Glass & Fasade nr. 2 – 2022

GLASSKLART: ARVID BJERKESTRAND // TRANSPARENT INTELLIGENS // MATERIALVALG I SVØMMEHALLER UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 2-2022 DYNAMISKE GLASS Tar vare på historien Foto: ©Luca Piffaretti

FREMTIDENS BYGNINGER Ved å velge fasader, vinduer og dører med lavkarbonaluminium kan vi sammen bidra til et bedre miljø. Hydro CIRCAL er aluminium som består av minst 75% brukt skrap, resirkulert fra produkter som har vært i bruk og nådd slutten av sin levetid. Hydro REDUXA er vår aluminiumserie produsert med fornybar energi fra sol-, vind- og vannkraft. Fasader – Vinduer – Dører www.sapa.no FASADER, VINDUER OG DØRER STORT INNTRYKK LITE AVTRYKK Foto: Mediehuset i Volda / Marius Beck Dahle

Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com

4 0222 Leder Forsidefoto: ©Luca Piffaretti GLASSKLART: ARVID BJERKESTRAND // TRANSPARENT INTELLIGENS // MATERIALVALG I SVØMMEHALLER UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 2-2022 DYNAMISKE GLASS Tar vare på historien Foto: ©Luca Piffaretti Nr. 2 - 2022 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05, post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Journalist: Guro Waksvik Tlf. 979 84 811, gwaksvik@online.no Billedredaktør: Adam Stirling, tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær /layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. SAMARBEID I TIDLIGFASE GIR BEDRE BYGG I det internasjonale glassåret vil vi fremme hvilken betydning glassets egenskaper og funksjoner har og vil fortsette å ha i samfunnet. I denne utgaven av Glass & Fasade ser vi på betydningen av kunnskap om materialegenskaper og faglig samarbeid for å gi oss enda bedre bygg. Dagslys er jordens essensielle grunnleggende lyskilde, og det gir verdifulle tilskudd til trivsel og innemiljø. Samtidig er det en potensiell kilde til energibesparelse. Verdens helseorganisasjon har stadfestet krav til lys, utsyn og dagslys som et grunnleggende forhold for oppnåelse av helse, miljø og trivsel. Kravene til kvaliteten og hva byggene omkring oss leverer kan bli så omfattende at kompromisser vanskelig kan unngås. Kompromisser øker risikoen for at høye krav for ett område går på bekostning av et annet. Fortetting i byer og tettsteder er et krav som kan redusere bo- og livskvaliteten. «Fortetting medfører redusert tilgang på dagslys og sollys på fasader og i offentlige uteområder. Dette har stor innvirkning på innbyggernes livskvalitet.» skriver Alejandro Pacheco Diéguez, arkitekt og dagslysekspert, White Arkitekter Stockholm, om på side 42. Vårt nordiske klima har lange perioder med liten dagslystilgang. Da blir utnytting av dagslyset særlig viktig. Rett bruk av dagslyset kan dessuten gi betydelige energibesparelser i bygninger. Tek 17 beskriver at lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, og avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon. Dagslys er den belysningsformen som vanligvis oppleves å være den beste og mest riktige allmennbelysningen. God tilgang på dagslys gir normalt også utsyn. Utsyn er en viktig og etterspurt kvalitet med stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves. Formålet er å ivareta god kontakt med det fri, både for de som står og de som sitter. Hvordan etterleve formålet? «Jo tidligere i prosessen man evaluerer dagslys, desto bedre blir resultatet, og desto lavere blir kostnadene.» Nettopp! Som vår venn Alejandro også skriver, dagslysekspertene må involveres sterkt i prosjekteringsfasen. Samtidig må de nødvendige fagfolkene med kunnskap om materialene hentes inn for å belyse hvilke egenskaper som kan bidra til god måloppnåelse. Dynamiske glass har eksempelvis et produktspekter som gir åpner mulighetsrommet. Vår nye skribent, Mikael Ludvigsson, er forsker ved Research Institutes of Sweden (RISE). I denne utgaven tar han deg med inn i verdenen som beskriver nåtidens og fremtidens dynamiske glass. Glassene har egenskaper for å bære teknologi for solceller, redusere energibruk, dempe sollys og -varme, og likevel gi tilgang til dagslys. «Glass er ikke bare glass. Glasset kan og må skreddersys til den respektive funksjonen og produktet.» Tilstrekkelig basiskunnskap gir gode forutsetninger for å kontakte riktig faginstans eller -person. Tilgjengelig spesialkompetansen finnes. Hvorfor ikke få den med på laget allerede i innledende fase? Byggherren for ALO på Sluppen i Trondheim har gjort dette. Allerede før «tidligfase» ble det etablert en samspillsgruppe bestående av entreprenør, arkitekt og ulike underentreprenører. Sammen skulle gruppen prosjektere det som skal bli det første kontorbygget i Norge som dobbeltsertifiseres med miljøstandardene Well Platinum og BREEAM Outstanding. Arkitektene i HUS arkitekter mener det er mye å hente på samarbeid; «Samspillsfasen ga oss muligheten til å fange opp innspill fra flere faggrupper. Slik blir det enklere å nå målet.» Veidekke Entreprenør følger opp: «Vi opplevde samspill som en suksess tidligere, og så hvor nyttig det var å få inn glassfaglig ekspertise tidlig i prosjekteringsfasen. Derfor gjorde vi det samme da vi gikk i gang med ALO på Sluppen.» Vi kunne ikke vært mer enig! Samarbeid i fra tidligfase gir byggherre riktige kvaliteter og brukerne av byggene gode arbeidsforhold. Helse – Miljø – Sikkerhet! NO - 7126

Innhold 5 0222 40 Foto: ©Luca Piffaretti GLASSKLART: Vi har møtt sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter i Bergen. FASADEFAGLIG: Thomas Aasen tar for seg glassfasader i svømmehaller og badeanlegg. BIPV: Erik Stensrud Marstein tar for seg form, farge og tekstur på bygningsintegrerte solcellepaneler. BERGEN I VÅRT HJERTE: Fløibanen er noe av det mest bergenske som finnes. Nå har en av Norges mest besøkte turistattraksjoner fått en ansiktsløftning. DYNAMISKE GLASS: Restaurering av glasstaket fra 1883 krevde en ekstraordinær smart glassløsning. Les også forsker Mikael Ludvigssons artikkel på side 24. 8 20 Foto: Tove Lise Mossestad 16 Foto: ©Otto von Münchow 36 SAMSPILL I TIDLIGFASE: R. Daaland samarbeidet i tidligfase med arkitekt og entreprenør om Lysgården på Sluppen. Les om erfaringene som førte til samarbeid i flere av prosjektene på Sluppen. 30

