Diskret nedtonet og med bypark på deler av taket framstår Varmen brannstasjon på Lervig i Stavanger som et lite smykke. Materialene glass, tre og betong balanserer fint mot parken, og gir bygget et harmonisk uttrykk.
Tekst: Guro Waksvik
Stasjonen har fått navnet Varmen, og er designet av LINK Arkitektur. Det mest spesielle er at store deler av taket er blitt en del av en offentlig bypark, med flott utsikt over bydelen, fjorden og Ryfylke.
Arkitekt og prosjektleder Sanja Roknic-Kuic synes det har vært en fin og spennende prosess.
– Det særegne med brannstasjoner er logistikken, og at de skal romme så mange ulike funksjoner. Det er imponerende hvordan en brannstasjon skal fungere i praksis. Mannskapet er utsatt for gasser og kjemikalier, så det må legges stor vekt på rene og skitne soner. Fra alarmen går tar det vanligvis ett minutt til mannskapet har forlatt stasjonen i brannbil eller båt, uansett hvilken situasjon de befinner seg i når alarmen går. De har vakter over ett eller flere døgn, og bor, sover, spiser, trener, ser på tv eller fikser utstyr når de er på jobb, forteller Roknic-Kuic.
Varmen er en maritim stasjon, med både vanndykkere og røykdykkere. I tillegg dekkes akutt forurensing. Bygget på 3.300 kvadratmeter er mannskapsavdeling med soverom, stue, kjøkken, kontorarealer med parolerom, verksted, brann og redning, treningsrom, gym og tekniske rom.
– Det er komplekst og fleksibelt. Alt må fungere. Glidestengene er plassert midt i bygget for lettest tilgjengelighet, forteller hun.
LINK Arkitektur sammen med Kruse Smith, nå Backe entreprenør, var blant de få inviterte til konkurransen om to brannstasjoner i Stavanger, som var et Best Value Procurement (BVP).
BVP er en metode for anskaffelse og prosjektstyring der hensikten er redusert risiko, større måloppnåelse og bedre forutsigbarhet for fremdrift, kostnader og kvalitet.
– BVP er krevende. Alle inviterte legger ned masse arbeid, og det medfører en risiko. Heldigvis vant vi. BVP har i dette prosjektet gitt oss større slingringsmonn. Vi føler vi har fått til mange gode kvaliteter som vanligvis ikke er så lett å få med i totalentrepriser, sier Roknic-Kuic.
Schancheholen brannstasjon ble fullført i 2022, Varmen i 2023.
Transparens
– Så mye glass som mulig og samtidig oppfyllelse av strenge miljøkrav gir en fin balansegang. Vi har plassert glasset på fornuftige steder som inngangsparti, stue, kjøkken og ut mot terrassen. Der brannbilene kjører ut og inn er det foldeporter i glass. Over portene er det også vinduer, slik at det kommer mest mulig lys inn i hallen. Det er en kjent utfordring at portene har en dårlig U-verdi. På Lervig undersøkte vi alternativ til foldeportene på grunn av maritimt miljø og mye vind. Men disse dørene er de eneste som fungerer i forbindelse med uttrykning. Vi måtte søke om dispensasjon fra minstekravene i teknisk forskrift, forteller hun.
Det er lagt ned mye arbeid i å få inngangspartiet til å fremstå lett, uten tette felt mellom etasjene og å sikre god visuell kontakt mellom gaten og interiøret.
Glassrekkverk i 2. etasje sikrer transparens mellom inne og ute.
– Veggene i inngangspartiet er kledd i eik, med profiler som er en forenklet variant av karosseripanel. Inspirasjonen er hentet fra den gamle brannstasjonen i Lagårdsveien, der det er karosseripanel i teak i inngangspartiet. Dessverre var det ikke nok av det gamle panelet. Vi skulle gjerne gjenbrukt det, sier Roknic-Kuic.
Mellom vegger i eik er det en synlig bjelke i betong som rekkverket er festet i. Her har arkitektene jobbet med kontraster mellom det varme og det kalde, det myke og det harde. En gangbro leder ned til kaia, som brannstasjonen deler med politiet.
– Vi var på befaring i den gamle brannstasjonen for å se på hva som kunne gjenbrukes. Vi håpet vi kunne bruke en flott glassvitrine, men den lot seg dessverre ikke flytte. De flotte glidestengene i messing fikk vi med oss.
Kunst, brannbilmodeller og historiske fotografier har også fått nytt liv i Varmen.
Høye miljøkrav
Stavanger kommune stilte strenge miljøkrav til begge brannstasjonene. Blant annet skulle det være minimum 35 prosent energireduksjon, 60 prosent fornybar energi og 35 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg.
Byggene har grønne tak. På Schancheholen er det energibrønner, i Varmen er det tilkoblingsplikt til fjernvarme. Det er lagt opp til omfangsrik overvannshåndtering og beplantning. Landskapet rundt bidrar til økologisk mangfold både i form av plante-, dyre-, og insektliv, samt optimalisert håndtering av overvann.
