Glass & Fasade nr. 2 – 2023

UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 2-2023 HUS I GLASS GJENBRUK AV FASADER // GJENVINNINGSPROSJEKT I BYGDØY ALLÉ 2 // FUGLESIKRE GLASS SPARER LIV

SAPA x Hydro CIRCAL Produktenes livssyklus må stå i fokus når det kommer til produktvalg for fremtiden. Sirkulære materialer må ha en avgjørende rolle i kommende prosjekter. For SAPA er ikke dette et spørsmål, men en selvfølge. Alle våre profilsystemer er produsert med fornybar energi og inneholder resirkulert aluminium fra utrangerte produkter. Hydro CIRCAL har et av verdens laveste karbonavtrykk, og er en serie høykvalitetsaluminium produsert med minst 75% resirkulert aluminium fra byggprodukter som har endt sin livssyklus. Fasader – Vinduer - Dører www.sapa.no FASADER, VINDUER OG DØRER STORE MULIGHETER LITE AVTRYKK HUNDVEN-CLEMENTS PHOTOGRAPHY, ØKERN PORTAL

4 0223 Forside: Lindbacken Naturhus i Uppsala. Foto: Christian Gustavsson UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 2-2023 HUS I GLASS GJENBRUK AV FASADER // GJENVINNINGSPROSJEKT I BYGDØY ALLE 2 // FUGLESIKRE GLASS SPARER LIV Ta alle flater i bruk! Nr. 2 - 2023. Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Glynitveien 25, 1400 Ski Tlf. 47 47 47 05, post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Journalist: Guro Waksvik Tlf. 979 84 811, gurowaksvik@hotmail.com Billedredaktør: Adam Stirling, tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær/layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. «Enova må legge bort forbehold om støtte til solstrømproduksjon uavhengig av bygningstype og oppføringstidspunkt.» Innlegg Solen gir oss ren energi til «end of life». I dag produserer vi så lite solstrøm at den den beste referansen for å vise uutnyttet potensial er landets totale kraftproduksjon. Kraftproduksjonen i Norge var omtrent 146 TWh i 2022. I 2021 var kraftproduksjonen drøyt 157 TWh, og i 2020 var den på 154 TWh. Fornybar energi. Med rekordhøyt innslag av vindkraft. I 2022 ble det levert 14,8 TWh vindkraft. Altså 10 prosent av den totale kraftproduksjonen. Ifølge Enova var det totale Enovatilskuddet til vindkraftprosjekter i Norge på omtrent 2,5 milliarder kroner i perioden 2002 til 2019. Dette inkluderer både investeringsstøtte og støtte til teknologiutvikling. I tillegg kan vindkraftprosjekter i Norge også motta produksjonsstøtte i form av grønne sertifikater. Solkraft utgjør en liten del av kraft- produksjonen i Norge. Av en årlig produksjon på 146 TWh utgjør solkraftproduksjon omtrent én promille. Multiconsult og Solenergiklyngen har, i en studie fra 2022, beregnet at solcelleanlegg på tak og fasader på forretningsbygg, hus, fjøs og garasjer kan produsere 66 TWh strøm i året. Halvparten av vårt totale energibehov. Etterspørselen etter BAPV, solcelleanlegg som er montert på utsiden av bygningens tak eller fasade, er høy og prisene på paneler er synkende. Enova støtter likevel boligeiere med inntil kr. 47 500 for å etablere solcelle- anlegg på taket. Det er bra, men fremdeles for lite. Innenfor BIPV, solcellepaneler som er integrert i bygningens overflater (tak og fasader), ligger åpenbare og lett tilgjengelige muligheter til å produsere fornybar energi, uten at det går på bekostning av hverken arkitektur eller funksjonalitet. Det gjelder ny bygningsmasse like mye som eksisterende. Enova må legge bort forbehold om støtte til solstrøm- produksjon uavhengig av bygningstype og oppføringstidspunkt. Solen skinner på alle typer bygningsoverflater. Etter sigende i 4,5 milliarder år til. Av prognostiserte investeringer i bygge- næringen de neste årene vil ca. 70% rettes mot rehabilitering og renovering, mens ca. 30 % vil tilfalle nybygg. Mange millioner kvadratmeter bygningsoverflater som står klare til å forsyne Norge med mer enn halvparten av landets energi- behov. Det mangler ikke på alternative fornybare energikilder og tilgang på kraft. Så forstår vi at det meste skal veies før det velges. Det mangler verken på kunnskap eller kompetanse blant produkt- og tjenesteleverandører. Penger mangler vi heller ikke i dette landet. Politisk evne og vilje, derimot? I den politiske verktøykassen ligger det et instrument som heter insitament. Det kan se ut til at denne verktøybruken så langt har fungert greit med henblikk på el-bilsatsingen. Nå er det vår tur.

XX 5 0223 Innhold ERIK STENSRUD MARSTEIN gir deg en oppdatering fra FME SUSOLTECH HUS I DRIVHUS: På alle nivåer må man tenke mer sirkulært, og visjonen med «Nature House» er å skape et bygg som er selvforsørgende med både energi og mat. FASADEFAGLIG: Gjenbruk og ombruk er i skuddet. AVSLAG: Plan- og bygningslovens § 29-2 åpner opp for subjektiv behandling av søknader om innglassing. TRANSFORMASJON MED GLASS: I Diamantpalasset i Ferrara i Italia har kravene til riktig ressursbruk og klimaendringer krevd forsvarlig bruk av glass. FUGLESIKKERT: Glass som fuglene kan se sparer liv. NYHETER: Sjekk ut siste nytt fra BAU på sidene 18, 19, 32, 33 og 46. Foto: Marco Cappelletti Foto: HuftonCrow Foto: Adam Stirling Foto: Lumon Foto: Ulf Celander 08 26 22 29 38 34 Foto: Tadeusz Poźniak

