Rehabilitering av Grieghallens glassfasade gir formidable miljøgevinster

Bytte til nytt glass i Bergens konsertsal og storstue, vil alene redusere energiforbruket med 1 million kilowattimer årlig. De gamle glassene benyttes til å produsere glassull som vil kunne isolere 60 nye eneboliger.

Tekst og foto: Otto von Münchow

Prosjekteringen av fasaderenoveringen startet allerede i 2018 og i 2019 monterte Fasader og Glass AS to testfelt i Grieghallens fasade. Konklusjonene er at testfeltene leverer u-verdi som beregnet og følgelig innsparinger i energiforbruket som forventet.

Fasader og Glass As har byttet ut 2-lags isolerglass med nye fargede 3-lags glass.

Men ifølge Harald Goksøyr i Fasader og Glass var den største utfordringen selve stålkonstruksjonen i Grieghallens fasade som glassene er festet i. Stålet fungerer som en kuldebro, og det ville derfor gi liten effekt å bytte til bedre glass.

Det var inntil han i 2019 kom over et nytt produkt som nettopp isolerer stål.

Festet med lim

Foto av rehabilitering av Grieghallens glassfasade
Det går med enten 300 eller 320 kilo lim for å holde de nye glassene på plass. Foto: Otto von Münchow

Aerolon som produseres av Aerogel, sprøytes eller sparkles på i et tre til fire millimeter tynt lag på stålbjelkene etter at de er sandblåst. Sammen med bytte av glass fra 22 millimeter isolerglass med lys- og varmekontrollert belegg, som var det alle beste da Grieghallen ble bygget, med 54 millimeter glass, reduseres U-verdien i fasaden fra 2,6 til teoretisk 0,62.

Goksøyr forteller at det normale er mekanisk innfestning av glass. For å få til innfesting av trelags glass i Grieghallen, måtte utvendig skrudde glasslister fjernes for å for plass til de nye og tykkere 54 millimeter glassene. Nå er det lim som holder glassene på plass.

– De nye glassene i Grieghallen er festet med lim fra Sika. Det er snakk om enten 300 eller 320 kilo for hvert vindu, forteller Goksøyr.

– Sika har vært formidable med å stille sin ekspertise, kompetanse og beregninger for å finne dimensjoner og produkter vi kan bruke. Det gjelder ikke bare i forhold til å holde glassene på plass, men også i forhold til kompatibilitet med isolerglasslim, cortenstål, stål og aluminium.

Harald Goksøyr og Fasader og Glass AS har denne sommeren byttet 132 av total 520 glass.

Utfordringer på rad og rekke

Hele rehabiliteringsprosjektet har vært kjennetegnet av å måtte tenke utenfor boksen. Ikke bare utfordringene med å isolere stål måtte løses, men også måten de gamle glassene var feste i fasadens stålkonstruksjon, skapte utfordringer.

Lengden på skruene måtte endres som en følge av at de gamle tolagsglassene ble byttet ut med trelags. De nye glassene stikker nå 36 millimeter lenger ut enn de opprinnelige glassene. Den slags UNC-skruer er det ikke mulig å finne i handelen i dag.

– De gamle glassene var innfestet med kvarttoms UNC-skruer som er litt mindre enn seks millimeter metriske skruer. Vi kan ikke bare gjenge skruehullene om med seks millimeter maskinskruer, som er det vi vanligvis bruker.

Det forteller Goksøyr. Løsningen har vært å sette inn såkalte gjengefornyere ved å borre opp de gamle skruehullene med åtte millimeter gjenger og setter inn en hylse som har seks millimeter gjenger innvendig. Dermed kan hullet utvendig i glasslisten beholdes sammen med den opprinnelige, mindre dimensjonen på skruehodet.

– Alternativet hadde vært å borre opp alt sammen til åtte millimeter, men da hadde det blitt veldig dominerende skruehoder på fasaden, forklarer Goksøyr.

Et miljøprosjekt

Med nye glass og isolering stålkonstruksjon vil Grieghallen kunne spare én million kilowattimer i året – når hele fasaden er rehabilitert. Kostnadene for fasaderehabiliteringen for hele Grieghallen vil komme på rundt 50 millioner kroner.

Det at de gamle glassene gjenbrukes av Glava til å produsere glassull er Goksøyr veldig fornøyd med. Miljøgevinsten er en positiv bieffekt. Han peker på at hele prosjektet er drevet ut fra et ønske om å spare energi og redusere kostnader.

Foto av container
De gamle glassene gjenbrukes av Glava til å produsere glassull. Foto: Otto von Münchow

– At det ikke bare er egenbesparelse her og nå, men når det gamle glasset kan bli ny og god isolasjon, så er det en fantastisk utvikling av feltet. Ikke minst er det positiv når en vet at Glava har problemer med å få tak i nok returglass.

Goksøyr mener at det egentlig burde være en myndighetsoppgave å lovfeste at alt glass skal gjenvinnes og ikke gå til deponi. Han leser i om knapphet på ressurser, blant annet råvarer til glassindustrien.

– Hele bransjen og hele industrien bør se på muligheter ikke bare for gjenvinning til isolasjon, men også til nytt floatglass som brukes til å produsere nytt bygningsglass, bemerker han.

Midt i blinken

Olav Munch, administrerende direktør i Grieghallen, understreker at utskifting av glassene først og fremst er et miljøprosjekt. Selv om de nye glassene reduserer energibruken, er det ikke økonomiske årsaker som har vært drivkraften for prosjektet.

– Ja, vi får vanvittig bedre isolasjon med utskriftning av glassene, og vil spare mye energi. Når en i tillegg kan benytte de gamle glassene til å produsere ny isolasjon, er prosjektet bare midt i blinken, sier Munch.

– Vi er veldig takknemlig for den muligheten som her har åpnet seg.

Han peker på at den 40 år gamle konserthallen i hjertet av Bergen by lenge har hatt behov for å få byttet glassfasaden som etter dagens standard gir et stort varmetap.

Foto av rehabilitering av Grieghallens glassfasade
2-lags isolerglass er byttet ut med nye fargede 3-lags glass isolerglass. Foto: Otto von Münchow

Han peker også på at det hvert år må skiftes glass som sprekker på grunn av kontinuerlige bevegelser i konstruksjonen. Normalt skiftes mellom 2 og 16 glass i året.

Et tredje element som taler for å skifte ut glassfasaden, utover å bedre isolasjonen i Grieghallen og bidra til produksjon av ny glassull, er det rent estetiske konstaterer Munch. Den rehabiliterte fasaden vil gi et løft av Grieghallen.

Siste innlegg

Foto av fasade

Digitalisering av bygningselementer

Schüco lanserer Internet of Façades. Ved å skanne en liten brikke på fasaden, døren eller vinduet, vil en app sørge for all nødvendig informasjon...