Glass & Fasade nr. 1 – 2021

GLASSKLART: KATHARINA TH. BRAMSLEV // SOLSKJERMING OG DAGSLYS PÅ EN GANG // NORSK SOLBRANSJE MOT 2030 UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 1-2021 SKIPET I BERGEN • Tetter glasstak • Fremtidens fasader

Nå kan du få fasader i aluminium med lavt CO -avtrykk. Ved å velge fasader, vinduer og dører i aluminium med lavt karbonavtrykk kan vi sammen bidra til et bedre miljø. Hydro CIRCAL er aluminium produsert med minst 75% resirkulert materiale fra forbrukerskrap, f.eks. vinduer og fasader demontert fra bygninger. Hydro REDUXA er vår aluminiumserie produsert med fornybar energi fra sol-, vind- og vannkraft. © SKANSKA PROSJEKT: HYLLIE TERRASS FASADER, VINDUER OG DØRER FOR BYGNINGER MED FOKUS PÅ FREMTIDEN Fasader – Vinduer – Dører www.sapa.no

Løsningen for brannbeskyttelse, sikkerhet og transparens. www.Yourglass.com Med Pyrobel Vision Line tilbyr vi nye elegante løsninger og muligheter for design og arkitektur. Pyrobel Vision Line er testet og godkjent for EI 30 og EI 60 i stål, aluminium og treprofiler. AGC Flat Glass Svenska AB +46 8 768 40 80 sales.svenska@eu.agc.com

4 0121 Leder Forsidefoto: Otto von Münchow GLASSKLART: KATHARINA TH. BRAMSLEV // SOLSKJERMING OG DAGLYS PÅ EN GANG // NORSK SOLBRANSJE MOT 2030 UTGITT AV GLASS OG FASADEFORENINGEN // NR 1-2021 SKIPET I BERGEN • Tetter glasstak • Fremtidens fasader Nr. 1 -2021 Fire utgivelser pr. år Ansvarlig utgiver: Glass og Fasadeforeningen v/Bjørn Glenn Hansen Fritjof Nansensvei 19, 0369 Oslo Tlf. 47 47 47 05 post@gffn.no www.glassportal.no Redaktør: Harald Aase Tlf. 950 84 298, aase@gffn.no Billedredaktør: Adam Stirling, Tlf. 915 19 109 adam@adamstirling.com Redaksjonsråd: Morten Dalby, Andreas Moe, Arild Ellingsen, Odd Borgos, Trude Steen, Thomas Aasen Annonser: Jannicke Isaksen, Tlf. 414 14 440 jannickeisaksen@outlook.com Abonnement: Beate Solem, post@gffn.no Layout: Therese Myklebust Member Media AS therese@membermedia.no Trykk: Rolf Ottesen AS www.ottesen.no Opplag: 4123 Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. For signerte artikler står forfatter selv ansvarlig. VI SATSER PÅ LOKAL KVALITET Glass og Fasadeforeningen (GF) er utgiver av Glass & Fasade. GF er altså en interesseorganisasjon for bedrifter med virksomhet innenfor prosjektering, produksjon, bearbeiding, montering og salg av glass og tilhørende produkter. Vi er stolte av våre medlemsbedrifter og verdiene de forsøker å etterleve hver eneste dag. Glass & Fasade har en trofast leser- og annonsørskare. Vi utkommer nå én gang per kvartal og publiserer samtidig jevnlig stoff i digitalutgave på nett. Vi har som formål å inspirere og opplyse om foreningen, medlemsbedriftene og bransjens gode egenskaper. For eksempel bidrag til å skape bærekraftige bygg, leveringskvalitet og trygge arbeidsplasser Alt henger sammen med alt. Bærekraftperspektivet tar vi med oss i produksjonen av tidsskriftet. Vårt trykkeri, Rolf Ottesen AS, er miljøsertifisert i henhold til Nordisk Miljømerkingskriterier for trykksaker og bruker blant annet spillvarme fra eget produksjonsutstyr til oppvarming av produksjonslokalene. Glass & Fasade bruker papir som oppfyller svanemerkets krav til kopi- og trykkpapir. Papiret vi benytter kommer fra bærekraftig skogproduksjon og oppfyller strenge miljøkrav med hensyn til forurensning, kjemikaliebruk og øvrige miljøbelastninger fra papir- produksjonen. Uten at det går på bekostning av miljø- profilen, øker nå Glass & Fasade leveringskvaliteten. Vi trykket tidligere på bestrøket papir, med ett eller flere lag med bestrykning, og UV-lakk på omslag. Tidsskriftet du nå holder i hendene har ubestrøket papir og omslaget har fått matt PP-folie. Papiret gir bedre lesbarhet og PP-folien hindrer at papiret sprekker, og trykksaken får en varig verdi. I likhet med en rekke produksjons- bedrifter, selvsagt inkludert norsk glassindustri, møter trykkleverandører omfattende konkurranse som følge av import av trykkeritjenester. I et globalt perspektiv er det fortsatt uunngåelig. Satt inn i et miljøperspektiv vil kanskje nye krav forankres i lavt strømforbruk fra fornybar energi under produksjon og at fotavtrykket fra transport må reduseres. Glass & Fasade følger i hvert fall vårt eget råd og ser etter lokale leverandører først. Bruk av Rolf Ottesen AS kvalifiserer for å bruke «Trykt i Norge»-merket (se i kolofonene nede til venstre på motsatt side). «Trykt i Norge» er et merke som viser at en trykksak er laget i Norge av et norsk trykkeri, av en seriøs bedrift med omtanke for miljøet og lokalsamfunnet. For både Rolf Ottesen AS og Glass & Fasade symboliserer merket stoltheten ved å produsere og benytte norske kvalitetstjenester. Vi håper du setter pris på det! Bærekraftperspektivet tar vi med oss i produksjonen av tidsskriftet NO - 7126

5 0121 Innhold ENORMT POTENSIALE Erik Stensrud Marstein presenterer utfordringer og muligheter for den norske solbransjen mot 2030. FREMTIDENS FASADER Hvordan skape fasader som med enkelt vedlikehold kan leve langt ut over de 50-60 år som er lagt til grunn i miljø- deklarasjoner? NYSKAPENDE En helt ny metode for 3D-modellering er benyttet for å forme den karakteristiske baugen i Skipet i Bergen Foto: Adam Stirling GLASSKLART: – Etterspørselen etter produkter med lave klimagassutslipp vil øke markant, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev. 8 42 WOODNEST: Spektakulært og spennende prosjekt med en helt spesiell konstruksjon. 30 16 20 Foto: Sindre Ellingsen Foto: Otto von Münchow

6 0121 Aktuelt – Vi fant dette produktet egentlig før det var lansert. Det var midt i blinken i forhold til at vi og kunden ønsket minst mulig svarte fuger mellom glassene, sier Ola Guren i APS Aluminium Profil Systemer AS. Han har brukt produktet i en glass-sluse rundt et trappeløp mellom to etasjer i et kontorbygg i Oslo. Slusen har brannkrav EI-30, og fungerer samtidig som rekkverk rundt trappehullet. Det er utstrakt bruk av helglassvegger som kontorskillevegger i resten av lokalet, og man ønsket en løsning som matchet dette. MINDRE SYNLIG KANT Contraflam Structure Elegance er designet for innendørs bruk, og fås i høyder opp til 3210 mm. Det er tilgjengelig for brannmotstandsklasser EI 30 og EI 60. – To glass mot hverandre gir en fuge på 18 mm mot standard 28 mm. Dette utgjør en reduksjon av den synlige sorte kanten på nesten 40%, fortsetter Guren. Systemet er laget av Stålprofil AB sitt SP-77000 brannisolerte stålprofilsystem. Det er pulverlakkert i signalhvit RAL 9003 (matt – glans 30). De faste partiene på langsiden og baksiden av trappeløpet er med Contraflam Structure Elegance EI-30-glass. Partiet med dør og sidefelt er standard Contraflam Structure 30-glass. Partiene er drøyt 2,3 m høye, og det er varierende bredder. Totalt er det litt over 21 løpemeter med glassvegger. 40 % smalere kantforsegling i nytt brannbeskyttelsesglass Nyheten Contraflam Structure Elegance fra Vetrotech Saint-Gobain har enda smalere kantforsegling enn forgjengeren Contraflam Structure. Contraflam Structure Elegance har den smaleste kolleksjonslinjen av glass-mot-glass-løsningen av alle profilfrie brannhemmende glasstyper med EI-klassifisering. Foto: Adam Stirling Sammenlignet med tradisjonelle løsninger har Elegance-varianten betydelig slankere sammenføying fra glass til glass. Foto: Adam Stirling

5 ÅRS GARANTI MOT DELAMINERING. OGSÅ VED MONTERING MED FRIE KANTER. Nå kan du slippe utsikten fri med en av markedets beste folier til sikkerhetsglass og 5 års garanti mot delaminering. Også ved montering med frie kanter. Med Saflex® Structural får du kompromissløs personsikkerhet, effektiv sikring mot nedfall og en meget konkurransedyktig pris. Kombiner med print, frostet, farget eller glassklar folie. Dine visjoner setter scenen, og vi leverer en løsning som går helt til kanten og som holder år etter år. GLASEKSPERTEN.DK

8 0121 Glassklart // Katharina Th. Bramslev Stadig flere etterspør BREEAM-sertifiserte bygg, og 2020 ble et rekordår. Over 80 bygg registrerte seg for å bli sertifisert. – Bransjen tar mer og mer ansvar. Med ny og strammere manual tror jeg de vil løfte seg ytterligere, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev. Siden det første BREEAM-NOR-sertifikatet ble utstedt i 2013 har etterspørselen økt. Nå sertifiseres majoriteten av nye kontorbygg i Oslo. I Bergen, Stavanger, Trondheim og Bodø er også et betydelig antall sertifisert med gode karakterer. – Det har vært en formidabel utvikling. Stadig flere vil ha mer miljøvennlige bygg. Bankene foretrekker å investere i bygg som kan dokumentere dette godt. Store banker som DnB og SEB har begynt å stille miljøkrav ved lånefinansiering av eiendom. Mange leietakere ønsker å sitte i bygg som har en tydelig miljøprofil, fordi det passer med deres profil, sier Katharina Th. Bramslev. Innsamlet data viser at minst halvparten av alle CO2-utslipp fra bygg i Norge kommer fra nybygging, selv om det prosentvis bygges lite nytt. Det er store utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer samt selve byggeprosessen. Derfor spiller materialvalg en stor rolle. – Konsekvensen er at vi må ta noen grep for å få ned utslippene. Slike temaer gjenspeiles i BREEAM. Hun startet Grønn Byggallianse sammen med Erik Hammer i 2003. Da var det bare de to på deltid, og 12 medlemmer. – Siden har organisasjonen ekspandert. Etter sammenslåingen med Norwegian Green Building Council i 2018 har veksten bare økt. Vi er nå 16 ansatte og har 320 medlemmer. SKJERPEDE KRAV Den første versjonen av BREEAM-NOR-manualen kom i 2012, den andre i 2016. I fjor vår startet prosessen mot ytterligere en revidering. Sirkulær økonomi og CO2-utslipp knyttet til produksjon og transport av materialer vil løftes fram og forsterkes i den nye manualen, som etter planen blir lansert i november. – Det vil bli store endringer. Når manualen strammes inn må enda flere skjerpe seg. Vi har hatt en innspillsrunde, og over 500 har kommet med innspill. Vi har også etablert et strategisk råd, som vil anbefale hvilke strategiske grep vi bør ta, forteller Bramslev. Det er opprettet referansegrupper knyttet til ulike temaer. Eksempel på en endring er at kapitlene som før het henholdsvis Materialer og Avfall, slås sammen til et felles kapittel, Ressurser. – CO2-utslipp knyttet til byggets livsløp vil bli løftet bedre fram. Det samme vil hensynet til sirkulær økonomi. Begge deler er spesielt viktig i forhold til materialbruk, og skal inn i kapittelet om ressurser. Transport og kortreiste materialer vil også bli bedre ivaretatt, sier hun. SIRKULÆRØKONOMI Sirkulærøkonomi skal sikre et bærekraftig kretsløp. I byggebransjen handler det mye om ombruk, gjenbruk eller gjenvinning av materialer. Et godt eksempel på et renoveringsprosjekt etter sirkulære prinsipper, er Kristian Augusts gate 13 (KA13). Prosjektet ligger i front internasjonalt, og har fått stor oppmerksomhet. – Det er et spesielt bygg, og det fremste i Norge på ombruk. Det er morsomt at de har brukt materialer etter rehabiliteringen av PWC-bygget i Barcode. De fikk plukke ned det PWC ikke skulle bruke. Det samme gjorde de i regjeringskvartalet. Betongelementer ble flyttet til KA13, og fikk nytt liv. Tekst: Guro Waksvik Foto: Adam Stirling «I bygge- bransjen handler det mye om ombruk, gjenbruk eller gjenvinning av materialer.»

Xxxxx // Xxxxxx 9 0121 Kontorbygget fra slutten av 50-tallet er nå sertifisert BREEAM Very Good. Under rehabiliteringen var byggeplassen utslippsfri og alt avfall ble sortert. – Byggherren er Entra, som går foran på mange områder. Entra står blant annet bak Powerhouseprosjektene Brattøra, Kjørbo og DrøbakMontessori, forteller Bramslev. Et powerhouse er et energipositivt bygg. Det vil produsere mer ren og fornybar energi gjennom en tidsperiode på 60 år, enn det som totalt brukes til bygging, drift og eventuell riving av bygget. Renoveringsprosjektet Powerhouse Kjørbo var det første plusshuset i Norge, trolig også det første renoverte energipositive bygget i verden. RESIRKULERT GLASS OG ALUMINIUM Velger du en glassvegg basert på delvis resirkulert glass, vil det være positivt for miljøet. Det har lavere CO2-utslipp under produksjon, og er i tillegg er god ressursutnyttelse. Du slipper å ta ut sand. Bramslev vil gjerne se hyppigere bruk av resirkulert glass i fasader. Dessverre skjer ikke det for ofte. – Et opakt glass basert på resirkulert glass er et godt alternativ til polykarbonat, som kan være problematisk på grunn av innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer. I et kommunalt bygg i Århus i Danmark brukte de fasader av resirkulert glass. Prosjektet var kjempefint, men noe med opphenget til fasadene gikk galt, slik at platene falt ned. Slik sett er dette et uheldig eksempel, men det hadde ikke noe med selve glassmaterialet å gjøre. Det er et flott glassmateriale. Jeg ser gjerne mer av det. Et annet resirkulert produkt er Hydro Circal, som inneholder minimum 75% resirkulert aluminium. Blant annet er Ticon-bygget i Drammen rehabilitert med en fasade laget av dette produktet. – Et prosjekt som kan dokumentere reduserte klimagassutslipp sammenliknet med et referansebygg får poeng i BREEAM-NOR også i dag, sier Bramslev. CO2-UTSLIPP I BREEAM gis det poeng for redusert CO2-utslipp på flere måter. Det gis poeng for miljødokumentasjon i kraft av en EPD (Environmental Product Declaration). Det er et kortfattet tredjepartsverifisert og registrert dokument med transparent og sammenliknbar informasjon om produkters miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen. – Bare det å ha dokumentasjonen er poenggivende. Det vil i prinsippet si at man kan velge et «Det er god ressursutnyttelse. Du slipper å ta ut sand.» Med solid kompetanse bidrar Katharina Bramslev til mer miljøvennlige aktiviteter i byggebransjen.

10 0121 produkt med dårlige egenskaper, så lenge det har en EPD. Men vi tror at ved å sammenlikne med andre produkter, vil det påvirke valget. Poenget har også bidratt til at produsentene har blitt mer oppmerksomme på at de bør miljødeklarere produktene sine. Ved å velge et produkt som har lavere klimagassutslipp under produksjon, gis det enda flere poeng. Et produkt som kan dokumentere lavt CO2-utslipp under produksjon, får god karakter i ECOproduct som kan bidra til poeng i BREEAM. Det går på hvor energikrevende det er å produsere, og hvilken energikilde som blir brukt. Prosjektet kan også få poeng ved å dokumentere lave totalutslipp i et klimagassregnskap, og for å oppnå det må det velge produkter med lave utslipp. – Transport av produkter er per i dag i liten grad med i en EPD. Det er fordi dagens EPD-er normalt ikke beregner hvilken byggeplass produktet skal brukes. Det er primært selve produksjonen, samt transport til sentrallager som vurderes. Det er et lovkrav at materialet ikke skal inneholde giftige stoffer. – Norskproduserte produkter har ofte dette på stell, mens det ikke alltid er like strengt i andre land. Slik sett gir det ofte norske produkter et fortrinn. PRODUKSJON OG TRANSPORT Rapporten «Klimatpåverkan från närproducerat isolerglas i Sverige jämfört med motsvarande importerad produkt» gjennomført av Sweco og publisert i 2019, slår fast at polskprodusert isolerglass har opptil 13 ganger høyere påvirkning på klimaet enn isolerglass produsert lokalt i Sverige. 87 % av isolerglass til norske bygg er i dag importert. Lokal produksjon av isolerglass vil ha et bedre miljø- og klimafotavtrykk, enn glass produsert i og transportert fra for eksempel Polen. – Etterspørselen etter produkter med lave klimagassutslipp vil øke markant når vi får tydeligere lovkrav. Det vil være gunstig for kortreiste produkter produsert med fornybar energi, sier Bramslev. Hun forventer at det vil komme lovkrav til å dokumentere et byggs klimagassutslipp gjennom livsløpet. Etter hvert også krav til å vise gjennomførte tiltak for å redusere utslipp. Glassklart // Katharina Th. Bramslev Katharina Bramslev trekker KA13 som et eksempel på et renoveringsprosjekt etter sirkulære prinsipper. Prosjektet ligger i front internasjonalt, og har fått stor oppmerksomhet.

Når det må fungere. STEP 8 er en perfekt løsning for dørmiljøer der en lås skal ettermonteres eller der innfelt lås ikke er mulig å montere. STEP 8 er en utenpåliggende lås som enkelt monteres direkte på karmen. STEPs unike listetrykkteknikk i kombinasjon med minimale mål og rustfritt stål gir STEP 8 en driftssikker funksjon med stilrent design. Rask og enkel montering En utenpåliggende montasje er meget enkel å gjennomføre. Ingen inngrep er påkrevd. Les mer om STEP 8 på www.steplock.no/products/step-8/ Du er alltid velkommen til å kontakte oss via tlf. 23 00 30 00. STEP 8 – Unik løsning for glassdører

12 0121 FAKTA FAKTA Grønn Byggallianse: Et fellesskap med over 300 medlemmer. Sammen jobber de for at bærekraft skal bli det selvfølgelige valget i bygge- og eiendomssektoren. Virksomheter fra hele bygg- og eiendomssektoren kan være medlem. • en inspirasjons- og kunnskapskilde for medlemmene • et nettverk der medlemmer kan hente og dele erfaringer • en interesseorganisasjon for økt bærekraft overfor myndighetene ved utforming av nye rammebetingelser • en pådriver til innovasjon • en organisasjon for å utvikle og tilby verktøy og sertifiseringsordninger for bærekraft, som BREEAM-NOR. BREEAM-NOR 2021: Skal gjenspeile gjeldende «beste praksis» i Norge og være en pådriver for nytenkning i planlegging og bygging for miljø og økt bærekraft. Nasjonale tilpasninger skal være godt gjennomarbeidet. Utviklingsprosessen skal sikre bred forankring og engasjement. BREEAM-NOR-manualen: Et verktøy for å dokumentere god kvalitet med vekt på miljø og bærekraft. I takt med utviklingen i samfunnet vil neste versjon, BREEAM-NOR 2021, ivareta enda flere aspekter knyttet til ytre miljø, sosiale forhold og økonomi. Den skal gjenspeile dagens kunnskapsgrunnlag, lovkrav og markedsutvikling, og bygger på den kommende, internasjonale BREEAM New Construction-manualen (INT NC). – Sverige har et lovforslag om dette nå. Store deler av norsk byggenæring har spilt det inn som forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), slik at vi får det inn i norske byggeregler. Vi legger opp til det som minstekrav i ny BREEAM-NOR-manual, og flere byggherrer innfører det nå som selvpålagte krav. EU har også foreslått disse kravene som kriterium for å få lov å definere et bygg som bærekraftig. INCENTIVER Det er mulig å redusere utslipp av CO2 i byggprosjekter. Det er FutureBuilt-prosjektene et godt eksempel på. Over 50 bygg har de ti siste årene halvert utslippet. – Teknologien finnes. Det gjelder alle typer prosjekter; barnehager, kontorer, boliger og skoler. Grønn Byggallianse har foreslått incentivordninger til grønne bygg, slik elbilene har fått. Oslo kommune har vedtatt at miljøsertifiserte bygg slipper saksbehandlingsavgift. Andre incitamenter kan være lavere eiendomsskatt og kortere saksbehandlingstid. – Myndighetene må gi tydelige signaler om at de ønsker at byggeierne skal bygge og drifte mer miljøvennlig, og premiere dem som følger opp. Kanskje kan vi finne enda mer virkningsfulle incentiver. Hun tror etter hvert det vil bli avgjørende for produsenter å kunne dokumentere følgende punkter; lave klimagassutslipp, lang levetid, høy andel resirkulert råstoff, mulighet for fremtidig ombruk eller materialgjenvinning, fravær av miljøgifter, lav avgassing til inneklima og bidrag til en bærekraftig helhet. MILJØENGASJERT Helt siden hun ble uteksaminert fra NTNU, har hun jobbet med miljøeffektivitet og bærekraft. – Min første store oppgave var sommiljørådgiver under prosjekteringen av Ekspedisjonsbygningen på Gardermoen. Det ble stilt veldig strenge krav til materialer. I 1990 var jeg gjesteforsker ved Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark, som den gang lå langt framme på feltet, forteller Bramslev. Hun har vært rådgiver i GRIP, en stiftelse etablert og finansiert av Miljøverndepartementet. Da arbeidet hun hovedsakelig med ØkoBygg-programmet. På oppdrag fra Nordisk Ministerråd, OECD, Klima- og miljøverndepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hun skrevet flere utredninger om miljøeffektivitet i byggsektoren. Hun er en flittig brukt foredragsholder om dette temaet, både nasjonalt og internasjonalt, og har utarbeidet flere verktøy og håndbøker. – Det har alltid ligget der som en naturlig ting for meg – å se på hvordan jeg kan bruke min kunnskap og kompetanse til å bidra til at det vi gjør av aktiviteter blir mer miljøvennlig, sier Katharina Bramslev. Glassklart // Katharina Th. Bramslev «Lokal produksjon av isolerglass vil ha et bedre miljø- og klima- fotavtrykk.» Brukte materialer og elementer fra PWC-bygget og regjeringskvartalet har fått nytt liv i KA13.