6 0223 Aktuelt // Innovasjon VIL ETABLERE ISOLERGLASSFABRIKK – Fasaden på Gullhaug Torg 5 i Oslo ble kledd med 4-lags Heat Mirror-glass. Glass- konstruksjonene ble til gjennom en produksjons-road trip gjennom Europa. – Vi vil starte kortreist produksjon av fremtidens isolerglass i Norge, sier daglig leder Atle Geving. ATLE GEVING ER KJENT FOR VÅR BRANSJE gjennom engasjementet blant annet i ChromoGenics, som er leverandør av elektrokromatiske løsninger. Hans nye start up-prosjekt er Hybridized AS. Bakgrunnen for opprettelsen av selskapet var at ChromoGenics v/Atle Geving leverte isolerglass der mellomliggende glass ble erstattet av Heat Mirror-folie til GT5. I fasadene hvor det var nødvendig med solskjerming ble glasskonstruksjonen tillagt elektrokromatisk ytterglass. Erfaringene fra prosjektering og bygging ble startskuddet for det som kan bli en interessant industriutvikling i Norge. – Vårt mål er å etablere automatisert produksjon av isolerglass med foliebaserte mellomlagsglass, såkalt hybridglass, i Norge. Selskapet Hybridized AS skal dermed bli en ledende leverandør av klimavennlige og energieffektive isolerglass i Skandinavia, og gjennom dette bidra til bedre vinduer, glassfasader og bygg. Bedriften skal være en katalysator for introduksjon av annen klimavennlig teknologi og implementering av nanoteknologi i vinduer og fasader til bygg, sier Geving. Geving løfter inn sitt selskap som ny medlemsbedrift i Glass og Fasadeforeningen(GF). – Isolerglass er et kjerneprodukt innenfor mange av de andre medlemsbedriftenes virkeområder. Medlemskapet i denne sammenheng gir oss en kontaktflate og arena for å kommunisere med viktige aktører som representerer andre innsatsfaktorer frem til ferdig bygg. Vår satsing på ny teknologi kan også bidra til økt bredde, og rekruttering av unge talenter til en viktig bransje, sier Geving. VEIEN FREM Etableringen av Hybridized AS var første steg på veien. Gjennom finansiell støtte fra Innovasjon Norge, Telemark utviklingsfond og Notodden Utviklings Fond har selskapet utviklet produksjonsutstyr. To ytterligere skritt frem er å få på plass en pilotproduksjon og ikke minst finansiering. – Pilotprosjektet skal være en fullskala produksjonslinje inkludert varmebehandling av folien, og til slutt sammenstilling av komplette hybdrid isolerglass. Men parallelt med dette arbeidet starter vi nå jakten på kapital. Både gjennommiljøteknologiordningen, private investorer og Innovasjon Norge. Vi håper og tror vi kommer i gang med piloten innen 20 måneder, sier Geving. LIKER INITIATIVET Glass og Fasadeforeningen ser frem til å følge Hybridized A-prosjektet. – Subsidie- og støtteordninger i EU har bidratt til etablering av store isolerglassfabrikker i Øst-Europa. De siste 10-15 årene har glassindustrien i Norge vært utsatt for et sterkt konkurransepress fra utlandet. Importandelen for isolerglass er nå oppe i svimlende 92 %. Som ett av flere bidrag i det grønne skiftet, bør vi redusere importen. Vi heier selvfølgelig på alle som gjennom industrietablering og styrking av herværende norsk glassindustri, vil bidra til at norske eiendommer bygges og rehabiliteres med kortreiste byggevarer. Samtidig er det viktig at også norske myndigheter bidrar med insentiver, og at investorer ser muligheter for verdiskapning i norsk glassindustri, sier Bjørn Glenn Hansen, direktør i GF. Erfaringene fra prosjektering og bygging av GT5 var inspirasjonskilde for Atle Gevings selskap Hybridized AS. Foto: Adam Stirling Tekst: Harald Aase

Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no BUILD BEYOND TOMORROW WICONA er utstiller på BAU 2023 Treff oss i Hall C1 / Stand 338

Glassklart // Hus i drivhus 8 0223 Uppgrenna Naturhus ble ferdigstilt i 2015. Prosjektet ble gjennomført av Tailor Made arkitekter i nært samarbeid med konsulentgruppen Greenhouse Living. Foto: Ulf Celander

Han har spisskompetanse på naturhus, også kalt hus i drivhus, og mener vi må tenke mer sirkulært på alle nivåer. – Visjonen med naturhus er bygg som er selvforsørgende med både energi og mat. Men det er kanskje litt utopisk, sier sivilarkitekt Fredrik Olson i Tailor Made arkitekter. Tekst: Guro Waksvik Hus i drivhus 9 0223

10 0223 Det mest spesielle med naturhusene er kretsløpsystemet. Det handler om å gjenvinne og sirkulere husets spillvann, som samles og prosesseres før det tas ut i drivhuset for dyrking. – Det unike med naturhusene er at vi ved hjelp av vekster tar hånd om husets avløp. Gjøres dette riktig trenger en ikke knytte seg til et kommunalt avløpssystem. Kretsløpsystemet tar helt og holdent hånd om alt spillvann og avløpsvann, og man får frukt og grønnsaker tilbake, forteller Olson. Huset i drivhuset kalles kjernehuset. Fordi det er beskyttet av det ytre glasset i drivhuset, ligger det godt til rette for store glasspartier. – Drivhuset som omslutter boligen beskytter den mot regn, snø og vind. Et viktig poeng med konseptets arkitektoniske kvaliteter er at huset kan ha store glasspartier som kan åpnes opp mot drivhusrommet i den varme sesongen. Grensen mellom ute og inne viskes ut, og det faktiske bruksarealet i boligen blir større, sier Olson. Ettersom kjernehuset ligger helt eller delvis inne i et drivhus, sparer man mye energi. Det er imidlertid en forutsetning at man ikke varmer opp veksthuset med annet enn sol. – At det er tørt, og uten direkte påvirkning av vær og vind, er en fordel. Energiforbruket blir lavere. Men selv om kjernehuset står inne i et drivhus, må det være godt isolert med gode U-verdier i glassene. Drivhuset blir kaldt om vinteren. Alle naturhusprosjektene designer han i samarbeid med konsulentbedriften Greenhouse Living. – Formelt er det Greenhouse Living som får oppdragene. De tilbyr bred kompetanse innen arkitektur, kretsløpsystemer, energiløsninger, drivhusteknikk, konstruksjon og byggteknikk. Vi i Tailor Made utgjør arkitektavdelingen. At vi er et så bredt tverrfaglig team, er en forutsetning, sier Olson. GLASS I DRIVHUS Rosenlund Naturhus sør for Vadstena i Sverige er en privat bolig i et drivhus. Beliggenheten er flott med utsikt i alle retninger. Et generøst drivhus på 400 kvadratmeter omslutter boligen med unntak av gavlen mot øst. Drivhuset er fylt med bed for dyrking. Et øko-syklussystem tar seg av avløpsvannet, som fungerer som gjødsel, og gjør det egnet for dyrking av frukt og grønnsaker. – Det er et stort og luksuriøst prosjekt. Kjernehuset er også stort, med kjeller og to etasjer. I drivhuset er det 4 mm herdet enkeltglass, uten særlig god U-verdi. Glasset holder vind ute og slipper inn sol og lys. Temperaturen stiger fort når solen står på, men synker fort så snart det blir overskyet eller mørkt, forteller Olson. Det er brukt samme løsning i naturhusene Uppgrenna og Rosenlund. En standardløsning for drivhus levert av en dansk produsent. Rosenlund naturhus, som ble fullført i 2021, vant Östergötlands arkitekturpris i 2023. Drivhuset i prosjektet Rosenlund Naturhus omslutter boligen med unntak av gavlen mot øst. Et øko-syklussystem tar seg av avløpsvannet, som fungerer som gjødsel. Bygget vant vant Östergötlands arkitekturpris i 2023. Foto: Roja Brimalm/Tailor Made arkitekter. Glassklart // Hus i drivhus Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) gjennomfører i 2023 tilsyn med produsenter og leverandører av drivhus for å be om dokumentasjon på at produktene oppfyller krav gitt i TEK 17. – Hvordan beregnes glassdimensjoner og konstruksjoner for at deres drivhus skal kunne oppta snø- og vindlaster? – De fleste drivhusene i våre prosjekter (Uppgrenna, Ankis, Rosenlund, Sundby) er levert av Drivadan, som har prosjektert husene. Vi har spesifisert utvendige mål, form, takfall og hvor vi ønsker døråpninger. Rammene er dimensjonert for å tåle vindlast og snølast etter alle krav til bæreevne. Som oftest er det vindlastene som bestemmer dimensjonene. Når det kommer til snølast er geometrien og takets helning avgjørende, så man må være litt smart på snøsonene huset er bygget i, sier Olsson. DIMENSJONERING

www.stalprofil.se Ta kontakt med oss på Stålprofil +46 522 64 68 70 info@stalprofil.se Stålprofil tilbyr markedets laveste U-verdier innen fasader og tak! Stålprofilsystem SP 6000/H • Uf <0,55 W/m2K • Glassvekt < 670kg • 50, 60 og 80 mm profilbredde • Innbruddssikring RC3 Systemene er også tilgjengelige i stål Stålprofilsystem SP 6000/H

12 0223 – I et annet prosjekt, Lindbacken naturhus utenfor Uppsala, er drivhuset bygget med to-lags isolerglass. Det gjør at varmen varer lenger. Den lekker ikke ut like kjapt, og det er en kvalitet. Temperaturendringene blir ikke like store. Men det er en ganske mye dyrere løsning, sier Olson. Det er mange måter å kombinere hus og drivhus. I Rosenlund omslutter drivhuset nesten hele kjernehuset. I Lindbacken er det en mer kompakt variant, med et avtrykk på 40 kvadratmeter. Drivhuset er en forlengelse av boligen. Det handler om tilgjengelig areal og reguleringsplaner. – Anki naturhus er en annen måte å gjøre det på. Det ligger i et villaområde med mange små hus. Begrensningene i reguleringsplanen var på maks 150 kvadratmeters fotavtrykk på tomta. Her er kjernehusets tak en del av drivhuset. Visjonen med Anki er et nesten selvbærende hus med hensyn til energi, vann og ernæring. Dette oppnås med et uoppvarmet drivhus i kombinasjon med godt isolerte, oppvarmede boligmoduler. Drivhuset beskytter modulene og reduserer energitapet. Regnvann høstes fra taket og gjenbrukes. Solceller i glasstaket produserer strøm. – Mye av geometrien blir til i tråd med reguleringsplanbestemmelsene. I enkelte tomter er det ingen krav. Da står vi friere og kan bygge større. Det er en fordel med stort volum. Drivhusene bør ha et luftvolum over selve kjernehuset, for om sommeren kan det bli ganske varmt. LANG ERFARING I så godt som alle naturhusprosjektene er de blitt kontaktet av folk som vil ha et naturhus. – De første prosjektene var mest krevende. Nå har vi holdt på i mange år og gjort mange. Det blir litt enklere for hver gang. Nå er de allerede inne på dette sporet. I Sverige er det blitt kjent som et begrep, forteller han. Han forteller at naturhusene har vekket stor oppmerksomhet også i Norge. Det første norske naturhusprosjektet ble oppført i Gildeskål, sør for Bodø, i 2013. Drivhuset er formet som en halv jordklode, en slags glassboble, som omslutter boligen. Det har fått navnet Hjertefølgere naturhus, og huser en familie. – Anders Solvarm i Greenhouse Living var involvert i prosjektet, og hjalp demmed kretsløpsystemet. Det ligger utrolig vakkert til. I Norge er det alltid så vidunderlige fjell og fjorder. Det er litt irriterende at vi ikke har det slik i Sverige. Som arkitekt mener han prosessen mer eller mindre er den samme, om det er et naturhus eller en villa. – Vi er blitt spesialisert på dette. Vi har tegnet enormt mange varianter i årenes løp, langt flere enn Anki Naturhus er nesten selvbærende med hensyn til energi, vann og ernæring. Kjernehusets tak er en del av drivhuset. Foto: Kalle Sanner. Tomta til Lindbacken Naturhus er liten, med et fotavtrykk på 40 m2. Derfor valgte arkitektene å la drivhuset bli en forlengelse av boligen. Prosjektet ble fullført i 2017. Foto: Christian Gustafsson Glassklart // Hus i drivhus

13 0223 de som er blitt realisert. Vi bruker kunnskap om veksthusets geometri og form i relasjon til kjernehuset. PIONEERER Det viktigste for å regulere varmen er ventilasjonslukene lengst oppe, på drivhusets nakke. Det er også viktig med et antall åpninger i drivhusveggene. Blir det for varmt på takterrassene er det bra å få gjennomtrekk. For å unngå for varme soverom er det så lurt å plassere de mot nord. Glad i glass er han absolutt. Med drivhus blir det mye glass. – Å velge materialer må alltid være i balanse med hensynet til energi. Vinduer plasseres omsorgsfullt og på rett sted, der de gir størst effekt. Store glasspartier er en stor kostnad. Det gjelder å vurdere nøye hvor vi skal bruke glass. De fleste naturhusene har ikke stått så lenge, så hvordan byggene står seg over tid vet man ennå ikke. Men naturhuset Anders Solvarm satte opp litt nord for Gøteborg har holdt seg godt i over 20 år. – Solvarm er pioner på feltet. Han bygget naturhuset selv og har spisskompetanse på feltet. Det er han som har utviklet kretsløpsystemet. Boligen hans har fått stor oppmerksomhet. Som arkitekt synes han det er interessant å jobbe med kombinasjonen drivhus og kjernehus. – Det er spennende å få mellomrommene til å fungere. Grensen mellom hva som er inne i kjernehuset og inne i drivhuset kan oppheves, noe som kan gi naturhuset mange funksjoner. De store generøse drivhusene har et klima som er mer beskyttet enn å være helt ute. Det gjør at man kan disponere større områder så snart det blir litt varmt, sier Olson. FRAMTIDSVISJONER I dag finnes det på verdensbasis få naturhus. Han mener det burde vært noen millioner. Naturhusene er en måte å tenke miljø og framtid på. – På alle nivåer bør vi begynne å tenke mer sirkulært. I dag er nesten alt jordbruk og matforsyning avhengig av kunstgjødsel. Fosfat fra gruver i Sahara sendes til fabrikker som lager kunstgjødsel. Til slutt havner det i havet. Det finnes næring mye nærmere som kan anvendes. Det er kretsløpsystemet i naturhusene et godt eksempel på. Prinsippene for naturhusene kan anvendes på andre måter og i en mye større skala. – Man kan tenke seg at denne teknologien brukes i et helt område med flere hus, et helt kvartal eller en liten landsby. Det behøver ikke være ett system for hver enkelt bolig, men ett system delt på 100 boliger, avslutter Olson. Hjertefølgere Naturhus i Gildeskål sør for Bodø ble oppført i 2013, og er trolig landets første hus i drivhus. Arkivfoto. Firma: Tailor Made arkitekter Etablert: 2013 i Gøteborg av sivilarkitekt Fredrik Olson. Fra 2017 har selskapet vært drevet av Fredrik Olson og Anna Nilsson med sikte på å utvikle naturhus-konseptet videre i tett samarbeid med konsulentgruppen Greenhouse Living. Visjon: Bærekraftig arkitektur med vekt på utvikling av naturhus og øko- syklusarkitektur. Spisskompetanse: Naturhus, også kalt hus i drivhus. Greenhouse Living: Et tverrfaglig team som jobber for bærekraftige, menneskelige og miljøvennlige bygg. De utvikler og bygger naturhus, fasiliteter for urban matproduksjon og urbane løsninger for morgendagens øko-byer. FAKTA Fredrik Olson i Tailor Made arkitekter mener prinsippene for naturhusene kan anvendes i en mye større skala. Foto: Privat.

14 0223

Glassklart // Hus i drivhus 15 0223 DRIVHUS MED MULIGHETER Inspirert av Tailor Made arkitekter i Gøteborg tok arkitekt Margit-Kristine Solibakke Klev med seg familien på befaring. – Vi hadde lest omUppgrenna naturhus, og ville se det. Vi ble begeistret. Vel hjemme begynte jeg straks å tegne. Tekst: Guro Waksvik Foto: Nadia Norskott Klev var student ved NTNU da hun arvet en stor tomt ved hjemgården i Ulland utenfor Kongsberg. Som hobbygartner og arkitekt så hun potensiale for et hus i drivhus. – Jeg kontaktet danske Drivadan, som bisto med prosjekteringen. De er spesialister på glasskonstruksjoner og drivhus, og leverte også til Uppgrenna. I drivhuset er det enkle glass. I utgangspunktet er det verken oppvarmet eller klimatisert. Huset som står inne i drivhuset er satt opp i henhold til Tek- 17, forteller Solibakke Klev. Gilje leverte vinduer og glassdører til boligen. Profilteam leverte og monterte en stor glassfasade mellom drivhuset og kjøkkenet, med Schüco-profiler og tre-lags glass. – Glassfasaden er delt i to. Den nederste delen er en 4 meter bred og 2,5 meter høy foldevegg. Blir det for varmt åpner vi foldeveggen mellom kjøkkenet og drivhuset, og får et mye større rom. Boligen har et boareal på 250 m2 fordelt på to etasjer. Drivhuset har en flate på 380 m2. EN GOD BYGGEPROSESS Høsten 2017 var de i gang med grunnarbeidet. Drivhuset ble satt opp først. Hun mener det medførte mange fordeler. – Vi rakk akkurat å få opp drivhuset før snøen kom. Da var det greit å fortsette med boligen uten å måtte dekke til. Bygget sto godt beskyttet for vær og vind, forteller hun. Drivhuset omslutter bygningen på to sider. På fasaden mot nord og øst stopper drivhusveggen oppe på taket der gesimsen på huset slutter. I 1. etasje er det kjøkken, soverom og bad. I 2. etasje stuer og flere soverom. – Det flate taket på boligen blir som en ekstra etasje, eller takterrasse, der drivhuset utgjør et glasstak. Der har vi hatt julebord, fester og møter, forteller hun. Ved å bygge hus i drivhus blir det en ekstra klimasone mellom ute og inne. I denne sonen ligger det godt til rette for å dyrke mat og planter som ellers er vanskelige å få frem i det harde norske klimaet. – Vi kan nyte livet utendørs når været egentlig ikke tillater det. Regn og sur vind avskjermes på høsten, og om våren varmer sola opp drivhusrommet slik at man kan gå ut med sommerkjole lenge før det lokale klimaet tillater det. Hun foretrekker kortreiste materialer. Byggematerialene er kjøpt på den lokale saga. Den utvendige kledningen er vanlig norsk gran malt i en dyp rød farge med historiske referanser. Innvendig er vegger, tak og trapper kledd i furu og satt inn med hardvoksolje for å skape en varm fargetone i treverket. – Gulvet i drivhuset er støpt betong med innlagt vannbåren varme. Vi la rosa mikrosement på gulvet. Det er holdbart og tåler å bli spylt. Vi kan kjøre inn med traktor, forteller MargitKristine. ENERGIBESPARENDE Bygget er ikke knyttet til kommunalt avløp fordi tomta ligger på landet langt fra folk. – Vi har boret brønn til eget drikkevann. For å håndtere kloakken og svartvannet har vi bygget et infiltrasjonsanlegg. Vi har vannbåren oppvarming. Et flisfyringsanlegg varmer opp forbruksvann og oppvarming til både vår, min brors og min fars bolig. Vi bruker lokalt tømmer som forbrenningsmateriale. Drivhuset beskytter boligen og sørger for redusert behov for vedlikehold. I tillegg bidrar drivhuset til et redusert energibehov gjennom tilføring av solvarme, økt ytre veggtemperatur og redusert vindavkjøling – Vi har ikke samme kretsløpsystem som Uppgrenna, der plantene næres av svartvann og gråvann. Vi bruker lokale ressurser for å nære jorda. Vi har egne sauer, søsteren min har kuer og svigerinnen min har høner. Jeg samler sammen all den dritten jeg kan få, sier hun. Langs mønet på begge sider av taket er det automatiske åpne- og lukkemekanismer som er temperaturregulert. De åpnes ved 20 grader, og kan også styres manuelt. I tillegg er det store åpningsbare felt mot nord, vest og sør som åpnes manuelt. – Om sommeren står de ofte åpne. Da får vi en god gjennomlufting. Alle rom inne i eneboligen har vinduer som kan åpnes opp for direkte inntak av frisk luft. Så vidt hun vet er det kun to hus i drivhus i Norge. Det andre er i Gildeskål sør for Bodø, og ble satt opp for drøyt ti år siden. PRODUKSJON AV MAT Hun er opptatt av miljø og bærekraft, både i forhold til hvordan familien lever og hvordan de oppdrar barna.

