Sirkulært mot i glassindustrien

Hvordan skal vi tenke sirkulært i glassindustrien?

Tekst: Mikael Ludvigsson

Fossilfrie og sirkulære prosesser symboliserer for tiden troen på fremtiden, og blir sett på som to av de viktigste delene av klimaovergangen.

Hvordan vil denne overgangen utfolde seg for glassbransjen? Kommer de avgjørende stegene til å tas i selve materialet, i produktene eller i forretningsmodellene?

Sirkulære prosesser

En enkel oppdeling av sirkulære prosesser er gjenbruk og resirkulering. La oss også kalle råvarer henholdsvis primær og sekundær.

  • Primær råvare: Råvarer som brukes for første gang i et produkt. For glass er sand, kalk og soda typiske eksempler på råvarer.
  • Sekundær råvare: Råvarer som gjenvinnes ved å konvertere det ferdige produktet til råvarer som igjen kan gå inn i produksjonsprosessen. Typiske eksempler er overskuddsmateriale fra floatglassproduksjon og avskjær fra videre bearbeiding av floatglass til for eksempel bygningsglass
  • Gjenbruk: Bruk av hele eller deler av et produkt i en lignende setting eller i en ny setting.
  • Resirkulering: Innsamling av produkter som omdannes til sekundære råvarer.

Kvalitetssikring av primærråvarer er velkjent. Glass, metaller og lignende bestilles i henhold til forskjellige kvalitetsklassifiseringer, og ulike produkter krever ulike renhetsklassifiseringer.

Derimot er kvalitetssikring av sekundære råvarer en stor utfordring i det sirkulære samfunnet.

Returordninger

Her trenger vi kanskje at glassindustrien går foran og tør benytte seg av sekundære råvarer. Eksempelvis som Saint-Gobain gjør i Sverige. Der etableres det nå en returordning som sikrer at floatverkene får utskiftet bygningsglass tilbake for å gjenvinne i smeltene.

I Norge har gjenvinning i hovedsak handlet om at avskjær fra bearbeiding blir til isolasjon av typen glassvatt.

Foto av returordning for isolerglass
Glass og Fasadeforeningen, Fasader og Glass AS, Glava AS, Norsk Gjenvinning AS, Grieghallen AS og Bergens Glassmesterlaug har gått sammen om et pilotprosjekt som sikrer at glass fra Grieghallen blir 100% gjenvunnet til bruk i isolasjon. Foto: A7 Print

Produsentene av denne isolasjonen skriker etter mer. 90 % av alt utskiftet bygningsglass i Norge havner på deponi. Glass og Fasadeforeningen viser MOT og har satt i gang ulike piloter i rehabiliteringsprosjekter der utskiftet glass havner i egne containere for videreforedling til sekundær råvare for glassvattprodusentene.

I Sverige har glassmesterkjeden Ryds Glas AB lansert «SKAVANK». Dette er et gjenvinningsprosjekt som skal utnytte avskjær fra produksjon, glass som har fått en mindre skade eller feilbestillinger. Istedenfor å knuse og gjenvinne til glassvatt eller resirkulere brukes glasset i sin opprinnelige form til andre byggeprosjekter enn opprinnelig tenkt.

Mot til tålmodighet

Kvalitetssikring og sertifisering av sekundære råvarer vil bli en betydelig del av sirkulærøkonomien.

En overgangsprosess krever mot til tålmodighet. Vi må presse på i alle ledd av verdikjeden for å gjennomføre prosessen, fra gjenvinningsstasjonene til produksjonen, og sist, men ikke minst, oss selv. Det er ikke sikket mottakelsen blir positiv; vil kundene stille seg skeptisk til eller omfavne det sekundære råmaterialet?

Floatglass resirkuleres stående og på separate paller. Det kastes ikke i deponi. Det er her prosessen med gjenvunnet og gjenbrukt floatglass begynner.

Mot til å gjenbruke

I 2022 ble det startet opp to renoveringsprosjekter i Växjö i Sør-Sverige.

Bytte av 2.000 koblede vinduer (2 x enkeltglass uten energibelegg) i løpet av 6 måneder. Til sammen utgjør dette 4.000 m² glass, 2.000 vindusrammer, 8.000 meter inne og ute, 8000 hengsler, 8000 beslag etc. etc.

Helrenovering av et boligområde med til sammen 3.000 vinduer i løpet av 5 år. Det vil si ca. 60 vinduer per måned med tilsvarende koblede vinduer som i (1), men her består dette av 6.000 m² glass, 3.000 vindusrammer, 12.000 meter tetningslister, innvendig og utvendig isolasjon, 12.000 hengsler, 12.000 beslag etc. etc.

Det som slår meg er hvordan vi skal utvikle de tekniske løsningene for å ta hånd om slike tilfeller som eksemplene (1) og (2). De er like, men likevel ulike.

For å kunne gjenbrukes vil de kreve kompetanse innen vinduer og glass, sortering, struktur og lagringskapasitet.

ALT skal gjennomgås og havne på riktig hylle i en gedigen lagstruktur. – Skal det repareres, resirkuleres eller gjenbrukes?
Beslutning på beslutning som medfører kvadratmeter og kubikkmeter i lagringskapasitet.

I dialog med boligeieren får vi også vite at det er 1.000 badekar, 1.000 vaskeservanter, 1.000 toalettseter etc. som ikke oppfyller moderne standarder. Dette er ressurser som vi må kunne dra nytte av.

I stedet for å kategorisere det som søppel og bruke det som fyllmasse bør det tas vare på og bli ressurser i fremtidens sirkulære samfunn.

Når det gjelder glass som materiale, må vi gå tilbake til det fysiske utgangspunktet og tenke utover funksjon.

Hvordan kan glasset resirkuleres eller gjenbrukes? Vi må ta hensyn til og sikre at sekundært råmateriale har god nok kvalitet til å bli inkludert i et nytt intelligent produkt.

Mot til å tørre

Tidlige brukere (early adopters) er personer som er nysgjerrige, og både tør og er villige til å prøve ut ny teknologi før den er testet og veletablert. De velger nysgjerrighet fremfor fornuft.

Jeg tror fremtiden krever at vi alle blir litt teknisk tidlig-brukere, men med mot til å ta vare på det som kan brukes til andre ting. Den enes søppel er den andres skatt.

Vi må ha mot til å spørre naboen, kollegaen eller bransjen om de kan gjøre nytte av det vi ikke lenger har bruk for.

Den sirkulære konteksten krever også nye faglige roller og kompetanser. Opplæring av sirkulære «superkrefter» blir en forutsetning for å resirkulere.

Hva inneholder vinduer fra 40-, 50- eller 60-tallet, og hva kan de brukes til?

Glassets sirkulære levetid er mye mer enn bare glass. I de fleste moduser har glasset vært en del av et produkt som inneholder tre, metall, plast eller gummi.

Mot i produksjon og tilvirkning

På en messe om «Tre og teknologi» i Gøteborg så jeg en spiker laget av sammenpressede avfallsbiter av bøk.

Skutt med spikerpistol i en furu- eller granplanke førte den høye hastigheten gjennom det myke treet til at ligninet i treplanken «smeltet» og limte trespikeren.

En ny metode i den moderne produksjonsprosessen der nye muligheter møter tradisjonelt håndverk.

Jeg elsker de som har mot til å utvikle ny teknologi. De tar utgangspunkt i en kreativ tanke og gir ikke opp før de har realisert idéen, og lar seg ikke stoppe av andres motforestillinger.

Hva blir den neste teknologiske utviklingen og det neste teknologiske fremskrittet? Hvilken tradisjonell metode kan for eksempel kombineres med energieffektive belegg eller med dynamisk solskjerming?

Det er viktig at vi tar utgangspunkt i eksisterende teknologi og finner nye anvendelsesområder. Utfordringen blir å kombinere den på riktig måte.

Hos RISE Glas har vi for eksempel laminert floatglass med ulike typer byggeplater og treslag. Dette gir oss vegger med eksponert tre beskyttet bak glass, og et materiale som er hygienisk og lett å rengjøre.

Det å kunne betrakte overflater av tre har positiv effekt på mennesker. Pasienter i helsevesenet blir raskere friske, kommer hjem tidligere og føler seg bedre under oppholdet.

Glasset muliggjør en hygienisk overflate som er viktig i et så krevende miljø. Pleie, kjøkken, bad og andre våtrom er typiske miljøer der glass er et utmerket materiale som jeg tror kan brukes mer – på en bærekraftig måte, gjerne basert på gjenbruk.

Mot til å sette i gang

Vi må bruke vårt nyvunne mot og møte utfordringene. Si til dine kollegaer/venner/konkurrenter at nå er det på tide å starte det sirkulære og bærekraftige prosjektet som dere har snakket om så lenge. Fordi vi kan. Fordi vi vil. Fordi vi må. Ta kontakt med dine kolleger eller konkurrenter og si at det er på tide at vi har mot til å gjenskape en hel bransje.

Glasset er 100 prosent resirkulerbart, og ingen annen industri i samfunnet er så godt egnet til å ta det første skrittet som glassindustrien.

Det er glasset som styrer lyset og peker en hel verden i riktig retning. Hvis vi tør å gjøre det, kan det til slutt gå i riktig retning, og vi unngår å komme til vippepunktene som er så uhyggelig nære.

Vi må ha mot til å gjøre en forskjell – mot til å endre – mot til å si at nå er tiden for meg – for deg – for alle.

Fakta om forfatteren:

  • Mikael Ludvigsson er forsker ved Research Institutes of Sweden (RISE).
  • Ludvigsson er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk ved Uppsala Universitet og har jobbet som forsker ved RISE, med glass som spesialfelt, siden 2011.

Siste innlegg

Render av forslag til ny Veterinærhøgskole

Arkitektenes forslag til å utvikle Den gamle Veterinærhøgskolen

Oslobygg og Linstow stiller ut tre arkitektteams forslag til hvordan Den gamle Veterinærhøgskolen kan utvikles frem mot 2040. Oslobygg og Linstow overtok hver sin del...