Glass & Fasade nr. 3 – 2021

HELEN & HARD – Vi har en modell som er god å gjenbruke PRESENTERER NY VINDUSTEKNOLOGI // KRANEN I BERGEN // NOMINERTE TIL GLASSPRISEN // SPESIALDESIGNET DRIVHUS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 3-2021

Nå kan du få fasader i aluminium med lavt CO -avtrykk. Ved å velge fasader, vinduer og dører i aluminium med lavt karbonavtrykk kan vi sammen bidra til et bedre miljø. Hydro CIRCAL er aluminium produsert med minst 75% resirkulert materiale fra forbrukerskrap, f.eks. vinduer og fasader demontert fra bygninger. Hydro REDUXA er vår aluminiumserie produsert med fornybar energi fra sol-, vind- og vannkraft. © SKANSKA PROSJEKT: HYLLIE TERRASS FASADER, VINDUER OG DØRER FOR BYGNINGER MED FOKUS PÅ FREMTIDEN Fasader – Vinduer – Dører www.sapa.no

Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com

4 0321 Leder Forsidefoto: Sindre Ellingsen HELEN & HARD – Vi har en modell som er god å gjenbruke PRESENTERER NY VINDUSTEKNOLOGI // KRANEN I BERGEN // NOMINERTE TIL GLASSPRISEN // SPESIALDESIGNET DRIVHUS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 3-2021 Nr. 3 -2021 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Billedredaktør: Adam Stirling, Tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, Tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. «VERDENS BESTE BÆREKRAFT?» Glass og Fasadeforeningen og Glass & Fasade inviterer til en fantastisk paviljong på Bygg Reis deg 20. – 23. oktober. På vår bransjes vegne stikker vi frem hodet og bruker navnet «Verdens Beste Byggematerialer» på den 600 kvadrat- meter store utstillingen. Selvfølgelig ligger det følelser i dette navnevalget. Vi er åpenbart svært stolte av hva «våre» materialer kan by på, men vi har også faktagrunnlag som underbygger at våre materialer bidrar til både bærekraft, og gir forutsetninger for å skape god arkitektur. Tidsskriftet «Glass & Fasade» har i mer enn 30 år vært glass- og fasadebransjens fagkanal overfor arkitekter, ingeniører og byggenæringen. Leserne oppdateres faglig om glass- og fasadematerialenes funksjoner og bruksområder. Vår jobb er å belyse at glasset har enorm betydning i utformingen av energivennlige og funksjonelle bygg. Uten glassets innovative egenskaper ville mulighetsbildet for arkitekter og prosjekterende vært betydelig redusert. I et bærekraftperspektiv vil våre materialer utgjøre en forskjell. Både i disse spalter og på Bygg Reis Deg skal vi fortelle hvorfor våre produkter blir avgjørende for kortsiktig måloppnåelse i klimakampen. Vi kan vise frem produkter med aluminiumslegering som består av minst 75 % resirkulert aluminium. Avfallet kommer blant annet fra forbrukerskrap, som for eksempel fasader og vinduer, som er demontert fra bygninger og resirkulert. Vi har også aluminiumsprofiler produsert med bruk av fornybar energi. Glass- og aluminiumsproduktene har gode isolerende egenskaper og sikrer redusert energibruk i bygg. Materialene har lang levetid og er samtidig resirkulerbare. Uten resirkulert glass ville ikke Glava kunne tilbudt sin glassvatt til markedet. Faktisk må Glava være oppmerksom på at det er blir kamp om glassavfallet. Floatglass-produsentene kan få utfordringer med å fremskaffe sand til ny produksjon, og retter et sterkere fokus på omsmelting av gammelt glass. Dermed er glassprodusentene opptatt av å hente tilbake mest mulig glassavfall, avkapp og rester etter bearbeiding. Det er like mye for å redusere energibruken i denne kraftkrevende industrien. British Glass, som representerer glass- industrien i Storbritannia, har lansert et veikart fram mot netto null-karbon- utslipp på bakgrunn av målet med 80 % CO2-reduksjon innen 2050. Noen interessante fakta fra denne kilden: • Resirkulering - hver gang 1 tonn glass resirkuleres gjennom deres returordning spares ca. 580 kg1 CO2, luftforurensning reduseres med 20 % og vannforurensning kuttes med 50 %. • Floatglass-produsentene jobber med å øke det resirkulerte innholdet i floatglass • Flerlagsruter har potensial til redusert energibruk i bygg og CO2-utslipp. • Glass brukes som teknologibærer for solcelleprodukter som gir fornybar energi. I forbindelse med utstillingen Urban Ecologies på Rom for Kunst og Arkitektur ble det, med støtte fra Glass og Fasadeforeningen, bygget en romlig installasjon i glass, RE FLUX. Installasjonen viste oss hvordan glass har egenskaper til å både avgrense og åpne opp. Denne installasjonen blir en del av utstillingen «Verdens Beste Byggematerialer» og vil bli å finne i inngangspartiet på Bygg Reis Deg. Der deler Glass og Fasadeforeningen og tidsskriftet «Glass & Fasade» ut hedersprisen «Glassprisen 2021». Prisens formål er å fremme bruk av glass som foretrukket materiale i norsk arkitektur. Glasset skal være benyttet på en måte som får frem dets unike egenskaper og fordeler, og hvor det tjener til beste for samfunn, miljø og livskvalitet. Et av «Verdens Beste Byggematerialer» med andre ord! NO - 7126

5 0321 Innhold Erik Stensrud Marstein tar for seg overskuddsstrøm fra solcelleanlegg. DRIVHUS: Spesialdesignet og også godkjent som oppholdsrom. GLASSKLART: – Tre og trekonstruksjoner er en viktig del av vår arkitektur. Nettopp derfor er vi opptatt av å bruke glass som fasademateriale. Det gir en mulighet for innsyn og eksponering av det varme og organiske treverket vi jobber med, sier Siv Helene Stangeland i Helen & Hard. 28 8 KRANEN: Som andre nye bygg på Damsgård, fremstår Sameiet Kranen med en moderne og særpreget arkitektur som fullstendig har forvandlet bydelen over de siste årene. 34 38 SOLA ARENA Ny velodrom med støtsikre glassrekkverk. BASE CAMP LYNGBY: Runde former med rette glass. 44 41 Foto: Guro Waksvik Foto: Guro Waksvik Foto: Guro Waksvik Foto: Otto von Muünchow Foto: Kontraframe

6 0321 Aktuelt // Bygg Reis Deg Bransjeforeningen representerer omlag 230 medlemsbedrifter. Foreningen og bransje tilbyr materialer som benyttes til næringsbygg i alle størrelser, men som også i stadig økende omfang benyttes i og omkring private boliger. – Vi understreket at vi på ingen måte skal fremsnakke egne materialer på bekostning av andre, men vi skal fortelle hvorfor våre produkter bør foretrekkes. Som gimmik er utrykket «vanntett, vindtett og gjennomsiktig» mye brukt om glass, og om aluminium sies det «bestandig og gjenvinnbart». Bildet er selvfølgelig mer komplekst. Våre byggematerialer og tilhørende komponenter er teknologibærere, er bærekraftige, kan brukes til visuell kommunikasjon, er motstandsdyktige mot skudd og brann og likevel gjennomsiktige. Våre innovative materialer åpner altså store mulighetsbilder for alle som skal prosjektere, bygge eller renovere. Forutsatt at man har god og nødvendig kunnskap om egenskapene. Kunnskap vi skal formidle fra vår paviljong, sier Hansen. STOR ARENA Bygg Reis Deg har i skrivende stund dekket inn 85 % av utstillingsarealet. Lokalene til Norges Varemesser er plassert i kategorien «kjøpesenter» og følgelig er det per i dag 1-metersregelen som gjelder. Med over 40.000 kvadratmeter klarer arrangøren lett å ha 7.500 mennesker innenfor portene. – Vi tror vi får en stor og spennende arena for å profilere våre medlemsbedrifters produkter og tjenester. BANEBRYTENDE – Glass og Fasadeforeningens prosjekt er banebrytende. Ingen andre bransjeforeninger har gjort noe tilsvarende. Foreningen ønsker å legge til rette for at vi kan fremstå som en bred og samlet bransje som leverer innovative og spennende byggematerialer og -komponenter. Det vil være en styrke både for foreningen og medlemsbedrifter. Vi kommer til å ønske velkommen til utstilling som vil sette et tydelig preg på hele Bygg Reis Deg i 2021, sier Hansen. Viser frem «Verdens Beste Byggematerialer» Glass og Fasadeforeningen (GF) og 24 utstillere slår på stortrommen og inviterer til paviljongen «Verdens Beste Byggematerialer» på Bygg Reis Deg. – Navnet er ikke tilfeldig. Vår bransjes materialer har enorm betydning i utformingen av energivennlige og funksjonelle bygg. Det vil vi vise besøkende 20. – 23. oktober, sier Bjørn Glenn Hansen. Direktør i GF, Bjørn Glenn Hansen, har inngått et samarbeid med 1. amanuensis Christine Petersen og tidligere lektor, arkitekt Jonas Gunerius Larsen, ved AHO i Oslo om Glassprisen og andre aktiviteter på Bygg Reis Deg i oktober. Foto: Harald Aase FAGLIGE FOREDRAG Det arrangeres egen «Fagdag» for glass- og fasadebranjen i konferansehallen på Bygg Reis Deg. Bransjens faglige bidrag til Bygg Reis Degs konferanseprogram er også betydelig. Hele fem viktige foredrag har foreningen forpliktet seg til å holde. • Bjørn Glenn Hansen skal holde innlegget «Verdens beste byggematerialer i klimakampen». • Øystein Havik fra Hydro Building Systems skal fortelle mer omHydros aluminiumslegeringer med lavt karbonavtrykk, Hydro CIRCAL, som er aluminium produsert med fornybar energi • Atle Geving foreleser om bærekraftige fasader og fremtidens isolerglass som kan bidra til å løse klimautfordringen. • Vegard Strand: «Semitransparente solceller integrert i glassfasader» handler om frihetsgradene som ligger i hvordan fasader med integrerte solceller kan utformes. • 1. amanuensis Christine Petersen ved AHO og arkitekt Jonas Gunerius Larsen holder spennende innlegg; Hvordan kan vi bo stadig tettere i byen, men samtidig være privat? Hvordan bevare behovet for dagslys når vi må bygge tettere og høyere? Hvordan fortsette å bo i den samme leiligheten livet ut? UTDELING AV GLASSPRISEN 21. OKTOBER Siste hovedpost i programmet til Glass og Fasadeforeningen blir utdelingen av Glassprisen torsdag 21. oktober. Mer om dette på side 24. • GF Norge AS • Glass og Fasadeforeningen • Glassfagkjeden • Pilkington Norway • Hunter Douglas/Vental • Sørbø Industribeslag AS • CG Glass/CG Gruppen • SolskjermingsgruppenAS • ModumGlassindustri AS • Geze • Elverhøy Aluminium og Glass AS • Lamilux Norge • Q-railing Norge • Hydro Building System Sapa • HydroBuildingSystemWicona • Hydro Building System Sapa Selection • Cosentino Norway • Sagstuen AS • Creo Nordic • Onlevel • Sika Norge AS • Smart Rail Drift AS • Si-Glass • Lumon AS • Veranda AS UTSTILLERE:

FØL SJELEN OG LEGG FINGEREN PÅ PULSEN MED MADRAS® FLUIDOS SATENGMYKE GLASS I BØLGESTRUKTUR. Skap rom for velvære og soner til fordypelse med et design som du har lyst til å se med fingrene. Rå Newyorker-stemning møter skandinavisk bølgebrus i Madras® eksklusive nyhete Fluido. Med en harmonisk satengoverflate på en rå bølgestruktur skjemmer Madras® Fluido sansene dine bort, og vegger og dører får sjel på begge sider av glasset. Finn pulsen på: GLASEKSPERTEN.DK

8 0321 «Å bruke glass som fasademateriale gir enmulighet for innsyn og eksponering av det varme og organiske treverket vi jobber med.» Helen & Hards bidrag til den nordiske paviljongen i Venezia «Det vi deler. En modell for bofellesskap» har hentet inspirasjon fra Vindmøllebakken bofellesskap. Installasjonen viser deler av de private boligene, et nytt romlig sjikt utenfor boligene og et større fellesrom. Foto: DSL Studio