13 0121 Bransjenytt Velkommen til gothes.se Nordens beste e-markedsplass for låser og beslag Hovedkontor: Box 1928, SE-79119 Falun (Roxnäsvägen 14, SE-791 44 Falun) Salgskontor : Falun | Stockholm | Göteborg | Malmö | Huskvarna Lager: Falun & Stockholm • Telefon: +46 10 - 483 40 00 • order@gothes.se www.gothes.se Glass 15 15.2 (15 glass + 2x0,76 SGP-folie (rigid/sterk folie) + 15 = 31,52 mm). Herdet og laminert med polerte kanter. Tibe-T Reklamebyrå i Trondheim har designet informasjonsstasjoner av glass på Svalbard. Prosjektet er utviklet med Link Arkitektur som samarbeidspartner på oppdrag for Visit Svalbard. Daaland AS i Trondheim står bak innstøpingskasser og glass til stasjonene. Det er benyttet glass jern-oksid-fri, såkalt «hvit-» eller «diamantglass», noe som gjør at glasset oppfattes som helt transparent og fargenøytralt, uten grønnskjær. Kasse og alt av stål og festemidler er i rustfritt syrefast stål 316/A4. Etterspørselen etter stadig større isolerglass er økende. For å møte markedet har Friva AS investert i en ny isolerglasslinje for store formater. Bedriften har montert inn en isolerglasslinje som kan håndtere formater opp til 6.000 x 3.500 mm. Samtidig gis det muligheter for å bygge firelags ruter med tykkelser i opptil 100 mm.. I løpet av våren kommer et Lisec skjærebord for jumboformatet (6.000 x 3.210 mm.) inn dørene på fabrikken. – Jumboformatet er standard floatglassformat. Sånn sett har vi et overmål på isolerglasslinjen. Det er mulig å få tak i enda større floatglassformater enn jumbo og det er alltid noen som ønsker noe utenfor standarden. Vi kan nå ta imot bestillinger for ruter på alle nivåer i byggene, sier daglig leder Lars Petter Hansen. «Diamantglass» i Svalbard-skilt Isolerglasslinje for store formater Foto: Ellen Kathrine Fagerslett

FARSTAD PROFILSYSTEMER Totalleverandør av glass og aluminiumsystemer!

Farstad på Forus / Farstad Profilsystemer Gamle Forusvei 8 4031 Stavanger Tlf: 51 85 09 00 Mail: post@rufa-trading.no www.farstadprofilsystemer.no FARSTAD PROFILSYSTEMER - SOLID KOMPETANSE OG KJÆRLIGHET FOR FAGET! Farstad Profilsystemer prosjekterer og produserer glass/aluminiumskonstruksjoner i store kvantum! Egenutviklede løsninger, som skyvedører med skyvbar tak/front i et element for både enkelt og isolerglass, tilbys til/via forhandlere i hele Norge. Click- et aluminium bæresystem som er solid, innovativt og enkelt! Patenterte hjørnekoblinger gjør sammenføyningen enkel. Kraftige dimensjoner og godstykkelse i profilene gir bærende dragere med høy styrke. Dette er et fleksibelt system tilrettelagt for hagestuer, pergola, glasstak, el.lign Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger Epost@rufa-trading.no Tlf: 51 85 09 00 www.farstadprofilsystemer.no Lokalproduksjon, eget design, og vedlikeholdsfrie løsninger produseres på mål til prosjekt og til forhandlere over hele Norge. Gode forhandleravtaler sikrer konkurransedyktige priser. Lokal produksjon og kort leveringstid. Produseres lokalt på oppgitte mål. Leverer tilpassede løsninger innen: – Hagestuer – Balkonginnglassing – Isolerte skyvedører – Glasstak/pergola – Helglassløsninge – Veggsystem og romdelere – Rekkverk – Skyvedører til hagestue og garderobeløsninger

16 0121 Fasadefaglig // Fremtidens fasader Gamle bygninger står som bevis på at tradisjonelle byggematerialer som betong, murverk og tre har lang levetid. Fasader av aluminium og glass kan ikke oppvise tilsvarende historiske referanser, men arkitektur skapt allerede på 1950-tallet dokumenterer at disse materialene tåler tidens tann. Med minimalt vedlikehold tåler overflaten ulike klimabelastninger uten å forringes. Rådhuset i Stavanger er et av flere eksempler på dette. Bygget ble reist som bibliotek i 1960 og er først i disse dager planlagt rehabilitert. Behovet for oppgradering eller utskifting av fasader skyldes gjerne først og fremst at bygningstekniske ytelser, og da særlig isolerende egenskaper, ikke oppfyller dagens krav. Dagens komplette profilsystemer og avanserte glass bidrar til å sikre ytelser på et høyt nivå. De tidlige fasadesystemene var for en stor del utviklet i Norge, men gjennom 1970-tallet gjorde utenlandske aktører seg mer gjeldende. Etter hvert krevde en stadig hurtigere utvikling ressurser som fordret et større marked enn det norske som eneste nedslagsfelt. Store, særlig tyske systemleverandører, bidro til at bruk av profilsystemer av aluminium ekspanderte. GLASSGÅRDPERIODEN På 1980-tallet skjøt den teknologiske utviklingen og anvendelsen av glassfasader fart. Profilene fikk forbedrete isolerende egenskaper. Anodiserte overflater med et typisk industripreg ble avløst av pulverlakkeringens muligheter, noe bygninger fra denne perioden tydelig illustrerer. På 80-tallet ble også rammesystemer for glasstak utviklet. Med innvendige drenskanaler, som i motsetning til utallige tuber med silikon på utsiden, sikret at vann som før eller siden trengte inn ble fanget opp og ledet ut. Kontorbygg og kjøpesentre ble etter hvert bygget med fullklimatiserte glass- overdekkete arealer. Disse bandt bygningskropper sammen, og søkte å skape helårs fornemmelse av sydligere breddegrader. Henning Larsen gjorde dette grepet med universitetet på Dragvoll allerede mange år tidligere. Da kun med delklimatisering som sikret plussgrader vinterstid, og med store skyvbare glasslameller som kunne trekkes til side på varme dager. Selv om profilsystemene sørget for regn- og vindtetthet befant funksjonsglassene seg fremdeles i en jomfruelig fase, både med tanke på isolerende egenskaper og kontroll med solenergien. Selv om produkter med relativt gode ytelser eksisterte, manglet ofte forståelsen for å kunne utnytte kvalitetene. I tillegg fantes en forestilling om at glass var glass, og at en investering i dyrere glasstyper betød bortkastede penger; en oppfatning umiddelbare kostnader for oppvarming, og særlig kjøling, bidro til å tilbakevise. STORT POTENSIALE Dessverre finnes også i dag eksempler på uheldig design med feil valg av glass og solbeskyttelse, gjerne med det resultat at glassfasader stemples som «klimaversting». Mot årtusenskiftet og frem til i dag har aluminiumsprofilsystemer og glass gjennomgått en formidabel utvikling. Fargenøytrale glass med høy lystransmisjon beskytter svært godt mot uønsket solenergi. I 3-lagsutførelse oppnår produktene gode isolerende egenskaper. Aluminiumsprofiler oppnår U-verdier på tilsvarende nivå, eller bedre enn tre. FREMTIDENS FASADER Mot årtusenskiftet og frem til i dag har aluminiumsprofilsystemer og glass gjennomgått en formidabel utvikling. Forutsetningene burde derfor være til stede for å kunne skape fasader sommed enkelt vedlikehold kan leve langt ut over de 50-60 år som er lagt til grunn i miljødeklarasjoner. Tekst: Thomas Aasen På Stavanger Rådhus har fasadens overflate tålt tidens tann over mer enn 60 år. Foto: Foto Brynhild Kvalvik Watne

Xxxxx // Xxxxxx 17 0121 Passivhus og plusshus For ti-tolv år siden herjet passivhusfeberen for fullt, og glassflater som av naturlige årsaker ikke oppnår U-verdier på nivå med fullisolerte vegger utgjorde selve fienden i energiregnskapet. Resultater av dette tenkesettet finnes i form av mineralullbunkerser der vinduene er redusert til smale «skyteskår» i 35-40cm tykke vegger. En ensidig jakt på varmetap tok ikke hensyn til de positive effektene av å slippe inn naturlig lys, eller betydningen av utsyn og kontakt med omgivelsene. Dette ensidige fokuset på isolerende egenskaper er etter hvert moderert. Kontorbygget på Kjørbo i Sandvika, som sto ferdig som det første Power- house-prosjektet i 2014, fikk med rehabiliteringen større vindusflater enn de opprinnelige. Optimalisert lystransmisjon for best mulig utnyttelse av dagslyset ble finstemt mot glassets U-verdi, mens solenergien ble ivaretatt av utvendig duk i samspill med naturlig solskjerming i form av stedlig vegetasjon. Det nylig ferdigstilte Powerhouse Telemark er bygget med store påhengsfasader i tillegg til generøse vindusflater. Bygninger utformet for å produsere mer energi enn de bruker utnytter samtidig dagslysets muligheter. Med rehabiliteringen til et Powerhouse ble kontorene på Kjørbo utstyrt med større vinduer enn hva de opprinnelige fasadene hadde. Foto: Snøhetta Royal Garden i Trondheim representerer en tidlig utgave av 80-tallets glassgårdarkitektur. Arkivfoto: Lena Knutli

18 0121 Fasadefaglig // Fremtidens fasader «For bygg generelt preges utviklingen av en økende grad av modultenkesett.» Levetid og gjenbruk Miljødokumentasjon og bærekraft Over de siste ti årene er aluminiums- og glassfasader skiftet ut på bygg som kun er 30-35 år gamle. Ikke fordi materialene i seg selv er svekket, men i hovedsak fordi dagens bygningsfysiske krav ikke lenger oppfylles. Prosjektspesifikt design, løsninger som i dag langt på vei har blitt standard hyllevare, har i flere tilfeller vist seg ikke å holde mål over tid. Dagens fasadesystemer er i langt større grad tilrettelagt for å dekke opp arkitektoniske krav, og finnes implementert som en del av fasadeleverandørens standardsortiment. Produktene befinner seg på et nivå der videre utvikling kun gir marginale forbedringer i tekniske ytelser. Materialenes muligheter er optimalt utnyttet og prisen for å investere i tykkere konstruksjoner og flere lag glass må vurderes opp mot effekten av U-verdiforbedringer som først blir synlige med to desimaler. Forutsetningene burde derfor være til stede for å kunne skape fasader sommed enkelt vedlikehold kan leve langt ut over 50-60 år som er lagt til grunn i miljødeklarasjoner. Selv om glass må skiftes ut under livsløpet unngår en økonomiske og miljømessige kostnader ved å rive ned og gjenoppbygge fasadestrukturen. UTVIKLINGSPOTENSIALE For bygg generelt preges utviklingen av en økende grad av modultenkesett. For elementer av aluminium og glass finnes også et utviklingspotensiale i denne retningen. Vinduer kan allerede enkelt demonteres og gjenbrukes. Det samme gjelder for dører, men lås- og beslagoppsett, særlig for dører benyttet i næringsbygg, vil kunne legge begrensninger på videre anvendelse. Her bør det finnes et potensiale for utvikling av dørkonsepter som tillater endringer av lås og beslag uten negative estetiske og tekniske konsekvenser. Påhengsfasader kan demonteres, men prosessen er pr. i dag omstendelig og representerer et dyrere alternativ enn å bygge en ny. Teoretisk kan en tenke seg modulkonsepter som element- fasader, men remontering og gjenbruk vil ha flere utfordringer knyttet til tetthet, statiske egenskaper og estetiske kvaliteter. Ulike etasjehøyder og festemetoder samt et totalt fravær av standardiserte formater krever et nytt tenkesett og nye løsninger på veien mot realiserbart gjenbruk. I en verden med voksende befolkning og stadig flere som konsumerer langt utover reelle behov øker nødvendigheten av at vi håndterer råvarene med ansvarlighet og fremstiller produkter på en mest mulig miljøvennlig måte. Mange typer byggematerialer er under press, noe som også gjelder for aluminium og glass. Fremtidige muligheter Det er allerede dokumentert spennende rehabiliterings- prosjekter med fokus på gjenbruk der aktørene har pløyd ny mark og høstet erfaringer. Innen fasadeentrepenørfaget kan det potensielt finnes nye muligheter innen demontering, innsamling og restaurering, noe som igjen vil fordre økte behov for erstatningskomponenter fra systemleverandørene. Rådhuset i Stavanger har fasader av aluminium og glass som har fylt oppgaven i mer enn 60 år. Systemløsninger basert på dagens teknologi bør kunne klare å overskride denne levetiden med god margin. Et langt livsløp kombinert med økende grad av gjenbruk representerer interessante perspektiver for aluminium og glass som fasadematerialer. Forbedret utnyttelse av allerede eksisterende bygningsmasse, med innsamling og gjenbruk av høyverdige komponenter, representerer muligheter som kan være verdt å evaluere nærmere.

19 0121 Begge materialtyper er underlagt retursystemer som i vår del av verden fungerer effektivt. For aluminium forhindrer imidlertid en kontinuerlig økende etterspørsel at produkter med en høy andel resirkulert materiale kan tilbys som standard. Så lenge tilgangen på skrap totalt sett kun utgjør 40% av markedets totale behov, bidrar en øremerking av høyere andel i enkeltprodukter kun til å flytte rundt på skrap som uansett ville blitt benyttet og at andre produkter får tilsvarende mindre. REDUSERER SKRAPTILGANG Lang levetid for fasader av aluminium bidrar til et forbedret miljøregnskap for bygningen, men reduserer samtidig tilgangen på skrap og muligheten for en høy andel resirkulert materiale i nye produkter. I Europa gjenvinnes tilnærmet 100% av all aluminium benyttet i bygningsindustrien. Likevel utgjør veksten i etterspørsel en hovedutfordring for miljøregnskapet. ENERGIBANK Skrap som resirkuleres krever imidlertid kun ca. 5% av energien som gikk ved første gangs fremstilling og materialet kan gjenvinnes om og om igjen uten at kvaliteten reduseres. Allerede fremstilt aluminium utgjør derfor en energibank for fremtiden, men en virkelig sirkulærøkonomi vil ikke kunne realiseres med mindre etterspørsel og kravene til vekst modereres. Powerhouse Telemark i Porsgrunn, som i løpet av levetiden skal produsere mer energi enn forbruket, er utstyrt med generøse glassfasader og store vinduer. Foto: Ivar Kvaal

Xxxxx // Xxxxxx 20 0121 Tekst og foto: Otto von Münchow Tilreisende til Bergen sentrum fra sør møtes av et nytt og spennende bygg – i flere henseender. Bygget står der som en skipsportal mot bykjernen, enten du kommer med Bybanen, på vei, sykkel eller er gående. En helt ny metode for 3D-modellering er benyttet for å forme skipets karakteristiske baug. ET TRESKIP PÅ LAND Med baugen vendt mot nord og sentrum, er Skipet det siste tilskuddet til et av Bergens mest ettertraktede sentrumsområder, og byens første kontorbygg med bærende konstruksjon av tre. Okergul og med røde kontrastelementer, stikker Skipet seg frem langs hovedinnfartsåren til Vestlandets hovedstad. Det buede, utoverhengende fasadehjørnet mot nord skaper en forestilling om baugen på et skip. – Vi er stolte over å ha fått være med og oppføre bygget, forteller prosjektleder Are Bolseth i Bolseth Glass. Han legger til at G.C. Rieber er en nytenkende og dyktig byggherre som er viktig for utviklingen av Bergen. EN UTFORDRENDE BAUG Fasadeentreprenøren med base i Sandane i Sogn og Fjordane har levert det meste av fasaden, inkludert aluminiumselementer, glass, tettfelt, lameller som er brukt som dekorprofiler på fasaden, samt noen plastelementer. – Vi har benyttet kaldbøying av elementene på baugen for å få til den karakteristiske buen. Før montering måtte vi utvikle en helt ny metode for 3D-modellering for å gjøre oss i stand til å produsere og montere denne spesielle fasaden. Fasaden er bygget på systemer til Schüco. Fasadeelementene er montert og ferdig glasset på fabrikken, transDen karakteristiske baugen til Skipet som konstruksjonsmessig var en av de største utfordringene.

21 0121 Prosjektomtale // Skipet portert til byggeplassen og der heist på plass. Det har vært nøkkelen til å holde den stramme fremdriften. Et sted mellom 70–80 prosent av produksjonstiden har foregått på fabrikken. Glassene er for det meste soldempende med en U-verdi på 0,55–0,6. Kravet til fasaden har totalt vært en U-verdi på 0,8. De okergule fasadeelementene er laget av emaljert glass og lakkert aluminium. REFERANSEPROSJEKT Skipet er et stort bygg – på 14.200 kvadratmeter. Bolseth Glass har levert 6–7000 kvadratmeter med fasade. De startet opp den første fremdriftsplanen i januar 2019. Allerede ett år før det ble produksjonen av fasadeelementene satt i gang. – Det at Skipet har en bærende konstruksjon med massivt tre har i seg selv ikke gitt oss noen spesielle utfordringer, sier Are Bolseth. – Dette er et stort og viktig referanseprosjekt som vi er stolt av. Et godt samarbeid med byggherre og byggeledelsen har vært avgjørende for å lykkes. Han understreker at bygget var ekstremt komplekst, ikke minst den før nevnte baugen, og det er ikke bare å hive seg på et slikt prosjekt. TREHUS FORMILJØET Byggherre for Skipet er G.C. Rieber, som har stått for en stor del av utbyggingen av verftsområdet innerst i Solheimsviken. Paal J. Kahrs Arkitekter, i samarbeid med Holon Arkitektur, fikk først i oppdrag å prosjektere et tradisjonelt bygg i betong. På grunn av G.C. Riebers miljøfokus ble arkitekten bedt om å gjøre en parallell prosjektering med utgangspunkt i en trekonstruksjon. Trekonstruksjonen bød ikke på spesielle utfordringer. Valg av tre gav ikke store differanser verken kostnadsmessig eller tidsmessig. Fordyringen var på to til tre prosent. Da G.C. Rieber bestemte seg for å gå for en trekonstruksjon hadde en riktignok allerede falt ned på det fasadekonseptet som arkitekten hadde skissert. Det forteller prosjektdirektør Gunnar Hernborg. – Vi hadde en diskusjon om vi heller skulle ha tre i fasaden for å markere det. I stedet bestemte vi oss for å få frem noen av treelementene og så beholde fasadekonseptet. Men når du kommer inn i bygget skal det ikke være tvil om at du er i et trehus, forteller Hernborg. Det ser en kanskje tydeligst i den store kantinen knyttet til resepsjonen. Alle veggene er kledd i tre. Ikke minst er takhimlingen åpnet opp helt mot konstruksjonsdekket for å vise bærebjelkene, hvordan de henger sammen og gjennom belysning få frem selve konstruksjonen. Det samme grepet er gjort på motsatt side av resepsjonen. I kontoretasjene over har en fjernet himlingen ut mot fasaden, som typisk er de områdene der folk sitter og jobber. Det er først og fremst i disse etasjene en ser trekonstruksjonen. VIDEREFØRER TRETRADISJON Paal Johan Kahrs, daglig leder og prosjektansvarlig i Paal J. Kahrs Arkitekter, forteller at akustikk gir spesielle utforG.C. Riebers valg av trekonstruksjon har utgangspunkt i at det er et 140 år gammelt, solid selskap som tenker langsiktighet, og bygger næringsbygg for å eie. Disse byggene skal stå i titalls år. Derfor har en falt ned på en løsning som ligger foran standarden i dag og setter den ti og tyve år frem i tid, både med tanke på miljø og klima. – Vi har en ambisjon om å være ledende i forhold til bærekraft. I så måte er dette bygget vårt tredje som er Breeam-sertifisert, en ganske bred bærekraftsertifisering som er grunnmuren i vår bærekraftsatsing, forteller prosjektdirektør Gunnar Hernborg. TOTALT CO2-AVTRYKK VIKTIG Da Skipet skulle planlegges, bestemte G.C. Rieber seg for å spisse satsingen enda et hakk. Hernborg er overbevist om at blant annet totalt CO2-avtrykk på et bygg vil bli mer og mer aktuelt fremover. Da må en se på utslipp både fra anleggsperioden og fra materialene. I så måte er Skipet blitt en tjuvstart på den satsingen. – Når du skifter konstruksjonsmaterialet fra betong til tre, drar du ned CO2-avtrykket med ca. 50 prosent. Etter hvert vil vi sette alle materialer under lupen. Før var det fokus på hvor lite energi du kan bruke i bygget, nå blir det mer hvor mange CO2-ekvivalenter du slipper ut, sier han. – For egen del er det veldig kjekt å være med i et selskap som ønsker å strekke seg i den retningen. Det er jo den veien det kommer til å gå. Høye bærekraftambisjoner Prosjektdirektør Gunnar Hernborg i G.C. Rieber konstaterer at når en bygger i tre, vil en gjerne vise det frem. I fasaden mot sør er det satt inn røde vindusrammer for å bryte opp arkitekturen.

22 0121 Prosjektomtale // Skipet dringer i trekonstruksjoner. Når en først bruker tre, ønsker en også å vise mest mulig av treet, men det er en hard flate. I Skipet er det blitt løst ved å bruke mest mulig akustisk dempende materialer der en likevel har måttet bygge det inn, som for eksempel i himlinger. Også brannteknisk representerer en trekonstruksjon egne utfordringer. – Vi har hatt gode rådgivere med på begge deler, så det har ikke vært noe problem, sier Kahrs, som legger til at han synes det er fantastisk å bruke tre. For egen del er det ikke minst tilfredsstillende for Paal Kahrs som kommer fra en stor trelastfamilie i byen. Hans tippoldefar begynte trelasthandelen i 1864. Både miljømessig og opplevelsesmessig blir tre noe helt annet. Men tre gjør det også til et millimeterbygg. Det er snakk om helt andre toleranser i slike konstruksjoner. Alle treelementene, søyler og bjelker kommer i ferdige mål. Han legger til at når en først falt ned på en trekonstruksjon, er det fulgt opp overalt i bygget, blant annet med gjennomført bruk av tre i interiøret. Man har valgt å fremheve mest mulig av de bærende treelementene, nettopp for å vise at dette er en trekonstruksjon. MANGE ULIKE FASADEELEMENTER Førsteetasjen er laget for å kunne se inn i bygget, det skal gi en bedre opplevelse enn en lukket fasade. Ved inngangspartiet kan en se tvers gjennom bygget og ut på andre siden. Noen funksjoner må være lukket, som varemottak, men arkitekten har prøvd å åpne opp så mye sommulig. En okergul hovedfarge preger bygget over første etasje. Trappehusene er kledd i treverk og holder fast i det store volumet til bygget som gjennomgående elementer i alle etasjene. Horisontale og vertikale lameller skaper lys- og skyggespill og gir liv til fasaden. Fargevalget er hentet fra fargene på Bryggen, og knytter Skipet til den gamle hansabyen. Som Paal Kahrs peker på, er det nok av grå bygg i området. En rød baldakin på østfasaden, som strekker seg over førsteetasjen, markerer inngangen. Der tresøylene trekkes ut på utsiden i første etasje er det satt på såkalt offerpanel som enkelt kan skiftes ut etter slitasje fra vær og vind. Deler av fasaden i første etasje er bygget med teglstein satt inn i relieff. Det gir ytterligere liv til en glatt fasade. Solskjermingen ligger på utsiden av vinduene, gjemt bak fasadestrukturen. Den er lagt med duk i forskjellige fargetoner, de er mørkest nederst og så blir de gradvis lysere for hver etasje. I endegavlen er det satt inn rød solskjerming. I søndre del av Skipet er fasadespilene borte. Her er fasaden markert med røde vindusrammer som gir et vekslende spill. FØRSTE MØTE MED BERGEN Paal Kahrs peker på at det bevisst er brukt mange elementer i fasaden. Han har prøvd å skape liv ved å spille på lys, skygge, farger og speiling i glassflatene. Det er et stort bygg, og det var blant annet en diskusjon om å dele det opp i mindre deler. Det tror Kahrs hadde vært ødeleggende for bygget. I stedet for er det løst ved å lage variasjoner i fasaden. Baugen i Skipet og hotellets høye, rette fasade skaper et spennende rom mellom seg, som blir som en portal inn mot plassen mellom de to byggene. Paal Kahrs har også tegnet hotellbygget. De skal ha en arkitektonisk sammenheng og spille opp mot hverandre, blant annet ved at treverk og farget glass gjentas og gjenkjennes i begge byggene. Det er støpt en parkeringskjeller under bygget som har gjort at deler av første etasje har måttet bli løftet opp. Det skyldes grunnen og begrensninger i forhold til havnivået. Endene av bygget er likevel lagt i gateplan. For Kahrs var det viktig for å få innsyn i bygget og mer direkte kontakt mellom ute og inne der det er størst gangtrafikk. Han peker på at bygget ligger viktig til i forhold til inn- og utfarten fra Bergen. Skipet blir det første sommøter deg på vei ut av byen og den siste markeringen før du kommer inn i sentrum. – Dette blir et veldig fint bygg. Jeg gleder meg til det blir opparbeidet rundt det, fordi det kommer ikke helt ordentlig frem før alt er ferdig. Han trekker også frem at det har vært et godt samarbeid med entreprenørene for å finne gode løsninger i et utfordrende bygg. BYGG SOMKOMMUNISERER I likhet med Paal Kahrs peker Gunnar Hernborg i G.C. Rieber på at det er spesielle utfordringer knyttet til lyd og gjenklang på grunn av de harde flatene som tre gir. Det er kompensert for ved å ta i bruk treull i noen av flatene. – Dette har vært vellykket. Når du jobber med tre, så ønsker du å ta det frem og vise det. Betongen vil du pakke inn, sier han. Selv om fasaden for det meste har pakket inn trekonstruksjonen, har en valgt å åpne den noen steder med innsyn gjennom store glass som viser kryssøyler som enten er avstivinger Skipet har en bueform inn mot det som skal bli et nytt parkområde på den tidligere verftstomten.

Opplev på vår nye nettplattform Innovation Now produkt highlights, virtuelle omvisninger og mye mer. Enten live på vårt kick-off arrangement 10. mars 2021 eller senere - avhengig av hva som passer deg best. Ikke gå glipp av i.Now og registrer deg allerede i dag! Et år. Tre tema. Mange innovasjoner. www.schueco.no/inow

24 0121 Dette ble gjort ved å importere dekkekanter, søyler, aksesystem, tilsluttende fasader mot øst og vest, samt innvendige senterlinjer i vertikale fasadeprofiler fra arkitektens 3D-modell. – Senterlinjer for horisontale fasadeprofiler, med referansepunkt på innside glass, ble plassert i samme kotehøyde som korresponderende profiler på tilsluttende fasader, forklarer han til Glass & Fasade. Han forteller videre at knekk- vinkelen mellom glass og vertikale fasadeprofiler styres av fasadens form, og er ulik på hver side av profilen. Vinkelen varierer både horisontalt langs fasaden og vertikalt i fasadens høyde for hver vertikal fasadeprofil. I det valgte fasadesystemet kan knekkvinkelen være minimum 80 og maksimum 100 grader, altså vende 10 grader innover eller utover. For å klare det kravet roteres hver vertikalprofil i 3D-modellen slik at maksimal vinkelendring blir lik i underkant og overkant av fasaden, se tegning 3. Det er verken mulig eller ønskelig å ha 90 grader i underkant og 110 grader i overkant. – Når senterlinjer og rotasjoner på profiler er definert legges det inn omriss av profiler og glass. Dette gjøres etappevis ved å starte med vertikalprofiler på hver side av en glassmodul, og fortsette med mellomliggende horisontale profiler og glassruter, opplyser Landa. Da kan man fortløpende kontrollere fasadens geometri. Utfordringen er å plassere og koble profiler og glass helt riktig i forhold til hverandre slik fasadesystemet til Schüco krever. Dette for å sikre at fasaden blir byggbar og at den oppnår de spesifiserte tekniske og arkitektoniske egenskapene. Ikke minst er det viktig at man kan hente ut presise produksjonsmål for profiler og glass, samt hvor mye hver glassrute skal bøyes. Bolseth Glass måtte utvikle en helt ny metode for 3Dmodellering for den karakteristiske baugen på Skipet. Teknisk leder Nils Landa forteller at modellen ble bygget opp fra grunnen i AutoCAD. Tekst: Otto von Münchow – utfordringer på rekke og rad eller som får frem det spesielle med trekonstruksjonen. Og så er trappehusene trukket ut og kledd i sedertre. De trekledde trappehusene går igjen i nabobygget, hotellet som fortsatt er under oppføring, og bidrar til å knytte de to bygningene sammen. – Vi var opptatt av at de skulle snakke sammen og at det skulle være en kommunikasjon mellom dem. Og det som binder dem sammen er jo sedertre, fargen og glass, konstaterer Hernborg. EN BALANSEGANG Hernborg understreker at en har latt arkitekten sette sitt preg på bygget. Det er mange spesielle løsninger, som handler både om bærekraft og estetikk. Han peker også på at bedrifter som leier kontorer, er opptatt av at et bygg er med og fremmer merkevare og gir en identitet. Han er samtidig klar på at G.C. Rieber er en markedsaktør sommå holde seg innenfor byggets kostnadsrammer. Selskapet er fokusert på hvilket segment og hvilke kunder det henvender seg mot, og hva de krever av byggene. Da må det være en viss kvalitet, som han sier. – Det blir en balansegang mellom god arkitektonisk kvalitet uten for høye kostnader. Skipet er ikke det billigste bygget i byen, men det går absolutt rundt, ifølge Hernborg. – Med et så sentralt beliggende bygg har du et ansvar. Hver dag kjører det 45.000 forbi her og ser bygget, i tillegg til mange gående og Bybanen som passerer rett forbi, bemerker han. – Vi hadde en runde med byarkitekten før vi fikk områdetillatelse. Vi gjorde en god del justeringer, spesielt med variasjon i gåhøyde. En som går rundt bygget, vil oppleve variasjon og kan se inn i bygget – vi fikk gode råd fra byarkitekten som førte til forbedringer på fasaden. GODT MOTTATT Der en tidligere trakk frem signalbygg, er man nå mer opptatt av hvordan området fungerer og hvordan byggene fungerer sammen med hverandre. G.C. Rieber er opptatt av at Solheimsviken skal gi en merverdi for en kunde som kommer innom. Derfor har en blant annet vært tydelig på at inngangen skal ligge i midten av Skipet med en åpen vertikalakse. – Vi ønsker å tilrettelegge for de tilfeldige møtene, det å få en hub- eller clustervirkning også med andre bygg i området. Da må ikke hvert bygg stå og trone på sitt, men fungere sammen, sier Gunnar Hernborg. – Det å bruke tre som overflate er utelukkende positivt og har blitt tatt godt imot av leietakerne, konkluderer Hernborg. Tegning 1: Snitt horisontalprofil Tegning 2: Plan detalj vertikal profil nr. 20

25 0121 – Prosjekteringen av Baugen var meget utfordrende og tok flere måneder. En standard fasade i samme størrelse, hvor Schüco sin programvare SchüCal kan benyttes, tar normalt noen få dager. Så vi snakker om betydelige ekstra ressurser og kostnader til prosjektering. Det kan tilføyes at Autodesk Revit, som arkitekt benyttet i sin 3D-modellering, mangler funksjoner som gjør det mulig å modellere denne type fasade som underlag for vår produksjon. KALDBØYDGLASS Landa forklarer videre at kaldbøying utføres ved at man «trykker inn» et av glasshjørnene når de monteres i fasadeprofilene på byggeplass. Fasadeprofilene er på forhånd plassert og festet til byggets dekkekanter etter teoretiske mål fra 3D-modellen. Når glassruten bøyes på plass og festes til fasadeprofilene blir den ikke lenger en plan flate. Den får en dobbelkrummet overflate. De største rutene trykkes inn maksimalt 50 millimeter og de mellomste rutene maksimalt 25 millimeter. Dette kan i ugunstige tilfeller gi så høy permanent spenning i glasset at det overstiger bruddspenningen i vanlig ubehandlet floatglass, og alle tre glasslagene ble derfor herdet. Montering av glassfasaden ble utført på vinterstid. For å unngå ugunstig belastning på glassrutens kantforsegling og laminatfolie under montering, ble rutene lagret i temperatur høyere enn 10 grader. Ruter med størst kaldbøying ble i tillegg lagret horisontalt og forhåndsbøyd ved å belaste aktuelt hjørne. Kaldbøyingen medfører at glasslagene vil skli i forhold til hverandre. Den ytre ruten får størst bøyeradius under innbøyingen, endekanten trekker seg tilbake, og «drar» forseglingen med seg. Dette gir en stor skjærbelastning på kantforseglingen. – For å unngå at forseglingen bryter sammen, og isolerruten ødelegges, må silikonforsegl- ingen dimensjoneres for spenningen som opptrer. Dette ble FAKTA OM BAUGEN • Dobbelkrummet Curtain-Wall bygd i Schüco fasadesystem FWS 60. • Utoverhengende fasade med varierende helning. Det starter fra øst med fem grader avvik fra loddlinjen, øker til åtte grader midt på, og trappes ned til loddrett fasade mot vest. • I horisontalplanet er fasaden sammensatt av rette linjer og buer som endrer seg etter høyden. • Buelengde i underkant er 23,5 m og i overkant 26,0 m. • Høyden er 17,2 m og arealet er 425 m2. • Fasaden er sammenhengende i fire etasjer, men vertikalprofiler skjøtes for hvert etasjeskille. • 198 stk. glassruter, alle med ulik fasong og mål. Ingen rektangulære ruter. • Alle ruter kaldbøyes ved at et hjørne «trykkes inn» under montasjen på byggeplass, fra noen få millimeter til 50 mm. • 312 stk. fasadeprofiler med ulike lengder og kappvinkler. • Glass i vindusdel er 3-lags med U-verdi 0,6 W/m2K og g-faktor 0,38. I isolerte tettfelter foran dekkekanter og søyler er det 3-lags emaljert glass med farge RAL 1011. Baugen med angivelse av øst og vest, samt vertikalprofilene nr. 2, 11 og 20 som vist i tegning 3. Tegning 3: Snitt tre typiske vertikale fasadeprofiler som viser variasjon i knekkvinkel mot glass og horisontale profiler samt fasadens helningsvinkel. Tegning 4: Deformert (overdrevet) kantforsegling (rød) etter kaldbøying Prosjektomtale // Skipet

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy