Fra 1. juli 2023 blir det pålagt å gjennomføre en ombrukskartlegging av bygningskomponentene som skal fjernes.
I tillegg må man utarbeide en rapport som beskriver alle bygningskomponenter som er egnet for ombruk, skriver SINTEF i en pressemelding.
I Norge rives det mellom 10 000 og 20 000 bygninger hvert år. Noen rives før normert levetid, selv om de har fullt brukbare bygningskomponenter med god restlevetid. Ved å ta vare på disse komponentene reduseres klimagassutslipp og skader på naturen som følge av redusert ressursbruk.
Ny anvisning gir råd og eksempler
Byggforskserien 700.803 Ombrukskartlegging av bygninger forklarer hva ombrukskartlegging er, og hvilke myndighetskrav som gjelder. Anvisningen er helt ny, og gir råd om planlegging og gjennomføring av en ombrukskartlegging og hvordan man kan vurdere egnethet for ombruk.
Det gis eksempler på spesielt egnede bygningskomponenter, og hvilke kjennetegn man bør se etter. Anvisningen gir også råd om utarbeidelse av rapport, og om hvordan man kan bruke ombrukskartleggingen videre i et ombruksprosjekt.
LES OGSÅ: Gjenbruk i Oslo sentrum
Systematisk gjennomgang
En ombrukskartlegging er en systematisk gjennomgang av bygningskomponenter i en bygning eller et område for å vurdere egnethet for ombruk. Kartleggingen tar vanligvis utgangspunkt i en visuell befaring uten inngripende tiltak i konstruksjonen eller overflater.
I henhold til TEK17 skal det gjennomføres en ombrukskartlegging ved søknadspliktige tiltak i eksisterende boligblokk eller yrkesbygning når tiltaket omfatter:
- vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygningen dersom tiltaket omfatter mer enn 100 m2 BRA av bygningen
- riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
- oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall
Vurdering av egnethet for ombruk
De aller fleste bygningskomponenter kan i prinsippet ombrukes. Likevel er det noen konstruksjonsmetoder eller egenskaper som gjør en del komponenter uegnet for ombruk.
– Hva som kan ombrukes, vil også endre seg i takt med utviklingen av markedet for ombruk av produkter til byggverk og avhenge av miljøambisjonene til brukeren, sier rådgiver Ida Lund Segtnan i SINTEF.
Kartleggingen kan brukes i ombruksprosjekter
Motivet for å bestille en ombrukskartlegging kan variere fra å oppfylle kravene i TEK17 til å bruke den i en videre ombruksprosess, for eksempel som del av et bærekraftsprogram eller en sertifiseringsordning.
– Å kartlegge ombruk kan være del av byggherrens miljøstrategi, eller det kan være nedfelt i miljøoppfølgingsplaner, forklarer Lund Segtnan.
LES OGSÅ: Transformasjon og gjenbruk i byutvikling
Anvisningen beskriver også hvordan ombrukskartleggingen kan brukes i et ombruksprosjekt. Den tar for seg hva man bør tenke på ved ytterligere kartlegging og vurdering, forhold rundt dokumentasjon av ytelser samt demontering, transport og mellomlagring.
Resirqel AS har bidratt som forfatter av anvisningen.
LES OGSÅ: Sintef lanserer ombruksveileder