6 0222 Aktuelt // Bransjenytt Vindskjerm for eksisterende rekkverk KONTINUITET I GLASS OG FASADEFORENINGEN Morten Mitchell har drevet glassverksted i mer enn 20 år. I hele sin karriere har han etterlyst vindskjermløsning for montering på eksisterende glassrekkverk. Tålmodigheten tok slutt, og sammen med Sindre Solbakken har han lansert et nytt selskap og produkt under navnet «Heisopp». Styreleder Jannicken Kristoffersen og samtlige styremedlemmer fikk fornyet tillit av generalforsamlingen i Glass og Fasadeforeningen. Mitchell og Solbakken har komplementære ferdigheter. Førstnevnte driver Nenset Glassverksted og er fagmann på glass. Solbakken er medeier i Karlsen og Solbakken Maskinering AS og har blant annet konstruksjon som fagområde. Karene fant sammen og Mitchells idé ble utviklet til en prototyp. Denne ble testet og godkjent. Nå er serieproduksjon et faktum og produktet er tilgjengelig på markedet. MYE ETTERSPURT – Det er riktig at dette er et produkt som har vært savnet i mange år. Men det har selvfølgelig sammenheng med at svært mange kunder har etterspurt vindavskjerming i tilknytning til eksisterende rekkverk. Vårt nye produkt kan monteres på nær sagt alle typer rekkverk med alle typer glass. Boltefestet rekkverk, rekkverk med stolper eller glassrekkverk med bunnskinne kan suppleres med vårt produkt. Våre stolper skrus fast i dekke bak rekkverket, og har en smart heve-senkeløsning som gjør at man ved behov kan heve og senke glasset med et enkelt håndgrep, forteller Mitchell. HELNORSKT PRODUKT Morten Mitchell og Sindre Mork Solbakken er gründere for en bedrift som har en klar strategi om å levere produkter basert på lokale varer og tjenester. Kortreiste byggevarer er også det riktige miljøfotavtrykket. Glassene som benyttes kommer fra Modum Glassindustri eller SI-Glass i Sauda og aluminiumprofilene trekkes på Hydal Aluminium Profiler på Raufoss. – For å sikre en levedyktig bransje vil vi fortsette arbeidet med rekruttering, kompetansebygging og tilsyns- og kvalitetskontroll på byggeplass, sier Kristoffersen. Glass og Fasadeforeningen er eier av glassfaget og har ansvaret for innhold og gjennomføring av fagutdanningen på alle nivåer. I tillegg autoriseres det tekniske rådgivere innenfor både glass og fasade. – Foreningens evne til å formidle kunnskap og heve kompetansen er blitt en styrke for bransjen. Dette er bygget opp med målrettet arbeid gjennommange år. Vi gleder oss til å videreutvikle denne virksomheten i nye omgivelser og en mer strukturert form når vi flytter inn i eget kurs- og kompetansesenter. I dette unike senteret vil vi tilby både teoretisk og praktisk undervisning til folk i egen bransje, men også ulike grupper i byggenæringen som trenger faglig påfyll om bruk av våre byggematerialer, sier Kristoffersen. Det er planlagt innflytting i det nye senteret på Drømtorp Næringspark på Ski i juni. STYRET Styret i Glass og Fasadeforeningen består nå av Jannicken Kristoffersen, R Dalland AS (leder), Jan Remy Taaje, Elverhøy Aluminium og Glass AS (nestleder), Mads Appelbom, Glassmester A Appelbom, Per Chr. Fossum, Hunter Douglas Norge AS, Øystein Havik, Hydro Building Systems, Silje Ragnhild Karlsen-Belkasmi, Glassmester Rolf Berglund AS, Per Arne Steffensen, Drag Industrier AS, Connie Holvik, Holvik Glas AS og Frithjof L. Riis, Andr. L. Riis AS. Gjenvalgt styreleder i GF, Jannicken Kristoffersen. «Heisopp» er et produkt som leveres «klart for montering». Glass, profiler, skruer og muttere følger med i pakken.

BUILD BEYOND TOMORROW Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no

8 0222 Glassklart // Arvid Bjerkestrand DESIGNER FOR LOKALE FORHOLD – Når været gjør det vanskelig å gå ut, trenger vi fleksible løsninger mellom ute og inne. Da er glass ideelt, sier sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter. Tekst: Guro Waksvik Leilighetskonseptet Bellevue i skifer, glass og tegl kryper oppover langs en bratt fjellside i Bergen. Den flotte utsikten fanges opp med store innslag av glass i fasadene. En trapp smyger seg ned mellom bygningene og danner en ny snarvei fra tak til tak med av lommer av grønt, som en vertikal park. – Bergen er med årene blitt så fortettet at de få tomtene som er igjen ligger i bratt og delvis utilgjengelig terreng. Prosjektet Bellevue ligger i en sydvendt fjellside, luftig og med kort vei både ned til byen og opp til fjells, forteller sivilarkitekt og daglig leder i En til En arkitekter, Arvid Bjerkestrand. Det er 25 meter høydeforskjell mellom oppe og nede. Solide horisontale balkongflater kombinert med det åpne glasset gir en fin kombinasjon. – Skifer, glass og tegl passer fint sammen med fjellets palett, forteller Bjerkestrand. Beliggenhet, sol og utsiktsforhold er svært gode, så ikke til å undres over at leilighetene satte prisrekord i Bergen. Det er totalt 16 leiligheter i prosjektet, som er fra 60 til 250 kvadratmeter store. Bellevue er under oppføring og skal stå klart våren 2023. – Reguleringer for området satte noen begrensninger. For å unngå å bryte med stedets karakter, kunne ikke fasaden være mer enn 18 meter bred. ORANSJERI PÅ TAKET – Sydvendte fasader medfører utfordringer med sol. Vi hadde lange diskusjoner med Nordan for å finne det best egnede glasset og rett type solavskjerming. Valget falt på Pilkington Suncool 70/30. Vi ville ikke at glasset skulle virke farget. I kombinasjon med utvendige screens fungerte glasset fint. Som arkitekter flest har han en forkjærlighet for glass. Dilemmaet i tilfeller som dette er at bygningene ser innpakket ut når screenene kommer ned. – Utbygger ville ikke satse på innvendig sol- avskjerming. Med tanke på estetikk ville jeg opplagt valgt det. Fasaden vender mot sør, mens motsatt side ligger inn mot fjellskrenten. Derfor var det viktig å gjøre grep som fanget den fantastiske utsikten ut mot Bergensdalen, samtidig som alle leilighetsfunksjonene ble lagt ut mot samme retning. Byggene har en horisontal struktur av tegl som krager ut slik at bygg og natur veves sammen. – Byggene oppleves nedbrutt i volumene. Hovedbygget ligger på nedre nivå. Det andre bygget ligger 15 meter høyere oppe. De knyttes sammen med en slags korridorgjennomgang med fellesarealer, forklarer arkitekten. For å gi noe tilbake til området smyger et parkanlegg seg ned mellom bygningene. Det åpner opp for en snarvei. Takflatene på bygningene gir en parkmessig opplevelse, og er samtidig et utsiktspunkt for beboere og forbipasserende. FOREBYGGE ENSOMHET – En viktig oppgave i arkitekturen i dag er å planlegge for tiltak som forebygger ensomhet. Folk lever lenger og mange bor alene. Da er det viktig å finne møtepunkter uten at det blir påtatt. På Bellevue skal vi etablere et oransjeri på taket. Det kan bli et naturlige samlingspunkt, et godt sted å møtes, sier Bjerkestrand. Bratte tomter og vestlandsvær. Topografi og barskt vær spiller inn. I møte med kolleger fra hele verden har han erfart at de ikke er vant til å tenke på været i samme grad. Det er mer komplekst i Bergen. – De enkle tomtene i Bergen er bygget ut. De som gjenstår er de mer vanskelige, bratte tomtene. Der må vi søke nye løsninger rundt dette med å bygge i bratt terreng. En type stylteløsning, eller ankre seg fast i fjellsiden og gå ned i bygget fra Navn: Arvid Bjerkestrand Alder: Født i Bergen 1967, bosatt i Bergen Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder i En til En arkitekter Utdanning: University of Manchester og Architectural Association School of Architecture London Annet: Tidligere ansatt i Bernt Helèn Arkitekter Aktuell: Spesiell kompetanse på barske værforhold og utfordrende topografi FAKTA

9 0222 Sivilarkitekt Arvid Bjerkestrand i En til En arkitekter. Foto: Tove Lise Mossestad

10 0222 Glassklart // Arvid Bjerkestrand oversiden i stedet for det tradisjonelle med å gå nedenfra og opp. Nye rammer avstedkommer nye løsninger. Vi har vel bare sett begynnelsen på en type innovasjon. Å få lov til å jobbe i et mektig landskap gjør det spennende å være arkitekt. TRYKKERI BLIR KULTURHUS En av de første bygårdene i Bergen fra 1895 ble bygget på etter bybrannen i 1916, og drevet som trykkeri til 2008. – Da trykkeribransjen måtte kaste inn håndkleet ble bygningsmassen stående ubrukt en tid. Senere brukte Kunsthøgskolen bygget et par år. Det ligger i det vi kaller kulturaksen som går fra Grieghallen til Den Nationale Scene, forteller Bjerkestrand. Byggherren så for seg at bygningsmassen kunne transformeres til et privat uforpliktende kulturbygg, inspirert av Oslo kulturhus. Et bygg for alt innen kunst, dans og musikk. – Vi måtte se på bygget med nye øyne. Hva kunne vi gjøre med den eksisterende bygningsmassen, hvor stor fleksibilitet ville vi få, og hvilke arealer passet til arrangementer i ulike størrelser. Vi var også opptatt av å frigjøre mest mulig areal mot gatenivå. Det ble etablert en utvidet kjelleretasje med kjøkken og lager. Hele 1. etasje åpnet opp mot gaten med store glassfelt. Ved å fjerne søyler ble strukturen åpnet opp inne. De store industrilokalene ble bedre egnet til konserter, konferanser og andre evenementer. – Steg for steg gjennom hele bygget laget vi fleksible, åpne rom som kunne skaleres opp eller ned med skillevegger, til små eller store arrangementer. Bygget brukes i dag til alt fra utstillinger og konserter til seminarer om bærekraft og klima. Det fleksible bygget er et tilskudd til byen. En takhage gir byen en grønn lunge. En ny toppetasje ut mot Ole Bulls plass er som en lanterne som forteller at her er det nye krefter i gammelt bygg. NOMINERT TIL CITY-PRISEN – Vi ville at bygget skulle være så sømløst som mulig, og brukte en glasstype uten dekningslister med fugete mellomrom. På toppen av bygget var planen en ren glassform. Vi slet med brannkravene og fikk ikke så store rene vindusflater som vi ønsket. Bergen sentrum er brannutsatt. Løsningen ble store sømløse glass ytterst med branngardin på innsiden. Begynner det å brenne går gardinene ned. – Vindusglassene i fasaden er beholdt. For å ivareta energikravene har vi supplert med varevinduer på innsiden. I et mellombygg er det brukt glassbyggestein for å ta opp igjen industribyggesteinen som var brukt i bygget fra før. Veggene i murstein er ikke rørt, og alle spor er beholdt. Det er blitt et fint og effektfullt samspill mellom gammelt og nytt. Gulvet måtte arkitektene kjempe for. På grunn av nytt dekke ble alle de gamle flisene løsnet og lagt til side. Entreprenøren mente de burde kastes. Den flotte utsikten i leilighets- konseptet Bellevue fanges opp med store innslag av glass i fasadene. Illustrasjon: MIR Visuals

Xxxxx // Xxxxxx 12 0222 – Vi fikk en lokal fliselegger til å ta på seg jobben. En til En arkitekter har flyttet inn i Kulturhuset, og disponerer de to øverste etasjene. Bygget ble nominert som ett av tre prosjekter til den nasjonale Cityprisen 2022. – Det var stas å bli nominert, medgir Arvid Bjerkestrand. Rebel gikk av med seieren. Økern Portal var også nominert. Norsk Eiendom deler ut Cityprisen for 25. året på rad. Målet er å premiere aktører som strekker seg langt med nybygg og rehabiliteringsprosjekter for å bidra til å utvikle bedre bygg, byer og tettsteder. Kulturhuset ble også nominert til Bergen Kommunes Arkitektur- og byformingspris 2021. EKSTREMVÆR I HØYDEN 643 meter over havet gjør Ulriken til det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen by. Gondolbanen, som ble etablert på 60-tallet, ble raskt en attraksjon. – Banen dro på årene, og hadde lenge hatt en underkapasitet. Anlegget trengte en grundig oppgradering. Det ble en spennende kombinasjon av transformasjon og nybygg. Ulriken er et ikon i byen. Det ville vi det skulle forbli, forteller Bjerkestrand. Den nedre stasjonsbygningen kunne delvis bevares. Den øvre er nå erstattet med et helt nytt bygg med store portaler for å håndtere de nye gondolvognene, som har langt bedre kapasitet enn de gamle. Fire master er erstattet av tre nye og større. Restauranten oppe er forlenget med det dobbelte. – I øvre stasjonsbygg jobbet vi med en slags scenografi. Når du kommer inn i gondolbygningen etter en luftig dingletur oppover, ankommer du via en åtte meter vertikal «sprekk» med glass fra gulv til tak, hvor du ser mot Ulrikens topp lenger inn på fjellet. Så kommer du ut på et utsiktsplatå, og kan se ned mot byen. Vi hadde noen tanker om at det skulle være som et avbrekk fra hverdag til natur. Ideen er at du skal få en sakral opplevelse. – Tøffe værforhold og bratt terreng har vel spilt en viktig rolle i planleggingen? – Vi hadde store utfordringer med å velge robuste materialer. Vi måtte finne solide løsninger, slik at glasset og fasaden skulle tåle påkjenningene. Under byggeperioden var det dager vi ikke kunne komme oss opp den siste stigningen til toppen. Det er ekstremt når vinden står på. Banen skal tåle vind på 22 meter per sekund. Materialpaletten er basert på solide, holdbare materialer. Store skiferplater på stasjonsbygningen bryter opp av bakken som en ikonisk form, og har et klart vertikalt preg. Restaurantbygget strekker seg horisontalt over toppen på Ulriken. Den er mer diskre og konkurrerer ikke med stasjonsbygget og de store mastene. Fasaden er en kombinasjon av sink, naturstein og glass. – Vi valgte farger du finner i Bergensfjellene. Skifer og bunntekkingsfargen er som den grågrønne steinfargen som er karakteristisk for området, forteller Bjerkestrand. Tidligere var der verken kapasitet eller stabilitet nok i banen til å holde restauranten åpen i vinter- halvåret. Blåste det plutselig opp, kunne gjestene risikere å bli værfaste. Nå er det mulig med store arrangementer hele året. Uansett vær, gjestene kommer seg ned igjen. Banen ble gjenåpnet 9. oktober 2021. – Foran restauranter en det en stor balkong. Vi ønsket mulighetene til å åpne opp om sommeren, og valgte en solid foldedørløsning. TID FOR HJEM I 2015 ble En til En arkitekter invitert til TV2programmet Tid for hjem. I utgangspunktet gikk oppgaven ut på å transformere et gammelt hønsehus. «Glass er særdeles relevant i forhold til de værutfordringene vi har.» Glass og fasade på Ulrikens nye stasjonsbygning skal tåle store på- kjenninger. Derfor er materialpaletten basert på solide, holdbare materialer. Foto: eminu Da arkitektene fikk oppgaven å transformere et gammelt hønsehus, kom de opp med et nytt konsept og etablerte Utestua. Modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foto: En til En arkitekter Kulturhuset har blitt nominert til flere priser. Foto: En til En arkitekter

13 0222 Glassklart // Arvid Bjerkestrand – Hønsehuset var i for dårlig stand. Vi kom opp med en idé til et nytt konsept. En trekantform knekkes opp og går fra å være en utebenk til et tak som dekker byggets form. Den lengste siden i trekanten utgjør fasaden ut. En foldedør i glass gjør rommet til en stue om vinteren. Om sommeren skyves dørene fra og det blir sømløst mellom ute og inne. Programmet ble det mest sette i Tid for hjem, og arkitektene mottok en strøm av henvendelser. Samme år kunne man bygge inntil 50 m2 uten søknad. – Vi etablerte Utestua, et selskap der vi lager modulbaserte utestuer av god kvalitet i norske materialer. Det er åpenbart et marked for denne typen bygg. Utestuene er som poetiske tilnærminger for å få naturen tett på. Alle grep baserer seg på en sømløs kontakt med omgivelsene utenfor. Glasset er uten kanter. I skumringen ser det ut som du sitter ute. Vi valgte en mørk palett i interiøret. Bygget får en kamerafølelse. Oppmerksomheten rettes mot naturen. Utestuene produseres i ulike varianter på mellom 4 og 30 m2. De kan enkelt fraktes på et lasteplan, og heises på plass på stedet. Foldedørene er fra Utedesign. Utestua vant prisen Årets produkt, som ble delt ut under Interiør & designmessen i Grieghallen høsten 2018. EN NY TID Et prosjekt på skissestadiet i Fusa kombinerer hus med drivhus. Han mener det er interessant, spesielt for vestlendinger som lever med røffe værforhold. – Glass er særdeles relevant i forhold til de værutfordringene vi har. Glass er ideelt for fleksible mellomløsninger mellom ute og inne. Drivhus knyttet opp mot en bolig kan fungere godt som en enhet. De gamle gårdsbrukene som forvitrer kan transformeres til en kombinasjon av bolig og mikrodyrking. – Dette er framtidsrettet. Vi jobber med en prototypeløsning vi mener er egnet i forhold til de værutfordringene vi kommer til å ha i tiden som kommer. – Du har lang erfaring som arkitekt og har stor bredde på oppdragssiden. Hva engasjerer deg mest? – Akkurat nå er jeg opptatt av byutvikling. Vi har fått mange nye utfordringer, og må tenke nytt i forhold til hvordan vi skal organisere byene våre for framtiden. Mindre avtrykk avstedkommer nye utfordringer og nye måter å bygge på. Det engasjerer meg betraktelig. Det har vært gjengs å rive det gamle for å bygge nytt. Der det er bygget er avtrykket allerede satt. Nå har vi en helt annen tid. Vi arkitekter må være proaktive og finne gode løsninger. En til En arkitekter ble grunnlagt i Bergen i 2001, og består i dag av 14 dedikerte fagpersoner. Byutvikling, transformasjon og bygging i en region med utfordrende topografi og barske værforhold er blant spesialfeltene. Restaurantbygget på Ulriken har en fasade av sink, naturstein og glass. En solid foldedørløsning leder ut til en stor balkong. Foto: Alexander Castillo

Tekst: Elin Bergsåker Sola Foto: Elisabeth Kjørmo Gode nyheter! I år blir vårsolen ekstra varm – og du kan nyte kaffe og avisen uten at sistnevnte blåser bort. I hvert fall hvis du møter sesongen med en hagestue fra Farstad profilsystemer på Forus. FARSTAD PROFILSYSTEMER SKREDDERSYDD HAGESTUE TIL SOMMEREN Tekst: Elin Bergsåker Sola Foto: Elisabeth Kjørmo Gode nyheter! I å bli vårsolen ekstra varm – og du kan nyte kaffe og avisen uten a sist evnte blåse bort. I hvert fall hvis du møt r seso gen m d en hag stue fra F rstad profilsyst mer på Forus. F RSTAD PROFILSYSTEMER SKRE DERSY D H GESTUE TIL S ERE Er du intressert i å være vår forhandler? Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no

ANNON S E – Vi er veldig fornøyde med løsningen, sier Anne Katrine Løklingholm Kjos. Hagestuen hjemme i Sandnes sto klar i oktober, helt på tampen av sesongen. Nå er den innredet med hagemøbler, grill og planter, klar for vår og sommer i allslags vær. – Den har vist seg veldig praktisk som kjølerom gjennom vinteren, men nå gleder vi oss til å bruke den slik den er ment. Allerede nå er det 25 grader der inne når solen står på, så dette lover bra. Det blir en lang og fin sesong. PATENTERTE LØSNINGER Det siste året har mange gjort som Løklingholm Kjos. Mer tid hjemme under pandemien, har ført til at hagestuer og balkonginnglassing har økt i popularitet. – Mange kommer til oss fordi vi har løsninger ingen andre har, forteller prosjektleder Trond Furheim hos Farstad profilsystemer på Forus. Rundt ham er det utstilt en rekke patenterte løsninger som gjør det enkelt å lukke vind og regn ute – og åpne for solen når godværet kommer. HYTTE I HAGEN – Vi får gode tilbakemeldinger på fleksibiliteten i å kunne skyve på tak og fronter. Allerede i februar kan du kjenne solen varme i en hagestue, og på sommeren er det herlig å kunne åpne opp. Et oppholdsrom i overgangen mellom ute- og innemiljø forlenger utesesongen, men mange setter også pris på et ekstra rom. Kundene benytter etter sigende hagestuen til alt fra yogarom, spiseplass og hobbygartneri, til en «hytte i hagen» der en kan finne ro i en travel hverdag. I tillegg til at glass skjermer mot vind, skjermer det også mot støy – noe som er en annen viktig årsak til at mange velger løsningene Farstad tilbyr. SKREDDERSØM SOM STANDARD Med over 40 års erfaring, har Farstad opparbeidet seg en sterk posisjon som kvalitetsleverandør av løsninger til uterommet. En viktig årsak til den langvarige suksessen er fagstolthet og særdeles lite bruk av ordet «standard». – Det er ingen produkter som kalles «standard» her hos oss, rett og slett fordi det ikke finnes én størrelse hagestue som passer alle, forteller Furheim, som kan berolige dem som måtte tro at dette er fordyrende: – Produktene våre er basert på de samme materialene og systemene våre uansett. Det viktigste for oss er å levere varig og vedlikeholdsfri kvalitet, og da er spesialtilpasning det eneste rette. PRODUKSJON OG INNOVASJON Rune Farstad overtok familiebedriften i 1978. De siste seks årene har datteren Mette styrt butikken med stø hånd, men han er ofte innom for å følge med på utviklingen av livsverket. – Det har vært utvikling hele veien, med innovasjon som har fulgt behovet i markedet. Mange hagestuer kan se fine ut, men når alt kommer til alt er det den tekniske kvaliteten og utførelsen som avgjør om det er et godt produkt. Alle produktene blir utviklet, designet og produsert lokalt, med levering via forhandlere til hele landet. Det betyr kostnadseffektiv produksjon, gode råd og kort leveringstid uten fordyrende mellomledd. SKAL DU I GANG? I lokalene på Forus planlegges nå vårens og sommerens mange prosjekter, og Furheim har tips til deg som vurderer om 2022 er året du skal bli stolt eier av hagestue eller innglasset balkong: – Tenk litt gjennom hva du ønsker deg og send et par bilder til oss, eller kom innom og la deg inspirere av utstillingen vår her i lokalene på Forus. Vi hjelper deg med alt fra planlegging til gjennomføring, inkludert hva som eventuelt må søkes om eller meldes til kommunen. Faktisk & praktisk Farstad Profilsystemer Farstad profilsystemer på Forus leverer egenutviklede systemer for balkong- innglassing, hagestuer, glasstak og -rekkverk og forskjellige typer innredning til private og offentlige miljø. Alt produseres lokalt, og bedriften er godkjent opplæringsbedrift. For mer informasjon se farstadprofilsystemer.no Skann koden for å se nyheten «Glasspaviljong» fra Farstad profilsystemer Prosjektleder og forhandlerkontakt Trond Furheim. BAS Tomaz Ciszewski A NON S E – Vi er veldig fornøyde med løs ing n, sier Anne Katrine Løklingholm Kjos. Hagestu n hj mme i Sandnes sto klar i oktober, helt på tampen av sesongen. Nå er den innred t med hagemøbler, rill og planter, klar for vår og sommer i allslags vær. – Den har vist seg veldig praktisk som kjølerom gjennom vi ter , men nå gleder vi oss til å bruke den slik den er ment. Allered nå er det 25 grader d r inne når solen står på, så dett lover bra. Det blir en lang og fin sesong. PATENTERTE LØSNINGER Det siste året har mange gjort som Løklingholm Kjos. Mer tid hj mm under pandemien, har før til at hagestuer og balkonginnglassing har økt i popularitet. – Mange kommer til ss fordi vi har løsnin r ingen andre har, fo teller prosjektleder Trond Fur eim ho Farstad profilsystemer på For s. Rundt ham er det utstilt en rekke patenterte løsninger som gjør det enkelt å lukke vind og regn ute – og åpne for solen når godværet kommer. HYTTE I HAGEN – Vi får gode tilbakemeldinger på fleksibiliteten i å kunne skyve på tak g f ont . Allerede i februar kan du kjenne solen varme i en hagestue, og på somm en er det herlig å kun å ne opp. Et pph ldsr m i overgang n ellom ute- og innemiljø forleng r utesesong , e mang setter og å pris på et ekstra rom. Kund e b ny ett r sigend hages uen til lt fr y garom, spi eplass og hobbygartneri, til en «hytte i hag n» der en kan finn ro i en tra l hverdag. I tillegg ti at glass skjer er mot vind, skjermer det også mot støy – noe som er en annen viktig års k til at mange velger løs ingene Farstad tilbyr. SKR DDER Ø OM ST N ARD M d over 40 års erfaring, har Farstad opparbeidet seg n sterk posi jon som kvalitetsleverandør av løsninger til uterommet. En viktig årsak til den l n varige uksessen er fagstolthet og særdeles lite bruk av ordet «standard». – Det r ingen produkter som kalles «standard» her hos oss, rett og slett ford d t ikk fin e én størrelse hage tue som pass r alle, fo teller Furhei , som kan b rolige de som måtte tro a d tte er for yrende: – Produkten våre er basert på de sa m materialene og syst men våre uans t. Det viktigste for oss er å le e e varig og v dlikeholdsfr kvalitet, og da er spesi ltilpasning d t n s rette. PRODUKSJON OG INNOVASJON Rune Farstad vertok familieb dr ften i 1978. D siste seks årene har datter n Mette styrt butikk n med stø hånd, men han r ofte inn m for å følge med på utviklingen a livsverket. – Det har vært utvikling h l vei n, med inn vasjon som har fulgt b hovet i markedet. Man hagestuer kan se fine ut, men når alt kommer til alt er det de tekniske kvaliteten og utførelsen som avgjør om d er et godt produkt. Alle produktene bl r u viklet, d signet g produsert lokalt, med lever ng via forhandler til hele landet. Det betyr ko tnadseffektiv produksj n, go e råd og kort lever ngstid uten for yrende ellomledd. SKAL DU I ANG? I lokalene på Forus planlegges nå vårens og sommerens mange prosjekter, og Fur eim har tips til deg som vu derer om2022 r året du skal bli stolt eier av hagestue eller innglasset balkong: – Tenk litt gjennom hva du ønsker deg og send et par bilder til oss, eller kom innom og la deg inspirere av utstillingen vår her i lokalene på Forus. Vi hjelper deg med lt fra planle gin til gjennomføring, inkludert hva som eventuelt må økes om eller meldes til kommunen. Fa tisk & pra tisk F rstad Profilsyst mer Farstad profilsystemer på Forus leverer egenutviklede systemer for balkong- innglassin , hagestuer, glasstak og -r kverk og forskjellig typer in redning til private og offentlige mi jø. Alt produseres lokalt, og b driften er godkjent opplæringsbedrift. For me informa jon se f rstadprofilsystemer.no S ann koden for å s nyheten «Gl sspaviljong» fra Farstad profilsystemer Prosjektleder og forhandler ontakt Trond Furheim. BAS Toma Ci zewski

16 0222 Prosjektomtale // Fløibanen NY FLØIBANE Bryggen, Ulriksbanen og Fløibanen er noe av det mest bergenske som finnes. Sistnevnte, som er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, har også fått en ansiktsløftning. Første april åpnet «nye» Fløibanen, kabelbanen som frakter millioner av utenbysbesøkende og bergensere opp på Fløyfjellet. Tekst og foto: Otto von Münchow

17 0222 Før den kunne åpne igjen, har Fløibanen vært stengt i et halvt år for en fullstendig rehabilitering – og for å få på plass nye vogner. De nye vognene er 4,5 meter lengre enn de forrige, kan frakte 120 passasjer hver og er universelt utformet. Også de fem stasjonene langs banen er blitt bygget om og universelt utformet. Oppgraderingen av Fløibanen har kostet 170 millioner kroner. Ombyggingen vil gjøre Fløibanen tilgjengelig for alle mennesker. Frem til nå har publikum vært nødt til å gå i trapper eller ta heis for å komme ut fra øvre stasjon. Nå vil det være lettere for blant annet rullestolbrukere og reisende med barnevogner. For å få det til har sporet på øverste stasjon blitt forlenget, slik at banen stopper høyere oppe. Passasjerene på øverste del vognene kan dermed gå rett ut. MYE GLASS Spesielt nedre og øvre stasjon har fått et helt nytt utseende. Begge oppleves som topp moderne med mye glass, aluminium og lys, og med åpen og vel tilrettelagt tilkomst til og fra Rødhette og Blåmann, som de to vognene heter. Et stort glasstak på øverste stasjon har gitt reisende panoramautsikt over byen. Mellomstasjonene er bare i mindre grad blitt endret. Litt mer glass og litt forlengelse for å få på plass universell utforming, men de opprinnelige stasjonsbygningene er i størst mulig grad tatt vare på. Fasader og Glass AS i Bergen har levert glass og gelendere. Det inkluderer det store glasstaket på øvre stasjon, og ellers automatiske glassdører, heissjakter i glass på tre av stasjonene og glassrekkverk med aluminiumsgelendere. Firmaet har utført arbeid på alle stasjonene. Firmaet har utført arbeid på alle stasjonene. Harald Goksøyr, daglig leder i Fasade og Glass, er stolt over å ha kunnet gi sitt bidra til rehabiliteringen av det bergenske ikonet. – Selve jobben har vært spesiell. Vi snakker ikke om industribygg, men om håndverk i alle ledd, forteller Goksøyr til Glass & Fasade. – Det har vært en intensiv oppgave, med mye arbeid på kort tid. Det ble én måned for kort byggetid på prosjektet, blant Utvendig er nedre stasjon til Fløibanen i det store og hele slik den har stått siden banen ble åpnet i 1918. Inngangspartiet går inn til selve stasjonen som ligger i fjellet. Nedre stasjon er blitt moderne og innbydende.

18 0222 Prosjektomtale // Fløibanen Fløibanens nye vogner er større og raskere enn de gamle.

19 0222 Rafał Rączka Head of Marketing & Sales Northern Europe Mobil: +48 785 866 790 E-post: rafal.raczka@saint-gobain.com Hold kulden ute. De varme kantene til SWISSPACER setter standard for energieffektivitet, komfort og dimensjonerende stabilitet. Dette gjør at dine vinduer blir virkelig energisparende. Mer om våre produkter og beregningsverktøy på swisspacer.com fra 8 til 36mm NO_SWS_Georgianbar-Maedchen-advertising_98x261.indd 1 10.03.2022 10:53:34 annet fordi vi ikke fikk tilkomst i tide, og ikke minst i lys av kompleksiteten. Det gjorde det veldig travelt mot slutten for å kunne rekke åpningen. Glasstaket over øvre stasjon, som nær sagt henger utover fjellkanten, var utfordrende i seg selv, både på grunn av størrelsen, men særlig på grunn av mange vinkler og fall i forskjellige retninger. Selve taket heller 26,5 grader og er blitt opp mot 70 prosent større enn det gamle taket. To servicestiger er montert på begge sider av taket. Alt er bytttet ut, med unntak av sperrene. Taket er 15 meter langt og på toppen 18 meter bredt. Det å henge på kanten å taket og jobbe, og når det neste du ser, er Bergen sentrum langt nede, gir en luftig følelse – selv om det ikke har vært utfordrende rett sikkerhetsmessig ifølge Goksøyr. Toppstasjonen ligger 320 meter over havet. Det er blitt brukt Schüco fasadesystemer i aluminium i tak, vinduer og dører. Glass som er herdet, laminert med rigid folie SG22, en stiv folie som forsterker konstruksjonen og forhindrer at glasset kollapser, er levert av SI Glass i Sauda. I taket er det snakk om 16 millimeter glass. Rekkverkene er levert av Q-Railing. Goksøyr forteller at Q-Railing, som har vært med å prosjektere og finne løsninger, har vært en god støtte under arbeidet. Goksøyr legger til at halvparten av prosjektpengene har gått med til rekkverkene. Det henger blant annet sammen med at det er montert mye rekkverk på alle stasjoner, sammen med at det er lagt inn LED-lys i håndløperne. ET SPENNENDE PROSJEKT Inngangen på øvre stasjon er helt ny, og lagt på baksiden av bygget som både er stasjon, maskinrom, suvenirbutikk og kiosk. Det har gitt mer plass og bedre gjennomstrømning for både påstigende og avstigende passasjerer. Sveitsiske Dobbelmayr Tramways har levert de nye vognene. De har også levert sikkerhetssperringene i glass mot vognene som åpnes automatisk når en vogn stopper ved en stasjon. Selve traseen er 848 meter lang med en stigning som øker fra 15 grader til 26 grader på det bratteste. De nye vognene kjører med høyere hastighet og turen tar bare fire minutter. Stoltz entreprenør har hatt hovedentreprisen for oppføring og rehabilitering av stasjonene. – Prosjektet har bydd på utfordringer, ikke minst logistikkmessig rundt de fem stasjonene med trange gater opp fjellsiden og fullt av turister. Det har også vært en krevende øvelse i forhold til god HMS, forteller prosjektleder Jan Lilleskare. Dette er femte gang vognene på Fløibanen er skiftet ut. I over hundre år har kabelbanen tatt bergensere og tilreisende opp og ned byfjellet med utsikt over byen og fjellene. Det hele startet med at bergenseren og stortingsmannen John Lund i 1895 drømte om en bane opp til Fløyen. Først i 1912 ble AS Fløibanen stiftet. 15. januar 1918 åpnet banen. Vognene rommet 65 passasjerer. 104 år senere er antallet nesten doblet. Den nye banen er bygget slik at vognene etter hvert kan kjøres fra maskinrommet på toppen av Fløyen – uten førerer. Foreløpig er det ikke tillatt i Norge. Innvending er nedre stasjon til Fløibanen fullstendig oppgradert. Øvre stasjon til Fløibanen ligger under et glasstak som gir panoramautsikt over Bergen.

20 0222 Fasadefaglig // Glassfasader i svømmehaller og badeanlegg Tidligere tiders svømmehaller henvendte seg ikke til omgivelsene gjennom fysisk åpenhet og transparente flater. Rammesystemer og ikke minst glassets egenskaper tillot ikke estetiske utsvevelser i form av større transparente flater. Med dagens teknologiske muligheter fortoner situasjonen seg annerledes. Moderne badeanlegg simulerer gjerne tropiske landskap innendørs, der en kan svømme blant palmeøyer og frodig vegetasjon. Store glassfasader åpner interiøret opp mot omgivelsene og knytter dette sammen med landskapet utenfor. Med åpninger i veggen som legger til rette for at de besøkende kan svømme ut av bygningen reduseres skillet mellom ute og inne ytterligere. Fra kontorbygg, eller for den saks skyld private boliger, kjenner vi til potensielle bygningsfysiske utfordringer knyttet til store glassflater når ulike behov og krav skal matches opp mot hverandre. I et badeanlegg vil høyere innetemperaturer og høy luftfuktighet, kombinert med et aggressivt innemiljø, skape ytterligere utfordringer for prosjekteringen. BYGNINGSFYSISKE UTFORDRINGER Glassflatenes funksjon i et badeanlegg består først og fremst i å sørge for utsyn og kontakt med omgivelsene samtidig som de besøkende kan glede seg over dagslyset. I motsetning til situasjonen for et kontorbygg vil solenergien som passerer gjennom glassflaten i større grad komme til nytte som en del av romoppvarmingen. Dermed vil eventuell solbeskyttelse primært behøves for å hindre blending. Fasadens arkitektur og prosjektets økonomiske rammer avgjør om denne funksjonen skal integreres i glassene eller monteres som separate komponenter. Interiøret i et badeanlegg inneholder gjerne soner med ulike temperatur- og fuktighetsnivåer. Dette innebærer til en viss grad at bygningsfysiske forhold en forbinder med ytterveggene også må tas hensyn til innvendig, en situasjon som kan påvirke hvordan veggfelt og dører monteres. En overordnet utfordring ved prosjektering av svømmehaller forårsakes av en høy konsentrasjon av saltholdig luft i innemiljøet kombinert med høy luftfuktighet. Dette legger føringer for materialvalg, overflatebehandling og hvordan disse monteres og vedlikeholdes. ET KORROSIVT MILJØ Profilsystemer av stål og aluminium krever begge spesielle forholdsregler for å kunne fungere tilfredsstillende over tid når de befinner seg i de klimatisk mest utsatte sonene. Særlig for stål er det vesentlig at all eksponert overflate er grundig forbehandlet og lakkert. Siden større fasadeflater til dels må sammenføyes på stedet ved hjelp av sveising eller bolteforbindelser, kreves særskilte tiltak i ettertid for å sikre tilstrekkelig GLASSFASADER I SVØMMEHALLER OG BADEANLEGG Utfordringer ved prosjektering av svømmehaller forårsakes av en høy konsentrasjon av saltholdig luft i innemiljøet kombinert med høy luftfuktighet. Dette legger føringer for materialvalg, overflatebehandling og hvordan disse monteres og vedlikeholdes. Tekst: Thomas Aasen Med korrekt utførelse vil rammematerialer av aluminium eller stål bidra til lang levetid og enkelt vedlikehold. Foto: Otto von Münchow

21 0222

22 0222 Fasadefaglig // Glassfasader i svømmehaller og badeanlegg overflatebehandling i sammenføyningspunktene. Fasadesystemets bærestruktur er i tillegg gjerne basert på hulprofiler som gir risiko for innvendig fuktdannelse og korrosjon dersom ikke hulkamrene sikres mot fuktinntrenging. Med aluminium vil prosjektering og utførelse kunne forløpe noe enklere, men fremdeles med mange forhold som skal ivaretas. Aluminium beskytter seg selv ved å danne et oksidsjikt som forhindrer videre korrosjon. Såkalt filiformkorrosjon er en prosess som starter fra en ubehandlet snittflate og kryper innover mellom lakk og metalloverflate. I et badeanlegg med fuktig miljø og saltholdig luft vil aluminium være særlig utsatt for denne formen for korrosjon som også typisk forekommer i kystnære miljøer eller i bygater med forurensing og salting vinterstid. Denne typen skader kan imidlertid forebygges ved at profilene anodiseres før lakkering, en prosess som innebærer at de påføres et tynt oksidsjikt umiddelbart før lakkering. Overflater som kun anodiseres kan med fordel påføres et noe tykkere sjikt enn standardutførelsen. FASADER I YTTERVEGG Høy luftfuktighet fører til økt risiko for kondens på kaldere flater i rommet. Til tross for glass i 3-lags utførelse med god U-verdi vil flatene utgjøre kaldere soner som innebærer en utfordring i rom med høy luftfuktighet. Glassets egenskaper i kombinasjon med fasadens geometri påvirker muligheten for fuktkontroll på innvendige overflater. Siden det er ønskelig at ventilasjonsluft i størst mulig grad gis mulighet til å strømme uhindret oppover langs glassflaten, bør fasaden designes på en måte som ikke krever dype horisontale profiler. Dette krever at prinsippet for fasadens bærestruktur avklares tidlig for å unngå konflikt med det arkitektoniske uttrykket. Solskjerming, solcellepaneler eller elektrokromatiske glass krever tilslutning til strømnettet, noe som kan fordre at fasadeflaten «punkteres» av kabelgjennomføringer. Disse bør i størst mulig grad organiseres slik at en unngår hullboring og gjennomføringer i kritiske soner med risiko for uønsket fuktvandring og lekkasjer. INNVENDIGE FASADER Innvendige veggfelt og dører av aluminium og glass utføres gjerne med uisolerte glass og profiler. Ulike temperatursoner vil imidlertid også kunne kreve isolerende egenskaper mellom arealer internt i bygget. Høy luftfuktighet krever lufte- og dreneringsfunksjoner i innvendige glassfelt med tilsvarende ytelser som for en yttervegg. Krav som glassleverandørene generelt stiller når det gjelder ventilasjon og drenering av glassfalsen i yttervegger må også ivaretas innvendig. Med et potensielt høyt fuktighetsnivå i falsen kombinert med Bærestrukturen er utført i treverk mens såkalte add-on profiler av aluminium eller stål montert på utsiden rammer inn glassene og sørger for ventilering og drenering av falsene

23 0222 høy temperatur og dermed damptrykk er disse funksjonene avgjørende for produktenes ytelser og levetid. For randsonen på isolerglass og særlig visse typer brannbeskyttende glass vil lufting og drenering av falssonen være særskilt viktig. Nok et moment av betydning for arkitekturen består i at det ikke anbefales at vegger av aluminium og glass monteres direkte på gulvnivå. I stedet bør det etableres sokler av en viss høyde som sikrer at ikke glassfeltet risikerer å stå i vann over tid. Generelt fungerer aluminium best i et pH-nøytralt miljø og fysisk adskilt fra andre metall-legeringer. Glasspakninger basert på EPDM-materiale håndterer miljøet i badeanlegg godt, men materialet vil kunne påvirkes negativt av rengjørings- og desinfeksjonsmidler. Elementer med isolerende branntekniske egenskaper inneholder gjerne gipsmaterialer. Da er det svært viktig å påse at karm og ramme lukkes for å hindre at hulkamre med gips eksponeres for fuktighet og dermed en mulig basisk reaksjon med aluminium. Funksjonene til dører med ulike typer elektrisk betjening, selvlukkende på magnetholdere og annet vil være utsatt i et svømmehall-miljø og det må avklares med leverandør hvilke kriterier som gjelder for montering og vedlikehold. OPPSUMMERING Som vi har sett vil flere faktorer ha betydning for anvendelsen av elementer av glass og metall i et badeanlegg. Fasadedesign og solskjermingsstrategi bør avklares tidlig. Det samme gjelder innvendige arealer med hensyn til inndeling i temperatur- og fuktighetssoner og hvordan veggfelt og dører av glass og metall designes og prosjekteres. Elementer med brannmotstand krever spesiell omtanke for å unngå skader og reduserte ytelser. Ved å forutse utfordringer og planlegge på lag med disse unngår en siste-liten detaljer som «bare blir slik». Nok en gang vil konklusjonen være at samarbeid på tvers av fagdisipliner i en tidlig fase langt på vei er nøkkelen til et vellykket sluttresultat. For mer informasjon, kontakt oss via www.orgadata.com/sv ORGADATA Scandinavia AB Grev Turegatan 21 SE-114 38 Stockholm +46 72 2050 279 info@orgadata.com LogiKal – Programvare for de beste dørene, vinduene og fasadene Ta del i de siste innovasjonene innen programvare for dør-, vindu- og fasadeindustrien • Rask og enkel kalkulasjon og opprettelse av tilbud • Variere ulike byggesystemer innenfor et prosjekt • Tilpassede rapporter f.eks. produksjon • Produksjonstegninger med integrert CAD-funksjon • Beslagsbibliotek fra tredjepart • App for måling på byggeplass • 20 års erfaring med direkte CNC-koblinger • Autocad og Revit plugin • Design i henhold til norske standarder

24 0222 2022 er Det internasjonale glassåret: DYNAMISKE GLASS TRANSPARENT INTELLIGENS Tenk når husbyggeren velger hva slags vindu eller fasade som egner seg best i nord, sør, vest eller øst. Er det et energihøstende vindu med gjennomsiktige solceller mot sør? Er det en dynamisk, variabel solskjerming mot vest? Er det en energibesparende fasade mot nord og øst? Mulighetene er mange hvis transparent intelligens brukes i tankeprosessen. Tekst: Mikael Ludvigsson Glass er ikke bare glass. Glasset kan og må skreddersys til den respektive funksjonen og produktet. BEGYNNELSEN Mennesket startet å temme ilden og med varmen kunne ulike materialer blandes og bearbeides. Gode tanker og en del tilfeldigheter ledet utviklingen frem til materialer sommetaller, ulike legeringer som bronse og etter hvert glass. I bergarten obsidian fantes også glass som et naturlig formbart materiale. Innledningsvis ble glass benyttet som pilspisser, kniver, verktøy og andre hverdagslige objekter. Teknologien løftet oss videre til et bredt produktspekter fra flasker, prydgjenstander, linser, briller kikkerter, mikroskop, speil og vindusruter til optiske fibere. Romerne var de første som fremstilte plant bygningsglass. De første transparente funksjonene kom når det også var mulig å farge glassmassen, og for eksempel bruke blå flasker til farlig innhold. Farget glass kunne også beskytte skjøre produkter mot lys. Glass ble godt egnet til oppbevaring av mat og medisiner, samtidig som det var mulig å se innholdet. Farget glass har lenge vært det dominerende solbeskyttelsesglasset. Farget glass er basert på at solens strålingsenergi absorberes i glasset. Denne absorpsjonen er en funksjon av mengden «fargestoff» som vanligvis er henholdsvis jern, kobolt og selen. Jern er nok det viktigste elementet å ha i mente, da det er jern som gir vanlig floatglass den karakteristiske svake grønntonen. Glass er kjemisk inert (tregt) og reagerer med svært få andre stoffer. Dette muliggjør bruk av glass som underlag og bærer av andre transparente materialer og funksjoner. Glassoppskriften (råvaremiksen) har stor betydning for hvilke funksjoner som kan oppnås i materialet. Derfor sier vi ved vårt glassforskningsinstitutt – RISE Glass – at «glass er ikke bare glass», når vi beskriver hvordan ulike typer glassoppskrifter gir ulike egenskaper og ulike farger. Et par briller, vindusglass, dekorglass eller en flaske har selvfølgelig ikke samme type glass. Dette betyr at glasset kan og må skreddersys til den respektive funksjonen og produktet. HERDING I materialforskning er temperaturbehandling av materialer ikke uvanlig. Metaller, legeringer, keramikk og andre materialer kan produseres og endres med hensyn til bruk og funksjon ved hjelp av ulike temperaturbehandlinger. Dette gjelder også glass, der det er mulig å innføre indre spenninger i glassmaterialet ved å varme det opp til drøyt 600 grader Celsius og deretter kjøle det ned veldig raskt. En korrekt utført temperaturherding gir et glass som er meget sterkt og tåler betydelig større påkjenninger enn et vanlig glass. Et herdet glass knuses i «tusenvis» av biter når den interne spenningen brytes. Dette skjer spesielt når glasskanten utsettes for støt eller utilsiktet slag. Glass kan også herdes ved kjemisk behandling. Spenninger i glasset oppHerding og laminering av glass. Foto: Studio CB.

www.glassogfasade.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy