Mengden av kapp og avskjær i produksjonsprosessen kan ha stor innvirkning både på fasadens budsjett og miljøpåvirkning. Melinda Lemke har intervjuet fasadedesigner og fasadekonsulent Agnė Laurinavičiūtė for å få vite hvordan bransjen kan bidra til å redusere mengde kapp og avskjær fra glassproduksjon.
Tekst: Melinda Lemke
Vi i ACC ser veldig positivt på den økende bevisstheten omkring bærekraft i prosjektene vi jobber med, og hvordan vi som glassrådgivere kan bidra til å påvirke bygningers CO2-avtrykk.
Materialavfall i glassproduksjonen avhenger i stor grad av fasadens geometri og av hvilke beslutninger som tas tidlig i designfasen. Derfor er det viktig å forstå både hvordan glasset produseres, samt hvordan glassets geometri kan tilpasses for å få minst mulig avskjær i glassproduksjonen.
I denne artikkelen viser vi noen enkle verktøy designerne kan benytte seg av for å redusere mengden glassavfall.
Jumboglass
I en glassfabrikk ruller floatglassene ut kontinuerlig som et glassbånd. Båndet kuttes jevnlig opp i overdimensjonerte glassplater som kalles «jumboglass». Deretter deles de inn i mindre formater i forhold til glassenes geometri og størrelse for hvert enkelt prosjekt.
Formatet til et standard jumboglass er 6.000 x 3.210 mm. Det er ut fra dette formatet optimaliseringen bør gjøres for å begrense kapp og avskjær.
En designer kan se på jumboglasset som et lerret man jobber med når man bestemmer både form og størrelse på glass i fasaden, men det er ikke nok å kun gjøre beregninger som passer inn i 6000 x 3210-formatet.
Man må også ta hensyn til glassresten, det vil si avfallet som blir igjen etter at glassene har blitt skåret ut av jumboglasset.
LES OGSÅ: Grunnleggende struktur og tekniske muligheter for glassfasaden
Tilpasninger på cm-nivå får effekt
Det viser seg at tilpasninger på cm-nivå kan få store konsekvenser for hvor stor del av jumboglasset som går til spille. I praksis reduseres det brukbare området i et jumboglass til 5.900 x 3.110 mm. Dette skyldes ujevnheter langs kantene som oppstår under floatprosessen.
Kortsiden av jumboglasset kan brukes som et utgangspunkt i designprosessen. Et glass med en dimensjon på 3.1 m, alternativt flere glass som til sammen har en dimensjon på 3,1 m, utnytter jomboglassets format svært effektivt, (se Figur 1). Her får man plass til to rader med 1,55 m glass i ett jumboglass. Et bredere glass vil bare få plass til én rad.
Den samme logikken gjelder for glass som er lenger enn 3,1 m. Her må man rotere glassenes plassering på jumboglassene for å få dem til å passe. Dette øker mengden av kapp og avskjær, (se Figur 2 og Figur 3).
Ulønnsomme alternativ
Selvfølgelig finnes det snarveier for å omgå disse begrensningene, for eksempel å bestille jumboglass i andre formater, men det kan vise seg å bli ganske kostbart.
Jo større jumboglass, jo mer uhåndterlig blir enhetene langs hele produksjonskjeden. Dette gir igjen raskt stigende produksjonskostnader.
Et alternativ er å benytte en programvare som automatisk optimaliserer glassets posisjon på jumboglassene. Dessverre er det heller sjelden et slikt verktøy er tilgjengelig i tidlig designfase.
Til slutt må vi ikke glemme at isolerglassprodusentene, som kutter disse jumboglassene til ønsket format, sjelden befinner seg i nærheten av en floatglassfabrikk.
Det er stor variasjon i hvordan isolerglassprodusentene tar hånd om kapp og avskjær. Glass av god kvalitet kan til en viss grad brukes i andre prosjekter, men mye skrotes.
En del av avskjæret returnes til glassprodusenten for å bli smeltet om til nye jumboglass, noe som er svært energikrevende. I andre tilfeller blir glassavfallet nedgradert slik at det kan brukes i flasker eller glassvatt, og dermed fjernet fra floatglass-syklusen.
Hvis bedre utnyttelse av jumboformatene kan bidra til å redusere disse tapene, er det mye å vinne på å optimalisere fasaden tidlig i prosessen.
Tykkelse en viktig faktor
Glass er selvfølgelig ikke todimensjonalt.Tykkelsen på glasset er en annen viktig faktor man må ta hensyn til.
I designfasen er det flere spørsmål man kan stille seg: kan man senke kravene til lyddemping til fordel for et tynnere glass? Kan laminert glass erstattes med herdet enkeltglass? Er glasskombinasjonen optimalisert i forhold til kravene til styrke og deformasjon? Er tykkelsen på glasset fagmessig dimensjonert? Er dobbeltfasaden et must i prosjektet?
Slike spørsmål kan bidra til redusert bruk av glass, og dermed mindre glassavfall.
Til slutt kan vi minne om sammenhengen mellom glassets dimensjon og tykkelse. Jo større dimensjon på lengde og bredde, jo tykkere glass. Et tynnere glass vil i tillegg medføre fordeler som mindre transportutslipp og enklere montering.
Vi i ACC håper at disse retningslinjene kan føre til konkret reduksjon i kapp og avskjær, noe som vil være gunstig både økonomisk og miljømessig, men også i forhold til produksjonssiden. Jo mer helhetlig en designer ser på alle faktorene i prosessen, jo mer effektiv blir fasadeløsningen. Det er selvfølgelig ikke alt som kan optimaliseres i tidligfasen, men med enkle midler kan man legge til rette for enda bedre bærekraft i den videre planleggingen.