Glassklart // Hus i drivhus 16 0223 Drivhustaket gir boligen en ekstra etasje, som kan brukes til både hverdag og fest året rundt. – Det er utrolig viktig at vi er selvberget med mat. For meg er det både hobby og lidenskap å dyrke grønnsakene vi trenger. Jeg bruker mye tid på det, og barna er med. I sesongen er familien selvforsynt med grønnsaker. Hun jobber med å utvide selvforsyningsgraden mer og mer for hvert år som går. Hun dyrker mye inne i drivhuset, og tar også i bruk store områder utenfor hvor hun dyrker grønnsaker som er forkultivert i drivhuset. – I drivhuset har jeg kjempestore utsparinger i betongen, hvor trærne mine står. De er cirka en meter dype. Trærne vokser vanvittig fort. De er beskyttet og står uten påvirkning av vind. Alt dyrkes i henhold til økologiske prinsipper. Fordi de bare dyrker til eget bruk, er de ikke øko-sertifiserte. I drivhuset bruker hun vannslange for å spyle rent. Vannet ender opp i utsparingene der trærne står og strekker seg stadig høyere. MANGE MULIGHETER MED DRIVHUS Hun har alltid hatt en fascinasjon for drivhus, og tenker drivhus kan brukes i mange sammenhenger. Som ulike sosiale rom, på toppen av en blokk eller som friareal i et boligsameie. – Drivhus har et potensiale, og jeg tror det vil komme flere og flere drivhus på fellesområder, sier hun. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet både i inn- og utland. Hun har fått mange henvendelser, og håper noen av ideene blir realiserbare. Familien på fire pluss en katt og tre sauer trives. Hun synes hus i drivhus fungerer strålende, og kan ikke tenke seg noe annet. – Det gir familien stor frihet. Ungene kan gå på rulleskøyter inne i drivhuset, bygge saker og ting og holde på med andre prosjekter. Vi har fått et utvidet bruksareal, og bruker mer tid i drivhuset enn i boligen. Det blir kaldt i drivhuset når det skyer over. Likevel er det alltid minst fem grader varmere i drivhuset enn ute. – Med en gang sola kommer blir det varmt, selv i februar da det var 20 minusgrader. Snøen smelter og sklir av med en gang det kommer en solstråle. Sammen med tre kolleger startet hun Outline Arkitektur, i januar. Bedriften holder til i Drammen. – Vi er i oppstartsfasen, og jobber bredt med både offentlig og private prosjekter. Vi er fire likeverdige partnere, men det kan fort bli flere, sier Margit-Kristine Solibakke Klev.

17 0223 Ved å bygge hus i drivhus har hobbygartner og arkitekt Margit-Kristine Solibakke Klev realisert sin drøm. Navn: Margit-Kristine Solibakke Klev Alder: Født i 1978 – Ulland utenfor Kongsberg Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder og partner i Outline Arkitektur i Drammen Utdanning: NTNU Trondheim, NMBU på Ås og KTH Arkitektur i Stockholm Aktuell: Designet familiens bolig i et drivhus HUS I DRIVHUS Byggherre: Margit-Kristine Solibakke Klev Sted: Ulland utenfor Kongsberg Arkitekt: Margit-Kristine Solibakke Klev Interiørarkitekt: Dagny Thurmann-Moe Glassleverandør bolig: Gilje Fasade bolig: Profilteam Drivhusleverandør: Drivadan i Danmark Fullført: 2019 FAKTA FAKTA

Aktuelt // Nyheter fra BAU 18 0223 Hovedkontor: Roxnäsvägen 14, SE-791 44 Falun, Sverige Salgskontor: Falun | Stockholm | Göteborg | Malmö | Huskvarna Lager: Falun & Stockholm • Telefon: +46 10 - 483 40 00 • order@gothes.se www.gothes.se LÅSER OG BESLAG Fra hele verden på ett sted! Vi har et bredt og stort utvalg av låser og beslag fra alle ledende merker. Du finner alt i vår komplette e-handel, som sparer deg for tid og sparer miljøet ved en samlet leveranse. Alt er imidlertid ikke bare et knappetrykk. Forretninger gjøres mellom mennesker. Hvis du trenger å snakke med oss, vennligst ring. Noen ganger kommer vi ut og besøker deg på stedet. Vi tilbyr alle typer; dør- og vindusbeslag, mekaniske - automatiske dørlukkerfunksjoner, rømningsbeslag, mekaniske - elektroniske låser og bygningsbeslag. Vårt omfattende materialsenter i Falun har mer enn 10 000 forskjellige låse- og beslagsartikler på lager. NYTT OVERLYS Erfaringer med LAMILUX takvindu i glass FE og LAMILUX glasstak PR60 er basis for en forbedret Modular Glass Takvindu MS78. Et ensartet design er sikret gjennom integrert ventilasjonsventiler og drivverk, og konstruksjonen monteres kun fra taksiden, direkte på bærende overflater av betong, stål eller tre uten ekstra monterings- og utjevningsprofiler. Høy andel glass på grunn av modulstørrelser opp til 1,30 m x 3,00 m gir godt med dagslystilgang. NYTT GLASS ROOF FIRE RESISTANCE Lamilux har kommet med en forbedret utgave av Glass Roof Fire Resistance. De siste to årene har du med brannmotstandsevne REI30 kunnet oppnå et brannsikkert overlys som er sertifisert etter europeiske standarder. Med Glass Roof Fire Resistance REI90 har Lamilux utvidet denne beskyttelsen til minst 90 minutter.

19 0223 NYHET: SWISSPACER EPD environmental declaration Hold kulden ute. De varme kantene til SWISSPACER setter standard for energieffektivitet, komfort og dimensjonerende stabilitet. Dette gjør at dine vinduer blir virkelig energisparende. Mer om våre produkter og beregningsverktøy på www.swisspacer.com Rafał Rączka Head of Marketing & Sales Northern and Eastern Europe Mobil: +48 785 866 790 E-post: rafal.raczka@saint-gobain.com fra 8 til 36mm OPPBLÅSBARE PAKNINGER I SKYVEDØRSYSTEM Gjennom et samarbeid med Air-lux gjør Schüco et løft med sitt AS AL 75 Panorama Design skyvedørsystem. Samarbeidet har resultert i et patentert, oppblåsbart pakningskonsept som garanterer 100 % ugjennomtrengelighet for glidesystemet, samtidig som det sikrer at det forblir enkelt å betjene. Dette gjelder også store skyveenheter og harde værforhold. Når pakningen er aktivert og blåst opp, presser den mot glideprofilen og lukker gapet mellom skyveenheten og den faste rammen slik at den er helt værtett. Når den er åpen (pakningen inaktiv), rulles pakningen inn og skyveventilen kan flyttes med minimal innsats. Store formater, med stilig design, gir gode forhold for å sikre dagslystilgang. AS AL kan leveres med integrerte screens. Det oppblåsbare pakningskonseptet er også tilgjengelig for AD AL 75, som er en dreiedør. 3 KN REKKVERK Schüco Norge har valgt å ta inn rekkverksystemet AR FG 300, som ikke har vært tilgjengelig i det norske markedet tidligere. Basis er en bunnprofil som kan monteres på gulvet, foran mellomplaten eller innfelt i gulvet. Rekkverket kan motstå linjelaster opp imot 3 kilonewton. Det innovative systemet for innretting og låsing av glasset muliggjør full montering fra innsiden, noe som garanterer høy grad av sikkerhet for installatøren samt rask og enkel montering.

– Jeg brukte vel balkongen kun på varme sommerkvelder. Siden jeg bor i Stavanger, var det vel to ganger i året, spøker Joakim Ims. Det er to år siden 23-åringen kjøpte leiligheten på Tjensvoll. Ifølge ham selv ble ikke balkongen brukt nok. Balkongen var fin, men «Stavanger-været» satte ofte en stopper for moroa. Løsningen var derimot langt enklere enn han hadde trodd. – Jeg hadde lagt merke til at flere av leilighetene i bygget rundt meg hadde innglasset balkong. Jeg forhørte meg Etter to år i leiligheten på Tjensvoll innså Joakim (23) at han nesten aldri hadde brukt balkongen. I dag er det blitt et av hans favorittrom. Løsningen er enkel, men helt unik. Fra ubrukt balkong til drømmestue rundt og fant ut at de hadde installert skrå innglassing fra Farstad Profilsystemer, forteller Joakim. FAVORITT-STUEN Det tok ikke lang tid før befaringen var gjort, målene tatt og innglassingen oppe. Fleksibelt, raskt og relativt rimelig. For Joakim ble det nye rommet langt mer betydningsfullt enn han først hadde trodd. – Målet mitt var å bruke balkongen mer, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en helårsstue, ja kanskje favorittstuen, det hadde jeg ikke trodd, innrømmer Joakim. Han var imidlertid redd for at en innglassing ville bli veldig permanent, og hva hvis han vil nyte sol og varme? Men det skulle vise seg at Farstad Profilsystemer hadde en løsning som passet perfekt for Joakims behov. ÅPEN BALKONG NÅR SOLEN SKINNER – Det geniale med skrå innglassing er at de kan åpnes helt opp. Dette betyr at jeg fortsatt kan nyte sol og varme på balkongen når været tillater det, forklarer Joakim. Løsningen er et av Farstad Profil- systemers mest populære produkter. ANNONSE

Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger Tlf. 51 85 09 00 | post@rufa-trading.no farstadprofilsystemer.no | Mer om dette produktet Du kan enkelt åpne opp både fronten og taket ved å skyve døren til siden. Dette gir maksimal utnyttelse av plassen og en åpning på opptil 67 prosent. Slik kan du nyte solen og varmen på balkongen året rundt. BRENNER FOR UTEOMRÅDET – Skrå innglassing byr på utrolig mange fordeler. En av de mest åpenbare er beskyttelsen mot vær og vind. Med glass rundt balkongen kan den brukes året rundt, helt uavhengig av om det blåser eller regner, forteller Odd Arild Jensen. Jensen er prosjektleder i Farstad Profil- systemer, men er først og fremst brennende opptatt av å skape gode og praktiske uteområder. Jensen legger til at det unike med inn- glassingen er at tak og front er et sammenhengende element. Det betyr at du kan skyve veggene til begge sidene og slippe inn solstrålene. – Jeg kan sitte timesvis og snakke om løsningene våre. Det viktigste er at vi leverer produkter av aller høyeste kvalitet, som tåler det været vi får servert her i Rogaland. Dette er glassløsninger som virkelig stenger ute støy og dårlig vær. Vi har lært litt av hvert etter 40 år i bransjen, forteller prosjektlederen. ALENE OM LØSNINGEN I NORGE Det er ikke bare det praktiske og kvaliteten som gjør at skrå innglassing er blitt så populært. Farstad Profilsystemer er faktisk den eneste i landet som tilbyr denne løsningen. Produksjonen foregår på deres egen fabrikk på Forus, noe som gir dem muligheten til å tilby korte leveringstider og skreddersy løsninger etter kundenes behov. Dette gjør Farstad Profilsystemer til et attraktivt valg for kunder som ønsker en rask og personlig tilpasset løsning for balkonginnglassing. – Installasjonen av innglassingen er enkel og effektiv. Vi har et team av dyktige fagfolk som sørger for at den utføres på en raskt og kostnadseffektivt, legger Jensen til. GÅR I GENERASJONER Joakim har nå hatt sin skrå balkonginnglassing fra Farstad Profilsystemer i et halvt år. Han er strålende fornøyd med resultatet. Balkongen har blitt et populært samlingspunkt for venner og familie, og når Joakim har besøk, trekker de ofte ut på balkongen i stedet for å sitte inne i stuen. Moren til Joakim har også lagt merke til den fantastiske forvandlingen av sønnens balkong. – Mamma ble så imponert over kvaliteten og funksjonaliteten, at hun har tatt kontakt med Farstad Profilsystemer for å få installert det samme i sitt eget hjem. Hun er veldig nøye på hva hun vil ha, så det er vel det aller beste komplimentet Farstad kan få, fastslår Joakim. Er duintressert i å være vår forhandler? Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no

22 0223 Fasadefaglig // Gjenbruk I en tid hvor klodens etter hvert skrantende helsetilstand legger føringer for menneskelig aktivitet samtidig som vi konstaterer en økende knapphet på metaller og mineraler, har synet på verdien av rivningsmaterialer endret seg. Komponenter som tidligere endte som fyllmasse eller i en forbrenningsovn sorteres i dag i ulike containere for nytt liv eller videre anvendelse i en eller annen form. Vi snakker om biologiske og tekniske kretsløp avhengig av materialtype. Produkter med biologisk opphav vil ideelt sett kunne tilbakeføres til naturen, mens metaller, plast og andre industrielt fremstilte materialer bearbeides til bestanddeler egnet for nyproduksjon. For økonomisk attraktive materialer etableres det naturlig et marked for videre utnyttelse. I andre tilfeller må det skapes incentiver for at prosesser for resirkulering skal komme i gang. Produsenter av bygningsglass konstaterer at fremtidig mangel på kvartssand truer produksjonskapasiteten, en situasjon som garantert vil fremme kreativiteten mot en utvikling av prosesser for gjenvinning og ny anvendelse av eksisterende glassmateriale. TA VARE PÅ PRODUKTER SOM ALLEREDE ER FREMSTILT Når en bygnings bruksegenskaper eller generelle attraktivitet ikke lenger gjør den drivverdig eller økonomisk lønnsom, kan svaret på problemet være ombygging eller riving for å sette opp et helt nytt bygg. Med mindre byggherren har store personlige miljøambisjoner, vil utelukkende økonomiske aspekter avgjøre fremgangsmåten. «Penga rår» og nyhetsmediene sørger for daglige oppdateringer på at vi er mer enn villige til å sage av grenen vi sitter på så lenge det er penger å tjene. En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer. Gode verktøy for miljøsertifisering av bygg verifiserer egenskaper som tiltrekker seg leietakere. Powerhouse Kjørbo markerte seg som et tidlig ombyggingsprosjekt med fokus på ombruk. Siden har Kristian Augusts gate 13, eller KA 13, kommet til som en virkelig pilot innen gjenbruk der prosessen også er godt dokumentert. I tillegg til utnyttelse av byggets eksisterende kvaliteter ble det hentet rivningsmaterialer og -produkter fra andre bygninger under ombygging. Her inngikk også vinduer, dører og fasadeelementer. Rapporten beskriver hele prosessen grundig, og generelt kan erfaringene oppsummeres i noen hovedpunkter: • Material- og produktkvalitet er avgjørende for ressursøkonomien. Blant annet viste det seg at trevinduer etter mindre enn 40 års levetid hadde for dårlig treverk for å kunne gjenbrukes • Ombruksmulighetene avhenger av kvaliteten på utført håndverk og ikke minst en gjennomtenkt arkitektur • Selve gjennomføringsprosessen fordrer et aktivt samarbeid mellom ulike aktører • Dokumentasjon av produktenes egenskaper vil være av stor verdi og i enkelte tilfeller strengt nødvendig. Eksempel på slike produkter er dragere og søyler med bærende funksjon eller brannklassifiserte dører. • I tillegg må regelverket tilpasses en fremtid der ombruk vil utgjøre en del av byggeprosessen. ELEMENTER AV ALUMINIUM OG GLASS Aluminium og flere andre metaller i bruk kan betraktes som en energibank for fremtiden. Spesielt for aluminium krever første gangs fremstilling mye energi, mens materialet siden kan resirkuleres gang på gang med et langt lavere energiforbruk og uten tap av kvalitet. I motsetning til ombruk medfører imidlertid resirkulering flere energikrevende arbeidsprosesser og transport. Aluminium besitter også fordeler i bruksfasen som påvirker det miljømessige fotavtrykket i positiv retning. Det kreves ikke vedlikehold med ny overflatebehandling, og et enkelt ettersyn bidrar til å opprettholde opprinnelige LANG LEVETID En økende miljøbevissthet i befolkningen baner imidlertid vei for at det også er blitt økonomisk gunstig å gjøre bærekraftige valg når en bygger nytt eller rehabiliterer. Tekst: Thomas Aasen Fasader av glass og metall har stort gjenbrukspotensiale

23 0223 Vinduene i tilbygget er ombruk etter feilprosjektering til et boligprosjekt i Oslo. De kunne leveres med CE-merking og FDVdokumentasjon. Foto: Adam Stirling

24 0223 Fasadefaglig // Gjenbruk brukskvaliteter og ytelser i mange år. Det finnes eksempler på at 40-50 år gamle vinduer fremdeles fremstår som tilnærmet nye. Utfordringen med eldre produkter er imidlertid at de vanskelig lar seg oppgradere til dagens krav i teknisk forskrift. Eldre profilsystemer har en enklere oppbygning som ikke tillater dagens glasstykkelser, og med U-verdier opp mot 3,0 W/m2K over profilsnittet oppfylles ikke kravene i teknisk forskrift. Dagens produkter kan vise til ytelser der ytterligere forbedringer kun vil gi marginale energigevinster, noe som innebærer at de potensielt representerer en bruksverdi langt utover 50 år som legges til grunn i EPD-beregninger. RESIRKULERING ELLER OMBRUK? Med sitt innhold av verdifulle materialer utgjør bygninger viktige fremtidige råvarekilder. Vi snakker om utnyttelsen av disse som «urban mining». Grunnet knapphet blir det stadig viktigere å ta vare på materialer som egner seg for et teknisk kretsløp. Minst like viktig vil det være å skape produkter som varer, der økt levetid i bygningen eller demontering og gjenbruk utsetter behovet for resirkulering. Planlegging for et langt liv fordrer at hele bygningen planlegges og designes for potensielle bruksendringer og alternative anvendelser av arealene. Fasader, vinduer og dører av metall og glass er langt på vei tilpasset modifisering og oppgradering ved at glass og tette isolerte felt kan skiftes ut, eventuelt erstattes med åpningsbare vinduer. Beslagskomponenter kan skiftes ut, oppgraderes og eksempelvis tilføres økt motstand mot innbrudd. Et modul-tenkesett i planlegging av formater og etasjehøyder for fasadeelementer vil gjøre det enklere å gjenbruke komponenter i en annen bygning. Vinduer vil forholdsvis enkelt kunne tilpasses ny anvendelse etter demontering. Dører bør med tanke på formater også være egnet, men endrete krav til lås og beslag kan by på utfordringer. Systemleverandørene vil med nye designkonsepter kunne legge til rette for enklere og estetisk akseptable løsninger. Påhengsfasader, særlig i elementutførelse, åpner for at selve rammestrukturen skal kunne benyttes videre og tilpasses nye arkitektoniske uttrykk. Varierende etasjehøyder og ulike vindlaster legger føringer for anvendelsen, men et målrettet design kombinert med produktutvikling vil kunne bidra positivt til utvidete muligheter for ombruk. OPPSUMMERING Økonomi er avgjørende for valgene som blir tatt. Å bygge nytt eller rehabilitere med nye og skreddersydde løsninger er enklere enn å planlegge for ombruk og tilgjengelige komponenter. Markedet har over mange år dyrket konsum av produkter med nærmest tidsinnstilt levetid og høy omløpshastighet. Flere ser imidlertid at hensyn til miljø og bærekraft er i ferd med å bli business, og ulike aktører er i ferd med å posisjonere seg for et marked i endring. Økt fokus på ombruk, lengre levetid, vedlikehold og reparasjoner fordrer et endret tenkesett og nye forretningsmodeller. Aktører som tar imot, reparerer, eventuelt restaurerer, modifiserer og oppgraderer ulike produkter vil bli viktige. Systemleverandører vil måtte legge til rette for lagerhold av erstatningskomponenter på en annen måte enn i dag. Et konsept basert på leasing av fasaden, der leverandøren beholder eierskapet og sørger for vedlikehold og oppgradering, har eksistert over noe tid. En slik forretningsmodell utvidet til spesialisering innen håndtering av gjenbrukskomponenter vil kunne representere et nytt og etterspurt forretningsområde. Eksisterende strukturer motsetter seg som alltid endring, men knapphet på råvarer vil kunne tvinge fram en endring vi bør ønske velkommen. Inngangspartiet av aluminium og glass samt fasadeplater og glass i rekkverk er eksempler på ombrukte bygningsmaterialer. I påstøp på gulv i første etasje og kjeller er det blandet inn knust fasadeglass levert av Norsk Gjenvinning. Alle foto: Adam Stirling

Xxxxx // Xxxxxx sitat 25 0223

26 0223 Energi og miljø // FME SUSOLTECH I tillegg til Institutt for Energiteknikk (IFE), som er senterets vertsinstitusjon, er NBMU, NTNU, SINTEF, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo alle medlemmer. FME SUSOLTECH lyktes med å få finansiering fra Forskningsrådet tross i hard konkurranse, og kunne starte sin virksomhet i 2017. Senteret har finansiering frem til 2025. I det følgende kommer smakebiter på forskningen i alle senterets fire hovedområder. 1. BÆREKRAFTIG SILISIUMPRODUKSJON Solkraftmarkedet er i dag komplett dominert (~95 %) av silisiumbaserte solcelleteknologier. Silisium er et svært lett tilgjengelig grunnstoff, men det må raffineres før det kan tas i bruk i for eksempel solceller. Norge har verdensledende ekspertise på raffinering av silisium. I FME SUSOLTECH er det første hovedområdet, også kalt arbeidspakken, knyttet til bærekraftig silisiumproduksjon. Et spesielt fokus er bruken av resirkulerte materialer til bruk i nye solceller. Dette er et viktig tema for både forskningspartnerne og industripartnerne i senteret. Selskapet REC Solar Norway har, med støtte av senterets forskere, lykkes med å bli det første, og foreløpig eneste selskapet i verden, som i industriell skala klarer å omdanne silisiumavfall fra andre deler av produksjonen til høyverdige silisiummaterialer som er gode nok til å bli brukt i de mest effektive solcellene. Disse materialene har allerede verdens laveste karbonfotavtrykk. Dette kan få svært stor betydning i årene som kommer. 2. SILISIUMWAFERE AV HØY KVALITET Senterets andre arbeidspakke forsker frem ny kunnskap og teknologi for industriell fremstilling av silisiumwafere av høy kvalitet. Fokus har i de siste årene vært på monokrystallinsk silisium. Denne teknologien har på grunn av en rekke kostnadsreduksjoner i løpet av de siste få årene tatt over den absolutt største andelen av verdensproduksjonen av wafere av silisium, selve grunnlaget for fremstillingen av silisiumbaserte solceller. I denne omfangsrike arbeidspakken ser man blant annet på selve produksjonsprosessen, nye metoder for modellering og karakterisering av slike wafere, og på materialkvaliteten til de produserte waferene, samt effekten denne har på solcellenes effektivitet. En av de nye metodene utviklet i FME SUSOLTECH, i samarbeid mellom flere av forskningspartnerne og bedriftene, muliggjør bestemmelser av mengden hydrogen i waferene. Dette er helt essensielt for å forstå og optimalisere flere av prosessene som brukes til fremstilling av solceller, men også for å forstå noen av feilmekanismene vi kan møte i solcelleanlegg i drift. Dette arbeidet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og ledet til samarbeid med noen av verdens ledende forskningsmiljøer. 3. HØYEFFEKTIVE SOLCELLER OG SOLCELLEPANELER. Senterets tredje arbeidspakke ser på fremstilling av høyeffektive solceller og solcellepaneler. Et viktig tema som engasjerer flere av forskningspartnerne og bedriftene er bygningsintegrerte solceller, også kjent som BIPV. Dette er en teknologi under utvikling som er godt kjent for Glass & Fasade sine lesere. I FME SUSOLTECH har vi utviklet nye metoder for å fremstille fargede solcellepaneler, i tillegg til metoder for å modellere fargen til disse solcellepanelene og effektiviteten disse kan oppnå. Senterets optikk- og solcelleeksperter har samarbeidet «Research Center for Sustainable Solar Cell Technology», FME SUSOLTECH, samler de ledende forskningsmiljøene og en rekke av de mest sentrale selskapene i Norge. Her kommer enn oppdatering fra forskningssenteret. Tekst: Erik Stensrud Marstein SMAKEBITER FRA FORSKNINGEN Foto: Adam Stirling

27 0223 Profilene muliggjør maksimal lys- og energitransmisjon, og kan benyttes for ett-, to- eller tre-lags isolerglass på opptil 61 mm. Vippe-/svingventiler er standard opptil 100 kg/2 m2, eller opptil 3 m2 og 150 kg under spesielle forhold. Integrerte ventiler og maskinvare er skjult, men også tilgjengelig som synlig. Hansen Millennium® kan levere profiler med Hydro REDUXA, et lavkarbonaluminium produsert med fornybar energi. Dette reduserer karbonavtrykket fra profilene med mer enn 75 % sammenlignet med standard aluminium. Unike vindus- og dørløsninger med ekstremt slanke aluminiumsprofiler fra Hansen Millennium® Design: Maks dimensjon ramme: B til 1750 mm (vippeventiler kunB til 2300 mm), H til 2800 mm Maks dimensjon enkeltdør: B til 1500 mm, H til 2350 mm Maks dimensjon terrassedør: B til 1500 mm, H til 3000 mm Profiler: Systemleverandøren HansenConcepts er 150 9001 sertifisert. Systemet inneholder mange profilvariasjoner for ulike visuelle uttrykk. Kan overflatebehandles i diverse farger etter ønske både utvendig og innvendig. Isolerende del/sone : Profilene er energioptimalisert med et spesialdesignet termisk skille mellom aluminiumsprofilene. Dette bryter kuldebroen gjennom hele profilens lengde. Lufttetthet: Klasse 4 Regntetthet: E 1200 Vindlast- motstand: Klasse C3 Hansen Polska Mobil: +48 880 574 467 Mail: psz@hansenpolska.eu www.hansenpolska.eu Hansen millennium.indd 1 02.05.2023 12:47 tett med senterets arkitekter for å få frem en begrenset palett av farger. Ved å redusere mengden ulike produkter som må til tror vi det er mulig å få til større produksjonsvolumer og lavere kostnader. Paletten som er utviklet passer inn i bybildet i Trondheim. Det kommer stadig flere BIPV-anlegg i Norge, og flere bedrifter tar sikte på produksjon av slike solcellepaneler i Norge. 4. SLUTTBRUK OG BÆREKRAFT I senterets fjerde og siste arbeidspakke er fokus på sluttbruk av solcelleanlegg i Norge og bærekraft. Blant de spennende forskningstemaene i denne arbeidspakken finner vi blant annet agri-PV, en fremvoksende løsning der man bygger solcelleanlegg som samtidig legger til rette for landbruk. Vi finner også en aktivitet knyttet til utvikling av nye overvåkningsmetoder for solcelleanlegg basert på fotoluminescens som kan muliggjøre deteksjon av feil i solcelleanlegg i drift. I tillegg er det en bred aktivitet knyttet til ytelse og degradasjon av solcelleanlegg i Norge. Denne aktiviteten nyttiggjør seg av senterpartnernes gode tilgang til data fra solcelleanlegg. Et viktig funn fra denne aktiviteten de siste årene har vært at solceller i Norge kan degradere saktere enn i andre deler av verden på grunn av vårt skånsomme klima. BETYDNINGEN AV FME SUSOLTECH I tillegg til å produsere store mengder forskningsresultater har forskningssenteret FME SUSOLTECH hatt viktig betydning av flere årsaker. En årsak er senterets betydelige utdanning. Senterets fire universitetspartnere har i godt samarbeid med øvrige senterpartnere stått for utdanning av et høyt antall masterstudenter og doktorgradskandidater. Tilgang på kompetanse er allerede i dag et viktig hinder for mange bedrifter, og bidraget fra FME SUSOLTECH har vært svært viktig. Mange av kandidatene som har tatt sine oppgaver i senteret jobber i dag i ulike deler av solbransjen. Senteret har også bidratt til å generere et svært stort antall nye prosjekter med industri og forskningspartnere innen de fleste temaene senteret adresserer. Dette har vært veldig viktig for å bygge et stadig større norsk fagmiljø i et felt av økende betydning for samfunnet. Til sist har senteret bidratt til å opplyse samfunn og offentlig debatt om solkraft og mulighetene denne teknologien har for samfunn og industri, og blant annet utviklet et veikart for den norske solbransjen i samarbeid med Solenergiklyngen. Senteret har fortsatt to år med finansiering igjen, og det vil komme flere spennende resultater! Artikkelen er skrevet av Erik Stensrud Marstein, forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo. Direktør i FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring. Glass og Fasadeforeningen har siden oppstarten vært en av senterets viktige partnere. Som en del av samarbeidet formidler vi sentrale utviklingstrekk innen solenergi. Temaet for denne fjortende artikkelen er en oppsummering av status for den spennende forskningen i forskningssenteret FME SUSOLTECH. FAKTA

www.glassogfasade.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy