Glass & Fasade nr. 1 – 2022

GLASSKLART: GUY TSCHUDI-MADSEN // OPTIMALISERT FASADEDESIGN GIR GOD SOLSKJERMING GJENVINNER FASADEGLASS // HURTIGRUTEMUSEET I STÅL OG GLASS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 1-2022 TENKER NYTT OM GLASS Snorre Stinessen

FREMTIDENS BYGNINGER Ved å velge fasader, vinduer og dører med lavkarbonaluminium kan vi sammen bidra til et bedre miljø. Hydro CIRCAL er aluminium som består av minst 75% brukt skrap, resirkulert fra produkter som har vært i bruk og nådd slutten av sin levetid. Hydro REDUXA er vår aluminiumserie produsert med fornybar energi fra sol-, vind- og vannkraft. Fasader – Vinduer – Dører www.sapa.no FASADER, VINDUER OG DØRER STORT INNTRYKK LITE AVTRYKK Foto: Mediehuset i Volda / Marius Beck Dahle

Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com

GJENVINNBARE OG FORNYBARE RESSURSER, HÅND I HÅND Første tema for Glass & Fasade i Det internasjonale glassåret er glass som gjenvinnbart materiale. Med viten om at råvarene til glassproduksjon hentes fra kilder som ikke er uutømmelige blir gjenvinning desto viktigere. Glass kan gjenvinnes i det uendelige. Til nye bygningsglassprodukter med langt bedre funksjoner og egenskaper enn hva de hadde i sitt foregående liv. Og som bærer for teknologier som utnytter fornybare ressurser. Solenergi! Floatglassprodusentene påpeker at med dagens utvinnings- og produksjons- tempo vil vi innen noen tiår møte utfordringer med utarming av fundamentale materialressurser til glass- produksjon. Ifølge Saint-Gobain er det i dag mindre enn 1% av det produserte floatglasset som har sitt opphav fra omsmeltet glassavfall. For å møte denne utfordringen arbeider glassindustrien med løsninger for økt gjenvinning. Oppmerksomheten rettes mot effektive sorterings- og retur- ordninger for bygninsglassavfall både fra renovering og rivning av bygg samt fra glassproduksjon og -bearbeiding (se artikkel side 23). Økt gjenvinning medvirker i tillegg til redusert energiforbruk i råvare- produksjonen av glass. I gjenvinnings øyemed er det om å gjøre å unngå degradering av produktet. Bygningsglassavfall ønskes derfor fortrinnsvis til gjenskaping av det samme enestående materialet. Det er likevel slik at ikke alt glassavfall er kvalitativt godt nok til dette, men en avgjørende ingrediens i for eksempel glassvatt. Norsk Gjenvinningsanlegg i Fredrikstad og Stjørdal har derfor behov for betydelige volumer glassavfall til sin produksjon. Ruteretur AS’ virksomhet knytter seg både til å samle inn PCB- holdige isolerglassruter fra 60- og 70-tallet og at innsamlet glass separeres og gjenvinnes til glassvatt. Avfall etter glassproduksjon hos norske produsenter av bearbeidet glass leveres, også som i dag, som råvare til produksjon av glassvatt. Kampen om dette glassavfallet som ressurs til gjenvinning vil forsterkes. Siden det ikke er tilstrekkelig gode returordninger for bygningsglassavfall, havner dessverre betydelige mengder av denne dyrebare ressursen under jorda. I 2023 innføres et nytt EU-direktiv som omhandler nye krav til produ- sentansvar og avfallshåndtering. Det ligger i dagen at deponering av ressurser som egner seg til gjenvinning ikke lenger skal foregå uten at det avgiftsbelegges sterkt eller forbys. Glassindustrien, avfallsbransjen og myndighetene må gå sammen for å sikre en bærekraftig utvikling. Glassindustrien arbeider med å utvide sine etablerte retur- og sorterings- systemer. Avfallsbransjen vil måtte vurdere verdien av glassavfall på en helt ny måte og bedre tilrettelegge for mottak og sortering Floatglassleverandørene er i gang med å tilpasse sine logistikksystemer for å ta med produksjonsavfall tilbake fra glassprodusentene. Myndighetene må på banen med insitamenter som stimulerer til nasjonal bærekraftig industri. Kortreiste produkter skal ha fortrinn. Norsk glassindustri er typiske SMB-bedrifter som på toppen av en knallhard konkurransesituasjon nå sliter med høye kostnader (les: råvarepriser og strømpriser). Importandelen for isolerglass passerer snart 90 %. Ingen er tjent med at siste rest av norsk glassindustri forsvinner til fordel for import fra land et stykke unna. For 15 år siden var situasjonen den omvendte; norsk glassindustri hadde hånd om 85 % av etterspørselen etter bygningsglass. «Gjenvinnbare og fornybare ressurser, hånd i hånd. Sirkulærøkonomi heter det visst. » Leder Foto: Steve King og Snorre Stinnessen GLASSKLART: GUY TSCHUDI-MADSEN // OPTIMALISERT FASADEDESIGN GIR GOD SOLSKJERMING GJENVINNER FASADEGLASS // HURTIGRUTEMUSEET I STÅL OG GLASS UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 1-2022 TENKER NYTT OM GLASS Snorre Stinessen NO - 7126 4 0122 Nr. 1 - 2022 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Journalist: Guro Waksvik Tlf. 979 84 811, gwaksvik@online.no Billedredaktør: Adam Stirling, Tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, Tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Redaksjonssekretær /layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig.

Innhold 5 0122 FASADEFAGLIG: Grunnleggende struktur og tekniske muligheter for glassfasaden INSPIRASJON: Tenker i nye baner om glass. GLASSKLART: Guy Tschudi-Madsen GJENVINNING: Glassfasader blir nytt floatglass. GLASSFAGLIG: Grafisk Museum. 22 8 ENERGI OG MILJØ: Hvordan holde solcellepaneler rene og effektive? Erik Stensrud Marstein gir deg svarene. 32 16 20 Foto: Chau Nguyen Foto: Snorre Stinessen 23

6 0122 Snakket om glass for boligutvikler I «Det internasjonale glassåret» skal forening og tidsskrift fremme glass som et konkurransedyktig og bærekraftig bygningsmateriale. Årets første tiltak var å holde foredrag for ansatte i Miliarium Bolig. – Vi har mye kunnskap å by på, sier direktør Bjørn Glenn Hansen. 2022 er Det internasjonale glassåret FN har godkjent og proklamert 2022 som Det internasjonale glassåret. Den formelle resolusjonen ble vedtatt under FNs generalforsamling våren 2021. – Vi vil bruke oppmerksomheten og anledningen til å vise frem glass som et enestående, konkurransedyktig og bærekraftig bygningsmateriale. Foreningen er en viktig kilde for arkitekter, entreprenører, byggherrer og eiendomsutviklere, sier Bjørn Glenn Hansen. MILIARIUM BOLIG – En god eiendomsutvikler er multidisiplinær og må ha bred faglig forståelse og kompetanse. Vår egen «Miliariumskole» skal gi våre medarbeidere økt forståelse for hele verdikjeden samt læring om utvalgte temaer. Siste tema på skolen var bygningsglass, presentert av Glass og Fasadeforeningen, sier porteføljesjef Rolf Hammerseth i Miliarium Bolig. – Vi har erfart at intern faglig samhandling, samt det å forstå hverandres bidrag i verdikjeden, er en vesentlig suksessfaktor for å møte markedet på beste måte. Derfor etablerte vi «Miliariumskolen» som et ledd i arbeidet med å sikre selskapets medarbeidere påfyll av kompetanse under den pågående pandemien. Ansatte på alle nivåer i selskapet er «elever» som gjennom foredrag skal få faglig påfyll. Vi ønsker å være best i klassen, og da er det essensielt å forstå produktene i en bolig, og det vi kaller Byggherrens bestillingskompetanse. Vi ønsker å skape gode hjem og nabolag, og da er materialkunnskap og forståelse av de ulike komponentenes egenskaper et viktig punkt, sier Hammerseth. BYGGHERRENES KRAV Hammerseths bestilling til Glass og Fasadeforeningen var omfattende og tydelig. Han hadde plukket ut klare temaer om bruk av glass og vinduer i bolig. Spørsmålene tok utgangspunkt i hvordan man med glass kan oppnå best mulig u-verdi, hvordan sikre innsyn og utsyn, men samtidig soldemping, energisparing, forebygging av termiske brudd, glassets mekaniske styrke, glasstyper i interiør og til rekkverk, og selvfølgelig materialets bærekraftsevne. – Svarene vi fikk gjennom Bjørn Glenn Hansens foredrag var absolutt fyllestgjørende. Hans innholdsrike faglige bidrag skal vi kunne bruke til å stille riktigere krav ovenfor våre entreprenører og leverandører slik at vi i best mulig grad kan legge til rette for en bærekraftig steds- og byutvikling, mener Hammerseth. FOREDRAGSVIRKSOMHET I tillegg til å drive utstrakt kurs- og kompetansevirksomhet mot egen bransje og medlemsbedrifter, tilbyr foreningen ekstern foredragsvirksomhet. Materialene glass, akryl, aluminium og stål er presentert for studenter ved Høgskolen i Agder, Bergen Arkitekthøgskole og for masterstudentene ved Arkitektur & designhøgskolen i Oslo. – «Våre» materialer er bærekraftige alternativer i fremtidens bygg, som vi ønsker at alle fag- og bransjemiljøer skal få mer kjennskap til. Ved å øke bevisstheten hos byggherrer og eiendomsutviklere håper vi det kan bidra til at glass og fasadebransjen oftere blir trukket inn i byggeprosjektenes tidligfase. Sammen med flere kunnskapstørste mennesker skal vi være med å forme omgivelsene i vår fremtid. Vi håper vi får anledning til å vise dette for flere aktører, sier direktør Bjørn Glenn Hansen i Glass og Fasadeforeningen. Bjørn Glenn Hansen har holdt forelesing om glass på «Miliariumskolen». Til høyre oppdragsgiver, porteføljesjef Rolf Hammerseth i Miliarium Bolig. Foto: Edvard Helgesen, Miliarium Bolig.

BUILD BEYOND TOMORROW Byggebransjen står for 39% av karbonutslippene. Derfor er vårt mål å redusere våre utslipp med halvparten innen 2025 ved å benytte sirkulære, EPD-dokumenterte vinduer, dører og fasader i aluminium. Vi bryr oss om å bygge en bedre fremtid. Sammen kan vi gjøre en større forskjell. BUILD BEYOND TOMORROW. Les mer: www.wicona.no

8 0122 Glassklart // Guy Tschudi-Madsen Han mener det legges stadig større vekt på tilhørighet, opplevelse og gjenkjennelighet idet vi vandrer gatelangs. – Glass med sin transparens og åpenhet bidrar sterkt til identitet, sier sivilarkitekt Guy Tschudi-Madsen i MAP Arkitekter. Plassdannelser og byplanlegging har alltid engasjert ham, og som arkitekter flest er han glad i å bruke glass. Se for deg en intim og trang byplass inspirert av middelalderen, med glass i alle byggenes første etasje. Tschudi-Madsen tenker det ville blitt et sosialt og godt byrom. – Greier vi å ha så store, vennlige og åpne fasader som mulig på bakkeplan hindrer vi den fysiske barrieren, i alle fall visuelt. Går du forbi næringsbygg som har forretninger med store glassfasader brytes skillet mellom ute og inne. Åpne, store fasader på bakkeplan er enda viktigere når funksjonene er tilrettelagt for publikum, sier Guy Tschudi-Madsen. Bygg kan være relativt åpne og transparente slik at grensesnittet mellom ute og inne forsvinner. Da sier det seg selv at det er store glassflater som gjelder. – Glass kan gi opplevelsen av identitet, med bakgrunn i hva vi opplever og husker av det som ligger bak fasaden. Tschudi-Madsen har stor interesse for og spesialkompetanse innen urbanisme. Han mener det er viktig å skille mellom hva som er ren byplanlegging med infrastruktur, logistikk og utforming av kakestykkeaktige bygningsvolumer som hovedtema, og urbanisme. Sistnevnte er et langt mer humanistisk fag hvor det åpnes mer opp for sanser og følelser for det åpne rom og de omkransende bygninger. – Urbanisme er en god blanding av sosiologi, filosofi og andre samfunnsfag. Det vet jeg ikke om folk flest er klar over. Urbanisme er blitt et moteord de siste 20 årene. I dag liker alle å kalle seg «urbanist». Snart blir det nok en beskyttet tittel, sier han spøkefullt. Han er sønn av Stephan Tschudi-Madsen. Kunsthistorikeren hadde en doktorgrad i Art Nouveau, skrev en bok om tidlig 1900-talls kunst og arkitektur, og var riksantikvar i mer enn et tiår. – Jeg er nok påvirket på en god måte med hensyn til dette med å forstå og se god bygningskunst og arkitektur, og ikke minst det å ha respekt og forståelse for et nærmiljøs iboende kvaliteter. Men at en stor del av kontorets oppdragsmengde gjelder rehabiliteringsprosjekter er en ren tilfeldighet. Nå ligger det i tiden og er passende, sier han. GLASSPAVILJONGEN I PARKKVARTALET Det er blitt mange og store rehabiliteringsprosjekter for arkitektene i MAP, som nå teller 15 kreative hoder. Ett av prosjektene er Parkkvartalet, som består av tre eldre bygninger hvorav det ene er tegnet av Arnstein IDENTITET OG ÅPENHET Tekst: Guro Waksvik Parkkvartalet består av tre eldre bygninger, som ble knyttet sammen i første etasje med fellesrom og funksjoner som restaurant, møterom og kaffebar. Foto: MAP Arkitekter

Xxxxx // Xxxxxx 9 0122 Guy Tschudi-Madsen i MAP Arkitekter er engasjert i faget. Han klør i fingrene etter å tegne flere bygg, og vil gjerne bidra mer med artikler og meningsytringer. Foto: Chau Nguyen