9 0321 Glassklart // Siv Helene Stangeland Helen & Hard begynte i det små, og har vokst seg til en internasjonalt anerkjent bedrift med mange ansatte. 25 år etter oppstarten representerer de Norge under arkitektbiennalen i Venezia. – Biennalens tema er Hvordan vil vi leve sammen. Vår idé var å ta utgangs- punkt i det konkrete, hvordan vi kan bo sammen, forteller Siv Helene Stangeland. Installasjonen har fått tittelen «Det vi deler. En modell for bofellesskap». Inspirasjonen er hentet fra Vindmøllebakken bofellesskap, som ble realisert i Stavanger i 2018. – Vi bor i Vindmøllebakken. Da var det naturlig for oss å si at dette er vårt bidrag. Ved å ta lærdom av erfaringene fra Vindmøllebakken har vi sett på hva vi ville gjort annerledes dersom vi skulle gjort det en gang til, forteller Siv Helene Stangeland. Tolv beboere ble intervjuet og spurt om hva som ville være viktig dersom de skulle flytte inn i en versjon to. Svarene ble analysert og satt inn i en ny romlig organisering til et utsnitt av et bofellesskap. I installasjonen ser du deler av de private boligene, et nytt romlig sjikt utenfor boligene og et større sentralt fellesrom. – Det var overraskende at beboerne uttrykte et tydelig behov for å bruke sonen utenfor inngangsdøren mer aktivt. En halvprivat situasjon med for eksempel en benk, en bokhylle, eller en arbeidspult. Et sted å invitere til kaffe. Det er ikke alltid nødvendig med et helt skarpt skille mellom det private og det som er felles. DELE MER I Venezia jobbet de særlig med en overgangssone tilrettelagt for å dele mer. Designet er som en hyllestruktur av heltre, med hyller for oppbevaring av ting en ønsker å dele utenfor boligen sin, men som også gir mulighet for små sosiale møtesteder der en kan sy, jobbe, strikke, snekre eller lage mat. – Det er et romlig delesjikt mellom det sentrale åpne rommet og de private boligene. Vi har artikulert og jobbet med et enkelt byggesystem av treplanker i gran og bøkedybler slik at det er lett for folk å lage endringer i delesjiktet når det kommer nye behov, forklarer hun. Dette sjiktet ligger som en fleksibel buffersone rundt det store fellesrommet i midten. I paviljongen, designet av Sverre Fehn, vokser tre fantastiske trær midt i det sentrale allrommet. Arkitektenes bidrag til den nordiske paviljongen i Venezia har vakt oppsikt i både norske og internasjonale medier. Senere i høst drar alle de ansatte til Venezia på studietur. – Vi får stadig kommentarer og tilbakemeldinger. Det er veldig gøy. TRE OG GLASS Reisen begynte i 1996. Siv Helene Stangeland og partner Reinhard Kropf var ferdig med studiene, flyttet til Stavanger og etablerte Helen & Hard. To ble fort til tre da sivilarkitekt Dag Strass ble en del av teamet. Så vokste bedriften sakte, men sikkert. – Vi var åtte ganske lenge, og ekspanderte for alvor i 2008. Da hadde vi vunnet noen konkurranser, og var i gang med flere kulturbygg. I 2013 åpnet vi kontor i Oslo, forteller gründeren. Siden 2008 har spesialisering i tre som byggemateriale vært en bevisst satsing. – Tre og trekonstruksjoner er en tydelig og viktig del av vår arkitektur. Nettopp derfor er vi opptatt av å bruke glass som fasademateriale. Det gir en mulighet for innsyn og eksponering av det varme og organiske treverket vi jobber med. I Finansparken i Stavanger var det et bevisst grep. Når mørket senker seg er det som om huset TIL VENEZIA MED MODELL FOR Tekst: Guro Waksvik

10 0321 Glassklart // Siv Helene Stangeland åpner seg for forbipasserende, og visuelt byr på byggets fantastiske trekonstruksjon. – Det at glasset gjør bygget transparent for byen er viktig, samtidig som det gir forskjellige typer lys og atmosfærer inne i bygget. I Finansparken brukes glass også som solbeskyttelse. Lameller innlagt med folie demper solinnstråling på arbeidsplassene. FINSTEMTE RYTMER Glass som fasademateriale handler ikke bare om vindusåpninger. Glasselementer i fasaden kan skape en mer helhetlig fasade, også der det ikke er vinduer. – Vinduer og åpninger i bygg er en vesentlig del av arkitekturen. Når vi jobber med trekonstruksjoner som utgangspunkt får vi ofte en slags rytme i søyler eller andre elementer i tre. Konstruksjoner henger veldig nøye sammen med åpninger, som for eksempel i Vennesla bibliotek. Ribbene i tre definerer et stort, åpent rommed glass i hver ende. Nylig vant arkitektene en internasjonal konkurranse om kulturhus på Odderøya i Kristiansand. Hele arkitekturen bygger på en intrikat, finstemt rammekonstruksjon i tre, som gradvis åpner og lukker seg, alt etter hvilke funksjoner man har i bygget. Glassfasadene er vesentlige for å følge rytmen både på innsiden og utsiden av bygget. – Nå venter vi spent på at finansiering skal falle på plass. Realiseringen av bygget ligger nok noen år fram i tid. Hun er vokst opp i Stavanger og bodde også en periode på Ørlandet. Fellesnevneren er sjø, båt og den rike kystnaturen. ORGANISKE FORMER – Vi er opptatt av et organisk formspråk; det du finner i naturen hvor former er resultat av gradvis vekst og påvirkning, og ofte glir over i hverandre. Rom kan ha gradvise overganger til andre rom. Vi liker å skape omgivelser med organiske sammenhenger. Akkurat nå holder arkitekten på med et stort byplanprosjekt. To havnesiloer i Stavangers østre bydel skal gjennom en spennende transformasjon. – Vi er opptatt av hva vi kan bruke på nytt. Bygningsmassen er utfordrende, men vi ser at noe kan brukes. Siloene har unike, autentiske, romlige kvaliteter, som en i dag aldri ville finne på å bygge på samme måte. Det blir gjort en rekke bygningstekniske studier for å finne ut hva som er egnet til å bygge videre på eller beholde. Den ene siloen er fundamentert for dårlig i sjøen, den andre står godt på fjell. Etter planen vil det vokse fram en ny, liten bydel med opp mot 250 boliger. Reguleringsprosessen foregår nå. Kommune, eier og utviklere ønsker å få fart på prosjektet. SOM KONGLER I GRANTRÆR Fra offentlige bygg og store byplanprosjekter til det motsatte segmentet. Siv Helene Stangeland bor selv i Vindmøllebakken. Foto: Guro Waksvik FAKTA FAKTA Navn: Siv Helene Stangeland Alder: 55 Stilling: Sivilarkitekt MNAL – Stiftet Helen & Hard sammen med partner og kollega Reinhard Kropf i 1996 Utdanning: Arkitekthøyskolen i Oslo og ETSAB Barcelona Aktuell: Helen & Hard feirer i år 25-årsjubileum. Representerer Norge i arkitekturbiennalen i Venezia med «Det vi deler. En modell for bofellesskap.» Firma: Helen & Hard Etablert: 1996 i Stavanger av arkitektene Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. I dag har bedriften to kontorer, i Stavanger og Oslo, med totalt 26 ansatte. Visjon: Å inspirere til bærekraftig liv. Det omfatter energi, materialbruk og sosial bærekraft. De spesialiserte seg tidlig på tre som bygningsmateriale og har også spesialisert seg på bofelleskap. Priser: Blant annet for Finansparken og Vindmøllebakken bofelles- skap i Stavanger, Flekkefjord kulturhus, Preikestolen Fjellstue, Vennesla bibliotek og kulturhus og Summer House Reilstad. «Ved å ta lærdomav erfaringene fra Vindmølle- bakken har vi sett på hva vi ville gjort annerledes dersom vi skulle gjort det en gang til»

www.steplock.no Motorlås Når det må fungere. STEP 550

12 0321 Arkitektene jobber også med små hytter; tilbaketrekningssteder i naturen. – Woodnest i Odda er som kokonger som henger i to grantrær. Nå skal konseptet videreutvikles og to nye hytter skal lages. Vi har i tillegg et par andre oppdrag som handler litt om det samme, foreller Stangeland. Flere og flere vil ut i naturen. Hvor enkelt kan vi gjøre det uten å skade naturen vi vil oppleve? – Kanskje vi skal tilbake til kulturarven vår med enkle hytter hvor vi kan kjenne naturen utenfor. Dette er noe vi er opptatt av. Vi jobber med alternative hyttefelt hvor vi prøver å komme tilbake til noe enklere enn de svære luksushyttene. GJENBRUK, OMBRUK OG RESIRKULERING – Vi startet hele vår karriere med å bygge om gamle laftehus i Stavanger. I fire-fem år jobbet vi kun med det, og ble kjent med mulighetene for å transformere gamle hus. De gikk på jakt etter kvaliteter, for å se hva de kan gjøre med det som allerede finnes, og ble veldig bevisst alle mulighetene tre og trekonstruksjoner gir til ombruk og gjenbruk. – Tre holder seg over tid og blir nesten finere med årene. Vi ble veldig glade i de gamle laftehusene. Da vi skulle lage nye bygg ville vi finne en ny form for laft, og gjenoppta en måte å bygge på. Det er bakgrunnen for at vi var så tidlig ute med å bygge i massivtre, som nå er blitt vanlig. De har latt seg fascinere av gamle industribygg, og engasjerte seg tidlig i renoveringen av gamle Tou bryggeri, nå kalt Tou Scene. – Vi kuttet ølfat i to og laget scener og events i de gamle ølhallene. Omtrent samtidig laget vi Geoparken utenfor Oljemuseet. Vi ville peke på oljeindustrien som et sted med mange muligheter til gjenbruk. Ikke bare materialer, installasjoner og det fysiske, men også teknologien i industrien. De har evaluert og oppsummert, og laget en modell som kalles Gaining by Sharing (GBS) som blant annet Vindmøllebakken er basert på. Modellen åpner for et mangfold av sosiale og fysiske løsninger. Tanken er at det å dele og bo sammen med mennesker i ulik alder og livssituasjon blir en gevinst både for miljø og for livskvalitet. – Å bo der selv er veldig lærerikt med tanke på hvordan vi organiserer og koordinerer oss, hvordan vi får gode avgjørelsesprosesser sammen. FLERE BOFELLESSKAP Nå bygges det GBS bofellesskap i Alta, Voss, Mandal og på Engøy i Stavanger. Oslo står på trappene. – Det er veldig spennende! Det er også interesse for bofellesskap i Italia. I høst skal vi være med på et seminar på Biennalen i Venezia for å utveksle erfaringer og se på hva som skal til for å få det til å fungere i en så annerledes kontekst. Alle bofellesskapene er forskjellige, men designet etter samme lest. De bygges alltid i tre, fellesarealene er generøse og beboerne deltar i en medvirkningsprosess. – Fellesskapene er tuftet på bærekraft og bærekraftige verdier. Vi har en modell som er god å gjenbruke. Bofellesskapet i Vindmøllebakken fungerer godt og er blitt et populært sted å bo. Skal noen flytte blir leiligheten ofte solgt før den kommer på markedet. Arkitektene trives. Trenger de å trekke seg helt tilbake, kan de ta turen til hytta på Tungenes, tett på havet mot nordvest. – For oss er det et kreativt pusterom som gir oss muligheten til å jobbe i fred. Bofellesskapet har 40 enheter og 69 beboere. I 2020 ble Vindmøllebakken tildelt Statens pris for byggkvalitet. Glassklart // Siv Helene Stangeland I Finansparken er det er viktig for byen at glasset gjør bygget transparent, samtidig som det gir forskjellige typer lys og atmosfærer inne i bygget. Foto: Sindre Ellingsen Bofellesskapet i Vindmøllebakken åpner for et mangfold av sosiale og fysiske løsninger. Foto: Sindre Ellingsen Trekonstruksjoner som utgangspunkt gir ofte en rytme i søyler eller andre elementer i tre. Disse konstruksjonene henger nøye sammen med åpninger, som for eksempel i Vennesla bibliotek. Foto: Emile Ashley «Det er også interesse for bofellesskap i Italia. Fellesskapene er tuftet på bærekraft og bærekraftige verdier.»

13 0321 Glassklart // Siv Helene Stangeland

Far gla Eg sky iso KONTOR– OG GLASSVEGGER Er du vår neste forhandler? Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no

Farstad på Forus / Farstad Profilsystemer Gamle Forusvei 8 4031 Stavanger Tlf: 51 85 09 00 Mail: post@rufa-trading.no www.farstadprofilsystemer.no - SOLID KOMPETANSE OG KJÆRLIGHET FOR FAGET! rstad Profilsystemer prosjekterer og produserer ass/aluminiumskonstruksjoner i store kvantum! genutviklede løsninger, som skyvedører med yvbar tak/front i et element for både enkelt og olerglass, tilbys til/via forhandlere i hele Norge. Click- et aluminium bæresystem som er solid, innovativt og enkelt! Patenterte hjørnekoblinger gjør sammenføyningen enkel. Kraftige dimensjoner og godstykkelse i profilene gir bærende dragere med høy styrke. Dette er et fleksibelt system tilrettelagt for hagestuer, pergola, glasstak, el.lign G mle Forusvei 8, 4031 Stavanger | Tlf. 51 85 09 00 farstadprofilsystemer.no | post@rufa-trading.no Farstad Profilsystemer er totalleverandør av komplette helglass/veggsystemer. Vi leverer i år ca 15 000 m2 glassvegger til kontor- og innemiljø. Med over 40 års erfaring i bransjen sørger vi for gjennomgående kvalitet og solide leveranser. Lokal produksjon – uten fordyrende mellomledd. farstadprofilsystemer.no |

16 0321 Fasadefaglig // Samarbeid i tidligfase Vi befinner oss i en tid der menneskelig aktivitet fordrer nytenking og kursendring for å kunne håndtere klodens miljømessige utfordringer. Lanseringen av «Powerhouse» for mer enn ti år siden begeistret fagmiljøer og mange ønsket å bidra til alliansen. Flere anså imidlertid ambisjonene som krevende og så for seg at et slikt mål fordret ny teknologi, men det viste seg å eksistere en annen mulighet. TVERRFAGLIG SAMARBEID Basert på tverrfaglig samarbeid i beste dugnadsånd søkte en seg fram til nye kombinasjoner av allerede eksisterende teknologi, noe som gjorde det mulig å sette «Powerhouse» ut i livet. Uavhengig av målet illustrerer dette eksempelet at gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd. En pluss en viser seg å bli mer enn to. Til tross for gode erfaringer med samarbeidsmodeller er likevel normalen fremdeles at leverandører holdes utenfor så lenge sommulig, gjerne med flere anbuds- og pruterunder der pris og ikke innhold har hovedfokus. Bygg21 sin publikasjon «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» påpekes det at «spesielt underentreprenører melder om ubalanserte krav, upresis og mangelfull informasjon samt liten mulighet til å påvirke egne leveranser». Med dette følger en risiko for at sluttproduktet går glipp av kvaliteter som i forkant ikke er åpenbare og dermed vanskelige å verifisere. FASADENS BETYDNING Fasadeelementer, vinduer og dører representerer produkter på linje med en rekke andre som utgjør summen av et byggverk. I sin rolle som bygningens ytterhud har imidlertid fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon. World Business Council for Sustainable Development oppgir at bygninger står for mer enn 33 % av jordens energiforbruk, 40 % av klimagassutslippene og en tilsvarende andel av råvarekonsumet. Dette er tall som langt på vei vil kunne påvirkes gjennom utforming og materialvalg i fasadene. Passivhus-tankegang fokuserer temmelig ensidig på isolerende egenskaper og materialiserer seg først og fremst i svært tykke vegger. For at brukerne av bygningen skal trives behøves imidlertid også vindusflater som gir utsyn, og som samtidig bidrar til dagslys og redusert behov for kunstig belysning. Med dagslyset følger solenergi som til dels kan utnyttes, men som også representerer utfordringer for energibalansen. En helhetlig planlegging vil bidra til en optimal utnyttelse av mulighetene. Åpningsbare vinduer, gjerne knyttet til et styringssystem for ventilasjon, sørger for direkte kontakt mellom rommet og landskapet utenfor. Selv om noen hevder at den beste luften utelukkende er den som distribueres via ventilasjonskanaler finnes gode eksempler på hybride anlegg der en henter det beste ut av både mekanisk og naturlig ventilasjon. SAMARBEID Byggenæringen representerer en høy andel av vårt samlede energi- og materialkonsum, og det mangler ikke på ambisjoner om å forbedre bransjen. Gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd. Tekst: Thomas Aasen I TIDL IGFASE

17 0321 «Med smarthusteknologi presser behovet for samarbeid mellom fagmiljøer seg ytterligere frem.» Utfordringer med støy, i tillegg til ulike krav til sikkerhet bidrar til å synliggjøre behovet for et tverrfaglig samarbeid i prosjekteringsfasen. Fasaden utgjør en kompleks organisme der utformingen vil ha avgjørende betydning for brukerkomfort, vedlikeholdsutgifter og levetid. Med dagens teknologiske nivå skal en utskifting av fasaden allerede etter 30-35 år være unødvendig og på ingen måte i tråd med næringens visjoner om et redusert miljømessig fotavtrykk. FORBEDRINGSMULIGHETER I dag benyttes gjerne systemleverandørens kompetanse av arkitekten for å verifisere allerede langt på vei ferdig planlagte fasader. Da vil høyst sannsynlig løsningen være basert på erfaring fra tidligere utførte prosjekter, som ikke tar høyde for nyere produktutvikling eller ubenyttede muligheter, som potensielt finnes ved idemyldring og samspill med andre fag. En situasjon der fasadeentreprenørene inviteres til sparring i prosjekter, der en entreprenør står for detaljprosjekteringen, utgjør ingen ideell situasjon for en fruktbar og nytenkende prosess så lenge oppdraget ikke er tildelt. Så lenge risikoen finnes for at kreative ideer kan overtas gratis av konkurrenter vil naturlig nok gode kort holdes tett til brystet og begrense rådene til det mer generelle slaget.

18 0321 Hva kan så gjøres for å hente fram ubenyttede muligheter? Først og fremst må en våge å hente inn nøkkelaktører til et kontraktfestet samspill tidligere i prosessen. Fasadeentreprenørens erfaring og kompetanse støttet av deres ulike systemleverandører utgjør en verdifull kompetanse for prosjekteringsprosessen. Disse besitter et internasjonalt nettverk der en kan dra nytte av erfaring og prosjektspesifikke løsninger fra store deler av verden. Typiske eksempler på områder der en kan profittere på samarbeid kan være optimalisering av fasadens bidrag til ventilasjonsløsninger eller implementering av solcelleteknologi i fasade- og takkonstruksjoner. Konsepter benyttet med hell i andre land må modifiseres og tilpasses ved hjelp av lokale rådgivermiljøer. Økt omfang av prosjekter med strenge krav til ulike typer sikkerhet er et annet eksempel der en vellykket funksjon avhenger av helhetlig planlegging. Det samme gjelder for øvrig for ordinære fasader der eksempelvis skyhøye ambisjoner om isolerende egenskaper kan raseres av uheldige overganger mellom komponenter. Svømmehaller utgjør et eksempel på vellykket samspill i tidligfase. Komplekse utfordringer med høy fuktighet, klorholdig luft og temperaturforskjeller krever nøye planlegging. Bygninger med sikkerhetskrav som forsvarsbygg, politistasjoner, ambassader eller regjeringsbygg utgjør et annet eksempel. Tilgang på produkter og kombinasjoner av funksjon, behovsnivå og ikke minst priskonsekvens av ulike valg bør avklares tidlig. Med smarthusteknologi presser behovet for samarbeid mellom fagmiljøer seg ytterligere frem. Ulike plattformer; funksjoner utviklet for et avgrenset område av bygningen behøver å smeltes sammen til en velfungerende helhet, teknisk sett og med tanke på brukervennlighet. BYGGHERRENS ROLLE En byggherre som utvikler og selv skal drifte eiendommen over mange år vil ha nytte av å involvere seg når fasaden planlegges. Bygg som oppleves som tilfredsstillende avslører ikke hvilke kvaliteter en kanskje har gått glipp av. Byggherren setter ofte høye mål for miljøprofil, design og andre kvaliteter som gjør bygget attraktivt for brukerne. Momenter som påvirker vedlikeholdskostnader, levetid på materialene og risikoen for at arkitektonisk avanserte, men risikable løsninger som kan gi skader over tid, bør også være interessant informasjon for en byggherre. Tilnærmet flate glasstak, ofte kombinert med begrensede muligheter for å håndtere snø og vann utgjør et eksempel som de fleste leverandører advarer mot, spesielt med pågående klimaendringer som bakteppe. I samspill med arkitekt og byggherre vil designet bedre kunne avstemmes opp mot produktenes tekniske muligheter. HENTE UT POTENSIALET Et tett samarbeid i tidligfase handler om muligheten til å hente ut potensialet for et bedre sluttresultat innenfor rammene for arkitektur, funksjon og pris, der gode løsninger sikrer en forsvarlig anvendelse av materialer og energi gjennom hele levetiden. Nye pruterunder og kontinuerlig prispress går til slutt på bekostning av sluttproduktets kvalitet selv om noen synes å tro noe annet. Mens dette skrives bringer bygg.no nyheten om at jordens ressurser for i år er brukt opp allerede i slutten av juli. I en slik sammenheng burde alle være interessert i å samarbeide om bærekraftige bygg framfor å jakte kortsiktig profitt, selv om noen synes å være villige til å sage av grenen vi alle sitter på så lenge det er penger å tjene. Det handler om å hente ut potensialet som ligger i å utnytte eksisterende muligheter fullt ut. I tillegg handler god prosjektering om å skape et hensiktsmessig design for vedlikehold og service. LEASING OG GJENBRUK Leasing av fasader ble diskutert som en fremtidig mulighet allerede i forbindelse med de første «Powerhouse»-byggene og vil definitivt kreve at fasadeleverandøren i fremtiden deltar i prosjekteringen. Gjenbruk og tekniske kretsløp av byggevarer øker i omfang og vil tilsvarende fordre tidlig involvering. Bygg21-publikasjonen «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» beskriver tillit som «å ta sjansen på at den andres handlinger er moralske og velmente uten at du har mulighet til å kontrollere dem». Kanskje kan det vise seg at tverrfaglig samarbeid også lønner seg økonomisk i tillegg til å skape bedre bygg? I sin rolle som bygningens ytterhud har fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon. Foto: Adam Stirling «Et tett samarbeid i tidligfase handler ommuligheten til å hente ut potensialet for et bedre sluttresultat innenfor rammene for arkitektur, funksjon og pris, der gode løsninger sikrer en forsvarlig anvendelse av materialer og energi gjennom hele levetiden.» Fasadefaglig // Samarbeid i tidligfase

19 0321

Glass og Fasadeforeningen og våre medlemsbedrifter er stolte av våre materialers egenskaper. Vi gleder oss til å vise dere produkter og materialer som: - leverer bærekraftig - bidrar til redusert energibruk - isolerer godt - er gjenvinnbare - er motstandsdyktige - og kan benyttes aktivt i formspråk LYST TIL Å VITE MER? Besøk oss på stand B2-20 i Hall B. På www.glassportal.no/verdens-beste-byggematerialer kan du bestille vår gratisbillett. Velkommen! «Verdens beste byggematerialer» På Bygg Reis Deg 20. – 23. oktober kan du oppleve

Besøk paviljongen «Verdens Beste Byggematerialer» på stand B2-20 ELVERHØY A LUM I N I UM OG G L A S S

22 Nytt om navn Kristian Winje er ansatt som salgssjef og dermed fremtidig første kontaktperson for Schüco partner over hele landet. Kristian kommer fra stillingen som salgssjef i ASSA ABLOY. Jan Frode Hagen er ansatt som House Builder Sales Manager i Cosentino Norway. Han har lang og bred erfaring fra bygge-, glass- og fasadebransjen. Blant annet har han jobbet som Key Account Manager i Pilkington og Distriktsansvarlig Østlandet i Sørbø Industribeslag. Gisle Krogedal er ansatt hos Balkongentreprenøren som regionsjef i Rogaland. Han kommer fra stillingen som salgssjef i Hallmaker. Krogedal har mer enn 20 års erfaring fra bygg og anlegg og har tidligere vært med på å bygge opp en bedrift i glassmarkedet innenfor rekkverk og innglassing. Jon Inge Skaarer er ny eier og sjef i Glassmester Knut Furulund Eftf. AS der han har jobbet som driftsleder i 16 år. Skolen, også kjent som Paul McCartney- skolen, ble etablert i 1996. De historiske bygningene har blitt benyttet til undervisning i snart to århundrer. På 1950-tallet var de McCartneys og George Harrisons gamle Grammar School. Etter fem års oppussing og 240 millioner kroner tilbyr nå LIPA utdanning innen skuespill, dans, musikk, management, lydteknologi og teaterdesign til nesten 1000 studenter fra 40 forskjellige land. HISTORISKE OMGIVELSER Det nye rommet er på 160 km2. Taket ble konstruert med glassystemet Pilkington Planar™ der fire herdede og laminerte glassfinner overfører vekten av glassene til den omkringliggende strukturen. Ifølge arkitekt Maggie Mullan bidro glassystemet til å oppnå designets visjonen. De ønsket å skape et rommed en ny identitet med respekt for den kompliserte bygningsmassen der de opprinnelige skolebygningene er fra 1837. – Hensikten med glasstaket er å forvandle det som tidligere var et gårdsrom til et fleksibel og vakkert område som skolen kan benytte til en rekke ulike formål i årene som kommer, uttaler Mullan. FOKUS PÅ SIKKERHET Takvinduet består av doble glassruter. Det ytre glasset er 10 mm tykke Pilkington Suncool ™ 66/33 THS med et 16 mm bredt luftfylt hulrom og det indre glasset er 13,5 mm tykt laminert glass. For ekstra sikkerhet ble at glass herdet og Heat Soak-testet. De horisontale finnene er laget av Planar ™ SentryGlas® System. Kilde: www.pilkington.com Glasstak til Paul McCartney-skolen Et nytt glasstak har forvandlet bakgården i Liverpool Institute for Performing Arts (forkortet LIPA) til et innendørs scenerom. Aktuelt // Bransjenytt Foto: LIPA - Christian Smith Foto: LIPA - Christian Smith 2022 blir glassets år FN har godkjent og proklamert 2022 som Det internasjonale glassåret. – Det er motiverende for oss, som starter forberedelsene allerede på Fagdagen 2021 og paviljongen «Verdens Beste Byggemateriale» på Bygg Reis Deg i oktober, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen Bjørn Glenn Hansen.

Xxxxx // Xxxxxx 24 0321 NOMINERTE TIL GLASSPRISEN 2021 Tidsskriftet Glass & Fasade og Glass og Fasadeforeningen deler ut «Glassprisen 2021» på Bygg Reis Degs hovedscene torsdag 21. oktober. Nominasjonskomiteen fikk inn 14 forslag. 4 prosjekter er gitt til juryen for endelig beslutning. Det var en vanskelig jobb å utelukke kandidater. Komiteen var relativt samstemt i utvelgelsen. Nå skal juryen treffe sin beslutning. Vi er glade for å ha med oss 1. amanuensis Christine Petersen og tidligere lektor Jonas Gunerius Larsen ved Arkitektur og Designhøgskolen i juryen, som nå skal kåre vinneren, sier Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen. De seks kandidatene varierer i størrelse og kompleksitet. Formål og funksjon er svært forskjellig og kandidatene har forskjellige arkitektoniske uttrykk. Prisens formål: «Å fremme bruk av glass i norsk arkitektur på en fremragende arkitektonisk eller teknisk måte, som kunstnerisk virkemiddel, eller hvor glassets funksjonsegenskaper tilfører bygget eller konstruksjonen vesentlige fordeler eller på nye måter til beste for samfunn, miljø eller enkeltindivider.» Sted: Oslo Byggeår/ferdigstillelse: 2017-20 Prosjekttype: Tomannsbolig Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter mnal as Boligen ligger i utkanten av Oslo på en trang og liten fortettingstomt. Det som er spesielt med denne boligen er at alle yttervegger er i enten glass, aerogelpaneler eller stålplater med vakuumisolasjon. Dette grepet gjorde at man kunne oppnå en samlet u-verdi godt under myndighetskravet med bare 105 mm tykkelse, og at bruksarealet i boligene kunne økes med snaue 20 m2 pr. boenhet sammenlignet med konvensjonell yttervegg av tre. På en trang fortettingstomt er dette svært verdifullt. Denne moderne byggemetoden er, til tross for høye fasadekostnader, relevant fordi den gir mer areal på en liten tomt. Nybygg til Sigrid Undset besøkssenter, Bjerkebekk Sted: Lillehammer Byggeår/ferdigstillelse: 2019 Prosjekttype: Nybygg Arkitekt: Carl Viggo Hølmebakk AS Glasset er mesterlig detaljert i den nye addisjonen til besøkssenteret som stod ferdig i 2019. Innglassingen av uteområdet er gjort på en slik måte at omgivelsene fortsatt føles tett på. Samtidig, sett fra utsiden, brytes speilingen av naturen opp i fasetter med den foldete fasaden som består av mange vertikale glasspaneler. Sånn sett kan den nye fasaden leses som en gardin av glass som omsvøper det tidligere uteområdet. Foto: Carl Viggo Hølmebakk AS Tomannsbolig Goksøyr/ Walderhaug - Engen/Lohne

25 0321 Aktuelt // Glassprisen Sted: Drammen Ferdigstillelse: 2020 Prosjekttype: Næringsbygg Arkitekt: Halvorsen & Reine Hvordan imøtekomme fremtiden og samtidig bevare fortiden med et bærekraftig perspektiv? Høyteknologisk, men samtidig nostalgisk bruk av glass utgjør en særlig interessant kombo i restaureringen av Ticon-bygget i Drammen. Bruken av firelags glassvinduer og solceller - satt sammen på en smart og svært byggbar måte. Her er mange ressurser brukt for å oppnå krevende mål uten at bygget skriker etter sin anerkjennelse. Byggeår/ferdigstillelse: 2020 Sted: Rørvik, Trøndelag Type bygg: Nybygg kirke Arkitekt og landskapsarkitekt: Pir2 AS Foto: Dan Øistein Ramstad Foto: Adam Stirling Foto: M J Aaberge Hovedideen for kirken var at den skulle være et synlig samlingspunkt i landskapet, med et lett svevende uttrykk. Glassets betydning for det oppløste uttrykket er fremtredende. Dette blir særlig tydelig i klokketårnet hvor glasset er festet direkte til den bakenforliggende stålkonstruksjonen uten synlige rammer. Glasset er printet i flere sjikt med motiver fra gammel kirkeornamentikk. Denne måten å bruke glass på gir tårnet et gjennomsiktig og oppløst utrykk. På dagen strømmer sol og lys gjennom tårnet, og på kveldstid lyses kirken opp ved hjelp av lysarmatur som er montert bakenfor glassfasaden og fremstår som en stor lysende lampe. Kirkerommets utvendige kledning er også i glass, men her er det vekselsvis tett og åpen vegg på baksiden av glasset. Nye Rørvik kirke Ticon-bygget

26 0321 Aktuelt // Bransjenyhet Allerede fra slutten av 1920-tallet hadde vi tilgang til store glass produsert etter den nye metoden med trukket glass (også kalt maskinglass eller valset glass). Dermed ble det mulig å bruke store sprosseløse vinduer. For å redusere varmetapet om vinteren ble varevinduer brukt som et isolerende grep. Etter hvert kom isolerglassene for fullt, med stadig bedre egenskaper innen estetikk, komfort og energisparing. – Glassindustrien har utviklet stadig bedre isolerglass. To-lags-glasset er forbedret i forhold til tidligere, og «multi- lags» glass, med tre eller fire lags-glass, kommer mer og mer. – En ulempe med store glassflater er at tykkelsen på glasset må økes for å ta de mekaniske lastene, så som vindlast. Faktorer som driver vekten av isolerglass- enheten opp er størrelsen på vinduet, antall glass i isolerglassenheten og tykkelsen på glassene. Vekten skal holdes og bæres. Tradisjonelt gjøres dette i et ramme-og-karm-system, der rammen holder glasset, og karmen forbinder til veggen. Sidehengslede vinduer og dører «bærer seg selv». Spesielt når disse er i åpen posisjon. Her er det også anbefalt at de skal kunne tåle en last på 100 kg i tillegg til den egne vekten. – Dette fører igjen til at rammedelene på åpningsvinduet, eller døren, blir brede, på bekostning av glassflaten. Vågå Teknikk AS utvikler en teknologi for å bære glasset, som gjør at rammen kan gjøres mye slankere eller nærmest blir overflødig, sier Roald Pedersen. Pedersen mener også at vindusrammen er det termisk svake leddet og at det er flere fordeler med større glassflater: – Den fenomenale utviklingen av isolerglass har brakt U-verdien ned mot ca. 0,3 W/m2K for de beste «multi-lags» - glassene. Dermed blir rammen rundt glassen det termisk svake leddet, med hensyn til å forhindre varmestrøm ut eller inn gjennom vinduet. Trerammer har en U-verdi på 1,5 til 1,7 W/m2K. Metall- og plastrammer har en verdi i det samme området, når de er «termisk brutt», og dårligere når de ikke er sjiktdelte med isolering mellom sjiktene. – Dermed blir det tydelig at jo større overflaten av rammen er i forhold til arealet av et godt isolerglass, desto dårligere vil vinduet isolere mot varmetap ut eller inn. BESKRIVELSE AV KONSEPTET I det nye konseptet til Vågå Teknikk AS blir isolerglasset holdt av et eller flere omsluttende bånd. Båndene er forankret i rammen og støtter glasset gjennom hjørnebraketter i metall. Støttepunktene mot glasset er på hver endekant av brakettene, slik at de skjøre hjørnene på glasset unngås. Hjørnebrakettene er fleksible og virker som fjærer når båndet strammes. Båndet er i rustfritt stål og i framtiden vil bånd i andre materialer, ikke minst polymerer, være aktuelle. Glasskantene hviler på myke pader mellom kanten og brakettene. Båndet er forspent, slik at det ikke bare bærer vekten av glasset, men også en definert ytre, vertikal last på vinduet. – Glasset vil utvide seg ved høye temperaturer og trekke seg sammen når det er kaldt. I et isolerglass vil de forskjellige glassene også kunne ha forskjellige termiske bevegelser avhengig av temperaturen ute og inne, og eksponeringen mot solen. Det er her nyttig at det bærende båndet har en termisk utvidelse som er nær den for glasset, slik at båndet «følger» glasset. Samtidig så vet vi jo at de forskjellige glassene kan «gå» forskjellig. Det er her fleksibiliteten til hjørnebrakettene blir viktig: de virker som fjærer (tenk på fjæren i en klesklype) og fanger opp disse bevegelsene. I tillegg kan de vri seg for å fordele trykket mellom glassene. Vi skal heller ikke glemme de betydelige toleransene glassene har fra tilskjæringen og senere limingen på avstandslistene. Disse må også opptas i «opphengs- systemet», derfor er fleksibilitet i alle retninger viktig. NY «GRØNN» VINDUSTEKNOLOGI Under restauring av en gammel låve, fikk folkene bak Vågå Teknikk AS sin idé. Låvens små vinduer skulle beholdes og spesialtilpassede vinduer med tynne konvensjonelle rammer ble satt inn. – Bruk av smale rammer som ikke «stjal» av lysåpningene satte tankene i sving. Hvorfor må dagens vindusrammer være så brede? Vårt nye system åpner både for å benytte tunge glass og sikrer bedre tilgang til dagslys, sier partner Roald Pedersen. Tekst: Harald Aase Foto/illustrasjoner: Vågå Teknikk AS

27 0321 Vågå Teknikk AS-systemet med de omsluttende båndene forbindes direkte med hengselsbeslaget med en skrue. Kreftene overføres fra opphengssystemet. «Fjærende», forspente braketter i hvert hjørne overfører krefter fra bånd til glass-enhet og vice versa. – For et sidehengslet åpningsvindu er det mulig å forankre båndet til, eller like ved, hengslene. Dermed går kreftene fra båndene temmelig direkte til hengslene, som jo holder vinduet. Dette er strukturelt meget gunstig. – Vi ser nå at egentlig behøves ikke de andre rammedelene for å bære vinduet. Med andre ord, det kunne vært delvis uten ramme. Det kan allikevel være hensiktsmessig å beholde en slank ramme rundt vinduet for å holde tetningslistene, og ikke minst lukkebeslag, forklarer Pedersen. VEIEN VIDERE Konseptet til Vågå Teknikk AS ble først patentsøkt i Storbritannia, og her ble det innvilget sent i 2020. I kjølvannet av dette ligger en søknad inne i EPO-systemet – med mulighet for å patentsøke i alle europeiske land. Dette vil etter hvert begrenses til å gjelde noen utvalgte «nøkkelland». I tillegg er det søkt i USA, Canada og i Folkerepublikken Kina. Gründerne har bygget en rekke demoer. Disse har alle vært åpnings- vinduer. Det første vinduet var i «koffertstørrelse» slik at det lett kunne tas med rundt og vises fram. De neste vinduene har gradvis blitt større, og det siste testvinduet har en glassflate på 1 x 1 m, isolerglasset er i 3-lags utførelse og veier 50 kg. – Vinduene har vært i en testfase og ytterligere testing kommer. Testingen fokuserer på motstand mot nedbøyning av et sidehengslet åpningsvindu når det står åpent, samt at det er utsatt for en ytre last som tilsvarer at en velvoksen person henger seg på det. I tillegg er det snakk om «termisk sykling», dvs. at vinduet utsettes for stadig vekslende temperaturer, fra lave til høye. Dette arbeidet har skjedd i samarbeid med en norsk vindusprodusent og forskningsinstitusjon. – Vi har arbeidet mest med vinduskonsepter for privatboliger. Nå retter vi blikket mot vinduer for større bygg, med fokus på tilnærmet «rammeløse» utførelser med svært god termisk isolasjon, avslutter Pedersen. Vågå Teknikk har testet sitt nye konsept i samarbeid med en kjent norsk forskningsinstitusjon. Omsluttende bånd bærer glass-enheten. – Vi får dermed et selvbærende oppheng som ikke er avhengig av en kraftig ramme, sier Roald Pedersen.

Xxxxx // Xxxxxx 28 0321 Prosjektomtale // Kranen

Xxxxx // Xxxxxx 29 0321 I sommer stod Sameiet Kranen ferdig ved Damsgårdssundet i Bergen. Det er blitt et miljøbygg sommarkerer seg i bydelen med en dekorert dobbeltfasade. Tekst og foto: Otto von Münchow KRANEN SOM GJENOPPSTOD

30 0321 Prosjektomtale // Kranen Det siste tilskuddet til BOB (tidligere Bergen og Omegn Boligbyggelag) er bokstavelig den siste i rekken av nye bygg langs Damsgårdssundet. Sameiet Kranen stikker opp like før Puddefjordsbroen krysser fjorden ved samme navn. Nå står bare en åpen tomt igjen mot vest, der neste prosjekt til BOB skal oppføres. Da broen ble åpnet i 1956, ga den en første, direkte forbindelse mellom Damsgård og Bergen sentrum. Den gang var bydelen preget av nedslitthet, sosiale utfordringer og mye industri langs sundet. De siste tiårene har det skjedd en rivende forandring. I dag er Damsgård det mest hotte, sentrumsnære området å slå seg ned i. Her er det restauranter, butikker, poshe kontorlokaler og et yrende liv til alle døgnets tider. Og så fjorden – den gir liv til bydelen, sommer som vinter. VISUELL IDENTITET Som andre nye bygg på Damsgård, fremstår Sameiet Kranen med en moderne og særpreget arkitektur som fullstendig har forvandlet bydelen over de siste årene. Det er snakk om selveierleiligheter fra to til fire rom fordelt på to bygg. Det mest karakteristiske er den doble glassfasaden med keramisk print som gir boligbygget en visuell identitet og et unikt uttrykk. Kunstneren Hedvig Thorkildsen, i samarbeid med arkitektkontoret Artec og kommunikasjonsbyrået Snølys, har utformet glassfasaden. Prosjektleder i BOB, Sissel Brattfjord, forteller at utgangspunktet for både Kranen og tre andre byggeprosjekter i området har vært at de arkitektonisk skulle skille seg ut, både fra hverandre og fra andre omkringliggende bygg. Kranen hentet opprinnelig inspirasjon fra The Green House i Oslo som har benyttet print på glass. Målet var å skape en unik fasade i Bergen. Bygget måtte også henge sammen med de tre andre byggeprosjektene til BOB som kommer etter hvert på den gjenværende tomten, der det første er buet, det andre oppføres i tre med litt spissere former og det siste skal oppføres i bølget aluminium. – Vi ville også benytte speiling fra sjøen foran Kranen og fjellet Løvstakken bak. Ønsket var rett og slett å prøve noe nytt, og vi ga arkitekten veldig frie tøyler, forteller hun. LOKAL KUNSTNER Brattfjord legger til at arkitektkontoret Artec hadde en forestilling om keramisk print, men hadde aldri gjort det før. BOB og Artec forstod at de trengte hjelp og innledet en prosess for å finne en lokal kunstner som kunne være med å utforme uttrykket. Det ble utlyst en minikonkurranse, og Hedvig Thorkildsen kom inn med en tydelig idé allerede fra det første møtet. – Både vi og arkitekten skjønte at vi hadde med en kunstner å gjøre, som kom til å klare å løse utfordringene, bemerker Brattfjord. – Vi har alltid hatt som et krav i BOB, at vi så mye som mulig skal jobbe med Bergensbaserte arkitekter, og da var det også naturlig at vi gjorde det samme med en kunstner. Det endelige arkitektoniske uttrykket ble til i et samarbeid mellom byggherre, arkitekt og kunstner. Prosessen må kunne fungere gjennom en felles forståelse for hvordan alt henger sammen, peker hun på. Brattfjord forteller at samtidig som Thorkildsen kunne snakke om kunsten på en forståelig måte som gjorde at BOB skjønte hvordan det kom til å bli, var de trygg på at det kom til å bli bra selv om de ikke visste hvordan alle detaljene ville bli, som hvordan en skulle klare å henge opp printen på fasaden og hvordan jobbe med så store flater. – Hedvig er litt ingeniør i hodet, konstaterer Brattfjord. – Etter hvert som vi kom i gang, så vi at prosjektet ble noe helt annet enn The Green House. Vi kjørte vårt eget opplegg og endte opp med en dobbelfasade. TRANSPARENT Arkitekt Marina Trifkovic forteller at en av forutsetningene som lå på bordet da Arkitektkontoret Artec kom inn, var at byggesaken skulle følges uten dispensasjoner. Byggherren var tydelig på miksen av leiligheter og at bygget skulle ha en glassfasade. – Da vi satte i gang, hadde vi fokus på planløsninger, og det var veldig lurt. I ettertid har det vist seg at de som har kjøpt seg inn, er blitt veldig fornøyd, konstaterer Trifkovic. Noen av grepene som arkitekten gjorde var å trekke balkongene inn fra fasaden for at beboerne skal unngå støy fra gaten. Det har dessuten gitt stuene en mye finere utsikt mot fjorden. En ser gjennom balkongene Kunstner Hedvig Thorkildsen og prosjektleder i BOB, Sissel Brattfjord, nyter en solrik dag på taket av Sameiet Kranen. Kunstneren Hedvig Thorkildsen foran en av fasadene med keramisk print som hun har utformet.

www.glassogfasade.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy