Pressens hus vant Oslo bys arkitekturpris

Med Oslo bys arkitekturpris vil kommunen hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen.

Pressens hus er vinner av Oslo bys arkitekturpris 2022, ved arkitektene Atelier Oslo og KIMA arkitektur og byggherre Aspelin Ramm, skriver Oslo kommune i en pressemelding.

I år var det 38 påmeldte til Oslo bys arkitekturpris. Av disse ble 11 nominert med 3 finalister.

I år var det 38 påmeldte til Oslo bys arkitekturpris. Av disse ble 11 nominert. Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre innstilte tre prosjekter til finalen:

  • Munch
  • Pressens hus
  • Ruseløkka skole

Fakta om vinneren:

  • Prosjekt: Pressens hus
  • Adresse: Skippergata 22-26, 0154 Oslo
  • Funksjon/bruk: Kontor- og publikumslokaler
  • Arkitekt: Atelier Oslo og KIMA arkitektur
  • Entreprenør: HENT entreprenør
  • Interiørarkitekt: IARK Interiørarkitekter
  • Byggherre: Aspelin Ramm
  • Areal: 4 600 m²

Juryens begrunnelse:

«Prosjektet Pressens Hus i Skippergata 22-26 er et moderne kontor og publikumsbygg som har funnet sin plass i to eldre bygårder fra 1880-tallet. Det to bygårdene er transformert og knyttet sammen til et nytt hele for å gi rom til en samling av 11 ulike mediebedrifter.

I de nye lokalene i Skippergata er det nå plass til 200 arbeidsplasser over fem etasjer og en rekke utadrettede funksjoner som konferanserom, studioer, samlingssal, kafé og restaurant.

De to bygårdene er totalt ombygget og rehabilitert. Byggene er re-organisert rundt to nye atrier som tilfører dagslys og innfører en ny sirkulasjon som knytter de to bygårdenes ulike nivåer sammen.

Det ene atriet danner det nye inngangspartiet, og det andre en samlingssal. Det er grepet med disse to lysgårdene som utgjør selve nerven i prosjektet.

De distinkt forskjellige overlyskonstruksjonene i de to atriene tilfører rommene under ulik karakter ved hvordan konstruksjonen fyller rommet eller hvordan dagslyset blir filtrert. I det ene atriet henger trapper fra takkonstruksjonen på dramatisk vis slik at de konstruktive kreftene synliggjøres.

I det andre atriet er rommet fylt av en avkledd eksisterende konstruksjon som avslører flere historiske lag.

Dette er et prosjekt som er av stor relevans på flere nivåer. Prosjektet viser hvordan det er mulig å puste liv i eldre og tilsynelatende lite utadvendte bygg, og hvordan transformasjon og gjenbruk virkelig kan skape bærekraftig og unik arkitektur.

Revitalisering av Kvadraturen er stadig aktuelt, for selv om det er skjedd mye i Kvadraturen de seneste årene, så er her fortsatt mange bygg som har et uutløst potensial.

To i utgangspunktet ganske beskjedne gårder tilbyr nå en helt ny og rik verden bak de gamle fasadene. Vi trenger flere slike gode eksempler på hvordan vi kan gjenbruke og transformere byens eksisterende bygningsmasse.

Pressens Hus viser vei for hvordan denne type eldre murgårder kan åpnes opp og gi helt nye rom for byen.

Dette er også et gjenbruksprosjekt. Arkitektene har hatt fokus på å ta vare på mest mulig av de gamle materialkvalitetene og strukturene og har kun revet hvor de måtte. Prosjektet viser en utrolig rikdom i samspillet mellom eksisterende materialer og konstruksjoner og nye tilførte elementer.

Her er en konseptuell tydelighet i hva som er nytt og gammel, samtidig er elementene vevet i hverandre på en måte som skaper nye og helt unike løsninger som en ikke ville fått i et ordinært nybygg. Det er høy vanskelighetsgrad i både prosjektering og utførelse her, og det vises en stor vilje til å finne frem til kvaliteter i det gamle og kreativitet i nye gode løsninger.

Prosessen er gjennomført i nær dialog med Byantikvaren, og vitner om et samspill om et prosjekt der man har klart å ta vare på historiske kvaliteter gjennom bruk at nåtidens arkitektoniske grep og metodikk.

Prosjektet Pressens hus treffer godt på alle kvalitetskriteriene for fremragende arkitektur, men det er også til syvende og sist et utrolig vakkert og rikt arkitektonisk verk. Og det er det vi ønsker å hylle i prosjektene vi trekker frem – arkitektur som er bærekraftig og innovativ òg som klarer å tilføre byen noe stort både estetisk, funksjonelt og kulturelt.

Pressens hus er et estetisk, funksjonelt og kulturelt tilskudd til Oslo by, og byutviklingsutvalget innstiller Pressens hus med dette som vinner av Oslo bys arkitekturpris.»

Hedrende omtale

De to finalistene Ruseløkka skole og Munchmuseet fikk hedrende omtale.

Munch ble spesielt hedret for å være nyskapende. Bygget skulle være et monument på byens fineste tomt, for landets største kunstner: Mange trodde kanskje vi skulle få et klassisk museum, en hyggelig melodi. I stedet fikk vi rock’n’roll.

«Nyskapende» er det første kriteriet for utvelgelse til Oslo bys arkitekturpris. Prisen skal hedre arkitektur som utfordrer de kjente svarene og bringer faget fremover. I det nyskapende er det gjerne noe fremmed, men i overraskelsen over en kantete form, en uvanlig organisering av rom, og materialer man forbinder med andre typer bygg, ligger det ambisjoner om å lage et museum på en ny måte.

Ruseløkka skole er forbildeprosjekt i FutureBuilt, og oppnår energikravene til et nær nullenergibygg (nZEB). Intensjonen har vært at Ruseløkka skole skal fremstå som et verdig, offentlig bygg med et helhetlig arkitektonisk uttrykk som kan gjøre elever, ansatte og nærmiljø stolte av skolen sin.

Dette mener juryen at man har lykkes med og nye Ruseløkka skole fremstår som et meget vellykket svar på en urban skole i tett by.

LES MER OM RUSELØKKA SKOLE HER: Dynamiske glass i klimanøytral skole

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...