10 0122 Arneberg på midten av 50-tallet. De to andre er fra 1860-tallet. Byggene eies av Høegh Eiendom. – Fasader, tak og trappeoppganger er fredet, og vi hadde nær kontakt med byantikvaren om hvordan det skulle håndteres med hensyn til fargesetting, vindusgerikter, pussfarger og trappeløp. Samtidig åpnet det opp for muligheten til å totalrehabilitere innvendig. Oppdragsgiveren ønsket også å se på muligheten for en glasspaviljong i bakgården. Et nytt, funklende og lavmælt glassbygg i kontrast til de fredede murbygningene. Intensjonen var å knytte byggene sammen i første etasje med fellesrom og funksjoner som restaurant, møterom og kaffebar. Tanken var at det skulle inspirere de ansatte til å samhandle og møtes i løpet av en travel arbeidsdag. Den nye glasspaviljongen skulle fungere som foajé for ansatte og besøkende, og være et åpent og lyst areal. – Når man kommer inn gjennom portrommet i bygget, åpner bakgården seg i det man går inn i glasspaviljongen. Teknisk leder Nils Landa hos Bolseth Glass var konsulent. Han er kjempefin å samarbeide med. Landa er enormt kunnskapsrik og kreativ. Han forstod skissene og satte i gang med å finne gode løsninger. Man er aldri alene om å utvikle et godt prosjekt. Byggherren må også roses for lydhørhet og oppfølging, understreker Tschudi-Madsen. Det var utfordringer med universell utforming. De tre byggene hadde bakkeplan på litt forskjellige nivåer. Fasaden ble rehabilitert i tett samarbeid med byantikvaren. De eksisterende vinduene er rehabilitert med en fargetone på rammene som tilsvarer den originale. Innvendig er det montert isolervinduer. Rehabiliteringen ble fullført i 2020 og er på omlag 9 000 kvadratmeter. Schüco leverte glass og profiler til paviljongen. NYTT ANSIKT MOT SLOTTSPARKEN Dovregården i Wergelandsveien 7 ble oppført for Dovre Forsikringsselskap i 1957. Bygget ble tegnet av Nils Holter, en markant modernist på 50- og 60-tallet. Det ligger ved siden av Grotten med hovedfasaden mot Slottsparken, og er et av byens mer kjente bygg. – I dette prosjektet skulle vi rehabilitere fasadene mens leietakerne satt i bygget. Det var interessant. Byantikvaren var inne i bildet og godkjente våre første utkast. Det var faktisk Planetaten som krevde at vi skulle utarbeide bygningsdetaljer for fasaden før vi fikk godkjenning. Det medførte at vi på et tidlig stadium måtte definere materialbruken ned til hver minste detalj. Det opprinnelige skulle etterleves så langt sommulig. Det er sjelden i en rammesøknad, forteller arkitekten. I de gamle fasadene var det åpningsbare vinduer i teak. Forsøk på å rehabilitere gikk ikke. De nye ble fastmonterte vinduer med rammer i eik. – Vi rehabiliterte etasje for etasje og beholdt den innvendige isolerfasaden slik at leietakerne kunne være i bygget under rehabiliteringen. Brystningen fikk en ny isolerkonstruksjon med lagvis oppbygging av multiglassenheter bestående av seks transparente glass, fem kamre med argongass og et ventilert innerkammer. Det innerste kammeret har en ventil for å håndtere trykkendringer slik at ytter- og innerglassene er stabile. – U-verdien er interessant, den er 0,24. Det gjorde at vi fikk en god energisertifiseGlassklart // Guy Tschudi-Madsen « Det var et spennende prosjekt. Skal byggherre og arkitekt i gang med et vernet bygg er det klokt å være lydhør overfor de antikvariske myndigheter og sammen finne løsninger. Da blir prosjektet vellykket. Det er vår erfaring og klar anbefaling til andre. » I de gamle fasadene i Dovregården i Wergelandsveien 7 var det åpningsbare vinduer i teak. Forsøk på å rehabilitere gikk ikke, og de nye vinduene er fastmonterte med rammer i eik. Foto: MAP Arkitekter

INNSIKTSFULLT. UTTRYKKSFULLT. OG FULLKOMMENT. Skap rammer uten grenser. Med interiørglass får dere det beste fra to verdener når åpne kontorlandskap og lukkede oaser skal forenes. Lydsikkert, brannsikker og stilsikkert. Glem kompromissene. Fokuser på kvalitetene. Og la oss produsere glassvegger som omfavner innsikt og formidler uttrykk. Skreddersydd til deres behov. GLASEKSPERTEN.DK

Xxxxx // Xxxxxx 12 0122 ring. ENOVA bidro sterkt til kostnadene ved oppussingen. Hovedinngangen i glass er trukket noe inn, med en representativ ytterdør i glass. Etasje for etasje ble bygget rehabilitert innvendig i samarbeid med interiørarkitekt. Flere av rommene i kontorlandskapene er innglasset. Prosjektet sto ferdig i 2017 og er på cirka 10 000 kvadrameter. OMSORG I HØYDEN Arkitektene i MAP vant konkurransen om omsorgsboliger på Årvoll. Byggherren var Boligbygg Oslo KF, et kommunalt foretak som eier, drifter og leier ut kommunale boliger i Oslo kommune. Bygget skulle inneholde 80 såkalte «Omsorg+»-leiligheter for personer som trenger hjelp på daglig basis samt en rekke funksjoner som restaurant, bibliotek, sykepleieavdeling, fysioterapi og frisør. Hele eiendommen måtte omreguleres. – Vi måtte kjempe lenge for å få det som vi ville. Med et så høyt hus måtte vi ha noe på bakkeplan som var vennlig og inviterende. Bygget skulle dekke beboernes behov, og samtidig være noe for nærmiljøet. Derfor la vi restaurant- og servicearealene på bakkeplanet med store glassfasader ut mot byggets adkomst. På den måten bidro vi til å skape identitet til nærområdet for besøkende, beboere og de som jobber der, forteller TschudiMadsen Inngangen til senteret åpner seg og inviterer den besøkende inn i hjertet av bygningen. For å gi den store frontfasaden et variert uttrykk er balkongene designet på forskjellige måter. – Vi fikk lagt inn i reguleringen at balkongene kunne skytes ut som bokser. Noen er kledd i tre, og noen glasset inn på grunn av støy fra Riksvei 4. Variasjon gir mer spill til fasaden. Det store volumet brytes noe ned. Innslag av tre gjør den varmere. En trapp leder opp til en takterrasse på andre plan over fellesområdene. Den gjør det mulig for besøkende og innbyggere å nyte uteområdet. Prosjektet sto ferdig i 2018. Vinduene er levert av NorDan, solavskjermingen er fra Vental. RYTME OG BALANSE Filadelfiakirkens rehabiliterte fasade er for det meste i glass. Bak den store fasaden ligger menighetens forsamlingssal, som kan ta inntil 1600 personer. Salen var Oslo største, helt til konserthuset ble bygget i 1977. – Bygget følger nabobyggenes takvinkel, og gesimslinjene derfra ble også videreført og langt på vei de store glassflatene og etasjehøydene. Prosjektet er et typisk innfillprosjekt i et stort kvartal. Intensjonen var å bidra til å skape et fast og helhetlig bykvartal. Noen smale vertikale vinduer er i tre, for å mykne opp og skape en rytme i fasaden.

13 0122 Glassklart // Guy Tschudi-Madsen Fasaden er nordvendt og kan dermed gi mulighet for store vinduer fra gulv til tak. Fordi den er nordvendt var det få utfordringer med ventilasjon, temperatur og solavskjerming, forteller han. MAP Arkitekter vant den åpne konkurransen om Spikkestad ungdomsskole i 2014. – Ordføreren var involvert. Han var opptatt av at prosjektet skulle være kommunens ansikt utad. Vi tegnet derfor et langstrakt bygg mot hovedveien, og frigjorde også dermed arealet mellom veien og bygget til uteoppholdsrom. Skolen er stor, med 21 klasserom. Et trappeamfi sentralt plassert i bygget brukes til forestillinger og er også et samlingssted for lærere og elever. Bibliotek, sløyd og andre spesialrom er også knyttet til amfiet. All bevegelse, sosial kontakt og tilfeldige treff skjer i dette arealet. Klasserommene er i egen etasje. Arkitektene skilte bevisst mellom ro og pedagogikk, og støy og sosiale møteplasser. – I første etasje vender lærernes arbeidsrom ut mot elevenes uteareal. Slik får de et slags passivt oppsyn med elevene. I arbeidsrommene er det glass fra gulv til tak. Den lette, transparente glassfasaden i første etasje står i kontrast til den tyngre teglfasaden i andre etasje og understreker det horisontale. Den kunstneriske utsmykningen er signert designkontoret Zenisk. De har lys som spesialfelt og har lagt inn matematiske figurer og formler i lysstoffrør på fasaden. Når mørket senkes gir det en flott effekt. MED HJERTE FOR STEIN I den grad han har fritid, bygger han steintrapper og steinmurer med stein fra stedet. – Selv i liten målestokk er det både utfordrende og spennende å knytte bygningselementer og menneskeskapte former til naturen. Det tenker jeg ofte på når jeg lemper stein og tilpasser en liten steintrapp til terrenget. Når man skal skjøtte bygninger fra 1700- og 1800-tallet må også omgivelsene rundt respekteres. Jeg lar alltid nye tilførsler underordne seg byggene, forteller TschudiMadsen. BEVISST HOLDNING Det er et mangfold av arkitektoniske uttrykksformer i dag. Han tør likevel påstå at det går en rød tråd tilbake til 60-tallet, da reaksjonene på brutalismen begynte, til i dag. – Nå er vi opptatt av å bruke hodet før vi river. Her kommer dagens krav og ambisjoner om miljø inn som sterk medvirkende kraft. Og tenk, idet man begynte å våkne etter rivningshysteriet der tettstedene våre ble erstattet med Leca-blokker, så kom det Internasjonale Arkitekturvernåret i 1975. Nærheten til stedet, hva vi kan ta vare på og hvordan ny arkitektur kan tilføre nærmiljøet kvaliteter blir viktigere. Stedets identitet forsterkes. Det er heldigvis en langt mer bevisst holdning til dette i dag. Byplanleggingen utviklet seg i en retning der det menneskelige står mer sentralt. Det ble satt spørsmål ved ingeniørkunstens kravstore og dominerende effekt, hvor motorveier pløyde seg gjennom by og land. – Samfunnshus i betong ble ethvert tettsteds katedral på bekostning av naturen og stedets egenart. Det dreier seg om å dra de lange linjers tanker, fra stedets egenart via utforming og tilhørighet og ut i det konkret bygde. Han er engasjert i faget, klør i fingrene etter å tegne flere bygg, og vil gjerne bidra mer utad med artikler og andre meningsytringer. – Jeg er positivt kritisk til det som skjer i byen og i fagfeltet. Tiden strekker bare ikke helt til, enn så lenge, sier Guy TschudiMadsen. Fotnote: Fasaden i Wergelandsveien 7 er tidligere omtalt i i Glass & Fasade. I utgave 3/2015 skrev vi om rehabilitering av fasaden ved hjelp av 6-lags isolerglass. FAKTA Navn: Guy Tschudi-Madsen Alder: Født i England i 1963 - bosatt i Oslo Stilling: Sivilarkitekt MNAL, eier og daglig leder i MAP Arkitekter, etablert i Oslo i 2002. Tidligere ansatt i Niels Torp Arkitekter Utdanning: The Bartlett, University College London og The Architectural Association, London Annet: Tidligere leder i Oslo Arkitektforening og Stiftelsen Norsk Arkitekturmuseum Aktuell: Spesialkompetanse innen urbanisme, engasjert og positivt kritisk til det som skjer i byen og i fagfeltet Fasaden på Spikkestad ungdomsskole er dekorert med matematiske figurer og formler i lysstoffrør. Foto: Zenisk Filadelfiakirkens rehabiliterte fasade er for det meste i glass. I omsorgsboligene på Årvoll skaper glassfasadene ut mot byggets adkomst identitet. Foto: MAP Arkitekter Foto: MAP Arkitekter

Far gla Eg sky isol KONTOR– OG GLASSVEGGER Er du vår neste forhandler? Kontakt daglig leder: mette@rufa-trading.no

Farstad på Forus / Farstad Profilsystemer Gamle Forusvei 8 4031 Stavanger Tlf: 51 85 09 00 Mail: post@rufa-trading.no www.farstadprofilsystemer.no - SOLID KOMPETANSE OG KJÆRLIGHET FOR FAGET! rstad Profilsystemer prosjekterer og produserer ass/aluminiumskonstruksjoner i store kvantum! genutviklede løsninger, som skyvedører med yvbar tak/front i et element for både enkelt og olerglass, tilbys til/via forhandlere i hele Norge. Click- et aluminium bæresystem som er solid, innovativt og enkelt! Patenterte hjørnekoblinger gjør sammenføyningen enkel. Kraftige dimensjoner og godstykkelse i profilene gir bærende dragere med høy styrke. Dette er et fleksibelt system tilrettelagt for hagestuer, pergola, glasstak, el.lign G mle Forusvei 8, 4031 Stavanger | Tlf. 51 85 09 00 farstadprofilsystemer.no | post@rufa-trading.no Farstad Profilsystemer er totalleverandør av komplette helglass/veggsystemer. Vi leverer i år ca 15 000 m2 glassvegger til kontor- og innemiljø. Med over 40 års erfaring i bransjen sørger vi for gjennomgående kvalitet og solide leveranser. Lokal produksjon – uten fordyrende mellomledd. farstadprofilsystemer.no |

16 0122 Xxxxx // Xxxxxx Grunnleggende struktur og tekniske muligheter for Ut fra markedets ønsker og krav om et større estetisk spillerom har produsentene gradvis skapt nye muligheter innenfor rammene av sine systemløsninger. Tekst: Thomas Aasen

17 0122 Fasadefaglig // Grunnleggende struktur og tekniske muligheter for glassfasaden Selv om prinsippet kan anvendes med flere materialtyper forbinder vi gjerne begrepet curtain wall, eller påhengsfasade i norsk språkdrakt, med en glassfasade basert på et rammeverk av aluminium eller stål. Konseptet innebærer at påhengs- fasaden ikke utgjør en del av bygningens bærestruktur, men i stedet henges opp på denne. Den skal derfor kun håndtere sin egen vekt sammen med eventuelle tilleggskomponenter samt vindlaster og andre krefter som påføres horisontalt. Fasadens hovedoppgave er å ivareta de bygningsfysiske kravene. I tillegg skal den sørge for at egenlast og vindlaster overføres til hovedbærestrukturen på en god måte, og at vann som før eller siden vil trenge inn fanges opp og ledes til utsiden. Påhengsfasadens grunnkonsept baserer seg på kontinuerlige vertikale profiler mens de horisontale profilene monteres i kortere lengder inn mellom de vertikale. Dette byggeprinsippet bidrar til å sikre god kontroll over lastoverføringer og drenering. Ut fra markedets ønsker og krav om et større estetisk spillerom har produsentene gradvis skapt nye muligheter innenfor rammene av sine systemløsninger. Dette har ført til at en ikke lenger er bundet av forutsigbare rektangulære mønstre. Ulike teknikker muliggjør at segmenterte flater og hjørner kan løses med limte glass uten profiler eller buet glass. Mye spenstig arkitektur lar seg realisere innenfor rammene av utprøvde og verifiserbare ytelser. I noen sammenhenger tøyes imidlertid strikken i overkant langt slik at «sikkerhetsnettet» for en velfungerende konstruksjon svekkes. BÆRESTRUKTUR OG FASADEUTTRYKK Avstanden mellommulige festepunkter for fasaden i bygningens primærstruktur har betydning for profildimensjoner og dermed arkitektonisk uttrykk, pris og til dels tekniske egenskaper. «Smertegrensen» finnes gjerne ved ca. 5 meter, altså noe mer enn normal etasjehøyde, men for lite til å kunne håndtere en situasjon der fasaden spenner fritt over to etasjer. Ekstra dype profiler med eksempelvis innvendig forsterkning vil kunne håndtere dette, men vil påvirke det arkitektoniske uttrykket og prisen på fasaden. Eksempelvis består fasaden på Kilden teater og konserthus i Kristiansand av nesten 15 meter høye selvbærende stålprofiler. Rett forfra fremstår fasaden som slank, uten horisontal avstiving, mens den markante profildybden trer tydelig frem ved en skrå betraktningsvinkel. Optimaliseringen av primær og sekundær bærestruktur utgjør derfor viktige parametere for glassfasadens arkitektoniske uttrykk. Glassfasader kan også utføres etter andre prinsipper enn som en påhengsfasade. Med punktinnfesting av glassene i kombinasjon med stag og en bakenforliggende oppspent vaier-struktur eller boltefestet glass i kombinasjon med transparente bærende glassfinner, oppnås andre uttrykk. Her er det imidlertid ikke snakk om ferdige hyllevarer med dokumenterbare ytelser, men spesialdesign sommå prosjekteres og dokumenteres spesifikt for det enkelte prosjekt. VARIASJONER I FASADEUTTRYKKET Fasadens uttrykk kan manipuleres med valg av dimensjon og farge på utvendige dekklister. Et videre steg består i å bytte ut dekklistene med limte glass og kun fuger mellom glassene. Disse bidrar til en helt plan fasadeflate, men visuelt vil glassenes mørkere randsoner til en viss grad skape inntrykket av at dekklistene fremdeles sitter på plass. Med fugete glass kompliseres en Fasaden på Kilden teater og konserthus i Kristiansand består av nesten 15 meter høye selvbærende stålprofiler. Foto: Olav Breen/Store norske leksikon.

18 0122 Fasadefaglig // Grunnleggende struktur og tekniske muligheter for glassfasaden eventuell senere utskifting og den totale U-verdien for fasaden vil i noen grad påvirkes i negativ retning. Som et alternativ kan flate og visuelt nøytrale dekklister langt på vei kunne erstatte silikonfugen. Den rektangulære strukturen kan også brytes opp ved å implementere skråstilte profiler. I teorien åpner dagens systemteknologi for at fasadestrukturer skal kunne designes med stor geometrisk frihet. En skal imidlertid være seg bevisst at skrå profiler og komplekse knutepunkter stiller svært strenge krav til nøyaktig produksjon for å sikre en tilfredsstillende drenering av profilsystemet. Når fasadene er basert på ferdig- elementer, produsert under kontrollerte forhold på fabrikk, bidrar dette til å sikre kvaliteten i hver enkelt detalj. Utført på byggeplass, kanskje under krevende klimatiske forhold, vil risikoen for feil øke betydelig. HJØRNELØSNINGER En fuget sammenføyning av glassene kan også gjennomføres rundt bygningens hjørner, basert på ordinære 90 graders hjørner eller i andre vinkler. Det er viktig å være klar over at også her vil fugen i randsonen forårsake et ikke-transparent område. En eksponert glasskant vil kunne være utsatt for mekanisk påvirkning som kan gi skader med påfølgende brudd. Dette gjelder spesielt for glasshjørner på gateplan med daglig trafikk. Høyere opp på fasaden vil eksempelvis mekaniske belastninger påført av bevegelige vaskegondoler kunne forårsake skader dersom ikke kanten er beskyttet. En flat dekklist med tilpasset farge vil kunne ivareta både ønsket arkitektonisk uttrykk og sikring av glasskanten. Når hjørnet er prosjektert uten en vertikal profil som kan ta opp lastene må lastoverføringen ivaretas på annen måte. Det kan eksempelvis gjøres ved at glasset tas i bruk som en diagonal avstiving som fører lasten inn til nærmeste vertikalprofil. Alternativt kan hjørnet henges opp i et stag- eller vaier-system. Hjørner kan også utføres med bøyde glass, et grep som selvsagt skaper et helt annet arkitektonisk uttrykk. Prisen på en slik løsning vil øke grunnet en mer krevende produksjonsprosess der både profiler og glass skal formes etter skreddersøm, men m2-prisen vil påvirkes av størrelsen på prosjektet og muligheter for serieproduksjon av spesialkomponentene. Med et bøyd hjørne unngås silikonfugen der glassene møtes og lastene kan håndteres på en enklere måte.. MINDRE VINKELENDRINGER I FASADEFLATEN Selve fasadeflaten kan segmenteres rett og slett ved at en benytter spesielle pakninger som tillater at glassene monteres skrått inn i falsen. Ved større vinkelendringer skal også aluminiumprofilens anlegg for pakning og glass samt dekklisten tilpasses spesielt. Store 3-lags ruter, kanskje med laminerte glass implementert, blir tykke; noe som også fordrer økt bredde på dekklisten. En vaier tar opp lastene i et fuget glasshjørne uten vertikal bæreprofil. Foto: Privat I Drammen Business Center er hjørnene på nordsiden fuget sammen til et profilløst hjørne. Foto: Adam Stirling

19 0122 Systemløsninger og prosjektspesifikke konsepter har kontinuerlig strukket strikken og utvidet sortimentet som har åpnet for stadig mer spektakulær design. Med en silikonfuge som alternativ til dekklist kreves spesielt tilpassede glass. SIKKERHET Krav til brannmotstand og ulike nivåer av sikring mot innbrudd forekommer alltid på bygg. Typisk vil fasader med silikon- fuger kunne utgjøre en utfordring for å komme i mål med denne typen sikkerhetskrav. Avhengig av kravene vil likevel produsenter og systemleverandører ofte kunne trekke «kaniner opp av hatten» i form av spesialløsninger som kan være hentet frem spesifikt i tidligere prosjekt. For andre typer design vil det være et alternativ å teste prosjektspesifikt. Testing er ressurskrevende på flere måter, men et konkret prosjekt av interessant omfang kan være det som behøves for å gjennomføre en slik prosess. FREMTIDENS FASADEDESIGN Utviklingen av glassfasader har hittil generelt fulgt to hovedspor. Systemløsninger og prosjektspesifikke konsepter har kontinuerlig strukket strikken og utvidet sortimentet som har åpnet for stadig mer spektakulær design. Parallelt er de bygningsfysiske egenskapene forbedret til et nivå som bør tilsi en potensielt svært lang levetid. Sett i lys av vår tids økende krav til resirkulerbarhet, og aller helst gjenbruk, kan det stilles spørsmålstegn ved en utvikling basert på komplekse løsninger utviklet kun for et enkelt signalbygg. Kanskje bør Duplo og visse standard- formater i fremtiden i større grad erstatte Techno-Lego? Det sies at mesterfotografen Henri Cartier-Bresson foretrakk enkelt utstyr med et 50 mm standardobjektiv på sitt kamera framfor å dra med seg et helt fotostudio. Kanskje kreves en type innovasjon som i større grad evner å utnytte modulbaserte konsepter som igjen skaper nye forretningsmuligheter for alle faggrupper i byggeprosessen?

20 0122 Inspirasjon // Efjord Cabin Architizer.com har utarbeidet en liste over åtte arkitektbyråer som bruker glass i bygninger på en helt ny måte. På listen finner vi Efjord Cabin og Manshausen Island Resort, begge signert Stinessen Arkitektur. – Jeg tenker ofte på glass som et av de aller viktigste elementene i formgivningen av et rom og et bygg, sier Snorre Stinessen. Tenker i nye baner om glass

Xxxxx // Xxxxxx 21 0122 – Glass bidrar til å ramme inn en utsikt som et bilde, eller det kan bidra til å invitere inn. Da blir det viktig hvordan man bruker glasset, og detaljene rundt det, uttaler Snorre Stinnessen. Efjord Cabin befinner seg på Halvarøy i Nordland, og er plassert på en naturlig avsats i terrenget. Store glassflater gjør at hytta åpner seg opp og lukker seg mot naturen på de rette stedene. Mot sør har man utsikt over to av Norges mest utfordrende klatretopper, og mot vest ser man ut over fjorden. Mot øst er hytta beskyttet av en åskam. To av bygningsvolumene er litt forskjøvet. Dette er for å gi skjerming til uteområder, og for at den bakre delen av hytta også får nyte godt av utsikten. Utvendig er det også brukt kjernefuru behandlet med jernsulfat for å få en jevn og fin patina. Interiøret er av bjørk, og gulvet består av granittplater. – Efjord handler om å skape et komfortabelt rom å beskue og oppleve naturen på nært hold. Det fantastiske med måten vi kan bruke glass på i dag er at man kan sitte beskyttet og lunt til mens man får naturen så tett innpå seg sommulig, avslutter Stinessen. Efjord Cabin. Foto: Steve King

22 0122 Glassets år // Gjenvinning Med dagens utvinnings- og pro- duksjonstempo vil det om 50 år trolig ikke være mer igjen av råvaren sand til glassproduksjon. For at bransjen skal kunne leve videre er det kritisk å kunne gjenvinne gammelt bygningsglass som råvare for produksjon av nytt floatglass. Siden glass i prinsippet kan smeltes om uendelig mange ganger, er glass et bærekraftig materiale. I praksis utnyttes altså ikke dette potensialet for isolerglass og annet glass som er tidligere benyttet som bygningsglass, sier Oskar Storm i Saint Gobain Glass. Hovedkomponentene i floatglass er sand, kalk og soda. Hvis man smelter 1 200 kilo av denne blandingen vil den gi 1 000 kilo flytende glassmasse. For å få et godt sluttprodukt er det nødvendig å tilsette knust, kvernet bygningsglass (emballasjeglass er ikke egnet for formålet). En tilsetning på 30 % kvernet bygningsglass ansees som gunstig, men 100 % er teoretisk mulig. – Det meste av glasset vi brukte som tilsetning tidligere kom altså ikke fra demontert glass, men fra det som resirkuleres i floatanlegget, samt kapp og avskjær som returneres fra produsenter og bearbeidere av glass. Nå er vi i ferd med å sikre oss flere tilsetningskilder, sier Storm. SATT I SYSTEM I Sverige har Saint Gobain og RagnSells nå utviklet et retursystem som gjør brukt bygningsglass til en ny ressurs for floatanleggene. – Oppdraget med å gjenvinne isolerglasset fra SAS-huset var lærerikt. Den viktigste lærdommen var at glasset måtte håndteres forsiktig for å unngå at fragmenter av for eksempel stål eller aluminium forurenset glassmassen. Erfaringene fra renoveringen av SAS-huset, som ga 50 tonn nytt floatglass, ble et viktig steg på veien mot at vi besluttet å investere i maskiner og utstyr til bruk for gjenvinning av bygningsglass. – Ragn-Sells ser gammelt glass som en viktig råvare. Vi kommer nå til å kjøre ut tomstativer til rivnings- og rehabiliteringsprosjekter og hente inn hele glassruter. Glassavfallet prosesSAS-HUSETS FASADEGLASS BLIR TIL NYTT FLOATGLASS Det Nils Torp-signerte SAS-huset i Frösundavik ved Stockholm er rehabilitert. «Sentralhallen» har fått 3 500 m2 nytt isolerglass. Utskiftet glass blir til nytt floatglass gjennom et retursystem iscenesatt av Ragn-Sells og Saint-Gobain Glass i Sverige. Tekst: Harald Aase Foto: Lasse Olsson seres i vårt nye separeringsanlegg og ut kommer rent knust glass som råvare for omsmelting i floatanlegg, sier sjef for forretningsutvikling i RagnSells, Camilla Sonnetheil til magasinet «Glas». – Den vanligste innvendingen mot å forsyne floatverkene med bygningsglass er at materialet må transporteres over lange avstander før det kan smeltes om til nytt floatglass. Men for SAS-huset har et 160 meter langt atrie overdekket av glass. Foto: Lasse Olsson

23 0122 hvert tonn kvernet glass sparer man 300 kilo karbondioksid og 1 200 kilo råmateriale, så ligningen går faktisk opp, påstår Oskar Storm. SENTRALHALL PÅ HOLMLIA Sentralhallkonseptet til Niels Torp viser starten på overgang til lokaler med skjermarbeidsplasser og sømløse overganger mellom sosiale og arbeidsintensive soner. Slike byggeprosjekter har en utpreget plass i porteføljen til Torp og hans arkitektkontor. Den første sentralhallen fikk vi på Holmlia utenfor Oslo i 1983. Hovedkvarteret til Noiseless på 6 000 kvadratmeter representerte noe nytt. Tiden med enkeltkontor og korridorkommunikasjon, i hvert fall for Torp sin del, var et tilbakelagt stadium. Sentralt i bydelen Holmlia kom tre prefabrikkerte og rasjonelle kontorblokker, knyttet sammen med en sentralhall i stål og glass. Den internasjonale lanseringen av konseptet sentralhall kom i Stockholm i 1987. HOVEDKONTOR FOR SAS – Prosjektet vi slo oss frem med på en mer internasjonal scene, var SAS sitt hovedkontor. Vi laget en sentral-

24 0122 BEGREPER: Floatglass: plant glass i ulike tykkelser som benyttes som komponent i ulike bygningsglass. Bygningsglass: ulike glasstyper og -kombinasjoner som benyttes i bygg. Herunder isolerglass og bearbeidet glass, som herdet og laminert. Pass opp! Det er ikke bare i husholdningene det gjelder å passe på hva som kastes i de ulike avfallsboksene. Kildesortering i industrien er minst like utsatt f or mulig blanding av avfall og «forurensing» av råvarer. Det fikk man erfare ved Saint-Gobains floatanlegg i Torgau. Smelteovnene rommer 2000 tonn med glassmasse. Ved en anledning ble noen kvadratmeter keramisk brannhemmende glass feilaktig med i smelteovnen. Det medførte tap av seks produksjonsdager som følge av at glassmassen ble «forurenset». Glassets år // Gjenvinning hall, eller sentralgate, som knytter sammen 1 500 medarbeidere, fortalte Torp til Glass & Fasade i et intervju. Fellesområdet ble en hel gate på 160 meter overdekket av glass. Byggene i seg selv har hver sin egen- art. På mange måter slik vi ser tilfeldige bygg plassert langs en vei i hvilken som helst by. Langs denne gaten ved Solna finner vi både butikker og kafeer, og midtveis ligger det både en svømmehall og en sportshall. NYE FASADER I SAS-huset brukte Torp for først gang mye glass i store fasader. Ved hjelp av klare glassflater som ikke forvrenger lyset, ønsket arkitekten å bringe inn dagslyset. – For å oppnå samme lystransmisjon som i de opprinnelige glassene og samtidig betydelig redusere den totale solvarmetransmisjonen leverte vi det soldempende glasset Xtreme 70/33. SAS-huset er nå BREEAM-sertifisert og har redusert sitt karbonfotavtrykk. Nytt profilsystem er av typen Wicona, med Hydro-legeringen Cirkal. Altså profiler produsert av resirkulert aluminium. RUTERETUR Ruteretur AS har, siden 2002, hatt en bransjeavtale med Miljøverndepartementet. Bakgrunnen for etableringen av selskapet er at miljøgiften PCB, som ble benyttet i isolerglassruter på 60- og 70-tallet, ikke skal havne på avveier. Ruteretur har etter etableringen samlet inn og uskadeliggjort denne giften fra limstoffene i mer enn én million isolerglass. Glasset separeres og gjenvinnes til glassvatt mens vinduskarmer og -rammer, sammen med avstandslistene fra isolerrutene, sendes til forbrenningsanlegg. Avfall etter glassproduksjon hos norske produsenter leveres også som råvare til produksjon av glassvatt. I enden av glassgaten i SAS-huset kan man nyte god mat og utsikt mot innsjøen. Foto: Lasse Olsson

26 0122 Snøhetta vant bærekraft-pris for glassgjenbruk Under Dezeen Awards 2021 mottok Snøhetta, sammen med Studio Plastique og Fornace Brioni, pris for bærekraftig design for produktet «Common Sands». Firmaene har samarbeidet om å utforske potensialet i å utnytte glass fra resirkulert elektronisk avfall. Common Sands er fliser som er laget av glass gjenbrukt fra mikrobølgeovner. Flisene er både ugjennomsiktige og gjennomsiktige, og hver flis har et unikt mønster. Med en terrazzo-lignende materialkvalitet er de egnet for et bredt spekter av arkitektoniske applikasjoner. Sand, som er hovedingrediensen i glass, er en begrenset ressurs. Etter hvert som volumet av forbrukerelektronisk avfall øker raskt over hele verden, er det behov for å finne løsninger for å kunne bruke glasset på nytt. NY KATEGORI Arkitekturnettstedet Dezeen kårer hvert år verdens beste arkitektur, interiør og design i ulike kategorier. For å anerkjenne innsatsen til arkitekter og designere som setter bærekraft i høysetet ble det i 2021 lansert en egen bærekraftkategori. Common Sands var ett av tre vinner-prosjekter. Et annet prosjekt var gjenvinningsanlegget Kamikatsu Zero Waste Center designet av den prisvinnende japanske arkitekten Hiroshi Nakamura. Hele anlegget er hovedsakelig laget av gjenbruksmaterialer. I fasaden er det brukt rundt 700 vinduer donert av lokalsamfunnet. Hiroshi Nakamura har også tidligere vunnet pris for gjenbruk. I 2016 vant han prisen WAN Sustainable Buildings Award 2016 for Kamikatz Public House. Også der var vinduene gjenbrukte. Fasade av resirkulert champagneglass Fasaden til Bvlgaris nye flaggskip i Shanghai er laget av spesialutviklede glasspaneler laget av glass fra både champagne- og ølflasker, skriver det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV i en pressemelding. Arkitektfirmaet er Bvlgaris nye samarbeidspartner på å utvikle flaggskip rundt om i verden. Prosjektet demonstrerer potensialet for bærekraftige resirkulerte materialer, selv i luksussammenheng. Det tar et skritt mot MVRDV og Bvlgaris mål om butikkdesign som er bygget ved hjelp av 100 % resirkulerbare materialer. – I dag er bærekraft et must, og utfordringene fremover vil være å kunne gjøre produkter 100 % egnet for gjenbruk eller resirkulering, sier MVRDV-grunnlegger Jacob van Rijs. – Med riktig behandling og håndtering kan champagne og ølflasker, som ellers ville kastes, nå bli en juvel for byen. De spesialutviklede glasspanelene har en gjennomsiktig finish, og fasaden gløder i mørket. Foto: ©Bvlgari Glass fra mikrobølgeovner har blitt til «Common Sands»-fliser. Foto: ©Snøhetta Glassets år // Gjenvinning

27 0122 Prosjektomtale // Nye grafisk museum Nye grafisk museum i Stavanger er funksjonelt og elegant koblet sammen med hermetikkmuseet. Den store fasaden i glass er inspirert av settekasser fra de gamle trykkeriene, med speilvendte fonter, bokstaver og symboler printet inn i glasset. GLASS I HISTORISKE OMGIVELSER Tekst: Guro Waksvik Foto: Kristoffer Bærheim.

28 0122 Prosjektomtale // Nye grafisk museum Konkurransen om nytt grafisk museum ble utlyst av Museum Stavanger (MUST) i 2014. Av 57 interessenter gikk tre arkitektkontorer videre. Det lokale arkitektkontoret Eder Biesel Arkitekter gikk av med seieren, i hard konkurranse med blant annet Snøhetta. – Oppgaven gikk ut på å samlokalisere grafisk museummed det eksisterende hermetikkmuseet. Det autentiske hermetikkmuseet skulle bevares og samtidig knyttes opp mot et representativt nybygg til den grafiske delen. Vi valgte å binde de to museene sammen med inngangs- og kafebygg, forteller sivilarkitekt Christine Biesel i Eder Biesel Arkitekter. Det var flere krevende glasskonstruksjoner i prosjektet. Den største utfordringen var den store bokstavfasaden der ingen av glassene er like i utforming. – Bokstaver som skal trykkes er speilvendte, derfor gjorde vi det på fasaden også. Vi har brukt store og små bokstaver, og har lurt inn noen moderne tegn som for eksempel alfakrøll. Det viser at museet tar skrittet inn i framtiden, forteller Biesel. I beskrivelsen hadde arkitektene flere opsjoner for å finne rett pris på de ulike alternativene. – Vi fant en god løsning. Uttrykket kommer godt fram. Vi endte opp med å printe fra innsiden i det ytterste glasset. Det var viktig å få fram bokstavene sett fra utsiden. Fargen er hvit som duses noe ned på grunn av det ytterste glasset. Glasset i fasaden fanger mykt de historiske omgivelsene, sier hun. INSPIRERT AV OMGIVELSENE Arkitekten er glad i å bruke glass, og liker best det transparente. – Vi gikk flere runder for å unngå speileffekt på det ytterste sjiktet. Sammen med Profilteam jobbet vi med å få det mest mulig transparent. Resten av kledningen er i teglstein. Fargespillet er inspirert av og står i stil med Gamle Stavanger. – Vi har brukt mye tegl og brostein på torget. Bokstavene er hvite som de gamle trehusene i området. En del lysegrått har referanser til hermetikkfabrikken. Vi har i liten grad brukt rødt. De historiske dørene var i rødbrunt. Etter samlokaliseringen har museumsanlegget fått navnet IDDIS, som er et lokalt uttrykk for en sardinboks- etikett. På det meste var det over 70 hermetikkfabrikker i Stavanger, som produserte flere tusen hermetikkbokser hver dag. Alle boksene ble utstyrt med etiketter, tegnet, utformet og trykket på et av byens litografiske trykkerier. Med det nye museet knyttes byens hermetikk- og trykkerihistorie sammen. – Det første grafiske museet i Stavanger var en samling av trykkerimaskiner og settekasser med bokstaver og tegn. Museets vennegjeng kan betjene maskinene, som nå er plassert i et verkstedsrom i det nye museets øvre etasje. Her kan det arrangeres workshops for elever og andre, som får være med på hele trykkeprosessen, forteller hun. Dette er ikke det første prosjektet som Eder Biesel har på historisk Hermetikkmuseet og grafisk museum er bundet sammen med kafébygg og torg. Der er brukt tegl og brostein på torget En del lysegrått har referanser til hermetikkfabrikken. Foto: Eder Biesel Arkitekter

Xxxxx // Xxxxxx 29 0122 grunn. Fisketorget i Bergen var også i et krevende historisk miljø. GLASSGANGMOT VERNET BEBYGGELSE Felles inngang med kafé og foaje binder de to museene sammen. Foajeen er tilkoblet med en selvbærende lav glasspassasje mot hermetikkmuseet. – Det var viktig for vernemyndighetene at den originale fasaden bak fortsatt skulle være synlig. Det gamle bygget måtte ikke skjules av nybygget. Derfor designet vi en selvbærende konstruksjon med glass i glass. Det er ikke så ofte dette er gjort i Norge. Vi samarbeidet godt med Profilteam, som kom med gode forslag til løsninger, forteller Biesel. Med et torg utenfor kafeen og foajeen er bevegelsesradiusen utvidet betraktelig. Før var dette området en bakgård få hadde tilgang til. – Strengt tatt ble den bare benyttet til parkering eller varelevering. Med en passasje gjennom hermetikkmuseet åpnet vi opp fra den brolagte gaten nedenfor hermetikkmuseet og inn i gårdsrommet og videre opp. Er du turist i Gamle Stavanger og går gjennom porten ser du plutselig at det åpnes opp, og folk blir overrasket, sier Biesel. Passasjen var utfordrende konstruksjonsmessig. Bygget er gammelt og utbedret mange ganger. – Ingen visste hva som var bærende, og noen deler uten fundament måtte støttes opp. Inngrepet ble et løft for eksisterende bygg. Det er blitt mer stødig og har fått et nytt tak som tåler vær og vind. BRATT OG TRANGT Tomta var trang i et bratt terreng på historisk grunn. Derfor ble det sprengt og gravd slik at det store volumet ikke skulle bli for ruvende. To autentiske piper i teglstein i den gamle hermetikkfabrikken ligger inntil kafeen. – En av pipene er i drift, og brukes til røkeri som også knyttes til kafeen. Søndager røkes det fisk på tradisjonelt vis. Besøkende kan være med på å røke fisk, for deretter å spise den i kafeen. Kafeen tar også pipen i bruk til noen retter. Vi har lagt vekt på sambruk og liv, vi ønsket et levende museum, forteller arkitekten. Gårdsrommet, eller torget, er formet som et lite amfi med trapper oppover i det bratte terrenget. Det kan brukes til så mangt. – Funksjoner som ligger til kafeen, kjøkkenet og forsamlingsrommet er lagt inn i en indre kjerne, og kan leies ut sammen med torget. Med torget har museet fått en arena de kan bruke til små konserter, samlinger eller utleie til sammenkomster i mindre skala. Vi håper torget blir brukt aktivt både av lokalbefolkningen og turister, sier Biesel. På grunn av verdifulle museumsgjenstander er det spesifikke krav knyttet til sikkerhet, lys og klima. Det store utstillingsrommet ligger bak kafeen, og er skjermet for direkte sollys. – Sensitive gjenstander skal ikke utsettes for UV-lys, og temperaturen må være jevn. Vi har gjort mange tiltak for at dette skulle fungere. Bygget innfrir alle kravene, og kan ta imot gjenstander som krever sikkerhet og spesifikke klimanivåer. Arkitektene i Eder Biesel er fornøyde. Tilbakemeldingene er gode, og bygget er blitt et synlig landemerke. – Vi ser museet fungerer og er i bruk. Fra de to øverste etasjene kan de besøkende se gjennom bokstavene og ut over gamle Stavanger, tett mot de originale teglsteinspipene. FAKTA Eder Biesel Arkitekter AS: Christine Biesel, opprinnelig fra Tyskland, møtte østerrikeren Wilhelm Eder i Stavanger. Sammen etablerte de Eder Biesel Arkitekter AS i 2008. De har bak seg flere store prosjekter. I tillegg til Grafisk Museum vant de i sin tid konkurransen om Fisketorget i Bergen. Det nye grafiske museet er samlokalisert med det autentiske hermetikkmuseet i hjertet av Gamle Stavanger. Foto: Jack Jensen

www.glassogfasade.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy