GLASSKLART: MARIT JUSTINE HAUGEN // GLASS FOR TRYGGE OG SIKRE MILJØER I STAVANGER UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 3-2022 KONTRASTER i Barcelona
FREMTIDENS BYGNINGER Ved å velge fasader, vinduer og dører med lavkarbonaluminium kan vi sammen bidra til et bedre miljø. Hydro CIRCAL er aluminium som består av minst 75% brukt skrap, resirkulert fra produkter som har vært i bruk og nådd slutten av sin levetid. Hydro REDUXA er vår aluminiumserie produsert med fornybar energi fra sol-, vind- og vannkraft. Fasader – Vinduer – Dører www.sapa.no FASADER, VINDUER OG DØRER STORT INNTRYKK LITE AVTRYKK Foto: Mediehuset i Volda / Marius Beck Dahle
Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com
4 0322 Leder Forsidefoto: ©Del Rio Bani Nr. 3 - 2022 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05, post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Journalist: Guro Waksvik Tlf. 979 84 811, gwaksvik@online.no Billedredaktør: Adam Stirling, tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær /layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. PRISEN PÅ G(L)ASS Humankinds most important material - Glass has changed the world like no other substance, but people usually overlook it. I en artikkel i magasinet The Atlantic i 2018 utpekes materialet glass som menneskehetens viktigste. Det begrunnes på en god måte. Andre har senere stilt seg bak det samme. De forente nasjoner, for eksempel, som i fjor erklærte 2022 som «Glassets år». På høy tid, mener vi, som riktignok sitter i det berømmelige glasshuset. Oftest når vi ser på glass, så ser vi på noe annet. Ikke noe annet materiale i byggverk gjør det samme som glass, samtidig som du fritt kan se gjennom det. Heller ikke i bil og transportmidler. Mange tenker nok ikke over at materialet har vært, og er, en forutsetning for de store fremskrittene innenfor forskning og vitenskap. Enten man retter blikket nedover gjennom mikroskoper, eller opp- og utover gjennom teleskoper. Heller ikke at produksjon av solenergi er uløselig knyttet til glass. Eller at glass er hovedkanalen for informasjon i vårt kunn- skapsbaserte samfunn, gjennom fiberteknologi, frem til flatene vi leser fra på monitorer og smarttelefoner. Glass bare er der, liksom. Glass består i hovedsak av kvartssand. Veien fra kvartssand til glass går gjennom en høyteknologisk og energikrevende smelte- og kjøleprosess. Smelteverkene som produserer bygningsglass, såkalt floatglass, brenner naturgass som tar ovnstemperaturen til mer enn 1500 ° C. Store mengder gass. Som må til for å gjøre store mengder kvartssand om til store mengder glass. Ca. 12 milliarder kvadratmeter i året. Krigen i Ukraina har ført til en prekær energi- situasjon i Europa. Energiprisene vil være vedvarende høye. Ingen tør utrope noe forutsigbart om hvor lenge, eller også, om de skal videre opp. I skrivende stund handles gass (TTF-prisen) til 290 €/MWh. Ved nyttår lå prisen på 70€, og for ett år siden var den 41€. At transport og andre nødvendige innsatsfaktorer som skal med i den samme kostnadskalkylen er påvirket av det samme og annet blir med på å forsterke prisøkningen på bygningsglass. I tillegg er det generell høy etterspørsel etter glass til bygningsformål. For tiden så høy at heller ikke her strekker kapasiteten til. Prisene på glass skal derfor ikke ned før prisen på gass går ned. Eller andre innsatsfaktorer. Eller at produksjonskapasiteten og lagrene på glass overgår etterspørselen. I det overskuelige perspektivet vil verken det ene eller det andre skje. Kvartssand er hovedingrediensen i bygningsglass og utgjør mer enn 70 % av råvaremiksen. Sand er verdens mest konsumerte råvare etter vann. Og det mangler vel ikke på sand? Ørkener, kyster og havbunner er jo fulle av sand. Men som råvare er det kun en liten andel som kan brukes til bygningsglass. På samme måte som for eksempel til betong. Nå utvinner vi mer sand enn hva naturen selv klarer å produsere. 40-50 milliarder tonn i året går med. Verden mangler sand! Vi utarmer forekomstene. Og når en vare etterspørres i høyere grad enn den kan tilbys går prisen opp. Kvartssand er hovedingrediensen i bygningsglass. I et bærekraftperspektiv er glass altfor billig. Også med dagens priser. Altfor billig i den forstand at det er et evig gjenvinnbart materiale, som i altfor stort omfang ender sine dager på deponi. Glassindustriens bidrag må og vil komme gjennom økt gjenvinning og ombruk. Slik at fraksjonene av glass fra produksjon, renovering og rivning som er egnet til det, fortrinnsvis gjenoppstår somnytt bygningsglass. Ressursstyring. SAS sitt hovedkvarter i Solna er renovert. Glasset i byggets vinduer og fasader er byttet ut. Nye glass endrer ikke byggets arkitektoniske karakter, men så til de grader byggets klima- og energiregnskap. I et samarbeidmellomRagn Sells og glassprodusenten Saint-Gobain ble de utskiftede isolerrutene sendt til et av Saint-Gobains float- glassverk for gjenvinning til nytt høykvalitets bygningsglass. Fra dette og kommende prosjekter skal det høstes kunnskap og erfaring NO - 7126
Innhold 5 0322 GLASSKLART: Marit Justine Haugen, daglig leder i Haugen/Zohar Arkitekter AS FASADEFAGLIG: Thomas Aasen tar for seg materialbruk i et helhetlig miljøperspektiv. FEIRER: Andr. L. Riis AS i Trondheim fyller 150! 8 16 20 28 Foto: Lena Knutli med sikte på at håndtering og gjenvinning av glassavfall fra renovering og rivning blir regel heller enn unntak. 1 tonn glass inn i smelta vil i prinsippet gi 1 tonn nytt floatglass tilbake. Glass er evig gjenvinnbart. Så er det slik at ikke alt glass fra renovering og rivning vil være egnet for gjenvinning til nytt bygningsglass. Da er det om å gjøre at det gjenvinnes til andre produkter og formål. For eksempel til glassvatt eller skumglass. Slik at mengden bygningsglass som ender på deponi marginaliseres. Grieghallen i Bergen er under rehabilitering. 542 store isolerruter skal byttes ut. Gjennom et prosjekt initiert av Glass og Fasadeforeningen skal alt glass gjenvinnes og bli til isolasjon. Fasadeentreprenøren Fasader og Glass AS, Norsk Gjenvinning AS og Glava AS har sammen systematisert utskifting og gjenvinning av glassene som nå skiftes ut. De utskiftede rutene transporteres til Norsk Gjenvinning som fraksjonerer dem og sender det knuste glasset til Glava for produksjon av glassvatt. Av de utskiftede rutene fra Grieghallen produserer Glava isolasjon tilsvarende 60 eneboliger mens de nye isolerrutene i Grieghallen vil sørge for at energiforbruket i bygget reduseres med 1 000 000 KWh i året. Europa har pålagt seg selv høye bærekraftsmål hvor effektiv materialutnyttelse og -gjenvinning, og ombruk står sentralt. Det mangler ikke på forståelse for nødvendigheten av dette i vår bransje hvor våre andre, evig gjenvinnbare kjernematerialer, aluminium og stål, påvirkes og omfattes av det samme som glass. Glass og Fasadeforeningen medvirker gjen- nom sine medlemsbedrifter til at bærekraftmålene nås. Det er mangt og mye vi ikke klarer oss uten. Glass kommer veldig høyt opp på denne listen. Menneskehetens viktigste materiale, hevdes det. Som fortjener en høy pris og oppmerksomhet. Glassets år! Bjørn Glenn Hansen, Direktør Glass og Fasadeforeningen. MILJØPROSJEKT: Gamle vinduer i Grieghallen skal bli til glassull. Fra v. Fredrik Johnsen, prosessingeniør i GLAVA, Olav Munch, adm.dir i Grieghallen, og Harald Goksøyr, daglig leder i Fasader og Glass AS. Foto Paal-André Schwital / Metro Branding.
6 0322 Her ser du hvordan Wind-Dam dekker flere behov samtidig. Foto: Wind-Dam NYTT REKKVERK OG VINDSKJERM CG-Glass & Fasade AS lanserer et nytt rekkverkssystemmed en spesiell hev-senk funksjon. Gjennom å kunne heve eller senke en av to glassruter kan man veksle mellom å bruke systemet som rekkverk og vindskjerm. Eller begge deler. Kristiansand-selskapet var på leting etter et glassrekkverk uten horisontale profiler, som også kunne oppfylle funksjonskravene til rekkverk, og samtidig ha en integrert heve- senke funksjon. Gjennom partnerskap med det polske selskapet Wind-Dam kan nå sørlendingene tilby drømmeproduktet til det norske markedet. Systemer består av stolper med braketter for side- eller toppmontering. Innfesting av glassene i rekkverksdelen skjer med klemmer i forkant av stolpene. Ikke noe hokus pokus der, altså. Vindskjermen kan også monteres på stålplater dersom borring i fliser og brostein ikke er mulig. Det smarte er at de samme stolpene har et innvendig hulrom, der man finner en integrert stolpe for vindskjerm, som kan heves eller senkes med et svært så enkelt håndgrep. Glasset i denne stolpen er innfestet i et spor i fremkant, et par centimeter bak den bærende stolpen. Heve-senke funksjonen utføres ved hjelp av gassfjærer. Fjærene utløses, og hever og senker glassfeltet ved å gi glasskanten et enkelt trykk. INNFRIR ALLE KRAV Installasjoner av denne typen kan monteres på bakkenivå så vel som på steder med høydeforskjeller på mer enn 50 centimeter. – Glassene i rekkverksdelen leveres alltid med herdet og laminert 11,5 millimeter glass med polerte kanter. Den øvre delen har 6 millimeter herdet glass som standard. Stolper og glass er testet for vindlaster og vi kan dokumentere at produktet tåler 190 sekundmeter i senket posisjon og 120 meter i sekundet i hevet posisjon. Wind-Dam er også testet for horisontale laster og tåler store temperaturforskjeller – og til og med sandstormer, sier Rita Moland Flesner i CG Glass & Fasade. Bruksområdene for Wind-Dam er tilsvarende alle typer rekkverk. Men vindskjermfunksjonen åpner for at man kan tilby økt personkomfort på uteplasser, restauranter og i hotellers uteområder. Produkter lanseres i disse dager og bedriften har stor tro på sitt produkt. Nå skal markedsarbeidet intensiveres, og jakten på forhandlere pågår. Rekkverksstolpen har en integrert stolpe for vindskjermen. Aktuelt // Bransjenytt
GARANTI MOT DELAMINERING. OGSÅ VED MONTERING MED FRIE KANTER. Nå kan du slippe utsikten fri med en av markedets beste folier til sikkerhetsglass og 5 års garanti mot delaminering. Også ved montering med frie kanter. Med Saflex® Structural får du kompromissløs personsikkerhet, effektiv sikring mot nedfall og en folie som forblir klar. Dine visjoner setter scenen, og vi leverer en løsning som går helt til kanten og som holder år etter år. GLASEKSPERTEN.DK
8 0322 Glassklart // Marit Justine Haugen MELLOM KUNST OG FULL KONTROLL – Glass er arkitektens beste virkemiddel for å muliggjøre den mentale og fysiske nærheten til det som er ute. Glass er en nødvendighet. Vi mennesker er skrudd slik sammen at vi oppsøker utsyn, sier arkitekt og kunstner Marit Justine Haugen. Tekst: Guro Waksvik Vi møter arkitekten via teams fra Tel Aviv. Hun har en fot godt plantet i begge land, og pendler mellom byggeplasser, jobben ved Universitetet i Tel Aviv og arkitektkontoret i Oslo. – I Midtøsten er overgangen mellom inne og ute mer flytende. Ingen har hørt om trelagsglass med argongass. U-verdier på glass er ikke kommet hit ennå. Glassets funksjon er å sperre vind og vann ute, men ikke kulde, sier Marit Justine Haugen i Haugen/ Zohar Arkitekter (HZA). Hun er oppvokst i Oslo og i Israel, i stadig bevegelse fra Groruddalens kulde til kibbutzens varme og vice versa. FARGESPILL OG REFLEKSJONER Fra tid til annen får arkitektene i HZA kunstneriske oppdrag. Ett av dem er «Terskel», en installasjon i et uterom knyttet til Huseby skole i Oslo. – Det er fint for oss arkitekter å få denne typen oppdrag. Vårt fag er så langsomt. Av og til liker vi slike øvelser, hvor avstanden fra idé til utførelse er kort. Da får vi kontinuitet i forståelse av vår egen prosess, forteller Haugen. «Terskel» er et bygningsintegrert verk som tar tak i et stykke av gjerdet rundt skolegården. Med hjelp av 52 glasslameller transformeres det til en fargerik og gjennomskinnelig overgang. Det er brukt det samme tektoniske prinsippet som i gjerdet mot veien, som fungerer som støybarriere. – Oppdraget gikk ut på å gjøre noe med gjerdet. Vi åpnet opp deler av det og erstattet det med glass. Vi ville vi ha noe fargerikt som i samspill med sola kunne lage fine variasjoner og refleksjoner på asfalten i skolegården, forteller hun. Det er brukt herdet laminert glass 16 mm fra Modum med Vanceva-folie, nøye testet for å se hvordan plassering og forskyvning av fargefilmene skaper de ønskede refleksjonene. «Terskel» er bygget opp av to lag, som støygjerdet, med 30 centimeter mellom lagene. Det skaper dybde og større overlapping i fargene. – Opprinnelig var det en gammel portal i gjerdet med trær på begge sider, som en kort allé. Mot sør skaper glassflatene et fargerikt skyggespill på asfalten, som gir refleksjoner gjennom døgnets tider og fremstår ulikt avhengig av sollys og skydekket. Det kan fungere som et solur. En merverdi kan være at læreren tar med seg klassen ut for å lære om soluret. Fargelære og lysets refleksjoner kan være et annet tema, sier Haugen. «Terskel» ble fullført i 2017. Oppdragsgiver var Kulturetaten i Oslo. – Bilister i kø på veien langs gjerdet får noe vakkert å se på. Det er en verdi i seg selv. SENTER FOR SAMTIDSKUNST I LILLESTRØM HZA vant konkurransen om nytt senter for samtidskunst, Nitja-senteret, i Lillestrøm. – Bygget er et visningssted for kunst. Da er det i utgangspunktet ikke aktuelt med vinduer i en såkalt «White Cube». Men vi ville ikke ha en hermetisk lukket andre etasje, og sto på litt for å få inn et stort vindu mot togstasjonen. Det var dessuten viktig for oss å åpne bygget mot alle fire sidene, med en solid og stor glassfasade mot parken, forteller Haugen. Nitja-senteret, som offisielt ble åpnet i 2021, framstår som en åpen paviljong i en park. Folk må gå inn i parken for å komme seg inn i bygget. Det grepet er arkitektene fornøyde med. – Vinduer ønsker velkommen og forbipasserende ser at det er aktivitet inne i kunstsenteret. Vi laget en lang benk ved vinduet ut mot Kirkegata, godt egnet for studenter. En del av visningsrommet for kunst skal egentlig være helt lukket. Den endelige løsningen ble et kompromiss med kuratoren. – Et vindu er som en gest til byen, et «hei» til menneskestrømmen fra stasjonen. Det er viktigere Navn: Marit Justine Haugen Alder: Født i Oslo, 1973 Stilling: Sivilarkitekt, billedkunstner, i 2008, underviser i arkitektur ved Universitetet i Tel Aviv Utdanning: NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- akademiet i Jerusalem Annet: Tidligere ansatt i Arkitektskap AS Aktuell: Trives i grenselandet mellom kunst og arkitektur – som utfyller hverandre og skaper balanse FAKTA
9 0322 HZA vant konkurransen om Nitja-senteret for samtidskunst på Lillestrøm. Foto: Nils Vik
Glassklart // Marit Justine Haugen 10 0322 enn et hermetisk lukket hvitt rom. Dette løste vi med en blenderfunksjon innenfra, som kan brukes når det vises videokunst. Plassering av kunsten i rommet ellers må tilpasses. Fasadekledningen er i hvit aluminiummed bølgede, stående sinuskurver med varierende utslag. Haugen mener det gjør bygget feminint. – Siden dette er et prosessbygg for kunst, ønsket vi å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunsten, som et sceneteppe, et mykere uttrykk. Gull-lakkerte aluminiumsplater markerer inngangen til bygget og vindussmygene. Trappegelenderet er også gullfarget. Fasaden tar opp i seg noe av fargene fra de eldre nabobyggene. – I kafeen er det mye glass som gir åpenhet mot parken. Det er som å sitte i en paviljong. Et eget rom for barn er alltid fullt. Der har kunstnere aktiviteter med barna, mens foreldrene ser kunst eller sitter i kafeen. Senteret og den omkringliggende parken er sentralt plassert i Lillestrøm, tett på rådhuset, jernbanestasjonen og byens hovedgate. HZA mottok Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris for Nitja i 2021. TRANSFORMASJON LANGS AKERSELVA I samarbeid med Oslo Works vant HZA konkurransen om utviklingen av Christian Krohgs gate 2 ved Akerselva. Tomta er preget av forskjellige bygninger fra ulike tidsepoker, og representerer en viktig del av byens industrihistorie. Prosjektet vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Sirkulære prinsipper for byutvikling står sentralt i prosjektet. – Det er et sympatisk prosjekt som handler om hvordan man transformerer et kulturminne for ny bruk i sentrum. Et snitt gjennom tomta, med Akerselva på den ene siden og Christian Krohgs gate på den andre siden, er unikt og viser hvordan den gamle Reimfabrikken var avhengig av Akerselva. For oss er det viktig å kombinere nytt og gammelt, og gi en opplevelse av kontrastene. Å polere gamle perler er å satse på arkitektur som opplevelse, sier Haugen. Nitja-senterets fasade i hvit aluminium med bølgende, stående sinuskurver har et mykt uttrykk. Arkitektene ønsker å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunst. Foto: Einar Aslaksen Utviklingen av Christian Krohgs gate 2 vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Prosjektet er et samarbeid mellom Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works «Åpolere gamle perler er å satse på arkitektur som opplevelse.»
BUILD BEYOND TOMORROW Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no
12 0322 Glassklart // Marit Justine Haugen Firma: Haugen/ Zohar Arkitekter (HZA) Etablert: 2008 i Oslo av arkitektene Marit Justine Haugen og partner Dan Zohar. Ansatte: Ni ansatte, som engasjerer seg i alt fra små private boliger til store offentlige prosjekter innen urban design og kunst. Priser: HZA har deltatt under arkitekturbiennalen i Venezia to ganger, og har mottatt flere priser. Blant annet Arkitekturprisen 2017 for U31, Bærum kommunes arkitekturpris 2021 for Sandvika elvepromenade og Statens byggeskikkspris for Ålgård sentrumsutvikling i 2019. FAKTA Den eksisterende bygningsmassen består av tre deler tegnet av tre forskjellige arkitekter i tre ulike epoker. Det eldste fra 1899, det nest eldste fra 1930 og det nyeste fra 1946. I det eldste lå Den Norske Remfabrik, som flyttet inn i Christian Krohgs gate 2 da bygget var nyoppført. Fabrikken produserte lærreimer og andre lærvarer. – Den gamle fabrikken lå på en unik tomt, og som andre produksjonslokaler langs elva ga grobunn for mer og mer industri og en sterkere byutvikling i Christiania. Prosjektet er en del av FutureBuilt-portfolien, et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. – Vi er i en god prosess med Riksantikvaren om hvordan transformasjon og byreparasjon kan gå hånd i hånd på en bærekraftig måte. Vi vil redusere utslipp av CO2, og skal bevare store deler av bygningsmassen, forteller hun. Bygget fra 1946 mot Christian Krohgs gate får et tilbygg på tre etasjer. Dette grepet muliggjør dybdeforskjeller og oppbygging som gir takterrasser i alle retninger med kvelds- eller morgensol. Urbant jordbruk kan testes ut for å se om det kan bidra til nærmiljøet. KULTURMINNER Gammelt og nytt om hverandre. Arkitektene vil ha fasader slik de var i etterkrigstiden, preget av nøkternhet. – Vi har studert hvordan et nytt moderne påbygg skal sammenfalle med den forseggjorte fasaden fra 1899, med detaljer, tegl og dekorasjoner. En del av oppgaven er å kombinere nytt glass med gammelt glass og ny fasade med gammel fasade, alt innenfor reglene om bevaring. Det er kjempegøy. Vi skifter ut glassene, men bevarer karmene og uttrykket. Fasaden fra 1930 skal gjenskapes og åpnes opp med mer glass. Det skal bli et kontorbygg med utadrettede funksjoner i de to nederste etasjene mot gata og elva. – Vi ønsker oss kreative produksjoner som handler om vann. Drømmen vår er at Akerselva trebåtforening vil leie lokaler her. Tenk om vi kunne få trebåtproduksjon ved Akerselva igjen. I et historisk perspektiv har elva hatt stor betydning. De eldre byggene hadde plattformer og trapper som forbandt bygningsmassen med elva. Båttrafikken spilte en viktig rolle både for handel og frakt. – Det gir mening å bevare, polere på kulturminner, ta vare på historien og fortelle den videre på en ny måte. Det skaper en by. Oppstart på byggeplass skal etter planen skje i 2024. NASJONAL TURISTVEI HZA er ett av flere arkitektkontorer som er prekvalifisert til å tegne for Nasjonal turistveg. De står bak det mye omtalte toalettbygget på Ureddplassen på Helgeland, som av britisk presse ble utropt til verdens flotteste utedo. Nå er arkitektene i gang med et nytt, Madland havn på Jæren i Rogaland. –Madland havn er en røff lokal fiskerhavn fra 30-tallet, som ble brukt av fiskere som kjente forholdene. Det er værhardt, og krevende å komme inn den smale passasjen mellom de to moloene, forteller hun. Prosjektet omfatter et servicebygg og en stormhytte. Servicebygget ligger på et platå litt fra havet, og gir et fint skue over skiftende lysvariasjoner. – Lyset på Jæren er skiftende og helt spesielt. Stormhytta har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Den ligger tett på havet Stormhytta på Madland havn på Jæren har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Hytta ligger tett på havet. Store fasader i glass gir utsyn til spektakulære værforhold. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter
13 0322 og legger til rette for at besøkende kan sitte trygt og skjermet mot stormen. – Vi har valgt store fasader i glass. De fleste som kommer til Madland vil oppleve vær og vind. Det er spektakulært. Servicebygget skal være i tråd med kriterier for Nasjonal turistveg. Det skal tilrettelegges for utsikt, informasjonsformidling, parkeringsplasser, bobilplasser, avfallssortering og rast, og et eget toalettbygg. Rundt glassboksen som inneholder toalett og service-funksjonen bygges et sjikt av spesialstøpte, hule betongformasjoner. Disse skal slippe sollys inn og kunstig lys ut, som en lanterne. – I toalettbygget vil vi bringe tilbake lanternen, som fiskerhavna manglet. Vi støper grønne betongsteiner og legger de på hverandre for å skape en slags lampeskjerm. Innenfor lampeskjermen er det en glassboks som lyssettes innenfra. Byggene er under oppføring nå. I området er det vrakrester fra 1960. Det er viktig at byggene ikke kommer i konflikt med kulturminner nedgravd langs den gamle Kongevegen. – Det er et spesielt sted å tegne. Du ser de flotte konturene av Norge, sørover og nordover. SJØREDNINGSSKOLEN I HORTEN I 2017 flyttet Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter inn i nytt og oppgradert anlegg på Noatun i Horten, og tok de første skrittene mot å bli et av Europas ledende knutepunkter innen maritim sikkerhet. Nå skal anlegget utvides med tre nye bygg. – Vi vant konkurransen, og er stolte av å tegne for Redningsselskapet. Det er et veldig viktig prosjekt. Nå har vi tre bygg under oppføring. Et overnattings- senter for kursdeltakere, en multihall og et kontorbygg, forteller Haugen. Ideen med campus er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg. – I overnattingsbygget er det mye glass. Vi tenker at noe av det som er fint med å være på kurs, er sosialt liv på campus før og etter undervisningen. Vi har valgt åpenhet og glass fra soverommene, som kan stenges ved hjelp av gardiner og andre tekniske muligheter for å skjerme privatlivet på kveldstid. Vi ser lys gjennom glasset ut mot fellesskapets terrasserte sitteplasser. Dørene i fasaden går ut til en felles samlingsplass. I «multihallen» er det et spesialkonstruert basseng som skal brukes til øvelser under spesielle forhold med mørke, røyk, vind og bølger. Bygget blir nesten som en lukket boks. De tre byggene skal ferdigstilles i 2024. KUNST OG ARKITEKTUR Etter fullført arkitektutdannelse fortsatte Haugen med kunststudier, en litt uvanlig kombinasjon. – I kunstverdenen lærer vi å omfavne tvilen og være i prosess. Det er fin lærdom og en øvelse på å ikke alltid ha kontroll. Arkitekttilværelsen handler om å løse konkrete utfordringer med to streker under svaret i samarbeid med andre fagdisipliner. Kunsten er fri. I mitt virke utfyller de hverandre og skaper balanse i måten å praktisere på, forteller Haugen. På kunsthøyskolen i Oslo tok hun blant annet et år med etsing og litografi. Å jobbe med stein og metall i manuelle prosesser tiltalte henne. –Munchs trykkpresse var donert til litografistudentene. Vi dyptrykket etsinger medMunchs trykkpresse med manuell muskelkraft. Det var et annerledes og fint år. HZA har tre bygg under oppføring i Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter på Noatun i Horten. Ideen er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter «Terskel» er bygget opp av tolags glass med 30 centimeter mellom lagene. Det skaper dybde og større overlapping i fargene. Foto: Jiri Havran
– Her trives jeg best i «skitvær» Takket være en skreddersydd glassløsning kan ekteparet på Paradis Brygge bruke terrassen hele året, uansett vær. ANNONSØRINNHOLD: SCHIBSTED PARTNERSTUDIO INE NYGAARD GLASSET INN TERRASSEN: ANNONSE
– Megleren var helt ærlig med oss. De solgte god utsikt, ikke sol. Et mer værutsatt sted skal du lete lenge etter, forteller Ine Nygaard. Det er nå to år siden ekteparet Ine og Gaute Brandeggen solgte den store eneboligen på Madla og flyttet inn i en mindre leilighet på Paradis Brygge. Selv om de hadde funnet drømmeleiligheten, satt «stavangerværet» stadig en stopper for balkongtilværelsen. Løsningen ble å glasse inn balkongen, og den jobben var det Farstad Profilsystemer som skulle gjøre. BEST I DÅRLIG VÆR – For oss var det ingen tvil om at Farstad Profilsystemer på Forus skulle oppgradere balkongen, sier Nygaard. – Ikke bare er glassløsningene helt geniale, men kvaliteten er også suveren. Den første kvelden var det full storm ute, og jeg kunne likevel sitte og kose meg på balkongen med kaffe og en god bok, føyer Nygaard til. Balkonginnglassing er et av de mest populære produktene til Farstad. Det som er smart med skyvedørsystemet er at man har anledning til å åpne og lukke igjen etter behov. Når finværet melder seg, kan du enkelt åpne skyvedørene for å nyte solen og en sval bris. – Det høres kanskje litt rart ut, men jeg trives faktisk best her ute på terrassen når det er skikkelig dårlig vær ute, sier Nygaard og ler. ØKER VERDIEN PÅ BOLIGEN Selv om leiligheten på 78 kvadratmeter ikke er liten, står den i kontrast til eneboligen ekteparet solgte. Med balkonginnglassingen fikk de plutselig en ekstra stue over natten. – Jeg feiret bursdagen min her forleden med over 20 gjester, og vi følte aldri at vi hadde for liten plass. Gjestene kunne enkelt trekke ut på balkongen, forteller Nygaard. Hun legger ikke skjul på at komplimentene satt løst da hun viste gjestene den «nye» balkongen og spøker med at Farstad fikk mange nye kunder dagen etter. – Det som er så fantastisk er at Farstad tar seg av absolutt alt. Dette betyr at de ordner alle søknader og tillatelser du trenger. Det gav oss trygghet og forutsigbarhet, noe som var spesielt viktig i en flyttefase, sier Nygaard og legger til: – Innglassingen har virkelig gitt leiligheten en ny dimensjon. Ikke bare har vi fått en balkong vi kan bruke året rundt, men jeg er også sikker på at verdien på boligen har steget på grunn av det. «MADE IN FORUS» – Innglassing av balkonger har blitt kjempe- populært de siste årene. Glass demper støy og skjermer for vind og regn, men aller viktigst: det ødelegger ikke utsikten, sier Trond Furheim. Han er prosjektleder ved Farstad Profilsystemer og brennende opptatt av hvordan man kan skape gode og funksjonelle uteområder. Alle glassløsningene produseres lokalt på Forus. Det gjør at Furheim og resten av gjengen på Farstad kan skape helt unike løsninger uten noe særlig ventetid. SKYVBAR FRONT OG TAK Farstad egenutvikler de aller fleste produktene selv, noe som betyr at de er eneleverandør på mange av løsningene. – Et av våre mest populære produkter er skrå balkonginnglassing med skyvbart tak, hvor både tak og front er et element. Her kan man åpne innglassingen ved å enkelt skyve døren til side, sier Furheim. Det er ikke uten grunn at nettopp denne løsningen er så ettertraktet. – Vi har både privatkunder og leverandører over hele landet som simpelthen elsker dette produktet. Det gir deg fleksibilitet til å både åpne helt opp på varme sommerdager, men også lukke igjen når vinteren melder sin ankomst, legger Furheim til. – Innglassingen har virkelig gitt leiligheten en ny dimensjon. Ikke bare har vi fått en balkong vi kan bruke året rundt, men jeg er også sikker på at verdien på boligen har steget på grunn av det. FLEKSIBELT: Ine Nygaard kan enkelt åpne de skyvbare veggene for å slippe inn litt frisk luft. Foto: Schibsted Partnerstudio Se løsningene her Prosjektleder Trond Furheim slår også alltid av en hyggelig prat med kunder. Er du intressert i å være vår forhandler? Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no
Fasadefaglig // Materialbruk i et helhetlig miljøperspektiv 16 0322 Materialers miljøprofil er langt på vei basert på etterprøvbare fakta, men også på variabler som kan benyttes til å dra svaret i den retningen en ønsker seg. Derfor vil en mer helhetlig vurdering av situasjonen kunne gi et riktigere bilde. Vår tids miljøfokus, ulike sertifiseringsordninger og tette oppfølging av bygge- og anleggsprosjekter med hensyn til bærekraft er selvsagt viktig og nødvendig. Gjennom de siste 10-12 årene har mye arbeid vært nedlagt, blant annet for BreeamNor-manualen som nylig ble lansert i nok en oppdatert versjon. Denne innsatsen har resultert i bygninger med gode, til dels banebrytende miljøkvaliteter. Samtidig finnes de som på kreativt vis fremstiller sine prosjekter nærmest som gaver til miljøet selv om utgangspunktet for byggetomten består av urørt natur; ikke ulikt bilannonser der blomster som drysser ut av eksosrøret skal illustrere et redusert drivstoff-forbruk. Slikt er mulig når en kun fremhever deler av helheten. En avgjørende faktor for å stimulere til byggeprosjekter med økt bærekraft har vært å skape forståelse for at dette lønner seg. Når kun «penga rår» erfarer vi at homo sapiens til tider er villig til å sage over grenen vi sitter på så lenge det gir økonomisk gevinst. I dag har vi imidlertid kommet dit at bygninger med en tydelig miljøprofil besitter mange kvaliteter som øker den økonomiske lønnsomheten. Selskaper søker mot lokaliteter som styrker deres profil. Attraktive bygg tiltrekker seg leietakere på bekostning av eldre, utdaterte eiendommer. Med lavere driftskostnader, redusert vedlikehold, høyere leieinntekter og fornøyde leietakere blir regnestykket enkelt. ULIKE MATERIALER I SAMSPILL Bygningens ulike komponenter måles på materialenes fotavtrykk med hensyn til energiforbruk, CO2-avtrykk og livssyklus generelt. For glass- og metallfasader finnes også andre, ofte oversette momenter som handler om smart utnyttelse av materialene, gjerne ved å kombinere ulike materialer, holdbarhet og levetid. Føringene for bygningens design legges hos arkitekten, gjerne i samspill med byggherrens visjoner for investeringen. Betegnelsene «signalbygg» eller «Norges råeste» benyttes hyppig og signaliserer ambisjoner om et design som ofte utfordrer kjente og veldokumenterte tekniske løsninger. Dette kan eksempelvis dreie seg om en utforming som ikke leder vann bort på en fornuftig måte, og som dermed vil kunne bidra til fuktskader og lekkasjer. Eller vinduer og dører som grunnet store formater presset til yttergrensene vil være vanskelige å betjene, noe som igjen krever økt vedlikehold og over tid utskifting. Merarbeid og kortere levetid utgjør faktorer som også vil påvirke bygningens reelle miljømessige fotavtrykk. MATERIALBRUK I ET HELHETLIG MILJØPERSPEKTIV I mediene føres det stadig diskusjoner om hvilke byggematerialer som besitter de beste miljøegenskapene og kvaliteter som skal til for å «redde planeten». Som tilbydere vil vi gjerne som regel at at nettopp våre produkter skal benyttes i størst mulig grad. Tekst: Thomas Aasen Bærestrukturer av massivtre benyttes for tiden i stor utstrekning. Glassfasader kan på forskjellige måter tilpasses for et optimalisert samspill med treverket. Foto: LUND+SLAATTO ARKITEKTER
17 0322
18 0322 Anvendelsen av materialer og en optimalisert kombinasjon av ulike typer representerer et annet område som bør ha fokus. En glassfasade fordrer med økende høyde kraftigere bæreprofiler. Estetisk og økonomisk kommer en til et punkt der en bakenforliggende primær- struktur av stål eller treverk kan være hensiktsmessig som et supplement til selve glassfasaden. Forskjellige alternativer vil på sitt vis påvirke estetikk, økonomi og tekniske aspekter, men også miljøregnskapet. Bærestrukturer av massivtre benyttes for tiden i stor utstrekning. Glassfasader kan på ulike måter tilpasses for et optimalisert samspill med treverket. Tre er et levende materiale som skaper en varm atmosfære til interiøret, og det bidrar positivt til energiregnskapet. Treverk og metall er imidlertid materialer med mange ulike egenskaper med hensyn til følsomhet for endrede temperaturer, fuktighet og annet. Derfor er det hensiktsmessig å koble materialene sammen på en måte som åpner for at de bokstavelig talt kan leve hvert sitt liv samtidig som de samvirker. Konsepter der en har vurdert å basere glassfasaden på treverk helt fram til utvendig glasslist er krevende med tanke på å kunne ivareta nødvendige tekniske kvaliteter. Det er vanlig å konkludere med at det ytre rammeverket som sikrer ventilering og drenering av glassfalsen samt opplagring av glassene, bør utføres med systemer av aluminium, eventuelt stål. Disse materialene bidrar i felleskap til en ytterhud som beskytter godt, varer lenge og krever et svært begrenset vedlikehold. PLANLEGGING FOR FREMTIDEN En transformasjon fra lineær til sirkulær økonomi utgjør en viktig bærebjelke i en mer bærekraftig fremtid. Særlig gjelder dette for metaller som kan gjenvinnes opp mot hundre prosent for anvendelse i nye produkter. En snakker gjerne om at bygninger utgjør råvarelagre for fremtidig anvendelse. Aluminium er særlig godt egnet for resirkulering og krever ved annen gangs fremstilling bare brøkdelen av energien som går med til første gangs produksjon. En utfordring for aluminium, som for en del andre råvarer, er imidlertid at tilgjengelig skrap bare et stykke på vei dekker etterspørselen. Det er gunstig at teknologien for resirkulering uten reduksjon i materialkvalitet drives fremover, men begrenset materialtilgang bør også lede mot at vi forsøker å utnytte det som allerede er fremstilt på en optimal måte. Oppgradering og videreutvikling av eksisterende bygningsmasse kan lønne seg økonomisk og miljømessig når basiskonstruksjonen er av tilstrekkelig kvalitet. Bygninger som rives til fordel for nybygg når de kun er 25-30 år gamle forteller noe om uheldige grep når det gjelder materialvalg og designkonsept. Ofte velges løsninger som ligger like innenfor laveste krav-nivå i teknisk forskrift. For fasader, dører og vinduer av metall og glass kan dette dreie seg om produktserier med dårligere U-verdier enn hva som faktisk finnes tilgjengelig, og med begrenset mulighet til anvendelse av glasstykkelser som ved en fremtidig utskifting kan være påkrevet. De beste produktene yter i dag teknisk på en måte som innebærer at de med riktig vedlikehold bør kunne leve langt utover 50 år som en EPD-kalkyle er basert på. Med en utførelse rigget for å kunne tilpasses fremtidige krav vil denne typen komponenter kunne leve lenge, og de vil i større grad kunne gjenbrukes framfor å resirkuleres. Materialoptimering Elementer av metall og glass skreddersys for hvert enkelt prosjekt. Dette oppleves som fordelaktig, men vil også kunne innebære en mindre hensiktsmessig materialutnyttelse. Såfremt et prosjekt ikke er stort nok til at profiler kan spesialtilpasses, finnes disse typisk i 6 meters lengder. Ugunstige elementformater vil dermed gi en større andel kapp som ikke fremgår av miljøregnskapet. Riktignok vil avkapp fra produksjon resirkuleres og utgjøre en del av skrapet ved ny produksjon av aluminium, men det betyr i praksis at materialet må fremstilles to ganger før det kommer til anvendelse i et ferdig produkt. For bygningsglass gjelder til- svarende. Floatglassplatene som glass skjæres fra måler 6 x 3,21 m2. En dårlig utnyttelse av platen skaper mye avfall som pr. i dag gjenvinnes i begrenset grad. Det sies at byggenæringen står for mer enn halvparten av klodens totale avfallsproduksjon. Kanskje vil fremtidens signalbygg være de som kan vise til god material- utnyttelse, legger til rette for rehabilitering framfor riving, og som virkelig fortjener betegnelsen «råvarelager for fremtiden». «Treverk og metall er materialer med mange ulike egenskaper med hensyn til følsomhet for endrede temperaturer, fuktighet og annet. Derfor er det hensiktsmessig å koble materialene sammen på en måte som åpner for at de bokstavelig talt kan leve hvert sitt liv samtidig som de samvirker.» Fasadefaglig // Materialbruk i et helhetlig miljøperspektiv
INNENDØRS SKYVEDØRER FOR GLASS- OG TREDØRER For herdet sikkerhetsglass og laminert sikkerhetsglass: 8 – 10,76 mm dørtykkelse eller for tredører: 35 – 42 mm dørtykkelse. INFINITYSLIDE 69 ONLEVEL DOOR SOLUTION ONLEVEL Nordic Aps. | Gunnar Clausens Vej 26B | DK-8260 Viby J | Danmark sales@onlevel-nordic.com | T:+45 69 14 38 00 | www.onlevel.com
20 0322 Glassklart // Andr. L. Riis Har levert glass i 150 år Andr. L. Riis AS i Trondheim fyller 150 år! Familien Riis har drevet selskapet gjennom fire generasjoner. Nå ledes institusjonen av Frithjof Andreas Lilje Riis (71). – Min far var en visjonær driver og en dyktig markedsmann. Men han var også opptatt av fagopplæring. Hans ånd er fortsatt med oss. Andreas L. Riis grunnla glassmesterbedriften Andr. L. Riis i Trondheim i 1872. Tilholdssted i 101 år var Riisgården i Thomas Angells gate. I 1928 overtar sønnen Frithjof Andreas som eier. Sønnesønnen Andreas L. Riis overtar og flytter bedriften til Lade i 1960. Faren til Frithjof altså. Andr. L. Riis AS er en tradisjonsbærer i norsk glassbransje og i trøndersk næringsliv. Grunnlaget for hele firmaet er glassmestervirksomheten. Riis-stempelet fantes først på alle typer bygningsglass og speil. Etter hvert ble bilglass et svært så sentralt omsetningsområde. VerkstedskjedenRiis Bilglass og grossistvirksomheten gjennomBilglass- gruppen er i dag landsdekkende og bærebjelken i virksomheten. I dag holder konsernledelsen i Andr. L. Riis AS hus på Tiller, og konsernet omsetter for snaut 650 millioner kroner på landsbasis (2021). IKKE HELT FAR SOM SØNN Frithjof tråkket sine barnesko i farens verksted og grossistbutikk, og som Frithjof Andreas Lilje Riis Leder 150-åringen Andr. L. Riis AS. – Min jobb er å tilrettelegge for god drift, lage gode strategier og forstå markedene, sier han. Foto: Lena Knutli ungdom fikk han prøve seg i ulike deler av faget og virksomheten. – Det var spennende for en guttunge å komme inn i en forretning i bakgaten i det gamle Trondheim. Jeg begynte i tidlig alder som visergutt med leveranser med glass, speil og kitt til glassmestere i byen. Den karakteristiske kittlukta sitter i nesa enda. Den lukta har du med deg resten av livet. Bortsett fra verkstedet jobbet jeg mye på lageret med pakking av spesielt bilglass. Jeg fikk også prøve meg ute på bygg, og var med på «Bilglassekspressen» som gikk «Den karakteristiske kittlukta sitter i nesa enda.» Tekst: Harald Aase
21 0322 Her i Thomas Angells gate holdt Andr. L. Riis As til i 101 år. Foto: Schrøderarkivet - Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. fra Oppdal til Dombås (mer om det litt senere), forteller han. Likevel valgte han ikke umiddelbart å følge i farens fotspor. Mens faren bygde opp konsernet med industri og håndverk, utdannet Fritjof seg til å bli lærer. Han utøvde yrket i Glomfjord i mange år, før han i en periode livnærte seg som snekker og tømrer. På 80-tallet var han tilbake i læreryrket igjen. – Faren min omkom i en flyulykke i 1984 og min mor, Inger, drev selskapet videre. Bransjen og Andr. L. Riis fikk problemer under finanskrisen sent på 80-tallet. Den rammet bygningsbransjen hardt. I en vanskelig tid ville mor ha med meg med i styret. – Familiebåndene er sterke og motivasjon nok til å si ja. Lysten til å skape noe nytt var selvfølgelig en drivkraft, og min tilbakekomst i Andr. L. Riis AS skjedde i 1990. Konsernet Andr. L. Riis besto da av fem bilglassverksteder, gros- sisten Bilglassgruppen AS, Riis Glassindustri og Riis Glass og Metall. – Det var tøffe tider og sammen tok vi noen viktige valg. Riis Glassindustri ble solgt til tyske Interpane (som solgte videre til Pilkington etter tre år). Grossistvirksomheten og håndverkstjenesten i Riis Glas og Metall ble solgt til Pilkington. Vi beholdt bilglass og satset alt på engrossalg og montasje av bilglass. Fritjof ble medeier med sin mor i 1995. – Fra det øyeblikket ble jeg mer aktiv, besøkte kunder og så på selskaper vi kunne kjøpe opp. Merkevaren og kjeden Riis Bilglass så dagens lys i februar 2003. 35 av våre etablerte bilglasskunder ble med som kjedemedlemmer og vi eide 10 selv. Bilglassverkstedene er knyttet opp i kjeden Riis Bilglass. – Vi eier i dag selv 55 selskaper i Riis Montasje som også er en del av kjeden. Men 140 andre er frittstående kjedemedlemmer, med en form for franchise-avtaler. – Vi har vokst sakte, men sikkert, og er på plass over hele landet. Samarbeidsklima og samholdet innad i kjeden er svært godt. Siste oppkjøp var bil- glassvirksomheten til Øystein Kvams bilglassvirksomhet i Vestfold. Han har vært en faglig inspirasjonskilde for Riiskjeden i mange år. Vi er glade for å knytte hans fagmiljø tettere til oss. BYGNINGSGLASS Andr. L. Riis var en pioner blant norske isolerglassprodusenter. Riis var først med å tilby ferdigmalte vinduskarmer, og de første som startet norsk produksjon av laminerte bilglass.
Xxxxx // Xxxxxx 22 0322 Ferstad Gård ble bygget av general Bang i 1795. Den ble kjøpt av Andreas L. Riis i 1966 og har siden vært i familiens eie. – Min mor bodde på gården frem til 2004. Jeg har de siste 18 årene drevet restaurering og utvikling av gården med tanke på ulike bruksområder, sier Frithjof Andreas Lilje Riis. På gården er det nå flere kulturarenaer. I fjøset finner vi Galleri Lilje og ellers blir det holdt konserter, både individuelle arrangement og opptredener som er del av Trondheim kammermusikkfestival, Trondheim Jazzfestival og Olavsfest. Begge foto: Lena Knutli. I dag er bilglassdelen størst, og Riis Bilglass er landets største innen montering av bilglass og reparasjon av steinsprutskader. – Mitt første møte med vårt unike materiale var med bygningsglass, og derfor ligger det mitt hjerte nærmest. Vi fikk muligheten til å kjøpe tilbake Riis Glass og Metall fra Pilkington i 2007. Den tok vi. I 2014 kjøpte vi Trønderglass AS, som drev med salg av dører og vinduer. En velkjent bransje for oss, og navneendringen til Riis Dør og Vindu AS ga et signal om at vi var på vei inn i en ny tid. Trønderglass hadde også en velfungerende nettbutikk, noe som åpnet nye, spennende muligheter for oss. Riis Dør og Vindu AS fusjonerte med Riis Glass og Metall AS i 2021. I dag heter firmaet Riis Glass & Fasade, har avdelinger i Trondheim og Stjørdal, og er en totalleverandør av bygningsglass og glassmestertjenester i Midt-Norge. Gjennom oppkjøp av Riis-avdelingene til Kvams Glass, eies også glassmesterbedriften CC Glass AS i Tønsberg. MERKEVAREBYGGING Merkevaren Riis vil alltid være uløselig knyttet til en knallrød farge. Helt siden 1951 er en rød sirkel en del av selskapets identitet. Selv om Riis-selskapenes viktigste materiale er glass, er det tydelige skiller i virksomhetene. – Riis-navnet, sirkelen og rødfargen består for Riis Bilglass, men for å skille bil- og bygg, bruker vi nå grønn som farge på alle logoer knyttet til bygningsglassdelen, forklarer Frithjof. Historien viser noen gode eksempler på slektens evne til å skaffe seg oppmerksomhet. Andr. L. Riis drev ambulerende bilglassverksted over Dovre på 60-tallet. Bilrutene den gang besto av herdet glass og ved brudd var det behov for raskt bytte. «Bilglasssruten» kjørt rundt med et varelager av de vanligste rutene, som til Volvo og VW Boble, og hjalp bileiere med bytte, uten at verkstedbesøk var nødvendig. I samme åndedrag kan vi dra opp «Nødfrontruten». Etter prinsipp fra førstehjelpsskrin kunne man ha en pakke med plastrull, tape og pinne til nødbruk liggende i bilen. FØRSTE GLASSMESTERKJEDE Riis-familien sto også bak Norges første glassmesterkjede. Vitro-kjeden ble etablert på midten av 1960-tallet og ble drevet i nær 20 år. Kjeden hadde rundt 25 glassmestere med på laget, som samarbeidet om innkjøp og markedsføring. Vitrokjeden er forløperen til den i dag produsentstyrte og Pilkington-drevne Glassfagkjeden. «Etter 150 år er Andr. L. Riis fortsatt et familieeid firma.»
23 0322 Glassklart // Andr. L. Riis Frithjof Riis liker seg på «gølvet», og har jevnlig dialog med Knut Skjervø i Riis Bilglass Tiller. Foto: Harald Aase Frithjof Riis overlater mye ansvar til personal- og kommunikasjonssjef Trine E. Christoffersen. Begge foto: Harald Aase Sandra Dutard har en nøkkel- rolle i både Riis Montasje AS og konsernledelsen i Andr. L. Riis AS. LIDENSKAP Frithjof Lilje Riis er «still going strong», men erkjenner at han blir eldre. Kulturformidling er en viktig del av livet og mye av fritiden går med til å spille inn musikk og opptre. Travsporten er en annen lidenskap, og Frithjof har gjennom mange år eid travhester. Mest kjent er nok Lesja Odin, som tok 28 strake seiere før en skade satte han på sidelinjen for en periode. Travsportens nye storstue Varig Orkla Arena besøkes, og Riis Glass & Fasade As har selvfølgelig levert glassfasadene og er arenasponsor. HVEM OVERTAR? – Begge mine barn er tilknyttet Riissystemet. Ingeborg (26) har i flere år hatt sommerjobb i Riis Bilglass på Fornebu. Hun har funnet veien hjem på et visst plan, men hun går kanskje over til kultursektoren etter hvert. Aleksander (37) sin kompetanse er viktig for oss. Han har jobbet en del på gulvet, men er utdannet innen markedsføring og jobbet med dette i en 10 års tid. I dag jobber han med markedsledelse med ansvar for digital markedsføring i Riis Bilglass. Begge barna er inne i ulike driftsstyrer i konsernet. – Jeg føler at vi er godt rustet for fremtiden. Vi har de siste årene gjort store organisatoriske grep for å styrke driften og skjerpe vår posisjon i markedet. Spesielt innen bilglass er konkurrentene i hovedsak utenlandske aktører, drevet av internasjonale kapitalfond. Etter 150 år er Andr. L. Riis fortsatt et familieeid firma. Selv om vi møter muskler fra utenlandsk kapital, føler vi at vi har styrke og ikke minst kan dra fordel av at vi er tett på våre kunder og markedet for øvrig, mener Riis. Andr. L. Riis AS Hovedkontortjenester Daglig leder: Frithjof Andreas Lilje Riis Sum driftsinntekter 2021: 37 614' NOK Driftsresultat 2021: 4 902' NOK Ansatte: 15 Eierandel: 100% Bilglassgruppen AS Agentur- og engroshandel med glass og tilleggsutstyr til motorvogner Daglig leder: Rune Sandve Sum driftsinntekter 2021: 285 677' NOK Driftsresultat 2021: 11 480' NOK Ansatte: 38 Eierandel: 100% Alr Eiendom AS Kjøp og salg av egen fast eiendom Daglig leder: Magnus Andersen Singh Driftsresultat 2021: -218' NOK Eierandel: 100% Eiendomskonsern Riis Eiendom og Riis Møllenberg AS Oppføring av bygninger Daglig leder: Erlend Hynne Sum driftsinntekter 2021: 33 187 NOK Driftsresultat 2021: 1 440' NOK Ansatte: 32 Eierandel: 100% Riis Glass og Fasade AS Glassmester og fasadeentreprenør Daglig leder: Vidar Sollie Sum driftsinntekter 2021: 63 042' NOK Driftsresultat 2021: -3 714' NOK Ansatte: 26 Eierandel: 100% Riis Montasje AS Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Daglig leder: Sandra Dutard Sum driftsinntekter 2021: 303 784' NOK Driftsresultat 2021: 6 939' NOK Ansatte: 192 Eierandel: 100% Stjørdal Bilglass AS Vedlikehold og reparasjon av motorvogner Daglig leder: Tommy Lindqvist Sum driftsinntekter 2021: 7 777' NOK Driftsresultat 2021: 249' NOK Ansatte: 6 Eierandel:100% Riis Bilglass AS Kjedekontor Daglig leder: Jan Terje Johansen Sum driftsinntekter 2021: 45 346' NOK Driftsresultat 2021: 2 991' NOK Ansatte: 10 Eierandel: 100% Bilglassportalen AS Drift av web-portal Daglig leder: John Helge Soot Sum driftsinntekter 2021: 6 327' NOK Driftsresultat 2021: 689' NOK I tillegg ble Kvams Glass Sandefjord AS, Horten Bilglass AS og CC-Glass Tønsberg kjøpt fra Kvams glass våren 2022. FAKTA KONSERN
THE PREMIUM BRAND IN RAI L ING SYSTEMS | WWW.Q-RAI L ING.COM PROSJEKTERING OG PLANLEGGING AV LØSNINGER Q-railings nye hovedkontor er utstyrt med et topp moderne showroom. Boye: «Vi hadde allerede et showroom, men det nye showroomet er mye større. Kunder kan se en mye større del av utvalget vårt. Vi har også en stor, interaktiv skjerm som kan brukes til gjennomgang av tegninger og løsninger for å avklare viktige detaljer. Vi kan tilby opplæring i showroomet samt montere og demontere glassløsninger sammen med kundene våre.» Et stort møterom er på plass rett ved siden av showroomet. «Vi har allerede tatt imot besøkende har, og de har alle latt seg imponere! Og det er selvfølgelig det vi ønsker. Vi ønsker å imponere kundene med produktene, systemene, kunnskapen og servicen vår.» FORHÅNDSMONTERING AV EASY ALU Forhåndsmontering av Easy Alu-moduler er en tjeneste som nå har blitt utvidet. «Forhåndsmonterte moduler var allerede en del av tilbudet vårt», forteller Boye, «men nå har vi fått en hel etasje for denne jobben. Installatøren forteller oss hva de trenger, og vi leverer installasjonsklare Easy Alu-moduler som oppfyller de nøyaktige spesifikasjonene. Vi tar oss av hele prefabrikerings- og formonteringsprosessen. Installatøren mottar komplette, skreddersydde rekkverkseksjoner med matchende håndløpere. De må deretter bare forankre modulene med aluminiumsrekkverk i gulvet og klikke på plass håndløperne. Dette er et godt alternativ for både enkeltstående boligprosjekter og større prosjekter, der de kan bidra til å spare både tid og penger.» PROSJEKTER VI KAN VÆRE STOLTE AV Boye svarer med enda større entusiasme når han blir spurt om spennende prosjekter: «Jeg er stolt av prosjektene våre. Her kan blant annet Sparebank1-prosjektet i Stavanger eller Fløibanen nevnes. Q-railing testet, tegnet, lagde modeller, bidro med råd og leverte rekkverkene til disse prosjektene. Siden vi tilbyr en komplett tjeneste, er det nye hovedkontoret vårt også et kompetansesenter. Vi tilbyr ikke bare deler: Vi detaljprosjekterer, kjenner markedet og kan bidra med råd for alle prosjekter eller spørsmål kundene har. Vi er stolte over å kunne kalle oss for ekte Qunnskapsmedarbeidere!» KOMPETANSESENTER FOR GLASSREKKVERK: Q-RAILINGS NYE LOKALER MULIGJØR ENDA RASKERE LEVERING OG OMFATTENDE SERVICE Q-railings nye hovedkontor i Norge har flyttet: Den nye adressen ligger bare 500 meter unna den gamle, men tilbyr en rekke forbedringer. Salgssjef Robert Boye forklarer: «Det nye lageret har en vesentlig større lagerbeholdning slik at vi kan levere varer og komplette glassrekkverk enda raskere.» Q-railing nye adresse: Gråterudveien 14, 3036 Drammen THE PREMIUM BRAND IN RAI L ING SYSTEMS | WWW.Q-RAI L ING.COM PROSJEKTERING OG PLANLEGGING AV LØSNINGER Q-railings nye hovedkontor er utstyrt med et topp moderne showroom. Boye: «Vi hadde allerede et showroom, men det nye showroomet er mye større. Kunder kan se en mye større del av utvalget vårt. Vi har også en stor, interaktiv skjerm som kan brukes til gjennomgang av tegninger og løsninger for å avklare viktige detaljer. Vi kan tilby opplæring i showroomet samt montere og demontere glassløsninger sammen med kundene våre.» Et stort møterom er på plass rett ved siden av showroomet. «Vi har allerede tatt imot besøkende har, og de har alle latt seg imponere! Og det er selvfølgelig det vi ønsker. Vi ønsker å imponere kundene med produktene, systemene, kunnskapen og servicen vår.» FORHÅNDSMONTERING AV EASY ALU Forhåndsmontering av Easy Alu-moduler er en tjeneste som nå har blitt utvidet. «Forhåndsmonterte moduler var allerede en del av tilbudet vårt», forteller Boye, «men nå har vi fått en hel etasje for denne jobben. Installatøren forteller oss hva de trenger, og vi leverer installasjonsklare Easy Alu-moduler som oppfyller de nøyaktige spesifikasjonene. Vi tar oss av hele prefabrikerings- og formonteringsprosessen. Installatøren mottar komplette, skreddersydde rekkverkseksjoner med matchende håndløpere. De må deretter bare forankre modulene med aluminiumsrekkverk i gulvet og klikke på plass håndløperne. Dette er et godt alternativ for både enkeltstående boligprosjekter og større prosjekter, der de kan bidra til å spare både tid og penger.» PROSJEKTER VI KAN VÆRE STOLTE AV Boye svarer med enda større entusiasme når han blir spurt om spennende prosjekter: «Jeg er stolt av prosjektene våre. Her kan blant annet Sparebank1-prosjektet i Stavanger eller Fløibanen nevnes. Q-railing testet, tegnet, lagde modeller, bidro med råd og leverte rekkverkene til disse prosjektene. Siden vi tilbyr en komplett tjeneste, er det nye hovedkontoret vårt også et kompetansesenter. Vi tilbyr ikke bare deler: Vi detaljprosjekterer, kjenner markedet og kan bidra med råd for alle prosjekter eller spørsmål kundene har. Vi er stolte over å kunne kalle oss for ekte Qunnskapsmedarbeidere!» KOMPETANSESENTER FOR GLASSREKKVERK: - I I I J I I Q-railings nye hovedkontor i Norge har flyttet: Den nye adressen ligger bare 500 meter unna den gamle, men tilbyr en rekke forbedringer. Salgssjef Robert Boye forklarer: «Det nye lageret har en vesentlig større lagerbeholdning slik at vi kan levere varer og komplette glassrekkverk enda raskere.» Q-railing nye adresse: Gråterudveien 14, 3036 Drammen
www.glassogfasade.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy