Nye Rørvik kirke: Enkelt, lett og svevende

Etter både bombing og brann har den nye kirken i Rørvik reist seg som en fugl føniks av asken. Med hvite glassfasader står kirken som en lysende lanterne, godt synlig for byens beboere. Kirken, som ble vigslet i desember, er signert arkitektene i Pir2.

Tekst: Guro Waksvik

Kirketårnet strekker seg oppover med vertikale glassformater, mens kirkerommet med sine horisontale glass løfter seg over en lavmælt base i tømmer med kontorer, møterom, toaletter og aktivitetsrom.

– De vertikale glassene understreker høyden, og gir et slankere uttrykk. Liggende glass gir mer ro. Innfestningsbrakettene for glasset er viktig. Vi ville ikke ha langsgående profiler bak glasset som bryter lyset, forteller sivilarkitekt og partner i Pir2, Ogmund Sørli.

Foto av nye Rørvik kirke
Tårnet i den nye kirken er 23 meter høyt, og det er brukt ca 1000 kvadratmeter glass. Foto Dan Øystein Ramstad

Glasskledningen på kirkerommet består av 400 plater i størrelse 180 x 90 centimeter. Tårnet er kledd med 335 plater på 60 x 180 centimeter. Totalt er fasadenes areal på omlag 1000 kvadratmeter.

– Vi har mye erfaring med gjennomskinnelige glass som fasadekledning. For å få den lettheten vi ønsker går det ikke med sprosser og profilsystemer, understreker han.

Glassplatene er festet i den bakenforliggende fasaden med kraftige braketter. Det var en forutsetning tidlig i beskrivelsen at arkitektene ønsket klart glass uten grønnskjær. Derfor falt valget på Optiwhite.

Foto av nye Rørvik kirke
Rørvik er det værhardt. For å sikre at bygget vil tåle sterk vind over tid, er det brukt kraftige braketter og punktinnfestning. Foto: Dan Øistein Ramstad

Fugl Føniks

Den opprinnelige kirken i tre fra 1896 ble bombet i 1940. Bygget ble sterkt skadet, og store deler måtte fornyes. I 2012 ble kirken igjen rammet, denne gangen av brann.

Det ble besluttet å reise en helt ny kirke. I 2014 ble fem arkitektbedrifter invitert til en konkurranse. Den klare vinneren ble prosjektet «Fugl Føniks» tegnet av Pir2 i samarbeid med Hartmann Prosjektrådgivning.

– Juryens begrunnelser handlet om våre referanser til de gamle kirkene i volum, form og farge, og at kostnadene var edruelige, sier Sørli.

Hovedidéen tok utgangspunkt i tomtas beliggenhet. Den ligger der den gamle kirken lå, godt synlig på en kolle over havnen og byen. Kirken skal være et synlig samlingspunkt i landskapet, og et symbol på møtestedet mellom hav og by, fortid, nåtid og framtid. Vinnerutkastet har navnet «Fugl Føniks» etter myten om fuglen som reiste seg og fløy opp fra asken. Et symbol på fornyelse og gjenoppstandelse.

– Kirken som brant var enkel. For oss var det viktig at den nye kirken skulle ta noe av dette opp i seg. Vi har valgt det lette, enkle og svevende. Da er glass et enkelt valg. I kontrast til det lette i tårnet og kirkebygget, har vi valgt et tyngre uttrykk i byggets profane deler.

– I tidlig fase kom det et krav om et livssynsnøytralt rom, uten kristne symboler. Det livssynsnøytrale rommet har en fleksibel løsning med en flyttbar skillevegg inn mot kirkerommet, slik at dette kan ta imot 450 personer, forteller prosjektleder og arkitekt Olga Agapova.

Kirken skal være samlende, uansett livssyn, og fungerer som møteplass, kulturhus og konsertsal.

– Den gamle kirkeklokken, og endel andre elementer fra gamlekirken er gjenbrukt. På toppen av det nye kirketårnet har vi gjenbrukt en korskonstruksjon og en kule.

Glass med print

Glassplatene har trykk med motiver designet av arkitektene. Printene gjenspeiler de to gamle kirkene. I kirkerommets fasade er utgangspunktet fotografier fra den gamle kirken, og minner om gamle vinduer. Motivene i tårnets fasade refererer til gammel kirkeornamentikk.

– De er printet i flere sjikt. Små trykk danner til sammen et større bilde og endrer seg etter hvilken avstand fasaden betraktes fra. Det ligger veldig mye arbeid bak, sier Sørli.

Pir2 fikk god hjelp av Rallar Arkitekter. De har laget et program som overfører grafiske motiv i ulike gradienter av hvit farge til prikker i forskjellige størrelser, som kunne trykkes på glassene. De ble sendt til Modum Glass for trykking.

– De gjorde en fantastisk jobb på mye kortere tid enn vi ville klart det. Det dreide seg om 760 glassplater, forteller Agapova.

Fra Trøndelag og nordover er det flott og skiftende lys etter vær og årstid. Motivene i glassfasaden vil av og til framstå tydelig, andre ganger ikke.

– Vi gjorde mange tester før vi valgte tetthet. De hvite volumene var viktigst for oss. De trykte motivene skimtes, nesten spøkelsesaktig, som fra en annen tid, sier Sørli.

Kontraster

To anbudsrunder og nye budsjetter. Prosessen var lang og interessant, til tider intens, til tider tung. Første prosjektfase med byggherre og brukere førte til et noe større volum. I neste runde måtte det krympes.

De opprinnelige planene om naturstein i basen, ble byttet ut med saktevoksende tømmer av samme type som arkitektene brukte i Østsamisk museum.

– Tømmeret holder seg godt, og gir et kraftig relieff i kontrast til det lette og lyse i fasadene i kirkerommet og tårnet.

Underveis ble kommunen større. Det som før var Vikna er nå Nærøysund. Samarbeidet med to positive ordførere har hele tiden vært godt.

Lyssetting

Utvendig belysning gir fasaden i tre dramatikk og liv. Innvendig er tårnet lyssatt med RGB-lys, slik at fargene kan endres etter kirkeåret. Bak glasskledningen ved vinduene i kirkerommet er det lysarmatur, som gir en god effekt sett utenfra. Lyskastere på taket belyser kirkerommet med LED-lys som skifter farge, som i Stockholm Globe.

Foto av nye Rørvik kirke
Tårnet i nye Rørvik kirke består av glassplater med print designet av arkitektene i Pir2. Motivene refererer til gammel kirkeornamentikk, og er printet i flere sjikt. Når mørket senker seg minner de hvite glassfasadene om en lysende lanterne. Foto: Torger Ramfjord

– Tanken er at tårnet skal sveve fritt over kirketorget og inngangspartiet. Tårnet henger i hovedsak på hovedvolumet.

Tårnet er åpent, kun med innvendige trapper og plattinger for vedlikehold og ankomst til klokka. Når lyset slås på får tårnet et nesten gotisk uttrykk med sin fagverkskonstruksjon, sier Sørli.

Været var årsaken til at de bærende elementene er i stål og ikke i tre. Bak altertavlen var det opprinnelig et stort vindu. Av kostnadsmessige årsaker ble det fjernet.

– Vi lever godt med det. Vinduet var på fasaden mot nord, og lite lys med unntak av i sommermånedene.

Feltet bak altertavlen har billedkunstner Tor Lindrupsen ansvar for. Den kunstneriske utsmykningen i glass og tre er lyssatt bakfra.

Arkitektene i Pir2 jobber ofte med glass, gjerne på litt andre måter. Et eksempel er Rockheim i Trondheim, som har høstet flere priser. Et nytt prosjekt på blokka har bærende søyler og drager i glass.

Fakta nye Rørvik kirke

  • Byggeår/ferdigstillelse: 2020
  • Sted: Rørvik i Nærøysund kommune i Trøndelag
  • Type bygg: Nybygg kirke
  • Arkitekt og landskapsarkitekt: Pir2 AS
  • Interiørarkitekt: Pir2 AS
  • Byggherre: Vikna kirkelige fellesråd
  • Prosjekt- og byggeledelse: Norconsult Steinkjer
  • Hovedentreprenør: Birger Pedersen
  • Glass- og fasadeentreprenør: Riis Glass og Metall
  • Glassleverandør glass med print: Modum Glassindustri
  • Glassleverandør kirketorg: Pressglass
  • Profiltype fasade: Sapa 4150/Schuco FW 60+
  • Fasadeglass print: 10,76 mm ekstra klar, herdet laminert
  • Fasadeglass kirketorg: 3-lag soldemp. Sunguard SN 29/18
  • Dører utvendig: Sapa 086 SX
  • Utsmykning altertavle: Tor Lindrupsen
  • Akustikkrådgiver: ÅF engineering (nå AFRY) v/Anders Windsor og Enno Swets
  • Bruttoareal: 700 kvadratmeter
  • Energisertifisering: Tilfredsstiller kravene i TEK 10

 

Siste innlegg

Foto av Wergeland hageby

Wergeland hageby vant Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021

Juryen skriver: “et eksempel på et svært vellykket fortettingsprosjekt i et sentralt etablert boligområde i nær tilknytning til bybanestoppet og lokalsenteret”. Det er ellevte gang...