Sagastad: Funksjonelle fasader i komplisert arkitektur

Bygget, som blir kalt landets vakreste naust, er sirkulært og asymmetrisk, med fasade i glass og vertikale trespiler.

Tekst: Guro Waksvik. Magasinet Glass & Fasade skal inspirere til bruk av glass i fasade og innredning, og artikkelen er tidligere publisert i magasinet.

Vitensenteret Sagastad er tuftet på idéen om skip, naust og gravhauger. Den rytmiske vekslingen mellom glassflater og svarte, vertikale spiler åpner opp for historien, lyset og omgivelsene, og gir bygget på Nordfjordeid et tidløst uttrykk.

Myklebustgraven med restene av et 30 meter langt skip, er et av de rikeste vikingtidsfunnene i Norge. Prosessen mot vitensenter har imidlertid vært lang.

– Det har vært mange planer for å realisere et museumsprosjekt i tilknytning til funnene i graven. I første omgang var det snakk om et museumsbygg, men bare for gjenstandene, forteller sivilarkitekt og professor Arild Wåge i Nordplan AS.

På grunn av manglende finansiering ble planene skrinlagt. Da det kom nye krefter inn i prosjektet, ble konseptet videreutviklet og forbedret.

Det ble bestemt at det skulle settes opp et bygg som skulle huse en rekonstruksjon av skipet, samt kopier av andre funn fra gravplassen.

Foto av Sagastad
Det store skråtaket er kledd med høypolerte stålplater. Det diffuse lyset utenfra gir en helt spesiell effekt. Fjorden glitrer i taket, og reflekterer også skipet. Foto: Kristin Rødven Eide

– Vi ble bedt om å tegne bygget i 2013, forteller sivilarkitekt Siri Lund i Nordplan AS.

Wåge tegnet de første skissene. Et forenklet, rundt ettroms bygg til skipet, med samme diameter som gravhaugen.

– Tanken var at skipet skulle ha tilhold i et element det hadde relasjon til, forteller Wåge.

Bygget er 35 meter langt og 12 meter høyt. Mot sjøkanten i vest er det en 6 meter høy port i tett aluminium. For at skipet skal kunne sjøsettes kreves imidlertid ytterligere halvannen høydemeter. Det er løst med å felle inn en luke i glass over porten.

Delvis transparent fasade

– Vi diskuterte hvordan vi best kunne vise fram det flotte skipet. Vi bestemte oss for å åpne opp med en delvis transparent fasade, slik at skipet er synlig for hele bygda, sier Waage.

Glasset og de vertikale trespilene gir et visst innsyn. Man kan ane hva bygget rommer, og bli fristet til å gå inn. Vel innenfor har fasaden den egenskapen at sikten ut er fenomenal.

– De besøkende kan se landskapet utenfor, med fjord og fjell. Dagslyset inne i rommet blir vakkert fordelt ved siling og bryting mellom trespilene, som også fungerer som solskjerming.

Foto av Sagastad
Sagastad på Nordfjordeid huser en rekonstruksjon av et 30 meter langt skip. Gravhaugen på Myklebust er et av de rikeste vikingtidsfunnene i Norge. Foto: Nordplan

Målet var en ren fasade uten forstyrrende elementer. De vertikale trespilene repeteres over hele fasaden. Glasset bak trespilene brytes kun ved to lave tette partier i betong mot sør og nord.

– De to betongveggene tar imot all vekten. Det er elegant løst. Enkelt å se på, men ikke å lage, sier ingeniør Oddvin Myklebust i Nordplan AS.

Innvendig er det store skråtaket kledd med høypolerte stålplater. Platene skaper en levende overflate. Det diffuse utenfra gir en trollspeileffekt. Fjorden glitrer i taket, og reflekterer også skipet. Det gir en helt spesiell stemning.

– Marginene ligger i skruene i stålplatene. Platene på 60 x 120 centimeter er skrudd forsiktig på plass, men samtidig med et visst trykk. Vi fikk en ujevn flate, og oppnådde den effekten vi var ute etter. Vi ønsket ikke et gedigent blankt speil, slår Myklebust fast.

Krevende presisjonsarbeid

Konstruksjonen består av limtresøyler med en meters mellomrom. Trespilene er 5 centimeter brede, plassert med 5 centimeters mellomrom og peker mot sentrum. Bak spilene er det selvrensende glassplater.

– For å oppnå en relasjon til historien om skipet, bestemte vi oss for å bruke forkullet eller svartbeiset treverk, forteller Wåge.

Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS) eksperimenterte med brent tre, slik det skal ha blitt gjort i middelalderen.

Foto av Sagastad
For å gi inntrykk av forkullet eller svartbeiset treverk i fasaden valgte man å bruke Møre Royal beiset tre. Foto: Jørn Loset

– Vi så det var mulig, men det ville bli dyrt og tidkrevende. På grunn av kostnader falt valget på Møre Royal beiset tre, sier Lund.

Hun har ledet detaljeringen og gjennomføringen av bygget, i samarbeid med ingeniørene. Rune Nordvik i Nordplan har også vært involvert som arkitekt gjennom hele prosessen. Bygget ser enkelt ut, men er svært komplisert. Det er formet som en sylinder med et tak som forandrer seg hele tiden. Det asymmetriske mønet bød på mange utfordringer.

– De eksakte retningene medførte store utfordringer i forbindelse med stikningsarbeidet. Et rundt bygg med skjevt tak betyr at enkeltelementer må stikkes ut. Det stilte store krav til presisjon, sier Myklebust.

Kantbjelkene varierer i høyde hele tiden, og vinkelen litt over en grad mot sentrum.

– Vi trodde limtreprodusenten kunne plane ut og forme ut treet, men der tok vi feil. De måtte bøyes og høvles til på byggeplassen. Det er i prinsippet litt som å lage vangen på en sirkeltrapp i tre, forklarer Myklebust.

Herdet selvrensende glass

– Vi mener at summen av dette har blitt et veldig fint bygg med funksjonelle fasader, til tross for sin kompliserte arkitektur. Som vi spøkefullt sier: Dette er trolig Norges flotteste naust, sier Jan Helge Bolseth i Bolseth Glass på Sandane.

Bolseth Glass har hatt god dialog og tett samarbeid med både entreprenør og arkitekt gjennom både prosjektering og byggeprosess.

– Våre råd har blitt hørt og tatt med videre. Byggets kompliserte form krevde nøyaktig prosjektering, sier Bolseth.

Det var en forutsetning at produksjonen på byggeplassen ble utført nøyaktig, slik at alt stemte når Bolseth gikk i gang med montering av glassfasadene.

Foto av Sagastad
Bolseth Glass i Sandane leverte og monterte fasaden i glass. På fasadens ytterside er det konstruert en spesialbrakett som fungerer som innfesting for spilekledningen. Foto: Bolseth Glass

– Det fungerte fint. Veidekke monterte bærekonstruksjonene helt perfekt. Fasadene er montert på byggets limtrekonstruksjoner med stålbraketter. På fasadens ytterside er det konstruert en spesialbrakett. Den fungerer som innfesting for spilekledningen, som delvis dekker fasadene, forklarer Bolseth.

Glassene varierer i høyde, i tråd med byggets form. Det er benyttet selvrensende glass for å gjøre renholdet gunstig. Det gjennomføres med spyling på baksiden av speilkledningen. For å redusere risikoen for termisk spenning og glassbrekkasje bak spilekledningen, er det benyttet herdet glass.

Mangler en trygg havn

Ettromsprinsippet er funksjonelt, åpent og inviterende til variert bruk, med skipet som det sentrale elementet. Båtstøa og porten vender mot fjorden, hovedinngangen mot Nordfjordeid.

Det sirkulære rommet gir de besøkende anledning til å se skipet både tett på og fra en viss avstand. Samtidig gir det rom for utstillinger og andre aktiviteter som båtbyggingskurs, konserter, foredrag og gudstjenester.

– En rampe leder opp mot skipet, og gjør det mulig å gå om bord. Under rampen er det tekniske rom, toalett og visningsrom for film, forteller Wåge.

Etter planen skal det settes opp en molo, som vil verne bygg og båtstø mot det røffe været fra vest. Moloen vil også bli fortøyningsplass for skipet, og en mulig besøksbrygge for båtfolk til vitensenteret.

– Det kan blåse hardt og et stort skip trenger en god og trygg havn. Vi håper moloen blir realisert. Skipet skal sjøsettes minst et par ganger i året. Vi tror og håper at det vil skje enda oftere.

24 årepar krever 48 roere. Det forutsetter entusiastiske frivillige.

Fjorden med temperatur mellom 6 og 12 grader er gunstig for varmepumpe. Et varmevekslerhus for energi fra fjorden, er plassert ved sjøkanten. Bygget er formet som et naust i betong, og kledd utvendig med samme materialbruk som Sagastadbygget. Kravene til temperatur for bevaring av skipet er lavere enn for kontorbygg. Derfor er det laget egne bokser til kontorer.

For å gå i balanse er det estimert med 35.000 besøkende i året.

Fakta Sagastad

  • Sagastad på Nordfjordeid er et opplevelses- og vitensenter om vikingtiden. Hovedattraksjonen er rekonstruksjonen av det 30 meter lange Myklebustskipet, som ble funnet i en gravhaug på gården Myklebust på Nordfjordeid i 1874. Graven er et av landets rikeste funn fra vikingtiden. Skipet tilhørte trolig kong Audbjørn av Fjordane, som falt i slaget ved Solskjel på Nordmøre i 876. Slik skikken på Vestlandet var på den tiden, ble skipet brent opp sammen med eieren. Seks båtbyggere fra Bjørkedalen fikk oppdraget med å bygge skipet, som ble fullført våren 2019. Den overordnete visjonen er at Sagastad skal fungere som et viten- og opplevelsessenter av både nasjonal og internasjonal interesse, der formidling av historien blir satt i perspektiv. Universitetet i Bergen (UiB) har kvalitetssikrt det museale innholdet.
  • Ferdigstilt: 2018
  • Sted: Nordfjordeid, Sogn og Fjordane
  • Type bygg: Vitensenter om vikingtiden
  • Arkitekt: Arild Wåge og Siri Lund, Nordplan AS
  • Byggeteknikk: Oddvin Myklebust og Øystein Hessevik, Nordplan AS
  • Byggherre: Eid Industrihus KF
  • Størrelse: 1.034 m2
  • Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør, avdeling Sandane
  • Glassfasade: Bolseth Glass
  • Glass utvendig: Energiglass med herdet og selvrensende utside.
  • U-verdi: 1,2 W/m2k

Siste innlegg

Foto av inngangsparti i Grev Wedels plass 9

Gjenbruk i Oslo sentrum

Omfattende gjenbruk og innovative energiløsninger har stått sentralt i den omfattende renoveringsprosessen av Grev Wedels plass 9. Bygget framstår som nytt og moderne, samtidig...