Powerhouse Telemark

Powerhouse Telemark ble offisielt åpnet i oktober. Ambisjonen er å bli ett av verdens mest energieffektive og miljøvennlige bygg. – Typisk for denne typen bygg er høsting av sol, med store takflater dekket av solcellepaneler mot sør, sier seniorarkitekt Rune Grasdal i Snøhetta.

Tekst: Guro Waksvik Foto: Ivar Kvaal

Powerhouse Telemark ligger ved fotenden av Kulltangbrua i Porsgrunn, godt synlig for trafikanter både til lands og til vanns. Det 11 etasjer høye bygget med sin særegne skulpturelle form, er uten tvil et signalbygg og et landemerke.

– Byggets form utnytter tomtearealet og maksimerer samtidig arealet til solcellepanelene. I fasadene mot vest og sørøst krager veggene utover slik at det blir større arealer til solfanging. Dette er noen av forutsetningene som har vært med på å gi bygget den spesielle formen, sier prosjektleder og seniorarkitekt Rune Grasdal i Snøhetta.

Fasadene mot parkeringsplassen og mot nord er vertikale. Sørfasaden er dominert av en stor limtrekonstruksjon levert av Moelven. Denne bidrar til å bære taket, som krager ut over fasaden. Den er i tillegg som en skyggelue, som sørger for å hindre for mye sol inn i bygget.

Foto av Powerhouse Telemark
For å gi større areal til solfanging krager fasadene mot vest og sørøst utover. Foto: Ivar Kvaal

– Utfordringen er å sette av nok plass til solcellepaneler på deler av fasaden, ikke slippe inn for mye solenergi som vil kreve kjøling, og samtidig ta vare på dagslyskravet. Det er en kompleks øvelse å få alle disse parameterne til å gå opp, medgir han. Motstridende interesser gjør at man må finne en balanse. På det skrå hovedtaket er det for eksempel lagt inn overlys for å tilfredsstille kravene om dagslys.

– Overlysene reduserer noe av arealet som kunne vært brukt til solcellepaneler, og vi måtte derfor legge til flere solceller på fasaden. Grasdal var prosjektleder på Powerhouse Brattørkaia i Trondheim, og fulgte prosjektet fra begynnelse til slutt. Han har erfart at det er mange paralleller mellom de to prosjektene.

Dagslys og utsyn

En annen utfordring var fasaden mot vest, med spilekledning i termofuru fra Moelven. Den var i utgangspunktet tenkt som en del av solskjermingen.

– Samtidig kjemper dagslyset om plass. Hadde spilene vært horisontale, hadde vi klart å skjerme noe mer. Vi valgte å skråstille dem, både for å få et arkitektonisk uttrykk, nok dagslys og godt utsyn. Et spill i avstanden mellom spilene, med variasjon mellom åpnere og tettere felt i et mønster, gir et rikt og levende fasadeuttrykk.

– Trespilene fungerte ikke godt nok som solavskjerming alene. Det slippes inn mer varme enn det optimalt skulle. Dette ble kompensert med større bruk av termisk masse i betong på gulvet innenfor de mest solutsatte fasadene. Det gjør bygget mer komplisert, med forskjellige gulvoverflater i samme rom.

Akustikk

De termiske massene er utfordrende i forhold til akustikk. For å absorbere lyd er det brukt himlingsplater i naturfarget treulitt. I interiøret er det brukt mye trefinér som spiller på lag med treulitten.

– Vi synes vi har fått en fin og varm fargepalett inne. Som fasadekledning er det brukt plater i fiberarmert betong. Unntaket er fasaden mot sør som er dekket med solcellepaneler.

Må bli bedre på 3D

Spesiell form og kompleks geometri med ulike veggtyper og systemer som skal møtes, krever god prosjektering og presisjon.

– Vi har et hjertesukk i forhold til en del aktører i glassbransjen. De henger etter med prosjektering i 3D. Dette skaper utfordringer da alle delelementer i et bygg samles i en felles modell for tverrfaglige kontroller. Store glassfasader er en viktig del av bygget som også må inn i denne modellen. Leverandørprosjektering av komplekse glassflater forutsetter at leverandørene også sitter med de riktige verktøyene.

Leverandørprosjektering av komplekse glassflater forutsetter at leverandørene også sitter med de riktige verktøyene.

Grasdal må medgi at Powerhouse Telemark har vært et komplekst og ressurskrevende prosjekt.

– Oppdragsgiver, prosjekterende og de som bygger må være tydelige og bevisste på at det koster mer å bygge et komplekst bygg. Dersom bygget prises som et standard kontorbygg når det gjelder prosjekteringskostnader og byggekostnader, blir prosessen krevende.

Belysning

Vinduene bak spilekledningen på nord- og vestfasaden har åpningsfelt som slår innover. Dette for å klare å håndtere renhold. På fasaden mot sør hvor det er solcellepanel, brukes Zip screen som solavskjerming.

– Belysning er alltid et tema, både når det gjelder energibruk og nok lys for brukerne av bygget. Oppover i etasjene fra og med plan syv, der det skrånende taket begynner, er det takvinduer som slipper inn dagslys. I tillegg fungerer de også som is- og snøsikring av taket. På plan elleve er det en flott takterrasse med forbindelse til kantinen under. I overlysene ligger det solreflekterende film i glassene. De andre glassene i bygget er standard trelags isolerglass med film på soleksponerte glass.

I taket er det montert SageGlass.

Foto av Powerhouse Telemark
Taket og fasaden mot sørøst vil generere omtrent ti ganger den årlige energibruken til en gjennomsnittlig norsk husstand. Foto: Ivar Kvaal

Bærekraft og miljø

– Bygget er både særegent og fint. Vi er fornøyde med sluttresultatet til tross for at det har vært en komplisert og utfordrende prosess.

– Vi prøver å ha kontroll på materialene og hvilke karbonavtrykk de har. Det er viktige faktorer i energiregnestykket. Fasaden mot sørøst og taket vil generere omtrent ti ganger den årlige energibruken til en gjennomsnittlig norsk husstand. Tanken er at overskuddsenergi skal kunne selges tilbake til energinettet.

– I tillegg skal det gi strøm til lading av el-biler på parkeringsplassen utenfor bygget. Fordeling av overskuddsenergi til nabobygg kan kan bli aktuelt på sikt. Powerhouse Telemark varmes også gjennom geotermiske brønner 350 meter under bakken. Et lavenergisystem sikrer at bygningen blir effektivt avkjølt og oppvarmet gjennom vann som går i loop i randsonene i hver etasje.

– Det er viktig å tenke bærekraft og miljø. Det handler om hvordan vi bruker naturressurser. Vi i denne bransjen har et stort ansvar. Byggebransjen har vært en stor synder når det gjelder CO2. Det er på høy tid at det gjøres noe med det. Både de miljømessige ambisjonene og den spesielle formen har trolig bidratt til å gi bygget tilnavnet Den grønne diamanten. Om Powerhouse Telemark blir verdens mest energieffektive og miljøvennlige bygg, gjenstår å se. Først etter en periode i drift, vil resultatene foreligge.

– Det ser lovende ut, men det er alltid spennende å se hvor miljøeffektivt bygget vi bli. Alt er nøye kalkulert av eksperter i teamet. Stemmer beregningene, vil bygget være i tråd med intensjonene, sier Rune Grasdal.

Fakta om Powerhouse

Powerhouse representerer et forsknings-, design- og ingeniørsamarbeid mellom eiendomsselskapet Entra, Skanska, miljøorganisasjonen ZERO, Snøhetta og Asplan Viak. Et powerhouse er et energipositivt bygg.

Det vil produsere mer ren og fornybar energi gjennom en tidsperiode på 60 år enn det som totalt brukes til bygging, drift og eventuell riving av bygget.

Det første prosjektet som ble realisert av samarbeidspartnerne var Powerhouse Kjørbo, et renoveringsprosjekt i Sandvika utenfor Oslo. Dette var det første plusshuset i Norge, trolig også det første renoverte energipositive bygget i verden.

Powerhouse Brattørkaia ble offisielt åpnet i august 2019. Powerhouse Telemark ble offisielt åpnet i oktober 2020.

Fakta om Powerhouse Telemark

  • Ferdigstillelse: 2020
  • Sted: Porsgrunn
  • Type bygg: Kontorbygg
  • Arkitekt: Snøhetta
  • Byggherre: R8 Property
  • Totalentreprenør: Skanska Norge
  • Rådgiver: Asplan Viak
  • Fasadeentreprenør: H-Fasader Glassteam
  • Glassleverandør: PressGlass og Vetrotech for Sage Glass
  • Profiltype fasade: Schüco FWS 50 SG.SI
  • Fasadeglass: Combi Neutral 70/40
  • Dører utvendig: Sapa SFB086 SI
  • Vinduer innvendig: AWS70HI
  • Solcelleleverandør: Solcellespesialisten
  • Samarbeidspartner miljø: Zero
  • Miljøklassifisering: BREEAM NOR Excellent Areal: 8313 m2 BTA
  • Byggets kraftproduksjon: Cirka 240 000 kWh per år

Siste innlegg

Foto av Wergeland hageby

Wergeland hageby vant Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021

Juryen skriver: “et eksempel på et svært vellykket fortettingsprosjekt i et sentralt etablert boligområde i nær tilknytning til bybanestoppet og lokalsenteret”. Det er ellevte gang...