Samarbeid i tidligfase

Byggenæringen representerer en høy andel av vårt samlede energi- og materialkonsum, og det mangler ikke på ambisjoner om å forbedre bransjen. Gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd.

Tekst: Thomas Aasen

Vi befinner oss i en tid der menneskelig aktivitet fordrer nytenking og kursendring for å kunne håndtere klodens miljømessige utfordringer.

Lanseringen av «Powerhouse» for mer enn ti år siden begeistret fagmiljøer og mange ønsket å bidra til alliansen.

Flere anså imidlertid ambisjonene som krevende og så for seg at et slikt mål fordret ny teknologi, men det viste seg å eksistere en annen mulighet.

Tverrfaglig samarbeid

Basert på tverrfaglig samarbeid i beste dugnadsånd søkte en seg fram til nye kombinasjoner av allerede eksisterende teknologi, noe som gjorde det mulig å sette «Powerhouse» ut i livet.

Uavhengig av målet illustrerer dette eksempelet at gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd. En pluss en viser seg å bli mer enn to.

Til tross for gode erfaringer med samarbeidsmodeller er likevel normalen fremdeles at leverandører holdes utenfor så lenge som mulig, gjerne med flere anbuds- og pruterunder der pris og ikke innhold har hovedfokus.

Bygg21 sin publikasjon «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» påpekes det at «spesielt underentreprenører melder om ubalanserte krav, upresis og mangelfull informasjon samt liten mulighet til å påvirke egne leveranser».

Med dette følger en risiko for at sluttproduktet går glipp av kvaliteter som i forkant ikke er åpenbare og dermed vanskelige å verifisere.

Fasadens betydning

Fasadeelementer, vinduer og dører representerer produkter på linje med en rekke andre som utgjør summen av et byggverk. I sin rolle som bygningens ytterhud har imidlertid fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon.

World Business Council for Sustainable Development oppgir at bygninger står for mer enn 33 % av jordens energiforbruk, 40 % av klimagassutslippene og en tilsvarende andel av råvarekonsumet. Dette er tall som langt på vei vil kunne påvirkes gjennom utforming og materialvalg i fasadene.

Passivhus-tankegang fokuserer temmelig ensidig på isolerende egenskaper og materialiserer seg først og fremst i svært tykke vegger. For at brukerne av bygningen skal trives behøves imidlertid også vindusflater som gir utsyn, og som samtidig bidrar til dagslys og redusert behov for kunstig belysning. Med dagslyset følger solenergi som til dels kan utnyttes, men som også representerer utfordringer for energibalansen.

En helhetlig planlegging vil bidra til en optimal utnyttelse av mulighetene. Åpningsbare vinduer, gjerne knyttet til et styringssystem for ventilasjon, sørger for direkte kontakt mellom rommet og landskapet utenfor.

Foto av BIPV
I sin rolle som bygningens ytterhud har fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon. Foto: Adam Stirling

Selv om noen hevder at den beste luften utelukkende er den som distribueres via ventilasjonskanaler finnes gode eksempler på hybride anlegg der en henter det beste ut av både mekanisk og naturlig ventilasjon.

Utfordringer med støy, i tillegg til ulike krav til sikkerhet bidrar til å synliggjøre behovet for et tverrfaglig samarbeid i prosjekteringsfasen.

Fasaden utgjør en kompleks organisme der utformingen vil ha avgjørende betydning for brukerkomfort, vedlikeholdsutgifter og levetid. Med dagens teknologiske nivå skal en utskifting av fasaden allerede etter 30-35 år være unødvendig og på ingen måte i tråd med næringens visjoner om et redusert miljømessig fotavtrykk.

Forbedringsmuligheter

I dag benyttes gjerne systemleverandørens kompetanse av arkitekten for å verifisere allerede langt på vei ferdig planlagte fasader. Da vil høyst sannsynlig løsningen være basert på erfaring fra tidligere utførte prosjekter, som ikke tar høyde for nyere produktutvikling eller ubenyttede muligheter, som potensielt finnes ved idemyldring og samspill med andre fag.

En situasjon der fasadeentreprenørene inviteres til sparring i prosjekter, der en entreprenør står for detaljprosjekteringen, utgjør ingen ideell situasjon for en fruktbar og nytenkende prosess så lenge oppdraget ikke er tildelt.

Så lenge risikoen finnes for at kreative ideer kan overtas gratis av konkurrenter vil naturlig nok gode kort holdes tett til brystet og begrense rådene til det mer generelle slaget. Hva kan så gjøres for å hente fram ubenyttede muligheter? Først og fremst må en våge å hente inn nøkkelaktører til et kontraktfestet samspill tidligere i prosessen.

Fasadeentreprenørens erfaring og kompetanse støttet av deres ulike systemleverandører utgjør en verdifull kompetanse for prosjekteringsprosessen. Disse besitter et internasjonalt nettverk der en kan dra nytte av erfaring og prosjektspesifikke løsninger fra store deler av verden.

Typiske eksempler på områder der en kan profittere på samarbeid kan være optimalisering av fasadens bidrag til ventilasjonsløsninger eller implementering av solcelleteknologi i fasade- og takkonstruksjoner. Konsepter benyttet med hell i andre land må modifiseres og tilpasses ved hjelp av lokale rådgivermiljøer.

Økt omfang av prosjekter med strenge krav til ulike typer sikkerhet er et annet eksempel der en vellykket funksjon avhenger av helhetlig planlegging. Det samme gjelder for øvrig for ordinære fasader der eksempelvis skyhøye ambisjoner om isolerende egenskaper kan raseres av uheldige overganger mellom komponenter.

Svømmehaller utgjør et eksempel på vellykket samspill i tidligfase. Komplekse utfordringer med høy fuktighet, klorholdig luft og temperaturforskjeller krever nøye planlegging.

Bygninger med sikkerhetskrav som forsvarsbygg, politistasjoner, ambassader eller regjeringsbygg utgjør et annet eksempel. Tilgang på produkter og kombinasjoner av funksjon, behovsnivå og ikke minst priskonsekvens av ulike valg bør avklares tidlig.

Med smarthusteknologi presser behovet for samarbeid mellom fagmiljøer seg ytterligere frem. Ulike plattformer; funksjoner utviklet for et avgrenset område av bygningen behøver å smeltes sammen til en velfungerende helhet, teknisk sett og med tanke på brukervennlighet.

Byggherrens rolle

En byggherre som utvikler og selv skal drifte eiendommen over mange år vil ha nytte av å involvere seg når fasaden planlegges. Bygg som oppleves som tilfredsstillende avslører ikke hvilke kvaliteter en kanskje har gått glipp av. Byggherren setter ofte høye mål for miljøprofil, design og andre kvaliteter som gjør bygget attraktivt for brukerne.

Momenter som påvirker vedlikeholdskostnader, levetid på materialene og risikoen for at arkitektonisk avanserte, men risikable løsninger som kan gi skader over tid, bør også være interessant informasjon for en byggherre.

Tilnærmet flate glasstak, ofte kombinert med begrensede muligheter for å håndtere snø og vann utgjør et eksempel som de fleste leverandører advarer mot, spesielt med pågående klimaendringer som bakteppe. I samspill med arkitekt og byggherre vil designet bedre kunne avstemmes opp mot produktenes tekniske muligheter.

Hente ut potensialet

Et tett samarbeid i tidligfase handler om muligheten til å hente ut potensialet for et bedre sluttresultat innenfor rammene for arkitektur, funksjon og pris, der gode løsninger sikrer en forsvarlig anvendelse av materialer og energi gjennom hele levetiden.

Nye pruterunder og kontinuerlig prispress går til slutt på bekostning av sluttproduktets kvalitet selv om noen synes å tro noe annet.

Mens dette skrives bringer bygg.no nyheten om at jordens ressurser for i år er brukt opp allerede i slutten av juli. I en slik sammenheng burde alle være interessert i å samarbeide om bærekraftige bygg framfor å jakte kortsiktig profitt, selv om noen synes å være villige til å sage av grenen vi alle sitter på så lenge det er penger å tjene.

Det handler om å hente ut potensialet som ligger i å utnytte eksisterende muligheter fullt ut. I tillegg handler god prosjektering om å skape et hensiktsmessig design for vedlikehold og service.

Leasing og gjenbruk

Foto av fasade av gjenbrukte materialer
Fasadgjenbruk i Kristian Auguste gate 13. Foto: Adam Stirling

Leasing av fasader ble diskutert som en fremtidig mulighet allerede i forbindelse med de første «Powerhouse»-byggene og vil definitivt kreve at fasadeleverandøren i fremtiden deltar i prosjekteringen. Gjenbruk og tekniske kretsløp av byggevarer øker i omfang og vil tilsvarende fordre tidlig involvering.

Bygg21-publikasjonen «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» beskriver tillit som «å ta sjansen på at den andres handlinger er moralske og velmente uten at du har mulighet til å kontrollere dem».

Kanskje kan det vise seg at tverrfaglig samarbeid også lønner seg økonomisk i tillegg til å skape bedre bygg?

Siste innlegg

Foto av vindu

Ny «grønn» vindusteknologi

Under restauring av en gammel låve, fikk folkene bak Vågå Teknikk AS sin idé. Låvens små vinduer skulle beholdes og spesialtilpassede vinduer med tynne...