor ingen kommersielle interesser verken i dagens eller i en mulig utvidet ordning. Så selv om vi har interesser i Ruteretur, kan vi med god samvittighet karakterisere vårt spørsmål objektivt: Vil ikke byråkratiet ha en enkel løsning som raskt kan iverksettes og gi betydelige miljøgevinster?

XX 5 0323 Innhold GLASSKLART: Sivilarkitekt Arnt Rian har brukt transparens og glass i overgangene mellom gammelt og nytt på «Katta». VARMEN BRANNSTASJON: Ny og maritim brannstasjon med tilgang til vanndykkere og røykdykkere. Ved kaia er det også fartøy som skal håndtere akutt forurensing. BRD 2023: Sjekk ut VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER på Glass og Fasadeforeningens bransjestand på Bygg Reis Deg SOLBRILLER PÅ HUSET: Huset til Per Olav Listou har fått nye vinduer med sol- og varmekontrollerende belegg. INSPIRASJON: Panoramautsikt med fasadeglass i XXL-klassen i de Italienske alpene. Illustrasjon: Henning Larsen Arkitekter Foto: Guro Waksvik Foto: ©Stephen Tsymbaliuk Foto: Wind-Dam Foto: Adam Stirling 08 20 27 40 36

6 0323 Aktuelt // Bygg Reis Deg 2023 VISER FREM «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER» Glass og Fasadeforeningen (GF) og 16 utstillere slår på stortrommen og inviterer til paviljongen «Verdens Beste Byggematerialer» på Bygg Reis Deg. – NAVNET ER IKKE TILFELDIG. Vår bransjes materialer har enorm betydning i utformingen av energivennlige og funksjonelle bygg. Det vil vi vise og fortelle besøkende 18.–21. oktober, sier Bjørn Glenn Hansen. Bransjeforeningen representerer omlag 230 medlemsbedrifter. Foreningen og bransje tilbyr materialer som benyttes til næringsbygg i alle størrelser, men som også i stadig økende omfang benyttes i og omkring private boliger. – Vi understreker at vi på ingen måte skal fremsnakke egne materialer på bekostning av andre, men vi skal fortelle hvorfor våre produkter bør foretrekkes. Som gimmik er utrykket «vanntett, vindtett og gjennomsiktig» mye brukt om glass, og om stål og aluminium sies det «bestandig og gjenvinnbart». Bildet er selvfølgelig mer komplekst. Våre byggematerialer og tilhørende komponenter er teknologibærere, er bærekraftige, kan brukes til visuell kommunikasjon, er motstandsdyktige mot skudd og brann og likevel gjennomsiktige, sier Hansen. BÆREKRAFTIGE MATERIALER Våre innovative materialer åpner altså store mulighetsbilder for alle som skal prosjektere, bygge eller renovere. Forutsatt at man har god og nødvendig kunnskap om egenskapene. Kunnskap vi skal formidle fra vår paviljong, sier Hansen. STOR ARENA Bygg Reis Deg har i skrivende stund dekket inn 85 % av utstillingsarealet. Lokalene til Norges Varemesser er plassert i kategorien «kjøpesenter» og følgelig er det per i dag 1-metersregelen som gjelder. Med over 40.000 kvadratmeter klarer arrangøren lett å ha 7.500 mennesker innenfor portene. – Vi tror vi får en stor og spennende arena for å profilere våre medlemsbedrifters produkter og tjenester, sier Hansen. BANEBRYTENDE – Glass og Fasadeforeningens prosjekt er banebrytende. Ingen bransjeforeninger har gjort noe tilsvarende. Glass og Fasadeforeningens gjennomfører prosjektet for andre gang. 2023-utgaven utgjør en solid satsing fra både foreningen og de 16 medlemsbedriftene. Foreningen ønsker å legge til rette for at vi kan fremstå som en bred og samlet bransje, som leverer innovative og spennende byggematerialer og -komponenter. Det vil være en styrke både for foreningen og medlemsbedrifter. Vi kommer til å ønske velkommen til en utstilling som vil sette et tydelig preg på hele Bygg Reis Deg i 2021, sier Bjørn Glenn Hansen. Bjørn Glenn Hansen og Glass og Fasadeforeningen ønsker velkommen til paviljongen «VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER» på Bygg Reis Deg i oktober. Foto: Harald Aase Tekst: Harald Aase

Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no BUILD BEYOND TOMORROW

8 0323 Glassklart // Arnt Rian KOMBINERER NYTT OG GAMMELT PÅ KATTA Trondheim katedralskole, også kalt Katta, står foran en omfattende fornyelse. Når skolen åpner igjen i 2025, vil gamle historiske bygninger kombinert med nybygg gi byen et nytt tilskudd. – Byantikvaren er med på å dra prosjektet i en positiv retning når det gjelder glass. Mest mulig transparens og glass i overgangene gjør at møtet mellom gammelt og nytt fungerer på en god måte, forteller sivilarkitekt Arnt Rian i Henning Larsen Arkitekter. TEKST: GURO WAKSVIK

Xxxxx // Xxxxxx 9 0323 Skolen utgjør bortimot et helt kvartal, og store deler av bygningsmassen er historisk. Det eldste bygget, Harsdorff, sto ferdig i 1786. – Så har vi det vi kaller Mo-byggene fra 20- og 30-tallet, og noen bygg fra 60-tallet. Til sammen utgjør dette en stor bygningsmasse sentralt langs Munkegata, Erling Skakkes gate og Bispegata. Skolen ligger midt mellom torget og domkirken. Når det gjelder tomt, er dette uten tvil byens indrefilet, sier arkitekt og prosjektleder Arnt Rian. Hele prosessen med rehabilitering, ombygg og nybygg av Trondheim katedralskole begynte med et konkurranse- utkast utført i samarbeid med Betonmast og Rolvung & Brøndsted Arkitekter i Danmark i 2021. – Vi har hatt et samarbeid med de danske arkitektene i mange år, særlig i skoleprosjekter. Vi har tegnet mange skoler i fellesskap, vunnet konkurranser og deltatt i prosjekter. Jakop Brøndsted er den vi jobber mest sammen med, nylig med Ishavsbyen videregående skole i Tromsø, Heimdal videregående skole og Steinkjer barneskole. Det spesielle med prosjektet er tomtas sentrale beliggenhet tett mot flere historiske bygninger i samme område. – Tema for konkurransen var skolen i byen. Skolen skal ha glede av at den er i byen, og byen skal ha glede av skolen. Vi er opptatt av å gjøre skolen tilgjengelig for byens befolkning. Den skal ha en åpen funksjon. Det er naturlig at vi tenker flere funksjone, og et område som skal tilhøre flere enn skolens elever og ansatte, forteller han. TRANSPARENS OG GODT LYS Utkastet vant, og siden har prosjektet vært i stadig endring. Prosjektets omfang er stort. Selv om intensjonen og strategien er den samme som i vinnerutkastet, utvikles det fortløpende løsninger i fellesskap med riks- og byantikvaren, Betonmast og Trøndelag fylkeskommune. – Selv om vi har gjort mange endringer er ídéen den samme. Der nytt møter gammelt prøver vi å oppnå god transparens. Ved de langstrakte teglhusbygningene langs Tinghusgata bygger vi et nytt kantinebygg på én etasje. Det vil framstå som et lett og elegant glassbygg som bare så vidt berører det historiske bygget. Det moderne og det historiske spiller sammen på en positiv måte. Du får en ny funksjon, samtidig som du tar vare på det historiske på en fin måte. Arkitektene har pågående dialoger med byantikvaren, som stiller strenge krav. – Når vi bygger inn mot historiske bygg, blir vi pålagt å gjøre det slik at det historiske miljøet ikke forringes. Vi er ennå tidlig i detaljprosjekteringsfasen, men måten vi vil Trondheim katedralskole utgjør nesten et helt kvartal. Etter planen skal skolen åpne dørene høsten 2025. Det skal brukes mye glass i nybygget mot den historiske fasaden. Både byantikvar og arkitekt ønsker transparens. Illustrasjonene er ikke korrekte i forhold til status på prosjektet, men gir likevel et bilde av omfang og materialitet. Begge foto/Illustrasjoner: Henning Larsen Arkitekter

10 0323 Glassklart // Arnt Rian bruke glass i overgangen mellom det nye og det gamle vil være svært avgjørende, understreker Rian. Samlet bruttoareal i eksisterende bygningsmasse er om lag 12.350 kvadratmeter. Nybyggarealet er estimert til mellom 3.800 og 6.400 kvadratmeter avhengig av endelige løsninger. LYS OG SKYGGE Han er opptatt av glass og dagslys, og liker å jobbe med lys og skygge. – Hvordan lyset former rommene våre og tilværelsen vår i bygg står helt sentralt i arkitekturen. Å jobbe med glass på en kreativ og arkitektonisk interessant måte for å forme rom er interessant. Kjernen i faget vårt handler om å skape gode rom, og da er gode løsninger for å slippe inn lys viktig; hvordan kan de bidra til vår opplevelse av rommet. Rian tenker ikke så mye på glasskonstruksjoner, men på hva glasset gjør. Glass er et redskap til å forme situasjoner i arkitektur med lys. – Vi arkitekter er opptatt av rom. Glasset gir oss mulighet til å forme rommet på spennende måter med lys og skygge. Når det gjelder Katta, mener han det er interessant hvordan detaljene i overgangsløsningene mellom nytt og gammelt er utviklet. – Det nye kantinebygget blir lavt og smekkert i glass, og skal legge seg inn mot den historiske fasaden på en elegant måte. All honnør til byantikvaren i Trondheim, som er engasjert og aktivt til stede. Detaljerte glassløsninger mellom nytt og gammelt er både vi og byantikvaren veldig interessert i, sier Rian. ÅPNER OPP MOT BYEN Porten mot nord åpnes opp og byen får adkomst til skoleanlegget. En gangpassasje gjennom skolen blir en snarvei i historiske omgivelser for de som skal gå mellom torget og domkirken. – Vi har utrolig mange fasademeter som gjør at skolen har potensiale til mye dagslys, og god kontakt med verden rundt. Med det historiske mangfoldet vi har på Katta har vi mulighet til å lage mange forskjellige og brukbare romsituasjoner som er interessante arkitektoniske, og samtidig brukbare på en skole. Kombinasjonen nybygg, ombygg og restaurering er kompleks, med mange parter å forholde seg til. – Vi mener det er en unik rikdom. Vi ønsker å jobbe videre med denne måten å bygge i by på. Vi ser ikke på det som en ulempe, men en vesentlig kvalitet vi vil ha med oss videre. Det gir oss noen muligheter vi ellers ikke ville fått. Noen kvaliteter med de eksisterende byggene er vanskelig å få til i nye bygg, som ofte skal være kompakte og effektive. Gjennom dialog med byantikvaren har de fått strenge krav til hvordan de historiske teglsteinsbygningene skal framstå. Ikke alle løsninger er på plass. Bygningsvern vil ofte veie tyngst når valgene skal tas. Arkitekt og gitarmaker Arnt Rian lar seg begeistre av glassets evne til å forme rom med lys og skygge. Foto: Charlie Hay Navn: Arnt Rian Alder: Født 1966 i Trondheim og bosatt i Trondheim Utdanning: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Annet: Ansatt i Henning Larsen Arkitekter siden 2018. Tidligere blant annet i LINK Arkitektur og Lusparken Arkitekter. Gitar- og mandolinmaker med eget verksted siden 2000 Aktuell: Er opptatt av glass som redskap til å forme arkitektur med lys. For tiden ansvarlig for arkitektarbeidene ved rehabilitering, ombygg og nybygg av Trondheim katedralskole FAKTA

SE LYSET. GJØR SOLEN TIL EN PLUSS FOR DITT INNEMILJØ. Med MicroShade® kan du få det beste ut av solens stråler - takket være effektiv og usynlig solskjerming. Den vedlikeholdsfrie løsningen er integrert i isolerglasset og skaper behagelig dagslys, forbedret innemiljø og lavere energikostnader. Hele året. Skal vi sammen legge grunnlaget for et lavt CO2-avtrykk? GLASEKSPERTEN.DK MØT OSS PÅ BUILDING GREEN KØBENHAVN 01-02 NOV 2023

12 0323 Glassklart // Arnt Rian – Vi må bli enige med byantikvaren. Hvis ikke stopper prosjektet. Antikvaren har ikke noe imot moderne glassløsninger, men de må være slik at det blir mest mulig transparens, og minst mulig store beslag og sprosser mot eksisterende bygg. Vi snakker om limte glasshjørner og smekre profiler, forteller arkitekten. Han er ikke sikker på hva som skal beholdes og hva som skal skiftes av vinduer i de historiske bygningene. Klimaberegninger vil i stor grad være avgjørende. Kravet til energi er ikke like strenge i de eksisterende bygningene. Tre nye bygg og nyrestaurerte historiske bygninger vil stå klare for 780 elever høsten 2025. – Det er høye miljø- og energiambisjoner i prosjektet. Nybyggene får solceller på takene, og vi kommer i mål med gode tall. Med de eksisterende er det naturligvis vanskeligere. HELDEKKENDE GLASSFASADE I TROMSØ Da han jobbet i LINK Arkitektur, var han prosjektleder for arkitektarbeidet til PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som ble offisielt åpnet i 2018. Det er et av Europas mest avanserte anlegg for nukleærmedisinsk produksjon, komparativ medisin og farmasøytisk kjemisk forskning. – Bygget har en heldekkende glassfasade. I Tromsø er du i Ishavsbyen. Vi ville spinne videre på det begrepet. Vi kjøpte noen fotografier av en fotograf som har spesialisert seg på is og snø i arktiske strøk. Utsnitt av isen ble overført til trykk på glass. Konseptet med fasaden var en idé om en smeltende isbit i vårsolen, et bilde på håp, forteller Rian. Fasadeløsningen ble utviklet av LINK Arkitektur. Et lokalt firma i Trondheim løste den krevende trykkeprosessen med etablering av filer for alle glassfeltene. Filene ble oversendt glassprodusent i Polen. – Fasaden er glass med trykk lagt som en skjerm utenpå en indre fasade. Teamet var flere ganger i Polen og snakket med fagfolka som produserte fasadeglasset. Hvordan de trykket og produserte glassplatene var en veldig interessant prosess. Det ble et karakteristisk og flott bygg der glassfasaden er trukket opp fra bakken, forteller han. Bygningens uttrykk har et lekent preg med en lysende blågrønn krystallinsk glassfasade. I de mørke timene og månedene oppleves fasaden som glødende. NYTT OG GAMMELT Et annet prosjekt han vil trekke fra tiden i LINK Arkitektur er Strinda videregående skole, som ble fullført i 2013. Som Katta er det en kombinasjon av nytt og gammelt, hvor glasset danner overgangen. – Det er en litt motsatt situasjon av Katta. På Strinda lot vi den nye arkitekturen omkranse det eksisterende bygget. På Katta danner de eksisterende bygningene en krans rundt de nye. Undervisningsbygget på Strinda har en transparent fasade av perforerte stålplater, som i samarbeid med Anne-Karin Furunes har fått et kunstnerisk uttrykk. Skolen er kledd med trykklaminatplater basert på resirkulert materiale. – Den transparente fasaden henger utenpå, og fungerer som solavskjerming. Innvendig har arealene fått en stor grad av transparens, med glassvegger som bringer dagslyset inn i volumet, sier Rian. ARKITEKTUR I MINIATYR Rian er også gitar- og mandolinmaker, og har drevet eget verksted i over 20 år. Han spiller både mandolin og gitar, men vil ikke påstå at han er god. – Datteren min derimot, er dyktig. Hun er vokst opp med strengeinstrumenter rundt seg så det er kanskje ikke helt tilfeldig at hun i dag er profesjonell fiolinist, sier han. Han pleier å si at arkitektutdannelse er det beste en gitarmaker kan ha. Det er to sider av samme sak. Gitarbygging er arkitektur i miniatyr. – Jeg har stor nytte av erfaringene og kunnskapene jeg har opparbeidet meg som arkitekt. Problemstillingene er de samme. Mennesket er i sentrum. Og så er det noen funksjoner som skal tilfredsstilles. Ergonomi, ornamentikk, konstruksjon og absolutte krav til funksjon er helt likt i arkitektur og instrumentbygging. Det er bare skalaen som er forskjellig. Undervisningsbygget på Strinda videregående skole har en transparent fasade av perforerte stålplater. Det kunstneriske uttrykket er i samarbeid med Anne-Karin Furunes. Foto: LINK Arkitektur/Harald Øren – Ergonomi, ornamentikk, konstruksjon og absolutte krav til funksjon er helt likt i arkitektur og instrumentbygging.

13 0323 PET-senteret i Tromsø har en heldekkende fasade i glass med trykk inspirert av Ishavsbyen. Motivet er hentet fra et fotografi, og viser smeltende istapper. Når mørkt senker seg, lyser fasaden i utallige blågrønne sjatteringer. Foto: LINK Arkitektur/ Hundven-Clements Photography

ANNONSØRINNHOLD Fra ubrukt balkong til drømmestue Etter to år i leiligheten på Tjensvoll innså Joakim (23) at han nesten aldri hadde brukt balkongen. I dag er det blitt et av hans favorittrom. Løsningen er enkel, men helt unik. ANNONSØRINNHOLD: SCHIBSTED PARTNERSTUDIO – Målet mitt var å bruke balkongen oftere, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en helårsstue, ja kanskje favorittstuen, det hadde jeg ikke trodd. Joakim Ims Fra ubrukt balk til drømmestue Etter to år i leiligheten på Tj svoll innså Joakim (23) t han nesten aldri hadde brukt balkonge . I dag er d t blitt et av hans favorittrom. Løsningen er enkel, men helt unik. ANNONSØRINNHOLD: SCHIBSTED PARTNERSTUDIO – Målet mitt var å bruke balkongen oftere, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en h lårsstue, ja kans je favorittstuen, det hadde jeg ikke tro d. Joakim Ims ANNONSØRINNHOLD

– Jeg brukte vel balkongen kun på varme sommerkvelder. Siden jeg bor i Stavanger, var det vel to ganger i året, spøker Joakim Ims. Det er to år siden 23-åringen kjøpte leiligheten på Tjensvoll. Ifølge ham selv ble ikke balkongen brukt nok. Balkongen var fin, men «Stavanger-været» satte ofte en stopper for moroa. Løsningen var derimot langt enklere enn han hadde trodd. – Jeg hadde lagt merke til at flere av leilighetene i bygget rundt meg hadde innglasset balkong. Jeg forhørte meg rundt og fant ut at de hadde installert skrå innglassing fra Farstad Profilsystemer, forteller Joakim. FAVORITTSTUEN Det tok ikke lang tid før befaringen var gjort, målene tatt og innglassingen oppe. Fleksibelt, raskt og relativt rimelig. For Joakim ble det nye rommet langt mer betydningsfullt enn han først hadde trodd. – Målet mitt var å bruke balkongen oftere, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en helårsstue, ja kanskje favorittstuen, det hadde jeg ikke trodd, innrømmer Joakim. Han var imidlertid redd for at en innglassing ville bli veldig permanent, og hva hvis han vil nyte sol og varme? Men det skulle vise seg at Farstad Profilsystemer hadde en løsning som passet perfekt for Joakims behov. ÅPEN BALKONG NÅR SOLEN SKINNER – Det geniale med skrå innglassing er at de kan åpnes helt opp. Dette betyr at jeg fortsatt kan nyte sol og varme på balkongen når været tillater det, forklarer Joakim. Løsningen er et av Farstad Profilsystemers mest populære produkter. Du kan enkelt åpne opp både fronten og taket ved å skyve døren til siden. Dette gir maksimal utnyttelse av plassen og en åpning på opptil 75 prosent. Slik kan du nyte solen og varmen på balkongen året rundt. BRENNER FOR UTEOMRÅDET – Skrå innglassing byr på utrolig mange fordeler. En av de mest åpenbare er beskyttelsen mot vær og vind. Med glass rundt balkongen kan den brukes året rundt, helt uavhengig av om det blåser eller regner, forteller Odd Arild Jensen. Han er prosjektleder i Farstad Profilsystemer, men er først og fremst brennende opptatt av å skape gode og praktiske uteområder. Jensen legger til at det unike med innglassingen er at tak og front er et sammenhengende element. Det betyr at du kan skyve veggene til begge sidene og slippe inn solstrålene. – Jeg kan sitte timesvis og snakke om produktene våre. Det viktigste er at vi leverer produkter av aller høyeste kvalitet, som tåler det været vi får servert her i Rogaland. Dette er glassløsninger som virkelig stenger ute støy og dårlig vær. Vi har lært litt av hvert etter 40 år i bransjen, forteller prosjektlederen. ALENE OM LØSNINGEN I NORGE Det er ikke bare det praktiske og kvaliteten som gjør at skrå innglassing er blitt så populært. Farstad Profilsystemer er faktisk den eneste i landet som tilbyr denne løsningen. Produksjonen foregår på deres egen fabrikk på Forus, noe som gir dem mulig- heten til å tilby korte leveringstider og skreddersy løsninger etter kundenes behov. Dette gjør dem til et attraktivt valg for kunder som ønsker en rask og personlig tilpasset løsning for balkonginnglassing. – Installasjonen av innglassingen er enkel og effektiv. Vi har et team av dyktige fagfolk som sørger for at installasjonen utføres på en rask og kostnadseffektiv måte, legger Jensen til. Foto: Schibsted Partnerstudio Finn løsningen som passer for deg

16 0323 Fasadefaglig // Glassfasader av aluminium og tre Som vi kjenner til, iverksettes mange ulike tiltak for å kunne fortsette å bygge, men med et redusert klima- avtrykk. Ulike aktører tar grep for å møte utfordringene vi står overfor, til en viss grad av idealistiske grunner, men så lenge vi skal kunne leve av arbeidet som nedlegges må det også finnes forretningsmuligheter. Miljøsertifiserte næringsbygg med tydelig grønn profil tiltrekker seg leietakere, en situasjon som også stimulerer eiere av eldre bygningsmasse til å gjennomføre oppgraderinger. Bærekraftige bygg handler om knutepunktbeliggenhet, helse- og trivselsfremmende miljø og energieffektivitet, men også ommaterialvalg. Betong, stål, aluminium, tegl og treverk er alle tradisjonelle byggematerialer som har sine ulike styrker både estetisk og teknisk. I dag utkjempes kamper om hvem som bidrar med det mest miljøvennlige fotavtrykket, der tre langt på vei heies fram som en opplagt løsning for fremtiden. I løpet av få år er flere bygninger i Norge oppført med massivtre som bærestruktur framfor betong og stål, med Mjøstårnet i Brumunddal som det foreløpig høyeste i verden. Tre anvendes også i økende grad i bygningens ytterhud, og i mange tilfeller utføres glassfasader som en hybrid struktur av aluminium og treverk. ALUMINIUMOG TRE, JA TAKK Som rammeverk for glassfasader har aluminiummange fortrinn. Materialet har lav vekt og gode statiske egenskaper. Det kan enkelt formes gjennom ekstrudering, og det korroderer ikke. Når aluminium først er fremstilt, vil materialet ideelt sett kunne gjenvinnes i det uendelige og benyttes til nye produkter, uten tap av egenskaper og med et svært lavt energiforbruk sammenliknet med førstegangs fremstilling. Materialets bestandighet som gir det lang levetid, utgjør paradoksalt nok også en utfordring da en stadig økende etterspørsel medfører et konstant underskudd på skrapmateriale. Siden førstegangs produsert aluminium krever mye energi, som igjen gir et betydelig CO2-avtrykk, vil et materialbytte mot treverk forbedre bygningens miljøprofil. I Skandinavia har bruk av tre lange tradisjoner som byggemateriale. HYBRIDE PÅHENGSFASADER Vinduer har lenge eksistert i kombinasjoner av aluminium og tre. Tradisjonelt utføres disse som ordinære trevinduer med en utvendig luftet belistning med aluminiumprofiler. For et fasadesystem der en kombinerer aluminiummed treverk vil situasjonen være annerledes. Påhengsfasaden av aluminium skal ivareta regn- og vindtetthet og gjerne yte gode varmeisolerende egenskaper. I tillegg skal den håndterere til dels store egenlaster samt trykk- og sugkrefter fra vind. Ulike dimensjoner på fasadeprofilens hulkammer tilpasses lastene som påføres mens den ytre delen sørger for innfesting av glassene, tetthet og drenering av inntrengt vann. Med et såkalt add-on system vil oppgavene fordeles mellom de to materialene. Den innvendige bærestrukturen av treverk skal håndtere påførte laster mens den ytre aluminiumkomponenten klemmer fast glassene, og sørger for tetthet og drenering av eventuelt inntrengt vann. I utgangspunktet utgjør dette en gunstig kombinasjon av de to materialene som gir en positiv effekt på CO2-regnskapet, og andre estetiske kvaliteter til interiøret. Samtidig påvirker løsningen flere tekniske aspekter. Lastene fra ofte store og tunge 3-lags glass fanges først opp av profilsystemet Glassfasader av aluminium og tre BÆREKRAFT, ESTETIKK ELLER BEGGE DELER? Til tross for teoretiske ambisjoner om nullutslipps-samfunnet øker energikonsumet av både fornybar og ikke-fornybar energi. Byggenæringen er utropt til en hovedsynder ved å bidra til om lag 40 % av jordas energikonsum. Tekst: Thomas Aasen

17 0323 Finansparken i Stavanger er et eksempel på prisbelønt arkitektur basert på massivtre med et utvendig spesialtilpasset add-on system av aluminium. Arkitekter: SAAHA / Helen & Hard, arkivfoto: Sindre Ellingsen

18 0323 Fasadefaglig // Glassfasader av aluminium og tre som igjen overfører disse til den bakenforliggende trekonstruksjonen. Det stilles derfor spesifikke krav til trematerialets kvaliteter og til sammenføyningene av horisontale og vertikale profiler. Finansparken i Stavanger representerer et godt eksempel på et bygg der treverk er benyttet som et dominerende element i bærestruktur og fasade. Selve ytterhuden ble utført i aluminium grunnet værbestandighet, enkelt vedlikehold og dokumenterbare bygningsfysiske kvaliteter. Når det gjelder temperatur-utvidelse og respons på fuktighet, har aluminium og tre høyst ulike egenskaper som det må tas hensyn til. For et fasadesystem utgjør profilskjøter og sammenføyninger mellom horisontale og vertikale profiler potensielt svake punkter. For et add-on profilsystem montert på treverk er det særdeles viktig å sikre et design som ivaretar trygge sammenføyninger. ELEMENTFASADER AV ALUMINIUM OG TRE Elementfasader, som produseres ferdig i etasjehøye enheter på fabrikk, er tradisjonelt basert på aluminiumprofiler. Disse kan enkelt ekstruderes for å møte alle relevante tekniske krav. På tegnebrettet vil også en kombinasjon av aluminium og tre fremstå som uproblematisk, men her handler det virkelig om at de to materialene må samvirke som ett helhetlig system. Derfor bør ansvaret for fasaden som helhet ligge hos én enkelt leverandør. Ulike tilbydere er i ferd med å hente fram komplette profilsystemer for aluminium-tre elementfasader. Estetisk kan materialkombinasjonen utgjøre et interessant alternativ, men fremstilling av profilene fordrer flere arbeidsprosesser. I dagens systemer inngår også aluminium i noe omfang sammen med tre i den innvendige bærende komponenten for å kvalitetssikre sammenføyningene av elementene. GRØNNVASKING ELLER GEVINST FOR MILJØET? Et bakteppe av kollektiv bekymring for klodens fremtid har lagt til rette for at en tydelig miljøprofil også kan gi økonomisk uttelling. Tilhold i et Breeam NOR-sertifisert kontorbygg skaper goodwill, noe som i et marked drevet av konkurranse utgjør en verdi. Powerhouse-initiativet og det kontinuerlige arbeidet som nedlegges i Breeam NOR-manualen, har satt en ny standard for hvordan bygninger planlegges og bygges. Samtidig sies det at de mest bærekraftige byggene er de som ikke realiseres, en påstand som visualiseres tydelig når uberørt natur må vike for å gi plass til et miljøsertifisert industribygg, kanskje med store asfalterte arealer rundt. Selv en topp miljøsertifisering vil ikke veie opp for naturkostnaden. De miljømessige konsekvensene for bruk av tre eller aluminium i fasader handler for en stor del om energikonsum under fremstilling og bidrag til drivhusgasser. En skal også ta med at utvinning av bauxitt, råmaterialet for aluminiumproduksjon, og industriell skogsdrift i storskala påvirker landskapet. Reetablering av landskap etter gruvedrift og nyplanting av flatehugstfelt vil ikke En post-losholt fasade basert på add-on aluminiumprofiler på treverk. Til høyre tilsvarende konsept skissert for en elementfasade. Ulike egenskaper for tre og aluminium stiller langt høyere krav til detaljering enn hva som fremkommer av denne grovskissen. Illustrasjoner: Schüco

19 0323 En skal også ta med at utvinning av bauxitt, råmaterialet for aluminiumproduksjon, og industriell skogsdrift i storskala påvirker landskapet. Reetablering av landskap etter gruvedrift og nyplanting av flatehugstfelt vil ikke kunne erstatte tidligere uberørt natur. kunne erstatte tidligere uberørt natur. På liknende måte som treindustrien setter seg bærekraftmål, arbeider aluminiumprodusentene gjennom «Aluminium Stewardship Initiative». Dette for å sikre størst mulig grad av transparens når det gjelder prosessene fra utvinning av bauxitt og fram til produksjonssted. Åpenhet og ærlighet omkring virksomhetene totalt sett kreves som grunnlag for gode beslutninger. LØSNINGER FOR FREMTIDEN Det finnes flere elefanter i rommet. Materiell etterspørsel og konsum som hver enkelt av oss i den rikere del av verden representerer, og sompolitikere og næringsliv promoterer, er en av dem. Personlig forbruk er én sak. Forbruk ved at 25-30 år år gamle bygninger rives, samsvarer dårlig med levetiden en bør forvente. En EPD legger til grunn 50 års leve- tid for fasader, vinduer og dører av aluminium, en tidshorisont som bør kunne dobles, eller tredobles for selve bærestrukturens vedkommende. Dagens profilsystemer representerer et kvalitetsnivå som med oppgradering av glass og pakninger under livsløpet kan øke levetiden betydelig. Tilsvarende vil innvendig treverk i en hybridfasade kunne fungere godt over svært lang tid. Når en i tillegg begynner å legge til rette for at glasselementer enkelt skal kunne demonteres for ombruk og nytt liv i en annen bygning, vil miljøbelastningen fra produksjon kunne fordeles på enda flere år. Samtidig reduseres behovet for ny produksjon og utvinning av råmaterialer. Spørsmål om bærekraft bør ikke reduseres til en konkurranse mellom byggematerialer om å fremstå som det mest miljøvennlige produktet isolert sett. Hvordan de anvendes, gjerne i samspill med hverandre, har stor betydning. Potensiell levetid, behov for vedlike- hold, utskifting av komponenter og tilrettelegging for ombruk utgjør vesentlige parametere for det miljømessige regnskapet.

20 0323 Garasjen i Varmen brannstasjon har foldeporter i glass. Portene har en dårlig U-verdi, men er de eneste som fungerer i forbindelse med uttrykning. Det ble søkt om dispensasjon fra minstekravene i teknisk forskrift. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey

Prosjektomtale // Varmen brannstasjon 21 0323 STRENGE MILJØKRAV Diskret nedtonet og med bypark på deler av taket framstår Varmen brannstasjon på Lervig i Stavanger som et lite smykke. Materialene glass, tre og betong balanserer fint mot parken, og gir bygget et harmonisk uttrykk. Tekst: Guro Waksvik

22 0323 Stasjonen har fått navnet Varmen, og er designet av LINK Arkitektur. Det mest spesielle er at store deler av taket er blitt en del av en offentlig bypark, med flott utsikt over bydelen, fjorden og Ryfylke. Arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic synes det har vært en fin og spennende prosess. – Det særegne med brannstasjoner er logistikken, og at de skal romme så mange ulike funksjoner. Det er imponerende hvordan en brannstasjon skal fungere i praksis. Mannskapet er utsatt for gasser og kjemikalier, så det må legges stor vekt på rene og skitne soner. Fra alarmen går tar det vanligvis ett minutt til mannskapet har forlatt stasjonen i brannbil eller båt, uansett hvilken situasjon de befinner seg i når alarmen går. De har vakter over ett eller flere døgn, og bor, sover, spiser, trener, ser på tv eller fikser utstyr når de er på jobb, forteller Roknic-Kuic. Varmen er en maritim stasjon, med både vanndykkere og røykdykkere. I tillegg dekkes akutt forurensing. Bygget på 3.300 kvadratmeter er mannskapsavdeling med soverom, stue, kjøkken, kontorarealer med parolerom, verksted, brann og redning, treningsrom, gym og tekniske rom. – Det er komplekst og fleksibelt. Alt må fungere. Glidestengene er plassert midt i bygget for lettest tilgjengelighet, forteller hun. LINK Arkitektur sammen med Kruse Smith, nå Backe entreprenør, var blant de få inviterte til konkurransen om to brannstasjoner i Stavanger, som var et Best Value Procurement (BVP). BVP er en metode for anskaffelse og prosjektstyring der hensikten er redusert risiko, større måloppnåelse og bedre forutsigbarhet for fremdrift, kostnader og kvalitet. – BVP er krevende. Alle inviterte legger ned masse arbeid, og det medfører en risiko. Heldigvis vant vi. BVP har i dette prosjektet gitt oss større slingringsmonn. Vi føler vi har fått til mange gode kvaliteter som vanligvis ikke er så lett å få med i totalentrepriser, sier Roknic-Kuic. Schancheholen brannstasjon ble fullført i 2022, Varmen i 2023. TRANSPARENS – Så mye glass som mulig og samtidig oppfyllelse av strenge miljøkrav gir en fin balansegang. Vi har plassert glasset på fornuftige steder som inngangsparti, stue, kjøkken og ut mot terrassen. Der brannbilene kjører ut og inn er det foldeporter i glass. Over portene er det også vinduer, slik at det kommer mest mulig lys inn i hallen. Det er en kjent utfordring at portene har en dårlig U-verdi. På Lervig undersøkte vi alternativ til foldeportene på grunn av maritimt miljø og mye vind. Men disse dørene er de eneste som fungerer i forbindelse med uttrykning. Vi måtte søke om dispensasjon fra minstekravene i teknisk forskrift, forteller hun. Det er lagt ned mye arbeid i å få inngangspartiet til å fremstå lett, uten tette felt mellom etasjene og å sikre god visuell kontakt mellom gaten og interiøret. Glassrekkverk i 2. etasje sikrer transparens mellom inne og ute. – Veggene i inngangspartiet er kledd i eik, med profiler som er en forenklet variant av karosseripanel. Inspirasjonen er hentet fra den gamle brannstasjonen i Lagårdsveien, der det er karosseripanel i teak i inngangspartiet. Dessverre var det ikke nok av det gamle panelet. Vi skulle gjerne gjenbrukt det, sier Roknic-Kuic. Prosjektomtale // Varmen brannstasjon Den kunstneriske utsmykningen er signert Ingrid Toogood, og er plassert på vegger ute og inne; i brannbilhallen, trappeoppganger og i nisjer. Begge foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey Mannskapet har vakter som kan vare i flere døgn. Derfor er stasjonen utstyrt med mange gode rom. Fra kjøkkenet er det utgang til en stor terrasse.

23 0323 Prosjektomtale // Varmen brannstasjon Mellom vegger i eik er det en synlig bjelke i betong som rekkverket er festet i. Her har arkitektene jobbet med kontraster mellom det varme og det kalde, det myke og det harde. En gangbro leder ned til kaia, som brannstasjonen deler med politiet. – Vi var på befaring i den gamle brannstasjonen for å se på hva som kunne gjenbrukes. Vi håpet vi kunne bruke en flott glassvitrine, men den lot seg dessverre ikke flytte. De flotte glidestengene i messing fikk vi med oss. Kunst, brannbilmodeller og historiske fotografier har også fått nytt liv i Varmen. HØYE MILJØKRAV Stavanger kommune stilte strenge miljøkrav til begge brannstasjonene. Blant annet skulle det være minimum 35 prosent energireduksjon, 60 prosent fornybar energi og 35 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg. Byggene har grønne tak. På Schanche- holen er det energibrønner, i Varmen er det tilkoblingsplikt til fjernvarme. Det er lagt opp til omfangsrik overvannshåndtering og beplantning. Landskapet rundt bidrar til økologisk mangfold både i form av plante-, GODE SAMARBEIDSPROSESSER Stig Kastmo i Rogaland Blikk er begeistret for Varmen brannstasjon. – Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det arkitektoniske uttrykket er planlagt ned til hver minste detalj med mange spennende løsninger. Det er gøy å få være med på et så flott prosjekt, sier han. Rogaland Blikk har levert og montert beslag, glassfasaden i hovedinngangen, fasaden utenfor kjøkkenet, brannvinduer mellom noen av rommene, vinduer og utvendige dører i fasadene. – For vår del begynte prosessen i tidlig fase sammen med arkitekt Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur, forteller daglig leder Stig Kastmo i Rogaland Blikk. Arkitekten hadde mange ønsker om detaljer og materialvalg, og Rogaland Blikk laget og presenterte materialprøver som egnet seg til byggets lokalisering tett ved sjøen. – Det var snakk om å bruke rustfrie børstede eller børstede aluminiumsflater. Det endte opp med børstet aluminium. Flere forhold veide inn i avgjørelsen av materialvalg. Byggets estetiske uttrykk og materialenes begrensninger i forhold til uttrykk og lokasjon, sier Kastmo. Arkitekten ønsket et minimalistisk uttrykk med profiler som skulle holde seg gjennom årstidene. – Beslagene skulle være store, så vi måtte i opp i tykkelse på materialene for å få det uttrykket arkitekten ønsket. Gesimsene er 2 mm tykke. Tynne beslag fører fort til synlige bevegelser i materialene ved temperaturendringer. Valget falt på lakkerte aluminiumsplater 1,25 mm tykke rundt vinduer og dører. Vinduene, dører og fasadefelt er helaluminiumsprodukter fra NorDan. I sålbenkene under vinduene la de inn lyddemping fordi mannskapets soverom ligger innenfor. – Arkitektonisk er det blitt fint. Det er lagt lidenskap i utformingen og stolthet i valg av materialer. Vi føler vi får være en del av en visjon. Både brukere av bygget og naboer er fornøyde. Brannstasjonen er et viktig tilskudd til bydelen, sier Kastmo. Rogaland Blikk hadde også en del monteringsarbeid av NorDan helaluminiumsprodukter og beslagsarbeid i forbindelse med den andre brannstasjonen i Schancheholen. Tekst: Guro Waksvik Arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur er godt fornøyd med Varmen brannstasjon. Glasset er plassert så fornuftig som mulig for å balansere med strenge miljøkrav. Foto: Guro Waksvik

24 0323 FAKTA Prosjekt: Varmen brannstasjon Ferdigstillelse: 2023 Sted: Lervig i Stavanger Type bygg: Beredskapsbygg og brannstasjon med integrert park Byggherre: Stavanger kommune Arkitekt: LINK Arkitektur AS Interiørarkitekt: LINK Arkitektur AS Prosjektledelse: Novaform Totalenterprise: Backe Rogaland AS Glassleveranse: NorDan Blikkenslagerarbeider: Rogaland Blikk Montering glass: Rogaland Blikk Tømrer: Svela Bygg Solavskjerming: Espenes Glassrekkverk utvendig: Trappeteknikk Glassvegger og glassrekkverk interiør: Time Aluminium Glassporter: Port & Dørsenter Energiklasse: B BRA: Cirka 3.300 m2 dyre, og insektliv, samt optimalisert håndtering av overvann. – Vi har brukt resirkulert stål og lavkarbonbetong. For å få et lavt klimaavtrykk er det lagt vekt på energiforsyning. I Varmen er det fjernkjøling fra sjøen og fjernvarme levert av Lyse Neo. I Schancheholen er det store mengder solceller på taket. I vinduene er det Nordans løsning med integrert screen- glassene, forteller Roknic-Kuic. I Varmen falt valget på utenpåliggende screens. – Mot parken har vi minimert utvendig solavskjerming med tanke på eventuelle hærverk. Derfor ble det soldemping i glasset, sier arkitekten. I Varmen var det et krav at 50 prosent skulle være park for nabolaget. Byggets brukere skulle ha utsyn, samtidig som de skulle skjermes for forbipasserende i parken. Veggen i 1. etasje mot boligblokken i sørøst vil bli grønn etter hvert som plantene klatrer oppover veggen. – Vi ville minimere påkjenningene for naboene med å tone ned bygningen. Når de oppe i blokken ser ned på brannstasjonen, ser de stort sett bare det grønne. HJEMLIG MED GODT LYS – De to brannstasjonene har ulike tilnærminger. Schancheholen er bygget der ingen kunne tro at noen kunne bo, midt i en trafikkøy. Bygningsformen er kompakt, med mannskapsavdeling på toppen og terrasser med utsikt på begge sider slik at de kan komme vekk fra trafikkstøy. Vi forsøkte å gjenskape noe av det hjemlige med mye tre og store vinduer for å gi gode lysforhold med luft og utsikt, forteller hun. Hun synes prosessen med begge brannstasjonene har vært fin. Samarbeidet med Backe bygg, Rogaland Blikk, Stavanger kommune og mange andre utførende har fungert godt. – BVP gjør at vi får flere kvaliteter, og alle strekker seg litt ekstra. Brannstasjonene ble prosjektert parallelt, med de samme partene i prosjektgruppa. Det var noen endringer av de utførende. Pandemi og nedstenging medførte få fysiske møter det første året. Da foregikk det meste av planleggingsarbeidet på Teams. – Vi er fornøyde. Varmen er blitt slik vi prosjekterte det, kun med små endringer. Brannstasjonen er et lite smykke. Det er havutsikt for brukerne og park for nabolaget. Det er gøy å jobbe med brannfolk som brukergruppe. De er fornøyde og forteller at logistikken fungerer bra. De trives og er stolte av arbeidsplassen. Kolleger fra andre steder i landet som har vært på befaring, er begeistret. Vi tar gjerne en brannstasjon til, sier Roknic-Kuic. Hun er i gang med nye prosjekter, blant annet et aktivitetssenter for voksne funksjonshemmete mellom høye trær i hjertet av byen. Det prosjekteres som BREEAM Outstanding, og skal etter planen stå ferdig i 2026. Varmen brannstasjon er diskret plassert i den stadig voksende bydelen Lervig i Stavanger. Det var en forutsetning at store deler av taket skulle bli en offentlig bypark. Foto: LINK Arkitektur/Arne Bru Haug v. Moxey Prosjektomtale // Varmen brannstasjon

GARANTI 5 års 25 0323 – VIL GJENVINNE ALLE ISOLERGLASSRUTER Ruteretur AS har avholdt sin ordinære generalforsamling. Hilde Widerøe Wibe ble valgt til styreleder for den kommende toårsperioden. Returselskapet samler inn ruter med miljøgiften PCB (PCB-ruter). Nå vil returselskapet samle inn alle typer isolerglassruter. HILDE WIDERØE WIBE er daglig leder i Norske Trevarer, og har i tre år sittet som deres representant i Rutereturs styre, hvorav de to siste årene som nestleder. Wibe overtar nå styreledervervet etter Bjørn Glenn Hansen som representerer Glass og Fasadeforeningen. Hansen fortsetter som ordinær sty,rerepresentant i Rutereturs styre. – Etter 20 år med innsamling og forsvarlig håndtering av 1 million isolerglassruter med PCB, har returordningen bidratt til å forhindre svært negative effekter på mennesker, dyr og miljø. Ruteretur har også materialgjenvunnet glasset fra PCB-rutene siden oppstarten i 2002, til ny isolasjon (glassvatt). – Det er trist å se at mesteparten av glasset fra ruter som ikke er PCB-ruter, fortsatt havner på søppelfyllinga. Kassert glass er en prima råvare som kan gjenvinnes i det uendelige. Ruteretur har derfor tilbudt seg å ta hånd om alle isolerglassruter. I tillegg til materialgjenvinning av alt glass vil en slik samkjøring bidra til mindre transport og reduserte utslipp av blant annet svevestøv og klimagasser, fortsetter Wibe. Løsningen skal også gjøre det enklere for entreprenører og andre som skal levere kasserte isolerglassruter. Rutereturs tilbud blir landsdekkende og trolig gratis for avfallsbesittere og avfallsmottak, skriver Ruteretur i en pressemelding. Før Ruteretur kan ta hånd om alle kasserte isolerglassruter, må det foretas endringer i avfallsregelverket. Klima- og miljødepartementet har uttalt at de dessverre ikke vil prioritere slike endringer nå. – Det er svært uheldig at myndighetene ikke har kapasitet til å følge opp når næringen selv ønsker å ta et stort miljøansvar og serverer slike løsninger. Dette er en lavthengende frukt, og det er nærmest bare redaksjonelle endringer i forskriften sommå på plass. Vi forventer at myndighetene snart kommer oss i møte, avslutter Hilde Widerøe Wibe. Rutereturs nye styreleder Hilde Widerøe Wibe. Foto: Heidi Dokter Aktuelt // Bransjenytt

Responsible Solar Shading Kan du se forskjell på vinduer med MicroShade®? Vinduene er utstyrt med MicroShade®. MicroShade® er en integrert passiv solskjerming som gir samme solskjermings effekt som dynamiske løsninger, samtidig som den gir naturlig dagslys og fri sikt. MicroShade® krever ingen vedlikehold og fungerer uavhengig av værforholdene. Les mer på www.microshade.com. Responsible Solar Shading Kan du se forskjell på vinduer med MicroShade®? Vinduene er utstyrt med MicroShade®. MicroShade® er en integrert passiv solskjerming som gir samme solskjermings effekt som dynamiske løs ing r, samtidig som en gir naturlig dagslys og fri sikt. MicroShade® krever ingen vedlikehold o fungerer u vhengi av værforholdene. Les mer på www.microshade.com.

NG DOORS WINDOWS WELLNESS 27 0323 Velkommen til «Verdens Beste Byggematerialer» Glass og Fasadeforeningen og Glass & Fasade inviterer til en fantastisk paviljong på Bygg Reis deg 18. – 21. oktober. På vår bransjes vegne stikker vi igjen frem hodet og bruker navnet «Verdens Beste Byggematerialer» på den nesten 500 m2 store utstillingen. Selvfølgelig ligger det følelser i dette navnevalget. Vi er åpenbart svært stolte av hva «våre» materialer kan by på, men vi har også faktagrunnlag som underbygger at våre materialer bidrar til både bærekraft, og gir forutsetninger for å skape god arkitektur. Tidsskriftet «Glass & Fasade» har i mer enn 30 år vært glass- og fasadebransjens fagkanal overfor arkitekter, ingeniører og byggenæringen. Leserne oppdateres faglig om glass- og fasadematerialenes funksjoner og bruksområder. Vår jobb er å belyse at glasset har enorm betydning i utformingen av energivennlige og funksjonelle bygg. Uten glassets innovative egenskaper ville mulighetsbildet for arkitekter og prosjekterende vært betydelig redusert. I et bærekraftperspektiv vil våre materialer utgjøre en forskjell. Både i disse spalter og på Bygg Reis Deg skal vi fortelle hvorfor våre produkter blir avgjørende for kortsiktig måloppnåelse i klimakampen. Vi kan vise klimanøytrale produkter og materialer som er bærekraftige i et livsløpsperspektiv. Glass- og aluminiumsproduktene har gode isolerende egenskaper og sikrer redusert energibruk i bygg. Materialene har lang levetid og er samtidig resirkulerbare. Et av «Verdens Beste Byggematerialer» med andre ord! LES MER OM VÅRE UTSTILLERE: VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER // UTSTILLERE

28 0323 VERDENS BESTE BYGGEMATERIALER // UTSTILLERE PURSO NORGE AS Purso er ledende aktør innen aluminiumsindustrien. Purso designer, produserer og leverer et bredt spekter av aluminiumsprodukter som brukes i ulike industrier, inkludert bygg- og anleggssektoren, transportsektoren, elektronikk, energiproduksjon og mer. På messen får du se: Skyvedør: Purso skyvedør LK100ECO kombinerer estetikk med meget gode ytelser. U- verdi helt ned til 0,67 samt god tetthet mot regn og vind. Dør: Purso dør LK78SW er en prisgunstig og produksjonsvennlig dør med mange tilvalgsmuligheter. Vår bestselger på det nordiske markedet. Fasade: Pursos unike fasadesystem Napsu kombinerer unik design av fasadelameller i aluminium eller tre. Fås også med branngodkjenning og er meget montasjevennlig. Hjemmeside: purso.fi/en IDT SOLUTIONS AS IDT Solutions AS har mangfoldig produksjon innen flere felt – blant annet norskproduserte, stilrene og elegante glassrekkverk. Bedriften er en helnorsk innovasjonsbedrift basert på Toten med hovedkontor på Lena. Selskapet har siden oppstarten drevet med produksjon av aluminiumsprofiler og bygging av automasjonslinjer for fabrikker. IDT Solutions produserer og videreutvikler en serie som består av blant annet glassgjerder og skinne- og stolpefrie glassrekkverk. IDT Solutions AS utvikler alle produktene i alle markedene selv. Utstiller B 01-25 2 Illustrasjoner: IDT Solutions Alle foto: Purso Utstiller B 01-25 1

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy