Prosjektet ALO på Sluppen i Trondheim er et godt eksempel på samarbeid i tidligfase. Prosjektleder Sigbjørn Jakobsen i R. Daaland er overbevist om at tidlig samspill er veien å gå. – Det letter jobben for alle parter. Vi unngår feil og unødvendige revideringer senere i prosjekteringsfasen, sier han.
Tekst Guro Waksvik
Så snart anbudet var akseptert, ble Daaland Glass og Fasader invitert til å bli med i en samspillsgruppe sammen med entreprenør, arkitekt og andre underleverandører.
– Det skyldes en våken overordnet arkitekt hos HUS arkitekter som har stor forståelse for sakens gang.
Han ønsket å få med seg entreprenørens underleverandører i tidlig fase for å tegne og prosjektere riktigst mulig. Veidekke Entreprenør ønsket også å knytte til seg underleverandører så tidlig som mulig, forteller Sigbjørn Jakobsen.
Etter første input fra arkitekten begynte de glassfaglige å prosjektere og tegne utfra glassveggenes krav og egenskaper med tanke på lyd, brann, vindlast, isolasjonsverdi, lystransmisjon og solfaktor.
– Så fant vi leverbare produkter. Vi tegnet og matet tilbake til arkitekten, slik at de kunne arbeide videre med detaljering i sine tegninger. Å gjøre det på denne måten medfører at de ganske tidlig får eksakte oppbygninger til å knytte opp mot de tilstøtende konstruksjonene, sier Jakobsen.
ALO, som betyr å gjødsle, er et ambisiøst bygg. Det er prosjektert til å bli det første kontorbygget i Norge som dobbeltsertifiseres med miljøstandardene Well Platinum og BREEAM Outstanding, verdens ledende standarder for sertifisering av bygg for bærekraft og helse.
– Samarbeidet fungerer veldig godt, også denne gangen. Vi hadde liknende samspillsgrupper i forbindelse med to andre prosjekter på Sluppen, Stålgården og Lysgården, forteller Jakobsen.
Felles for prosjektene Alo, Lysgården og Stålgården er en spesiell og sammenhengende arkitektur med fremtidsrettede løsninger og innovasjon. Forstaden som har fått navnet Sluppen, ligger 3-4 kilometer sør for Trondheim sentrum.
Samarbeid underveis
Bygget er på 7 etasjer, med fasade i glass, tegl og aluminium. Et innvendig atrium med glassvegger strekker seg fra 3. til 7. plan. En gangbro i glass på tre etasjer kobler bygget sammen med Sluppenveien 25.
– Oppdraget er stort. Vi skal levere utvendig glassfasade, innvendige glassvegger, glasstak og en gangbro. Det er en fin konstruksjon, dekket med glass på begge sider.
Det innvendige atriet bød på noen utfordringer. Etasjehøydene er store, og krav til brann og lyd skal så godt det er mulig forenes med arkitektens ønsker.
– I illustrasjonen fra arkitekten var glassveggene uten profiler. Vi hadde noen runder fram og tilbake før vi fant en optimal løsning. Vi endte opp med noe mer profiler mot trapp og heishus. Arkitektene kan ikke vårt fag med våre kriterier og vilkår, men de var medgjørlige. Byggherren forstår at funksjon av og til må gå foran estetikk.
Glassene i atriet er 3,40 meter høye og 1,20 meter brede. Taket er et tradisjonelt aluminiumsglasstak på bærende takstoler, tilsvarende takene på Lysgården og Stålgården. De høye takstolene fungerer som solavskjerming. De kaster skygge, og slipper inn lys. Øverst er det en transparent glasstakkonstruksjon.
– En periode var det mye sparring fram og tilbake. Det er likevel lønnsomt at det blir gjort da, og ikke senere i prosessen. Da kan det hende både tømmer, betong og stål har kommet så langt at hvis vi må endre noe involverer det mange fag. Ved å jobbe sammen i tidlig fase unngår vi slike problemer.
Gode løsninger
Byggherrens intensjon er å skape et levende område både for næringsvirksomhet og beboere, med restauranter, aktiviteter og attraksjoner.
– Byggherren har også stått i bresjen for å opprettholde og fornye bussforbindelser, for å sikre god infrastruktur. De ønsker å fornye og gjøre området funksjonelt. Det er vi som bor i byen glade for.
– Prosjektets ambisiøse mål for energisertifiseringen har vel spilt en stor rolle ved valg av glass og andre materialer?
– En byggfysiker kom tidlig inn i bildet, og beregnet kravene til isolasjonsverdi, lystransmisjon og solfaktor. Det er enkelt for oss å oppfylle kravene, men av og til er det et kostnadsspørsmål. Noen produkter koster mer enn andre, sier Jakobsen.
Jakobsen mener det blir et flott bygg, og et godt innslag for området. Det mest interessante med ALO er imidlertid samarbeid i tidlig fase.
– Det er veldig komfortabelt å være med så tidlig i prosessen. Det letter jobben for oss. Vi opplever at arkitekt og entreprenør er våkne og villige til å prøve å finne de beste løsningene sammen med oss. Jeg er veldig fornøyd og sikker på at alle parter har stor nytte av tidligfasesamarbeid, konkluderer Jakobsen.
R. Daaland AS ble etablert som eget foretak i 1980. Ideen var å møte etterspørselen etter nye former og moderne fasadeløsninger i tilknytning til nye trender og behov. Siden har Daaland hatt en positiv utvikling, og er i dag blant de ledende på sitt felt. Det er i dag 35 ansatte i bedriften
Nyttige innspill
Sivilarkitekt Anne Marit Storler og Marthe Vaagland i HUS arkitekter mener det er mye å hente på samarbeid.
– Tidlig i prosjektet hadde vi en samspillsfase som varte et halvt år. Det ga oss muligheten til å fange opp innspill fra flere faggrupper. Slik blir det enklere å nå målet, sier hun.
Anne Marit Storler synes samarbeidet med Sigbjørn Jakobsen hos R. Daaland har fungert veldig godt.
– Vi hadde ikke så mange diskusjoner om glasset i fasaden. Derimot har vi hatt en god dialog om glasset inne. Samarbeid er kjempeviktig for å få til de løsningene vi ønsker. Jakobsen har erfaring og kunnskap. Han ser muligheter, sier Storler.
Fasaden i det sju etasjer høye bygget er i tegl, glass og aluminium. Etter planen skal bygget ferdigstilles våren 2023. Nå er stålrammene og aluminiumen til den utvendige fasaden montert, og skal tettes midlertidig. Selve glasset monteres senere i prosessen.
– For effektiv framdrift har entreprenøren, i samarbeid med underleverandørene, laget en hensiktsmessig rekkefølge, forteller Storler.
Helhetlig struktur
Arkitekten synes det er spesielt spennende å jobbe med et prosjekt der hovedideen er å gi noe tilbake til området. I den forbindelse spiller glassfasaden en viktig rolle.
– Den gir bygget den åpenheten og offentligheten vi ønsker å gi området. Store glassfelt gir rommene i bakkant av fasaden kjempefine kvaliteter. I tillegg sørger det innvendige glasset i atriet og glasstaket for at det blir lyst, fint og trivelig, sier hun.
Det indre atriet med glass i alle etasjer er videreført fra Lysgården. Det ser ut til at prosjektets mål om å bli landets første kontorbygg med sertifiseringene Well Platinum og BREEAM Outstanding er innen rekkevidde.
– Jeg ser vi har mistet poeng på et par punkter, men også vunnet poeng på andre punkter. Med tanke på målene i forprosjektet har det ikke vært store overraskelser underveis, sier arkitekten.
ALO er i hovedsak et kontorbygg som skal leies ut til forskjellige leietakere. Bygget inneholder flere fellesfunksjoner som restaurant, treningssenter og sykkelparkering. Teknisk infrastruktur og energiforsyning av høy kvalitet gir et lavt energiforbruk.
– Byggherren har en klar strategi for hele området, og har jobbet intensivt mot kommunen for å få en god overordnet plan som gjør Sluppen til et attraktivt område i byen, forteller Storler.
Det skal være attraktivt å komme seg til ALO med sykkel eller kollektivtransport.
Verdiskapende arkitektur
HUS arkitekter AS ble etablert i 1993, og er i dag ett av Trondheims ledende arkitektkontorer. I dag har kontoret 33 medarbeidere. Visjoner er verdiskapende arkitektur, funksjonelle bygg og omgivelser som inspirerer, engasjerer og begeistrer.
God dialog
Veidekke Entreprenør, HUS arkitekter og R. Daaland samarbeidet også om Lysgården på Sluppen, som sto ferdigstilt i 2019. Erfaringene var gode.
– Vi opplevde at vi hadde suksess med tidlig samarbeid. Vi så hvor nyttig det var å få inn glassfaglig ekspertise tidlig i prosjekteringsfasen. Derfor gjorde vi det samme da vi gikk i gang med ALO, forteller prosjektleder Maria Venås i Veidekke Entreprenører.
LES OGSÅ: Unik teknologi i Lysgården på Sluppen
Hun mener god dialog mellom arkitekt og underleverandører tidlig kan avklare hva som er mulig å gjennomføre.
– Arkitekten kan ha ønsker som ikke alltid lar seg realisere på grunn av krav til lyd, brann og miljø, sier hun.
Prosessen med ALO har vært god. Alle parter har høstet erfaringer og det er skapt et godt tillitsforhold. Å komme tidlig inn i en prosjekteringsfase påvirker framdrift, løsninger og økonomi.
I bresjen for et bedre miljø
– Det er kjempemorsomt å være i front med et bygg som ALO. Veidekke er en entreprenør som ønsker å utfordre byggherrer på høye klimamål. Å gå for BREEAM Outstanding er et hakk opp fra Lysgården, som er sertifisert BREEAM Excellent, sier Venås.
Hun medgir at målet er tøft, og krever målrettet jobbing fra første dag.
– Det involverer alle aktørene gjennom hele prosessen. Strenge krav til grundig dokumentasjon gjør at vi må sørge for å gjøre alt riktig. Det gjennomsyrer hele prosjektet, og det er bra. Vi kan tenke at noen poeng er banale, men i det store og hele er det viktig at vi blir bedre ved å sette oss klimamål, sier Venås.
Veidekke har mange gode ressurser på klima internt i prosjektet. Det gjør at bedriften stadig tar nye steg.
Veidekkes spede begynnelse startet med hugging og legging av brostein i Østfold i 1936. I 1948 kom gjennombruddet med anleggskontrakt for bygging av Sola flyplass i Stavanger. I dag har Veidekke Entreprenør hovedkontor i Oslo, med forretningsområder spredt over hele landet. Det er omlag 3000 ansatte.
