Marit Justine Haugen – mellom kunst og full kontroll

– Glass er arkitektens beste virkemiddel for å muliggjøre den mentale og fysiske nærheten til det som er ute. Glass er en nødvendighet. Vi mennesker er skrudd slik sammen at vi oppsøker utsyn, sier arkitekt og kunstner Marit Justine Haugen.

Tekst: Guro Waksvik

Vi møter arkitekten via teams fra Tel Aviv. Hun har en fot godt plantet i begge land, og pendler mellom byggeplasser, jobben ved Universitetet i Tel Aviv og arkitektkontoret i Oslo.

Foto av Marit Justine Haugen
Marit Justine Haugen. Foto: Privat

– I Midtøsten er overgangen mellom inne og ute mer flytende. Ingen har hørt om trelagsglass med argongass. U-verdier på glass er ikke kommet hit ennå. Glassets funksjon er å sperre vind og vann ute, men ikke kulde, sier Marit Justine Haugen i Haugen/Zohar Arkitekter (HZA).

Hun er oppvokst i Oslo og i Israel, i stadig bevegelse fra Groruddalens kulde til kibbutzens varme og vice versa.

Fargespill og refleksjoner

Fra tid til annen får arkitektene i HZA kunstneriske oppdrag. Ett av dem er «Terskel», en installasjon i et uterom knyttet til Huseby skole i Oslo.

– Det er fint for oss arkitekter å få denne typen oppdrag. Vårt fag er så langsomt. Av og til liker vi slike øvelser, hvor avstanden fra idé til utførelse er kort. Da får vi kontinuitet i forståelse av vår egen prosess, forteller Haugen.

«Terskel» er et bygningsintegrert verk som tar tak i et stykke av gjerdet rundt skolegården. Med hjelp av 52 glasslameller transformeres det til en fargerik og gjennomskinnelig overgang. Det er brukt det samme tektoniske prinsippet som i gjerdet mot veien, som fungerer som støybarriere.

Foto av «Terskel»
«Terskel». Foto: Jiri Havran

– Oppdraget gikk ut på å gjøre noe med gjerdet. Vi åpnet opp deler av det og erstattet det med glass. Vi ville vi ha noe fargerikt som i samspill med sola kunne lage fine variasjoner og refleksjoner på asfalten i skolegården, forteller hun.

Det er brukt herdet laminert glass 16 mm fra Modum med Vanceva-folie, nøye testet for å se hvordan plassering og forskyvning av fargefilmene skaper de ønskede refleksjonene. «Terskel» er bygget opp av to lag, som støygjerdet, med 30 centimeter mellom lagene. Det skaper dybde og større overlapping i fargene.

– Opprinnelig var det en gammel portal i gjerdet med trær på begge sider, som en kort allé. Mot sør skaper glassflatene et fargerikt skyggespill på asfalten, som gir refleksjoner gjennom døgnets tider og fremstår ulikt avhengig av sollys og skydekket. Det kan fungere som et solur. En merverdi kan være at læreren tar med seg klassen ut for å lære om soluret. Fargelære og lysets refleksjoner kan være et annet tema, sier Haugen.

«Terskel» ble fullført i 2017. Oppdragsgiver var Kulturetaten i Oslo.
– Bilister i kø på veien langs gjerdet får noe vakkert å se på. Det er en verdi i seg selv.

Senter for samtidskunst i Lillestrøm

Foto av Nitja-senteret
Nitja-senteret for samtidskunst på Lillestrøm. Foto: Nils Vik

HZA vant konkurransen om nytt senter for samtidskunst, Nitja-senteret, i Lillestrøm.

– Bygget er et visningssted for kunst. Da er det i utgangspunktet ikke aktuelt med vinduer i en såkalt «White Cube». Men vi ville ikke ha en hermetisk lukket andre etasje, og sto på litt for å få inn et stort vindu mot togstasjonen. Det var dessuten viktig for oss å åpne bygget mot alle fire sidene, med en solid og stor glassfasade mot parken, forteller Haugen.

Nitja-senteret, som offisielt ble åpnet i 2021, framstår som en åpen paviljong i en park. Folk må gå inn i parken for å komme seg inn i bygget. Det grepet er arkitektene fornøyde med.

– Vinduer ønsker velkommen og forbipasserende ser at det er aktivitet inne i kunstsenteret. Vi laget en lang benk ved vinduet ut mot Kirkegata, godt egnet for studenter.

Foto av Nitja-senteret
Nitja-senterets fasade i hvit aluminium med bølgende, stående sinuskurver har et mykt uttrykk. Arkitektene ønsker å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunst. Foto: Einar Aslaksen

En del av visningsrommet for kunst skal egentlig være helt lukket. Den endelige løsningen ble et kompromiss med kuratoren.

– Et vindu er som en gest til byen, et «hei» til menneskestrømmen fra stasjonen. Det er viktigere enn et hermetisk lukket hvitt rom. Dette løste vi med en blenderfunksjon innenfra, som kan brukes når det vises videokunst. Plassering av kunsten i rommet ellers må tilpasses.

Fasadekledningen er i hvit aluminium med bølgede, stående sinuskurver med varierende utslag. Haugen mener det gjør bygget feminint.
– Siden dette er et prosessbygg for kunst, ønsket vi å signalisere at fasaden er et slags teppe som du drar bort for å vise kunsten, som et sceneteppe, et mykere uttrykk.

Gull-lakkerte aluminiumsplater markerer inngangen til bygget og vindussmygene. Trappegelenderet er også gullfarget. Fasaden tar opp i seg noe av fargene fra de eldre nabobyggene.

Foto av Nitja-senteret
Kafeen på Nitja-senteret. Foto: Istvan Virag

– I kafeen er det mye glass som gir åpenhet mot parken. Det er som å sitte i en paviljong. Et eget rom for barn er alltid fullt. Der har kunstnere aktiviteter med barna, mens foreldrene ser kunst eller sitter i kafeen.

Senteret og den omkringliggende parken er sentralt plassert i Lillestrøm, tett på rådhuset, jernbanestasjonen og byens hovedgate. HZA mottok Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris for Nitja i 2021.

Transformasjon langs Akerselva

I samarbeid med Oslo Works vant HZA konkurransen om utviklingen av Christian Krohgs gate 2 ved Akerselva.

Tomta er preget av forskjellige bygninger fra ulike tidsepoker, og representerer en viktig del av byens industrihistorie.

Prosjektet vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Sirkulære prinsipper for byutvikling står sentralt i prosjektet.

– Det er et sympatisk prosjekt som handler om hvordan man transformerer et kulturminne for ny bruk i sentrum. Et snitt gjennom tomta, med Akerselva på den ene siden og Christian Krohgs gate på den andre siden, er unikt og viser hvordan den gamle Reimfabrikken var avhengig av Akerselva. For oss er det viktig å kombinere nytt og gammelt, og gi en opplevelse av kontrastene. Å polere gamle perler er å satse på arkitektur som opplevelse, sier Haugen.

Den eksisterende bygningsmassen består av tre deler tegnet av tre forskjellige arkitekter i tre ulike epoker. Det eldste fra 1899, det nest eldste fra 1930 og det nyeste fra 1946. I det eldste lå Den Norske Remfabrik, som flyttet inn i Christian Krohgs gate 2 da bygget var nyoppført. Fabrikken produserte lærreimer og andre lærvarer.

Bilde av Christian Krohgsgt 2
Utviklingen av Christian Krohgs gate 2 vil kombinere transformasjon, bevaring og gjenbruk med nye bygningsvolumer. Prosjektet er et samarbeid mellom Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter + Oslo Works

– Den gamle fabrikken lå på en unik tomt, og som andre produksjonslokaler langs elva ga grobunn for mer og mer industri og en sterkere byutvikling i Christiania.

Prosjektet er en del av FutureBuilt-portfolien, et tiårig program som skal vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

– Vi er i en god prosess med Riksantikvaren om hvordan transformasjon og byreparasjon kan gå hånd i hånd på en bærekraftig måte. Vi vil redusere utslipp av CO2, og skal bevare store deler av bygningsmassen, forteller hun.

Bygget fra 1946 mot Christian Krohgs gate får et tilbygg på tre etasjer. Dette grepet muliggjør dybdeforskjeller og oppbygging som gir takterrasser i alle retninger med kvelds- eller morgensol. Urbant jordbruk kan testes ut for å se om det kan bidra til nærmiljøet.

Kulturminner

Gammelt og nytt om hverandre. Arkitektene vil ha fasader slik de var i etterkrigstiden, preget av nøkternhet.

– Vi har studert hvordan et nytt moderne påbygg skal sammenfalle med den forseggjorte fasaden fra 1899, med detaljer, tegl og dekorasjoner. En del av oppgaven er å kombinere nytt glass med gammelt glass og ny fasade med gammel fasade, alt innenfor reglene om bevaring. Det er kjempegøy. Vi skifter ut glassene, men bevarer karmene og uttrykket.

Fasaden fra 1930 skal gjenskapes og åpnes opp med mer glass. Det skal bli et kontorbygg med utadrettede funksjoner i de to nederste etasjene mot gata og elva.

– Vi ønsker oss kreative produksjoner som handler om vann. Drømmen vår er at Akerselva trebåtforening vil leie lokaler her. Tenk om vi kunne få trebåtproduksjon ved Akerselva igjen.

I et historisk perspektiv har elva hatt stor betydning. De eldre byggene hadde plattformer og trapper som forbandt bygningsmassen med elva. Båttrafikken spilte en viktig rolle både for handel og frakt.

– Det gir mening å bevare, polere på kulturminner, ta vare på historien og fortelle den videre på en ny måte. Det skaper en by.

Oppstart på byggeplass skal etter planen skje i 2024.

Nasjonal turistvei

Foto av Ureddplassen
Ureddplassen. Foto_ Steinar Skaar/Statens Vegvesen

HZA er ett av flere arkitektkontorer som er prekvalifisert til å tegne for Nasjonal turistveg. De står bak det mye omtalte toalettbygget på Ureddplassen på Helgeland, som av britisk presse ble utropt til verdens flotteste utedo. Nå er arkitektene i gang med et nytt, Madland havn på Jæren i Rogaland.

– Madland havn er en røff lokal fiskerhavn fra 30-tallet, som ble brukt av fiskere som kjente forholdene. Det er værhardt, og krevende å komme inn den smale passasjen mellom de to moloene, forteller hun.

Illustrasjon av "Lanternen"
«Lanternen». Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Prosjektet omfatter et servicebygg og en stormhytte. Servicebygget ligger på et platå litt fra havet, og gir et fint skue over skiftende lysvariasjoner.

– Lyset på Jæren er skiftende og helt spesielt.

Stormhytta har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Den ligger tett på havet og legger til rette for at besøkende kan sitte trygt og skjermet mot stormen.

– Vi har valgt store fasader i glass. De fleste som kommer til Madland vil oppleve vær og vind. Det er spektakulært.

Illustrasjon av Stormhytta på Madland
Stormhytta på Madland havn på Jæren har referanser til det typiske naustet med åpen gavl mot sjøen. Hytta ligger tett på havet. Store fasader i glass gir utsyn til spektakulære værforhold. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Servicebygget skal være i tråd med kriterier for Nasjonal turistveg. Det skal tilrettelegges for utsikt, informasjonsformidling, parkeringsplasser, bobilplasser, avfallssortering og rast, og et eget toalettbygg.

Rundt glassboksen som inneholder toalett og service-funksjonen bygges et sjikt av spesialstøpte, hule betongformasjoner. Disse skal slippe sollys inn og kunstig lys ut, som en lanterne.

– I toalettbygget vil vi bringe tilbake lanternen, som fiskerhavna manglet. Vi støper grønne betongsteiner og legger de på hverandre for å skape en slags lampeskjerm. Innenfor lampeskjermen er det en glassboks som lyssettes innenfra.

Byggene er under oppføring nå. I området er det vrakrester fra 1960. Det er viktig at byggene ikke kommer i konflikt med kulturminner nedgravd langs den gamle Kongevegen.

– Det er et spesielt sted å tegne. Du ser de flotte konturene av Norge, sørover og nordover.

Sjøredningsskolen i Horten

I 2017 flyttet Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter inn i nytt og oppgradert anlegg på Noatun i Horten, og tok de første skrittene mot å bli et av Europas ledende knutepunkter innen maritim sikkerhet. Nå skal anlegget utvides med tre nye bygg.

– Vi vant konkurransen, og er stolte av å tegne for Redningsselskapet. Det er et veldig viktig prosjekt. Nå har vi tre bygg under oppføring. Et overnattings- senter for kursdeltakere, en multihall og et kontorbygg, forteller Haugen.

Illustrasjon av Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter i Horten
HZA har tre bygg under oppføring i Redningsselskapets kurs- og kompetansesenter på Noatun i Horten. Ideen er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg. Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Ideen med campus er å bygge rundt den indre havnen og tunet, der det allerede er oppført et hovedbygg og et undervisningsbygg.

– I overnattingsbygget er det mye glass. Vi tenker at noe av det som er fint med å være på kurs, er sosialt liv på campus før og etter undervisningen. Vi har valgt åpenhet og glass fra soverommene, som kan stenges ved hjelp av gardiner og andre tekniske muligheter for å skjerme privatlivet på kveldstid. Vi ser lys gjennom glasset ut mot fellesskapets terrasserte sitteplasser.

Dørene i fasaden går ut til en felles samlingsplass. I «multihallen» er det et spesialkonstruert basseng som skal brukes til øvelser under spesielle forhold med mørke, røyk, vind og bølger. Bygget blir nesten som en lukket boks. De tre byggene skal ferdigstilles i 2024.

Kunst og arkitektur

Etter fullført arkitektutdannelse fortsatte Haugen med kunststudier, en litt uvanlig kombinasjon.

– I kunstverdenen lærer vi å omfavne tvilen og være i prosess. Det er fin lærdom og en øvelse på å ikke alltid ha kontroll.

Arkitekttilværelsen handler om å løse konkrete utfordringer med to streker under svaret i samarbeid med andre fagdisipliner. Kunsten er fri. I mitt virke utfyller de hverandre og skaper balanse i måten å praktisere på, forteller Haugen.

På kunsthøyskolen i Oslo tok hun blant annet et år med etsing og litografi. Å jobbe med stein og metall i manuelle prosesser tiltalte henne.

– Munchs trykkpresse var donert til litografistudentene. Vi dyptrykket etsinger med Munchs trykkpresse med manuell muskelkraft. Det var et annerledes og fint år.

Fakta

  • Navn: Marit Justine Haugen
  • Alder: Født i Oslo, 1973
  • Stilling: Sivilarkitekt, billedkunstner, daglig leder i Haugen/Zohar Arkitekter AS etablert i Oslo i 2008, underviser i arkitektur ved Universitetet i Tel Aviv
  • Utdanning: NTNU, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstakademiet i Jerusalem
  • Annet: Tidligere ansatt i Arkitektskap AS
  • Aktuell: Trives i grenselandet mellom kunst og arkitektur – som utfyller hverandre og skaper balanse

Fakta

  • Firma: Haugen/Zohar Arkitekter (HZA)
  • Etablert: 2008 i Oslo av arkitektene Marit Justine Haugen og partner Dan Zohar.
  • Ansatte: Ni ansatte, som engasjerer seg i alt fra små private boliger til store offentlige prosjekter innen urban design og kunst.
  • Priser: HZA har deltatt under arkitekturbiennalen i Venezia to ganger, og har mottatt flere priser. Blant annet Arkitekturprisen 2017 for U31, Bærum kommunes arkitekturpris 2021 for Sandvika elvepromenade og Statens byggeskikkspris for Ålgård sentrumsutvikling i 2019.

Siste innlegg

Foto av: Beijing City Library

I Snøhettas nye bibliotek får du en følelse av å sitte...

Beijing City Library har åpnet dørene, og inviterer inn i et nærmest skogslignende landskap. Prosjektet er Snøhettas nyeste innovasjon innen bibliotektypologi, 35 år etter at...