Norske aktører som produserer BIPV

Bygningsintegrerte solcellepaneler, også kjent som BIPV-paneler, bidrar til å gjøre solkraftproduksjon i bygg mer utbredt. Nå er flere norske aktører i ferd med å etablere produksjon for slike solcellepaneler i Norge.

Tekst: Erik Stensrud Marstein

BIPV-paneler er et svært viktig tema for forskningen i FME SUSOLTECH.

Ved å integrere solceller i bygningselementer er det mulig å redusere både prisen for materialer og installasjon, i tillegg til miljøfotavtrykket. Det er også mulig å lage solcellepaneler som bidrar til byggets estetikk.

BIPV-paneler kan bidra til å gjøre solkraftproduksjon i bygg mer utbredt, og flere norske aktører er i ferd med å etablere produksjon i Norge.

Ideelt i Norge

Til tross for at BIPV-paneler på mange måter er den ideelle løsningen for integrasjon av kraftproduksjon i bygg er det i dag ingen virkelig store produsenter av slike paneler i verden.

Med en betydelig industriell solkraftkompetanse og en miljøbevisst byggenæring som viktige drivkrefter er det flere som tror at Norge kan bli et ledende land for slik produksjon.

En overraskende årsak til dette er knyttet til vår solressurs. Mens fasader i mange land i liten grad er egnet for strømproduksjon får vi på disse breddegrader en betydelig del av sollyset på fasadene i løpet av et år.

Solen står rett og slett lavt på himmelen. Og skal vi bygge hus som i stadig større grad er utslippsfrie må de i større grad bidra med egen energiproduksjon, gjerne fra både tak og fasader.

Unngå forsinkelser

For byggenæringen kan lokal produksjon av BIPV-moduler være kritisk.

Skreddersøm og spesialtilpassede løsninger er viktig; flere bygg vil inneholde relativt mange solcellepaneler med ulik form, skreddersydd for det enkelte bygg.

På byggeplassen er det fort behov for å gjøre mindre justeringer i form for å lage sømløse tak og fasader. Det er også ofte behov for raskt å kunne erstatte komponenter som går i stykker.

I slike situasjoner er det viktig å unngå forsinkelser knyttet til logistikk og transport av spesialtilpassede komponenter, noe som taler til fordel for lokal produksjon.

Hva er mulig?

Mulighetene knyttet til utforming og bruk av BIPV-paneler virker endeløse. Med eksisterende prosessteknologi er det mulig å endre form, farge og tekstur på både solcellene i panelet og på selve panelet.

Et nylig eksempel på hvor stor variasjon det er mulig å oppnå i denne sammenhengen finnes i det nylig renoverte Oljedirektoratsbygget i Stavanger. Her har man tatt i bruk både svarte og hvite solcellepaneler. Det er nesten umulig å skjønne at nesten hele fasaden faktisk er et kraftverk.

Foto av BIPV-fasade
Oljedirektoratsbygget i Stavanger har BIPV-fasade. Foto: Guro Vaksvik

Noen solcellepaneler produseres med print på glasset; noe som muliggjør enorm variasjon og tilpasning.

Både portretter, kunst og reklameskilt som faktisk produserer strøm har blitt fremstilt.
For å forenkle installasjon har flere selskaper arbeidet med å utvikle solceller som kan integreres i bygnings- elementer som takstein, vinduer, fasadeelementer og rekkverk.
Det er mulig å tilpasse innfestingene spesielt; noe som kan bidra til enklere og tryggere installasjon på byggeplass, i tillegg til enklere drift og senere vedlikehold.

Det er også flere eksempler på mer eller mindre gjennomsiktige solcellepaneler i bygg rundt om i verden.

Det er enormt spillerom for innovasjon og utvikling av nye produkter. Flere norske produsenter som forsøker å få til akkurat dette.

Eksempler på norsk produksjon

I de siste årene har vi sett flere selskaper ta initiativ til å etablere produksjon av BIPV-paneler og beslektede løsninger i Norge.

Apollotech er et selskap med lang erfaring med glassprodukter for byggenæringen. De jobber nå med å utvikle en rekke ulike BIPV-paneler. Et eksempel som fikk en del oppmerksomhet nylig er solcellerekkverket som blant annet ble brukt i Orkla City i Oslo.

Foto av glassrekkverk med solceller
Integrerte solceller i glassrekkverk i Orkla City. Foto: Adam Stirling.

BIPV Production of Norway AS er et annet selskap som har etablert en full produksjonslinje for skreddersydde solcellepaneler til bruk i bygninger.

Enda et eksempel er Skarpnes som har arbeidet med en teknologi for å integrere solceller i takstein og nylig gjort investeringer i produksjonskapasitet. Det blir veldig spennende å se hvordan disse aktørene lykkes de neste årene.

Isola er et eksempel på en bedrift som arbeider med en litt annerledes løsning. Selskapet har utviklet en takmembran spesialtilpasset flate tak der man planlegger å montere solcellepaneler. Denne er testet ut i større skala i et anlegg der man har montert tosidige (bifaciale) solcellepaneler. Ved å optimalisere takmembranen for refleksjon av sollys tilbake til solcellepanelene har man oppnådd vesentlig høyere produksjon fra anlegget.

Viktig for økt elektrifisering

Utviklingen av BIPV-moduler i Norge kan bli svært viktig av flere årsaker. Det er mye som tyder på at bruken av solceller i Norge kommer til å øke mye de neste årene.

Som en konsekvens av den store planlagte elektrifiseringen av samfunnet vil Norge trenge økt tilgang til fornybar kraftproduksjon. Solkraftproduksjon fra bygg kan bli både en av de billigste og minst konfliktfylte, og en av de raskeste, måtene å få til dette på.

Skal man lykkes er det viktig at vi klarer å dekke stadig større deler av bygningsmassen med solcellepaneler på en måte som oppfattes som akseptabel. Estetikk blir svært viktig, noe som kan gjøre tilgang til kostnadseffektiv produksjon av BIPV-paneler kritisk.

Det finnes selvsagt et enormt areal med ukompliserte, flate tak som også vil bli tatt i bruk. For skråtak og fasader vil imidlertid BIPV-paneler kunne spille en nøkkelrolle.

Storskala elektrifisering

I nylig publiserte «Veikart for den norske solbransjen mot 2030», som FME SUSOLTECH lanserte sammen med Solenergiklyngen, antyder vi at det er mulig å nå mellom 2 og 4 TWh med solkraftproduksjon fra bygg i Norge allerede innen 2030.

Det tekniske potensialet er imidlertid mye større enn dette: mellom 30 og 50 TWh av strømproduksjon er mulig å oppnå fra bygg bare i Norge. Solkraft kan dermed spille en svært viktig rolle for storskala elektrifisering.

Skulle vi lykkes med dette vil vi kunne oppnå flere fordeler. Samfunnet og industrien kan få tilgang til den fornybare kraften man trenger, i tillegg vil vi få mange lokale bedrifter som blir svært travelt opptatt med å integrere solcellepaneler i bygg.

Når vi målet om 4 TWh i 2030 kan så mange som 5000 mennesker måtte arbeide med installasjon i Norge for å realisere dette. Dersom en økende andel av anleggene i tillegg blir basert på BIPV-paneler, er det store muligheter for at aktører som lykkes med å utvikle attraktive, trygge og kostnadseffektive produkter kan vokse raskt.

Les også: Bygningsintegrerte solcellepaneler

Les også: Derfor er solcellepaneler ideelt for norske forhold

Om forfatteren

  • Erik Stensrud Marstein er Forskningssjef i solenergi ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Professor II i solcelleteknologi ved Universitetet i Oslo.
  • Han er også Direktør i forskningssenteret FME SUSOLTECH (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology), et forskningssenter som samler mange av de viktigste aktørene innen solcelleteknologi i Norge fra forskning og næring.

Siste innlegg

Foto av interiør i tomannsbolig

Nominerte til glassprisen 2021

Tidsskriftet Glass & Fasade og Glass og Fasadeforeningen deler ut «Glassprisen 2021» på Bygg Reis Degs hovedscene torsdag 21. oktober. Nominasjonskomiteen fikk inn 14...