– Vi har brukt resirkulert stål og lavkarbonbetong. For å få et lavt klimaavtrykk er det lagt vekt på energiforsyning. I Varmen er det fjernkjøling fra sjøen og fjernvarme levert av Lyse Neo. I Schancheholen er det store mengder solceller på taket. I vinduene er det Nordans løsning med integrert screen i glassene, forteller Roknic-Kuic.
I Varmen falt valget på utenpåliggende screens.
– Mot parken har vi minimert utvendig solavskjerming med tanke på eventuelle hærverk. Derfor ble det soldemping i glasset, sier arkitekten.
I Varmen var det et krav at 50 prosent skulle være park for nabolaget. Byggets brukere skulle ha utsyn, samtidig som de skulle skjermes for forbipasserende i parken. Veggen i 1. etasje mot boligblokken i sørøst vil bli grønn etter hvert som plantene klatrer oppover veggen.
– Vi ville minimere påkjenningene for naboene med å tone ned bygningen. Når de oppe i blokken ser ned på brannstasjonen, ser de stort sett bare det grønne.
Hjemlig med godt lys
– De to brannstasjonene har ulike tilnærminger. Schancheholen er bygget der ingen kunne tro at noen kunne bo, midt i en trafikkøy. Bygningsformen er kompakt, med mannskapsavdeling på toppen og terrasser med utsikt på begge sider slik at de kan komme vekk fra trafikkstøy. Vi forsøkte å gjenskape noe av det hjemlige med mye tre og store vinduer for å gi gode lysforhold med luft og utsikt, forteller hun.
Hun synes prosessen med begge brannstasjonene har vært fin. Samarbeidet med Backe bygg, Rogaland Blikk, Stavanger kommune og mange andre utførende har fungert godt.
– BVP gjør at vi får flere kvaliteter, og alle strekker seg litt ekstra.
Brannstasjonene ble prosjektert parallelt, med de samme partene i prosjektgruppa. Det var noen endringer av de utførende. Pandemi og nedstenging medførte få fysiske møter det første året. Da foregikk det meste av planleggingsarbeidet på Teams.
– Vi er fornøyde. Varmen er blitt slik vi prosjekterte det, kun med små endringer. Brannstasjonen er et lite smykke. Det er havutsikt for brukerne og park for nabolaget. Det er gøy å jobbe med brannfolk som brukergruppe. De er fornøyde og forteller at logistikken fungerer bra. De trives og er stolte av arbeidsplassen. Kolleger fra andre steder i landet som har vært på befaring, er begeistret. Vi tar gjerne en brannstasjon til, sier Roknic-Kuic.
Hun er i gang med nye prosjekter, blant annet et aktivitetssenter for voksne funksjonshemmete mellom høye trær i hjertet av byen. Det prosjekteres som BREEAM Outstanding, og skal etter planen stå ferdig i 2026.
Gode samarbeidsprosesser
Stig Kastmo i Rogaland Blikk er begeistret for Varmen brannstasjon.
– Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det arkitektoniske uttrykket er planlagt ned til hver minste detalj med mange spennende løsninger. Det er gøy å få være med på et så flott prosjekt, sier han.
Rogaland Blikk har levert og montert beslag, glassfasaden i hovedinngangen, fasaden utenfor kjøkkenet, brannvinduer mellom noen av rommene, vinduer og utvendige dører i fasadene.
– For vår del begynte prosessen i tidlig fase sammen med arkitekt Sanja Roknic-Kuic i LINK Arkitektur, forteller daglig leder Stig Kastmo i Rogaland Blikk.
Arkitekten hadde mange ønsker om detaljer og materialvalg, og Rogaland Blikk laget og presenterte materialprøver som egnet seg til byggets lokalisering tett ved sjøen.
– Det var snakk om å bruke rustfrie børstede eller børstede aluminiumsflater. Det endte opp med børstet aluminium. Flere forhold veide inn i avgjørelsen av materialvalg. Byggets estetiske uttrykk og materialenes begrensninger i forhold til uttrykk og lokasjon, sier Kastmo.
Arkitekten ønsket et minimalistisk uttrykk med profiler som skulle holde seg gjennom årstidene.
– Beslagene skulle være store, så vi måtte i opp i tykkelse på materialene for å få det uttrykket arkitekten ønsket. Gesimsene er 2 mm tykke. Tynne beslag fører fort til synlige bevegelser i materialene ved temperaturendringer. Valget falt på lakkerte aluminiumsplater 1,25 mm tykke rundt vinduer og dører. Vinduene, dører og fasadefelt er helaluminiumsprodukter fra NorDan.
I sålbenkene under vinduene la de inn lyddemping fordi mannskapets soverom ligger innenfor.
– Arkitektonisk er det blitt fint. Det er lagt lidenskap i utformingen og stolthet i valg av materialer. Vi føler vi får være en del av en visjon. Både brukere av bygget og naboer er fornøyde. Brannstasjonen er et viktig tilskudd til bydelen, sier Kastmo.
Rogaland Blikk hadde også en del monteringsarbeid av NorDan helaluminiumsprodukter og beslagsarbeid i forbindelse med den andre brannstasjonen i Schancheholen.
